4 Mosebok 16:26
Han sa til menigheten: "Gå bort fra de onde mennenes telt, og rør ikke noe av det som tilhører dem, for at dere ikke skal omkomme på grunn av alle deres synder."
Han sa til menigheten: "Gå bort fra de onde mennenes telt, og rør ikke noe av det som tilhører dem, for at dere ikke skal omkomme på grunn av alle deres synder."
Han talte til menigheten og sa: Gå bort, jeg ber dere, fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke noe som tilhører dem, så dere ikke går til grunne på grunn av alle deres synder.
Han talte til menigheten og sa: Vik bort, jeg ber dere, fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke ved noe som tilhører dem, ellers blir dere feid bort på grunn av alle deres synder.
Han sa til forsamlingen: «Gå bort, jeg ber dere, fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke blir revet med på grunn av alle deres synder.»
Han talte til menigheten og sa: "Gå bort fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke ved noe som hører dem til, for at dere ikke skal bli revet bort midt i all deres synd."
Og han talte til menigheten og sa: "Jeg ber dere, trekk dere unna disse onde menns telt, og rør ikke ved noe av deres eiendeler, for at dere ikke skal bli revet bort i alle deres synder."
Han talte til menigheten og sa: 'Gå, jeg ber dere, vekk fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke noe av deres, så dere ikke blir fortært med dem i syndene deres.'
Han talte til menigheten og sa: 'Gå bort fra teltene til disse ugudelige mennene, rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke går til grunne for alle deres synder.'
Han talte til menigheten: Jeg ber dere, gå bort fra disse onde menneskenes telt og rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke blir straffet for alle deres synder.
Han talte til forsamlingen og sa: «Vennligst dra bort fra teltene til disse ugudelige menn, og berør ingenting av deres eiendeler, for ellers kan dere bli tappet for deres synder.»
Han talte til menigheten: Jeg ber dere, gå bort fra disse onde menneskenes telt og rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke blir straffet for alle deres synder.
Han talte til menigheten og sa: "Gå, jeg ber dere, bort fra teltene til de onde mennene, og rør ikke noe som tilhører dem, for at dere ikke skal bli revet bort på grunn av alle deres synder."
He warned the assembly, "Move away from the tents of these wicked men! Do not touch anything that belongs to them, or you will be swept away because of all their sins."
Han talte til menigheten og sa: 'Gå bort fra teltene til disse onde mennene og rør ikke noe av det som tilhører dem, for at dere ikke skal bli revet bort på grunn av alle deres synder.'
And he spake unto the congregation, saying, Depart, I pray you, from the tents of these wicked men, and touch nothing of theirs, lest ye be consumed in all their sins.
Og han talte til menigheten og sa: Jeg ber dere, dra bort fra teltene til disse onde mennene og rør ikke noe som tilhører dem, så dere ikke blir ødelagt for alle deres synder.
And he spoke to the congregation, saying, Depart, I pray you, from the tents of these wicked men, and touch nothing of theirs, lest you be consumed in all their sins.
And he spake unto the congregation, saying, Depart, I pray you, from the tents of these wicked men, and touch nothing of theirs, lest ye be consumed in all their sins.
Han talte til forsamlingen og sa: Gå bort, jeg ber dere, fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke noe av dem, for at dere ikke skal bli omkommet i alle deres synder.
Han talte til menigheten og sa: 'Jeg ber dere, gå bort fra teltene til disse ugudelige menn, rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke blir fortært av alle deres synder.'
Han talte til menigheten: Vær så snill å trekk dere bort fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke blir tilintetgjort for alle deres synder.
Og han sa til folket: Gå bort fra teltene til disse onde mennene, uten å røre noe av det som tilhører dem, ellers blir dere straffet for deres synder.
And he spake vnto the congregacyon sayenge: departe from the tentes of these weked men and twyche nothinge of theres: lest ye peryshe in all there synnes.
