3 Mosebok 10:16
Moses lette nøye etter syndofferbukker, og se, den var brent. Han ble sint på Eleasar og Ithamar, Arons gjenværende sønner, og sa:
Moses lette nøye etter syndofferbukker, og se, den var brent. Han ble sint på Eleasar og Ithamar, Arons gjenværende sønner, og sa:
Moses spurte nøye etter syndofferbukken, og se, den var blitt brent opp; da ble han sint på Elasar og Itamar, Arons sønner som var igjen i live, og sa:
Moses spurte nøye etter syndofferbukken, og se, den var brent. Da ble han vred på Elasar og Itamar, Arons gjenlevende sønner, og sa:
Moses lette nøye etter syndofferbukken, og se, den var brent. Da ble han vred på Elasar og Itamar, Arons gjenværende sønner, og sa:
Moses lette ivrig etter syndofferbukken, og se, den var blitt brent opp. Han ble sint på Eleasar og Itamar, Arons gjenværende sønner, og sa:
Moses undersøkte grundig etter syndofferets geit, og se, den var brent. Da ble han vred på Eleasar og Itamar, Arons gjenværende sønner, og sa:
Og Moses lette nøye etter syndoffergeiten, og se, den var brent; han ble sint på Eleazar og Itamar, sønnene til Aron som var blitt igjen, og sa:
Moses søkte etter syndofferbukken og oppdaget at den var blitt brent. Da ble han sint på Eleasar og Itamar, Arons gjenværende sønner, og sa:
Moses søkte nøye etter syndofferets bukk, og se, den var brent opp. Og han ble sint på Eleasar og Itamar, Arons gjenværende sønner, og sa:
Moses let nøye etter syndefrens geit, og se, den var allerede brent opp; og han ble sint på Eleazar og Ithamar, Aarons gjenlevende sønner, og sa:
Moses søkte nøye etter syndofferets bukk, og se, den var brent opp. Og han ble sint på Eleasar og Itamar, Arons gjenværende sønner, og sa:
Og Moses lette grundig etter syndofferbukken, men se, den var brent. Da ble han sint på Eleazar og Itamar, Arons gjenværende sønner, og sa:
Then Moses inquired diligently about the goat of the sin offering and discovered it had been burned up. He was angry with Eleazar and Ithamar, Aaron's remaining sons, and said,
Moses lette etter syndofferbukken og fant at den var brent opp. Han ble vred på Eleasar og Itamar, Arons gjenlevende sønner, og sa:
And Moses diligently sought the goat of the sin offering, and, behold, it was burnt: and he was angry with Eazar and Ithamar, the sons of Aaron which were ft alive, saying,
Moses lette grundig etter syndofferbukken, og se, den var brent. Han ble sint på Eleasar og Itamar, Arons hjemmeværende sønner, og sa:
And Moses diligently sought the goat of the sin offering, and behold, it was burned up. So he was angry with Eleazar and Ithamar, the sons of Aaron who were left alive, saying,
And Moses diligently sought the goat of the sin offering, and, behold, it was burnt: and he was angry with Eleazar and Ithamar, the sons of Aaron which were left alive, saying,
Moses spurte ivrig etter syndofferkjeet, men se, det var brent opp. Han ble vred på Eleazar og Itamar, de gjenlevende sønnene til Aron, og sa,
Moses lette etter bukken som var syndofferet, og se, den var brent opp. Da ble han vred på Eleasar og Itamar, Arons gjenværende sønner, og sa:
Moses lette nøye etter syndofferbukken og så at det var brent. Han ble sint på Eleasar og Itamar, Arons gjenværende sønner, og sa:
Og Moses lette etter syndoffergeiten, men den var brent; og han ble vred på Eleazar og Itamar, Arons sønner, som ennå levde, og sa:
And Moses diligently sought the goat of the sin-offering, and, behold, it was burnt: and he was angry with Eleazar and with Ithamar, the sons of Aaron that were left, saying,
And Moses soughte for the goote that was the synneofferynge, and se, it was burnt. And he was angrye with Eleazar and Ithamar the sonnes of Aaron, which were lefte alyue sayenge:
And Moses sought for the goate of the synofferynge, and founde it burnt. And he was angrie at Eleasar and Ithamar ye sonnes of Aaron, which were left alyue, and sayde:
