5 Mosebok 9:20
Herren var også veldig sint på Aron og ville utrydde ham, men jeg ba for Aron også på den tiden.
Herren var også veldig sint på Aron og ville utrydde ham, men jeg ba for Aron også på den tiden.
Og Herren var også meget vred på Aron og ville ødelegge ham; men jeg ba også for Aron på den tiden.
Også mot Aron ble Herren svært vred og ville utrydde ham. Men jeg ba også for Aron den gangen.
Også på Aron ble Herren meget vred og ville utslette ham; men jeg ba også for Aron den gangen.
Herren var også veldig sint på Aron og ville ødelegge ham. Derfor ba jeg også for Aron på den tiden.
Og Herren var svært vred på Aron for å ødelegge ham, og jeg ba for Aron også på den tiden.
Og Herren var meget sint på Aron fordi han førte ham til ødeleggelse; og jeg ba også for Aron på samme tid.
Også mot Aron var Herren så sint at han ville ødelegge ham, men jeg ba også for Aron på den tiden.
Og Herren var svært sint på Aron for å ødelegge ham, men jeg ba også for Aron den gang.
Og HERREN ble svært sint på Aron og ville ødelegge ham. Jeg ba også for Aron den samme gangen.
Og Herren var svært sint på Aron for å ødelegge ham, men jeg ba også for Aron den gang.
Også mot Aron ble Herren veldig sint for å ødelegge ham. Så jeg ba også for Aron på den tiden.
The LORD was very angry with Aaron, and he was ready to destroy him. But I prayed for Aaron at that time as well.
Herren var også meget vred på Aron og ønsket å ødelegge ham, men jeg bad også for Aron på den tiden.
And the LORD was very angry with Aaron to have stroyed him: and I prayed for Aaron also the same time.
Og Herren var veldig harm på Aron og ville ødelegge ham; men jeg ba også for Aron på den tiden.
And the LORD was very angry with Aaron to destroy him: and I prayed for Aaron also at that time.
And the LORD was very angry with Aaron to have destroyed him: and I prayed for Aaron also the same time.
Herren var svært sint på Aron for å ødelegge ham: og jeg ba for Aron samtidig.
Og med Aron var Herren meget vred, for å ødelegge ham, men også for Aron ba jeg på den tiden.
Og Herren var veldig sint på Aron for å ødelegge ham; og jeg ba også for Aron på samme tid.
Og Herren, i sin vrede, ville ha satt Aaron til døden; og jeg ba for Aaron samtidig.
The Lorde was very angrie with Aaron also, eue for to haue destroyed him: But I made intercession for Aaro also the same tyme.
Morouer the LORDE was very angrie wt Aaron, so that he wolde haue destroyed him, but I made intercession for Aaron also at ye same tyme.
Likewise ye Lorde was very angrie with Aaron, euen to destroy him: but at that time I prayed also for Aaron.
The Lorde was very angry with Aaron also, euen to haue destroyed hym: and I made intercession for Aaron also the same tyme.
And the LORD was very angry with Aaron to have destroyed him: and I prayed for Aaron also the same time.
Yahweh was very angry with Aaron to destroy him: and I prayed for Aaron also at the same time.
`And with Aaron hath Jehovah shewed himself very angry, to destroy him, and I pray also for Aaron at that time;
And Jehovah was very angry with Aaron to destroy him: and I prayed for Aaron also at the same time.
And Jehovah was very angry with Aaron to destroy him: and I prayed for Aaron also at the same time.
And the Lord, in his wrath, would have put Aaron to death: and I made prayer for Aaron at the same time.
Yahweh was very angry with Aaron to destroy him: and I prayed for Aaron also at the same time.
The LORD was also angry enough at Aaron to kill him, but at that time I prayed for him too.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Så snudde jeg meg og gikk ned fra fjellet, som brant med ild, og jeg hadde de to paktens tavler i mine hender.
16Og jeg så at dere hadde syndet mot Herren deres Gud og laget en støpt kalv; dere hadde raskt veket av fra veien Herren hadde påbudt dere.
17Da tok jeg tak i begge tavlene og kastet dem fra mine hender og knuste dem foran deres øyne.
18Deretter falt jeg ned for Herrens ansikt i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann, på grunn av alle deres synder, der dere hadde gjort ondt i Herrens øyne og hisset ham opp.
19For jeg var redd for vreden og harme som Herren hadde mot dere for å utslette dere; men Herren hørte også denne gangen på meg.
21Deres synd, kalven dere hadde laget, tok jeg og brente den i ild, og knuste den til pulver, som jeg kastet i bekken som flyter ned fra fjellet.
22Dere gjorde også Herren sint ved Tabeera, ved Massa og Kibroth-Hattaava.
8Og ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så sint på dere at han ville utslette dere.
25Jeg falt ned for Herrens ansikt i førti dager og førti netter, for Herren hadde sagt at han ville utslette dere.