& he spake to ye cogregacio, & saide: Departe fro ye tentes of these vngodly me & touche nothinge yt is theirs, yt ye perishe not in eny of their sinnes.
And he spake vnto the Congregation, saying, Depart, I pray you, from the tentes of these wicked men, and touche nothing of theirs, lest ye perish in all their sinnes.
And he spake vnto the congregation, saying: Depart I pray you from the tentes of these wicked men, and touche nothyng of theirs, lest ye perishe in all their sinnes.
And he spake unto the congregation, saying, Depart, I pray you, from the tents of these wicked men, and touch nothing of theirs, lest ye be consumed in all their sins.
He spoke to the congregation, saying, Depart, I pray you, from the tents of these wicked men, and touch nothing of theirs, lest you be consumed in all their sins.
and he speaketh unto the company, saying, `Turn aside, I pray you, from the tents of these wicked men, and come not against anything that they have, lest ye be consumed in all their sins.'
And he spake unto the congregation, saying, Depart, I pray you, from the tents of these wicked men, and touch nothing of theirs, lest ye be consumed in all their sins.
And he spake unto the congregation, saying, Depart, I pray you, from the tents of these wicked men, and touch nothing of theirs, lest ye be consumed in all their sins.
And he said to the people, Come away now from the tents of these evil men, without touching anything of theirs, or you may be taken in the punishment of their sins.
He spoke to the congregation, saying, "Depart, please, from the tents of these wicked men, and touch nothing of theirs, lest you be consumed in all their sins!"
And he said to the community,“Move away from the tents of these wicked men, and do not touch anything they have, lest you be destroyed because of all their sins.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18De tok hvert sitt ildkar, la ild i dem og la røkelse på dem og sto ved inngangen til møteteltet, sammen med Moses og Aron.
19Korah samlet hele menigheten mot dem ved møteteltets inngang, og Herrens herlighet ble synlig for hele menigheten.
20Herren talte til Moses og Aron og sa:
21"Skill dere ut fra denne menigheten, for jeg vil utslette dem i et øyeblikk."
22Men de falt ned på ansiktet og sa: "Gud, all kjødets Gud! Skal du bli vred på hele menigheten når bare én mann synder?"
23Herren talte til Moses og sa:
24"Si til menigheten: Gå bort fra området rundt boligen til Korah, Datan og Abiram."
25Moses reiste seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham.
27De trakk seg bort fra området rundt Korahs, Datan og Abirams bolig, mens Datan og Abiram kom ut og sto ved inngangen til teltene sine, sammen med konene, barna og småbarnene deres.
44Herren talte til Moses og sa:
45"Gå bort fra denne menigheten, for jeg vil utrydde dem i et øyeblikk." Da kastet de seg ned på ansiktene.
46Moses sa til Aron: "Ta ildkarret og legg ild fra alteret i det, legg røkelse på og gå raskt til menigheten og gjør soning for dem. Vreden er gått ut fra Herrens ansikt, pesten har begynt."
16Moses sa til Korah: "Vær du og hele din gruppe klare for Herrens ansikt i morgen, du, de og Aron.
36Herren talte til Moses og sa:
37"Si til Eleasar, sønn av Aron, presten, at han skal ta ut ildkarene fra brannen og spre ilden bort, for de er hellige.
8Moses sa også til Korah: "Hør, Levi-sønner!
9Er det for lite for dere at Israels Gud har skilt dere ut fra menigheten for å la dere komme nær ham og utføre tjeneste ved Herrens tabernakel og stå foran menigheten for å tjene dem?
9Eliabs sønner var Nemuel, Datan og Abiram; det er de samme Datan og Abiram som var utpekte i menigheten, de som satte seg opp mot Moses og Aron i Koras opprør, da de satte seg opp mot Herren.
10Jorden åpnet sin munn og slukte dem og Kora, da denne gruppen omkom og ilden fortærte 250 menn, som ble et tegn.