And Moses sought the goate that was offred for sinne, and lo, it was burnt: therefore he was angrie with Eleazar and Ithamar the sonnes of Aaron, which were left aliue, saying,
And Moyses sought the goate that was offred for sinne, & see, it was burnt. And he was angry with Eleazar and Ithamar the sonnes of Aaron whiche were left aliue, saying:
And Moses diligently sought the goat of the sin offering, and, behold, it was burnt: and he was angry with Eleazar and Ithamar, the sons of Aaron [which were] left [alive], saying,
Moses diligently inquired about the goat of the sin offering, and, behold, it was burned: and he was angry with Eleazar and with Ithamar, the sons of Aaron who were left, saying,
And the goat of the sin-offering hath Moses diligently sought, and lo, it is burnt, and he is wroth against Eleazar, and against Ithamar, sons of Aaron, who are left, saying,
And Moses diligently sought the goat of the sin-offering, and, behold, it was burnt: and he was angry with Eleazar and with Ithamar, the sons of Aaron that were left, saying,
And Moses diligently sought the goat of the sin-offering, and, behold, it was burnt: and he was angry with Eleazar and with Ithamar, the sons of Aaron that were left, saying,
And Moses was looking for the goat of the sin-offering, but it was burned; and he was angry with Eleazar and Ithamar, the sons of Aaron, who were still living, saying,
Moses diligently inquired about the goat of the sin offering, and, behold, it was burned: and he was angry with Eleazar and with Ithamar, the sons of Aaron who were left, saying,
The Problem with the Inaugural Sin Offering Later Moses sought diligently for the sin offering male goat, but it had actually been burnt. So he became angry at Eleazar and Ithamar, Aaron’s remaining sons, saying,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Hvorfor har dere ikke spist syndofferet på det hellige stedet? For det er høyhellig, og han har gitt dere det for å bære menighetens skyld og gjøre soning for dem for Herrens ansikt.
18Se, dets blod er ikke blitt brakt inn i helligdommen. Dere burde ha spist det i helligdommen, slik jeg har befalt.
19Aron svarte Moses: Se, i dag har de ofret sitt syndoffer og sitt brennoffer for Herrens ansikt, og slike ting har hendt meg. Skulle jeg da spise syndofferet i dag? Ville det være godt i Herrens øyne?
10Fettet, nyrene og hinnene på leveren fra syndofferet brente han på alteret, slik Herren hadde befalt Moses.
6Moses sa til Aron og til Eleasar og Ithamar, hans sønner: Ikke la håret henge løst og ikke riv klærne deres, så dere ikke skal dø, og Herren bli vred på hele menigheten. La deres brødre, hele Israels hus, sørge over den brann Herren har tent.
11og for å lære Israels barn alle de forskrifter som Herren har talt til dem ved Moses.
12Moses sa til Aron og til Eleasar og Ithamar, hans gjenværende sønner: Ta matofferet, det som er igjen av Herrens ildoffer, og spis det uten surdeig ved alteret, for det er høyhellig.
7Moses sa til Aron: Gå fram til alteret og ofre ditt syndoffer og ditt brennoffer, og gjør soning for deg selv og folket. Så skal du ofre folkets offer og gjøre soning for dem, slik Herren har befalt.
8Aron gikk fram til alteret og slaktet syndofferets kalv, som var for ham.
1På den åttende dagen kalte Moses til seg Aron, hans sønner og de eldste av Israel.
2Moses sa til Aron: Ta en ung oksekalv som syndoffer og en vær uten feil som brennoffer, og før dem fram for Herren.
49Aron og hans sønner offret på brennofferalteret og røkelsesalteret, samt til de hellige tjenestene og for å forlike Israel, akkurat som Mose, Guds tjener, hadde befalt.
1Herren talte til Moses etter at Arons to sønner var døde, da de nærmet seg Herrens nærvær og døde.
5Fra Israels barns menighet skal han ta to geitebukker til syndoffer og en vær til brennoffer.