26Og jeg ba til Herren og sa: 'Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du reddet med din store makt, som du førte ut av Egypt med en sterk hånd.
19Da han kom nærmere leiren og så kalven og dansen, ble Moses fylt av vrede og kastet tavlene fra hendene sine og knuste dem ved foten av fjellet.
20Han tok kalven de hadde laget, brente den i ild, malte den til støv, strødde det på vannet, og gav Israels barn det å drikke.
21Moses sa til Aron: "Hva har dette folket gjort deg siden du har ført en så stor synd over dem?"
22Aron svarte: "La ikke min herres vrede bli opphetet; du kjenner folket, de er tilbøyelige til det onde.
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
35Herren slo folket fordi de hadde laget kalven, det som Aron hadde laget.
45"Gå bort fra denne menigheten, for jeg vil utrydde dem i et øyeblikk." Da kastet de seg ned på ansiktene.
46Moses sa til Aron: "Ta ildkarret og legg ild fra alteret i det, legg røkelse på og gå raskt til menigheten og gjør soning for dem. Vreden er gått ut fra Herrens ansikt, pesten har begynt."
47Aron gjorde som Moses sa, og løp inn blant folkemengden, og se, pesten hadde begynt blant folket. Så la han røkelse på og gjorde soning for folket.
14Da ble Herrens vrede tent mot Moses, og han sa: Jeg vet at Aron, din bror, levitten, er dyktig til å tale. Han kommer til å møte deg, og når han ser deg, skal han bli glad.
16Moses lette nøye etter syndofferbukker, og se, den var brent. Han ble sint på Eleasar og Ithamar, Arons gjenværende sønner, og sa:
10Herren talte til Moses og sa:
11Pinehas, sønn av Eleasar, sønn av Aron, presten, har vendt min vrede fra Israels barn, fordi han var nidkjær for min vrede i deres midte, så jeg ikke utslettet Israels barn i min nidkjærhet.
20Herren talte til Moses og Aron og sa:
21"Skill dere ut fra denne menigheten, for jeg vil utslette dem i et øyeblikk."
9Herrens vrede ble tent mot dem, og han forlot dem.
3Moses sa til Aron: Dette er hva Herren har talt om: «Jeg vil helliges blant de som kommer nær meg, og jeg vil æres foran hele folket.» Og Aron tiet.
7Moses sa til Aron: Gå fram til alteret og ofre ditt syndoffer og ditt brennoffer, og gjør soning for deg selv og folket. Så skal du ofre folkets offer og gjøre soning for dem, slik Herren har befalt.
8Aron gikk fram til alteret og slaktet syndofferets kalv, som var for ham.
1Det skjedde at folket klaget, og det var ubehagelig for Herren; Herren hørte det, og hans vrede flammet opp, og Herrens ild brant blant dem og fortærte ytterkanten av leiren.
2Folket ropte til Moses, og Moses ba til Herren, og ilden slukket.
18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: "Dette er din gud som førte deg opp fra Egypt," og gjorde store bespottelser.
19Aron svarte Moses: Se, i dag har de ofret sitt syndoffer og sitt brennoffer for Herrens ansikt, og slike ting har hendt meg. Skulle jeg da spise syndofferet i dag? Ville det være godt i Herrens øyne?
11Aron sa til Moses: Herre, vær så snill, legg ikke denne synden på oss som vi har begått i vår dårskap.
10Herrens vrede ble tent den dagen, og han sverget:
37Herren ble også vred på meg på grunn av dere, og sa: Du skal heller ikke komme dit inn.
34Når Herren hørte lyden av ordene deres, ble han vred og sverget:
2Moses sa til Aron: Ta en ung oksekalv som syndoffer og en vær uten feil som brennoffer, og før dem fram for Herren.
10Og jeg sto på fjellet, like lenge som første gang, førti dager og førti netter; og Herren hørte meg også denne gangen, og Herren ville ikke ødelegge deg.
10Moses hørte folket gråte, hver ved inngangen til sitt telt, og Herrens vrede flammet voldsomt opp, og det var ondt i øynene til Moses.
7Folket kom til Moses og sa: Vi har syndet, for vi har talt mot Herren og deg. Be Herren om å ta slangene bort fra oss. Og Moses ba for folket.
23Jeg ba Herren om nåde på den tiden og sa:
21Herren ble sint på grunn av dere og sverget at jeg ikke skulle gå over Jordanelven og heller ikke komme inn i det gode landet Herren din Gud gir deg som arv.
21Da Herren hørte det, ble han sint, og en ild brant mot Jakob, og en vrede steg opp mot Israel,
26Men Herren ble sint på meg for deres skyld og ville ikke høre meg. Han sa til meg: 'Det er nok for deg. Ikke snakk til meg mer om dette.'
24Så sa jeg til dem: 'Den som har gull, la dem ta det av seg.' Da ga de det til meg, og jeg kastet det i ilden, og denne kalven kom ut."
16De var misunnelige på Moses i leiren, på Aron, Herrens hellige.