26Herren talte til Moses og Aron og sa:
22Israels barn skal ikke komme nær til møteteltet igjen, for å ikke bære synd og dø.
6Gjør dette: Ta ildkarene deres, Korah og hele gruppen din.
18Og nå, når dere vender dere bort fra Herren i dag, vil han bli vred på hele Israels menighet.
20Så dro hele det israelittiske fellesskapet bort fra Moses.
40Dette skulle være en påminnelse for Israels folk, slik at ingen fremmed, som ikke er av Arons etterkommere, skulle komme nær for å brenne røkelse for Herrens ansikt og ikke bli som Korah og hans gruppe, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
41Dagen etter knurret hele menigheten til Israels folk mot Moses og Aron og sa: "Dere har drept Herrens folk!"
12Moses sendte bud på Datan og Abiram, Eliabs sønner, men de sa: "Vi kommer ikke opp.
16Se, disse forledet israelittene, etter Bileams råd, til å vende seg mot Herren gjennom Peor-saken, så plagen rammet Herrens menighet.
3De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: "Dere tar dere for mye til rette! Hele menigheten er hellig, hver eneste en av dem, og Herren er blant dem. Hvorfor setter dere dere over Herrens menighet?"
6og hva han gjorde med Datan og Abiram, Eliabs sønner, fra Rubens stamme, da jorden åpnet seg og slukte dem og deres hus og telt og alle som fulgte dem midt blant Israels folk.
21Herren talte til Moses og sa:
21Herren sa til Moses: Gå ned og advare folket, så de ikke trenger seg frem for å se Herren, for da kan mange av dem falle.
1Korah, sønn av Jizhar, sønn av Kahath, Levis sønn, tok med seg Datan og Abiram, sønner av Eliab, og On, sønn av Pelet, fra Rubens slekt.
31Med en gang Moses hadde sluttet å tale, revnet jorden under dem.
32Jorden åpnet sin munn og slukte dem, husene deres og alle som tilhørte Korah, med alt de eide.
33De sank levende ned i dødsriket med alt de hadde, og jorden lukket seg over dem, og de gikk til grunne midt i menigheten.
15'Vik unna, hver uren!' ropte man til dem; 'vik unna, vik unna! Ikke rør dem!' For de flyktet og vandret. Blant nasjonene sa man: 'De skal ikke bo her lenger.'
24Herren sa til ham: Gå ned og kom opp igjen med Aron, men prestene og folket må ikke trenge seg frem for å stige opp til Herren, så han ikke slår ned på dem.
25Og Herren talte til Moses og sa:
18Bare pass på at dere ikke rører noe som er viet til ødeleggelse, så dere selv ikke blir forbannet mens dere tar av det som er forbannet; for da vil dere bringe forbannelse over Israels leir og skape ulykke.
7Dere må ikke gå ut fra inngangen til møteteltet, for da vil dere dø; for Herrens salveolje er over dere. Og de gjorde som Moses sa.
13Alle som går nær, alle som kommer nær Herrens tabernakel, skal dø! Skal vi da alle gå til grunne og dø?
16Herren talte til Moses og sa:
10Herren talte til Moses og sa:
7Moses tok teltet og slo det opp utenfor leiren, et godt stykke unna, og kalte det møteteltet. Enhver som ville søke Herren, måtte gå ut til møteteltet utenfor leiren.
12Du skal sette grenser for folket rundt fjellet og si: Pass på at dere ikke går opp på fjellet eller rører ved kanten av det. Den som rører ved fjellet, skal dø.
17Derfor, kom ut fra dem og skill dere fra dem, sier Herren, og rør ikke noe urent, så vil jeg ta imot dere.
10Men hele menigheten ropte om å steine dem. Da ble Herrens herlighet synlig i møte teltet for alle Israels barn.
13Herren talte til Moses og sa:
31Dere skal skille israelittene fra deres urenhet, så de ikke dør i deres urenhet ved å gjøre min bolig urent, som er midt iblant dem.