Dette skulle være en påminnelse for Israels folk, slik at ingen fremmed, som ikke er av Arons etterkommere, skulle komme nær for å brenne røkelse for Herrens ansikt og ikke bli som Korah og hans gruppe, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
Til et minnetegn for Israels barn, for at ingen fremmed, som ikke er av Arons ætt, skal komme nær for å brenne røkelse for Herren, så han ikke skal bli som Korah og hans flokk — slik Herren hadde sagt ham gjennom Moses.
Det skal være et minne til Israels barn om at ingen fremmed, som ikke er av Aarons avkom, må komme nær for å ofre røkelse foran Herren, så han ikke skal bli som Korah og hans følge, som Herren sa til ham gjennom Moses.
Dette skulle være et minne for Israels barn om at ingen fremmed, som ikke er av Arons ætt, skal komme nær for å bære frem røkelse for Herren, så han ikke blir som Korah og hans flokk, slik Herren hadde sagt til Eleasar ved Moses.
De skal være et minne for Israels barn, for at ingen fremmed – som ikke tilhører Aarons slekt – skal komme nær for å ofre røkelse for HERREN, så han ikke blir som Korah og hans følge, slik som HERREN hadde sagt gjennom Moses.
Dette skulle være et minne for Israels barn om at ingen fremmed, som ikke er av Arons ætt, skal komme nær for å bære frem røkelse for Herren, så han ikke blir som Korah og hans flokk, slik Herren hadde sagt til Eleasar ved Moses.
To be a memorial unto the children of Israel, that no stranger, which is not of the seed of Aaron, come near to offer incense before the LORD; that he be not as Korah, and as his company: as the LORD said to him by the hand of Moses.
Til minne for Israels barn, at ingen fremmed, som ikke er av Arons ætt, skal nærme seg for å ofre røkelse for Herrens ansikt; for han skal ikke bli som Korah og hans menighet: som Herren talte til ham ved Moses’ hånd.
To be a memorial to the children of Israel, that no outsider, who is not of the seed of Aaron, come near to offer incense before the LORD; that he not be like Korah, and like his company: as the LORD said to him through Moses.
To be a memorial unto the children of Israel, that no stranger, which is not of the seed of Aaron, come near to offer incense before the LORD; that he be not as Korah, and as his company: as the LORD said to him by the hand of Moses.
og fikk til et minne for Israels barn, for at ingen fremmed, som ikke er av Arons slekt, skal komme nær for å brenne røkelse for Herren; slik at han ikke blir som Korah, og som hans følge: som Herren talte til ham ved Moses.
Dette ble en påminnelse for Israels barn, så ingen fremmed, som ikke er av Arons slekt, skal komme nær for å brenne røkelse for Herren, og bli som Korah og hans menighet, slik Herren hadde talt gjennom Moses.
Dette skulle være til minne for Israels barn, slik at ingen fremmed, som ikke er en av Arons etterkommere, skulle komme nær for å brenne røkelse for Herren, og ikke bli slik som Korah og hans flokk, slik som Herren talte til ham gjennom Moses.
For å være et tegn, bevart til minne for alltid av Israels barn, at ingen mann som ikke er av Arons ætt har rett til å brenne røkelse foran Herren, så han ikke blir som Korah og hans gruppe: som Herren sa til ham ved Moses' munn.
to be a remembraunce vnto the childern of Israel that no straunger whiche is not of the seed of Aaron come nere to offer cens before the Lorde that he be not made like vnto Corah and his companye: as the Lorde sayed vnto him by the hande of Moses.
for a remebraunce vnto ye children of Israel yt no straunger (and he that is not of ye sede of Aaron) come nye to offre incense before the LORDE, yt it happe not vnto him as vnto Corah and his companye, acordynge as the LORDE sayde vnto him by Moses.
It is a remembrance vnto the children of Israel, that no stranger which is not of the seede of Aaron, come neere to offer incense before the Lord, that he be not like Korah & his copanie, as the Lord said to him by the hand of Moses.
To be a remembraunce vnto the children of Israel, that no straunger which is not of the seede of Aaron, come neare to offer incense before the Lorde, that he be not lyke vnto Corah and his companie, as the Lorde sayde to hym by the hande of Moyses.