46Moses sa til Aron: "Ta ildkarret og legg ild fra alteret i det, legg røkelse på og gå raskt til menigheten og gjør soning for dem. Vreden er gått ut fra Herrens ansikt, pesten har begynt."
4Men Nadab og Abihu døde foran Herrens ansikt, da de brakte fremmed ild foran Herren i Sinai-ørkenen, og de hadde ingen sønner. Eleasar og Itamar utførte prestetjenesten for sin far Aron.
5Herren talte til Moses og sa:
21Moses sa til Aron: "Hva har dette folket gjort deg siden du har ført en så stor synd over dem?"
9Buk, på hvilken loddet falt for Herren, skal Aron ofre som syndoffer.
10Det som blir igjen av grødeofferet, skal tilhøre Aron og hans sønner. Det er særdeles hellig blant Herrens ildofre.
3Moses sa til Aron: Dette er hva Herren har talt om: «Jeg vil helliges blant de som kommer nær meg, og jeg vil æres foran hele folket.» Og Aron tiet.
15Da ble Moses svært sint og sa til Herren: "Se ikke til deres offer. Jeg har ikke tatt et esel fra dem, og jeg har ikke gjort noe ondt mot noen av dem."
10Herren talte til Moses og sa:
8En av dem skal ta en håndfull fint mel og olje fra matofferet, sammen med all røkelsen på matofferet, og brenne det på alteret som et duftoffer for Herren til minne.
17Og Herren talte til Moses og sa:
17Herren talte til Moses og Aron og sa:
28Moses tok det fra deres hender, og brente det som et røykoffer på alteret, sammen med brennofferet; det var et innvielsesoffer til en behagelig duft, et ildoffer for Herren.
11Aron skal ofre syndofferoksen for seg selv og gjøre soning for seg selv og sitt hus, og han skal slakte syndofferoksen for seg.
14Herren talte til Moses og sa:
3Aron skal komme til helligdommen med en ung okse til syndoffer og en vær til brennoffer.
6Så reiste Israels barn fra Beeroth-Bene-Jaakan til Mosera; der døde Aron og ble begravet, og hans sønn Eleasar gjorde tjeneste som prest i hans sted.
36Herren talte til Moses og sa:
16Han tok alt fettet rundt innvoldene, leveren og nyrene med fettet, og lot det brenne på alteret som et røykoffer.
17Oksehodet, skinnet, kjøttet og møkka brant han utenfor leiren, slik Herren hadde befalt Moses.
1Arons sønner, Nadab og Abihu, tok hver sitt ildkar og la ild i dem, satte røkelse på, og bar fremmed ild frem for Herrens ansikt, noe han ikke hadde befalt dem.
14Da ble Herrens vrede tent mot Moses, og han sa: Jeg vet at Aron, din bror, levitten, er dyktig til å tale. Han kommer til å møte deg, og når han ser deg, skal han bli glad.
25Han skal brenne syndofferets fett på alteret.
5Arons sønner skal brenne dette på alteret, sammen med brennofferet som ligger på veden over ilden; det er et ildoffer, en behagelig duft for Herren.
20Herren var også veldig sint på Aron og ville utrydde ham, men jeg ba for Aron også på den tiden.
19Den presten som ofrer syndofferet, skal spise det. Det skal spises på et hellig sted, i forgården til møteteltet.
10Hvis offeret er av småfe, enten fra sauer eller geiter som brennoffer, skal det også være en hann uten feil.
21Han vasket innvoller og føtter med vann, og brente hele væren på alteret. Det var et brennoffer til en behagelig duft; et ildoffer for Herren, slik Herren hadde befalt Moses.
14Han førte en okse fram for syndofferet. Aron og sønnene hans la hendene på hodet til syndofferkalven.
11Herren sa til Moses:
11Herren talte til Moses og sa:
28Moses tok av Arons klær og kledde Eleasar, sønnen hans, med dem. Så døde Aron på toppen av fjellet, men Moses og Eleasar gikk ned fra fjellet.
3Det som blir igjen av grødeofferet, skal tilhøre Aron og hans sønner. Dette er særdeles hellig blant Herrens ildofre.