[To be] a memorial unto the children of Israel, that no stranger, which [is] not of the seed of Aaron, come near to offer incense before the LORD; that he be not as Korah, and as his company: as the LORD said to him by the hand of Moses.
to be a memorial to the children of Israel, to the end that no stranger, who isn't of the seed of Aaron, comes near to burn incense before Yahweh; that he not be as Korah, and as his company: as Yahweh spoke to him by Moses.
a memorial to the sons of Israel, so that a stranger who is not of the seed of Aaron doth not draw near to make a perfume before Jehovah, and is not as Korah, and as his company, -- as Jehovah hath spoken by the hand of Moses to him.
to be a memorial unto the children of Israel, to the end that no stranger, that is not of the seed of Aaron, come near to burn incense before Jehovah; that he be not as Korah, and as his company: as Jehovah spake unto him by Moses.
to be a memorial unto the children of Israel, to the end that no stranger, that is not of the seed of Aaron, come near to burn incense before Jehovah; that he be not as Korah, and as his company: as Jehovah spake unto him by Moses.
To be a sign, kept in memory for ever by the children of Israel, that no man who is not of the seed of Aaron has the right of burning spices before the Lord, so that he may not be like Korah and his band: as the Lord said to him by the mouth of Moses.
to be a memorial to the children of Israel, to the end that no stranger, who isn't of the seed of Aaron, comes near to burn incense before Yahweh; that he not be as Korah, and as his company: as Yahweh spoke to him by Moses.
It was a memorial for the Israelites, that no outsider who is not a descendant of Aaron should approach to burn incense before the LORD, that he might not become like Korah and his company– just as the LORD had spoken by the authority of Moses.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Så sa han til Korah og hele hans gruppe: "I morgen skal Herren vise hvem som tilhører ham, hvem som er hellig, og hvem han vil la komme nær. Den han velger ut, skal komme nær til ham."
6Gjør dette: Ta ildkarene deres, Korah og hele gruppen din.
7Legg ild i dem og legg røkelse på dem for Herrens ansikt i morgen. Den mannen Herren velger, han er hellig. Dere tar dere for mye til rette, Levi-slekten!"
8Moses sa også til Korah: "Hør, Levi-sønner!
9Er det for lite for dere at Israels Gud har skilt dere ut fra menigheten for å la dere komme nær ham og utføre tjeneste ved Herrens tabernakel og stå foran menigheten for å tjene dem?
16Moses sa til Korah: "Vær du og hele din gruppe klare for Herrens ansikt i morgen, du, de og Aron.
17Ta hvert sitt ildkar og legg røkelse på dem, og kom fram for Herrens ansikt, to hundre og femti ildkar, du og Aron, hver med sitt ildkar."
18De tok hvert sitt ildkar, la ild i dem og la røkelse på dem og sto ved inngangen til møteteltet, sammen med Moses og Aron.
19Korah samlet hele menigheten mot dem ved møteteltets inngang, og Herrens herlighet ble synlig for hele menigheten.
20Herren talte til Moses og Aron og sa:
36Herren talte til Moses og sa:
37"Si til Eleasar, sønn av Aron, presten, at han skal ta ut ildkarene fra brannen og spre ilden bort, for de er hellige.
38Ildkarene til de mennene som syndet og mistet livet, skal gjøres til plater som dekker alteret, for de brakte dem fram for Herrens ansikt og ble hellige. De skal være et tegn for Israels folk."
39Eleasar, presten, tok kobberkarene som de brennende mennene hadde brukt, og laget plater som skulle dekke alteret.
17Herren talte til Moses og Aron og sa:
18La ikke slektene til kahatitene bli utslettet fra levittene.
19Gjør dette for dem, så de kan leve og ikke dø når de nærmer seg det hellige; Aron og sønnene skal komme og tildele dem tjeneste og byrde.
46Moses sa til Aron: "Ta ildkarret og legg ild fra alteret i det, legg røkelse på og gå raskt til menigheten og gjør soning for dem. Vreden er gått ut fra Herrens ansikt, pesten har begynt."
47Aron gjorde som Moses sa, og løp inn blant folkemengden, og se, pesten hadde begynt blant folket. Så la han røkelse på og gjorde soning for folket.
41Dagen etter knurret hele menigheten til Israels folk mot Moses og Aron og sa: "Dere har drept Herrens folk!"
38De som slo leir rett foran tabernaklet mot øst, foran menighetens telt, var Moses, Aron og hans sønner, som tok vare på det som tilhørte helligdommen for israelittene. Enhver fremmed som kom nær, skulle dø.
8Når Aron tenner lampene mellom de to kvelder, skal han brenne røkelse på det. En kontinuerlig røkelse for Herrens ansikt gjennom generasjonene.
9Dere skal ikke brenne fremmed røkelse derpå, heller ikke brennoffer eller grødeoffer. Dere skal heller ikke helle drikkoffer derpå.
1Arons sønner, Nadab og Abihu, tok hver sitt ildkar og la ild i dem, satte røkelse på, og bar fremmed ild frem for Herrens ansikt, noe han ikke hadde befalt dem.
5Herren talte til Moses og sa:
1Herren talte til Moses etter at Arons to sønner var døde, da de nærmet seg Herrens nærvær og døde.
2Herren sa til Moses: Si til Aron, din bror, at han ikke kan komme inn i helligdommen bak forhenget, foran nådestolen på arken, når som helst han vil, for at han ikke skal dø. For jeg vil åpenbare meg i skyen over nådestolen.
16Herren talte til Moses og sa:
12Så skal han ta en panne full av glør fra alteret foran Herrens åsyn, og to hender fulle av fint knust velluktende røkelse, og bære det innenfor forhenget.
13Han skal legge røkelsen på ilden for Herrens åsyn, så røyken fra røkelsen dekker nådestolen over vitnesbyrdet, for at han ikke skal dø.
10Men du skal innsette Aron og hans sønner til å ivareta prestetjenesten. Enhver fremmed som kommer nær, skal dø.
11Herren talte til Moses og sa:
49Aron og hans sønner offret på brennofferalteret og røkelsesalteret, samt til de hellige tjenestene og for å forlike Israel, akkurat som Mose, Guds tjener, hadde befalt.
19Den presten som ofrer syndofferet, skal spise det. Det skal spises på et hellig sted, i forgården til møteteltet.
26Han sa til menigheten: "Gå bort fra de onde mennenes telt, og rør ikke noe av det som tilhører dem, for at dere ikke skal omkomme på grunn av alle deres synder."
3Moses sa til Aron: Dette er hva Herren har talt om: «Jeg vil helliges blant de som kommer nær meg, og jeg vil æres foran hele folket.» Og Aron tiet.
17Og Herren talte til Moses og sa:
18Tal til Aron og hans sønner og til alle Israels barn og si til dem: Når noen av Israelshuset eller av de fremmede i Israel vil gi et offer, enten det er et løfte eller et frivillig offer som de vil gi Herren til brennoffer,
22Israels barn skal ikke komme nær til møteteltet igjen, for å ikke bære synd og dø.
44Herren talte til Moses og sa:
14Og om en fremmed bor blant dere, eller en som er midt i blant dere, i alle deres generasjoner, og vil gi et ildoffer, en behagelig duft for Herren, skal han gjøre som dere gjør.
37Røkelse som du lager etter denne oppskriften, skal dere ikke lage for dere selv. Den skal være høyhellig for Herren.
7Du og sønnene dine skal ivareta prestetjenesten, alt som gjelder alteret og det innenfor forhenget, og jeg gir dere prestetjenesten som en gave. Den fremmede som kommer nær, skal dø.
4De skal føyes til deg og ivareta ansvaret for teltes tjeneste, men ingen fremmed skal komme nær dere.
33Den som lager en blanding som denne eller smører den på en fremmed, skal utryddes fra sitt folk.
1Herren talte til Moses og Aron og sa:
13Amrams sønner var: Aron og Moses; og Aron ble satt til side for å hellige det helligste, han og hans sønner for alltid, for å brenne røkelse for Herrens ansikt, for å tjene ham og for å velsigne i hans navn for alltid.
8Og si til dem: Enhver fra Israels hus eller blant de fremmede som bor blant dere, som ofrer brennoffer eller slaktoffer,
23Herren talte til Moses og sa:
21Ingen mann av Arons etterkommere, som har en defekt, skal komme nær for å ofre Herrens ildofre; han har en defekt og skal ikke komme nær for å tilby sin Guds brød.