Lukas 15:18
Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
«Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
Jeg vil reise meg og gå til min far og si til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og for ditt ansikt,
Jeg vil reise meg og gå til min far og si til ham: "Far, jeg har syndet mot deg og mot himmelen.
Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham, Far, jeg har syndet mot himmelen og for dine øyne,
Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for deg,
Jeg vil stå opp, gå til min far og si til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg,
Jeg vil reise meg og gå til faren min og si til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg,
Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg,
Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg,
Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
I will rise up and go to my father and say to him, ‘Father, I have sinned against heaven and before you.
Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
I will arise and go to my father, and will say unto him, Father, I have sinned against heaven, and before thee,
Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
I will arise and go to my father, and will say to him, Father, I have sinned against heaven and before you,
I will arise and go to my father, and will say unto him, Father, I have sinned against heaven, and before thee,
Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: "Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
I will aryse and goo to my father and will saye vnto him: father I have synned agaynst heven and before ye
I wil get vp, and go to my father, and saye vnto him: Father, I haue synned agaynst heauen and before the,
I wil rise and goe to my father, and say vnto him, Father, I haue sinned against heaue, and before thee,
I wyll aryse, and go to my father, and wyll say vnto hym: Father, I haue sinned agaynst heauen, and before thee,
‹I will arise and go to my father, and will say unto him, Father, I have sinned against heaven, and before thee,›
I will get up and go to my father, and will tell him, "Father, I have sinned against heaven, and in your sight.
having risen, I will go on unto my father, and will say to him, Father, I did sin -- to the heaven, and before thee,
I will arise and go to my father, and will say unto him, Father, I have sinned against heaven, and in thy sight:
I will arise and go to my father, and will say unto him, Father, I have sinned against heaven, and in thy sight:
I will get up and go to my father, and will say to him, Father, I have done wrong, against heaven and in your eyes:
I will get up and go to my father, and will tell him, "Father, I have sinned against heaven, and in your sight.
I will get up and go to my father and say to him,“Father, I have sinned against heaven and against you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn; gjør meg som en av leiefolkene dine.
20Og han sto opp og kom til sin far. På lang avstand fikk faren se ham, og han blev fylt av medlidenhet, løp til ham, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
21Og sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
22Men faren sa til sine tjenere: Ta frem den fineste kledningen og gi den til ham, sett en ring på hånden hans og sko på føttene;
23og hent den gjødde kalven og slakt den, så vi kan spise og være glade.
24For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er funnet. Og de begynte å feire.
25Men hans eldste sønn var på marken, og da han nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
26Og han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette kunne være.
27Og han sa til ham: Din bror er kommet, og din far har slaktet den gjødde kalven, fordi han har fått ham tilbake i god behold.
28Men han ble sint og ville ikke gå inn; derfor gikk faren ut og prøvde å overtale ham.
29Men han svarte faren: Se, i så mange år har jeg tjent deg, og har aldri overtrådt ditt bud, men du har aldri gitt meg så mye som et kje til å feire med vennene mine.
30Men når denne sønnen din kom, som har sløst bort eiendommen din sammen med skjøger, slaktet du den gjødde kalven for ham.
31Men han sa til ham: Min sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32Men vi måtte jo feire og være glade, for denne din bror var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er funnet.
10Slik, sier jeg dere, er det glede blant Guds engler over én synder som omvender seg.
11Og han sa: En mann hadde to sønner.
12Og den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av eiendommen som tilfaller meg. Og han delte eiendommen mellom dem.
13Ikke mange dager senere tok den yngste sønnen alt han hadde og dro til et land langt borte, og sløste bort alt han eide i et liv i utskeielser.
14Men da han hadde brukt opp alt, kom det en alvorlig hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
15Han gikk bort og slo seg til hos en av innbyggerne i det landet, og denne sendte ham ut på markene for å gjete griser.
16Og han ønsket å fylle magen med de belgfruktene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
17Men da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange av min fars leiefolk har nok brød, mens jeg her går til grunne av sult.
3Men han fortalte denne lignelsen til dem og sa:
4Hvilket menneske blant dere, som har hundre sauer, og mister én av dem, forlater ikke de nittini i ødemarken og går etter den som er mistet, inntil han finner den?
5Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene med glede.
6Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet min sau som var mistet.
7Jeg sier dere: Slik skal det være glede i himmelen over én synder som omvender seg, mer enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.
28Hva mener dere om dette? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: ‘Min sønn, gå og arbeid i vingården i dag.’
29Han svarte: ‘Jeg vil ikke,’ men ombestemte seg og gikk.
30Så gikk faren til den andre sønnen og sa det samme. Han svarte: ‘Ja, herre,’ men gikk ikke.
13Tolleren sto langt borte og ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: Gud, vær meg synder nådig!
14Jeg sier dere: Denne mannen gikk hjem rettferdiggjort, ikke den andre; for den som opphøyer seg selv, skal fornedres, men den som fornedrer seg selv, skal opphøyes.
18Han gikk til sin far og sa: Min far! Isak svarte: Jeg er her. Hvem er du, min sønn?
18For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid med meg.
27Da sa han: Jeg ber deg, far, at du sender ham til min fars hus,
11For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var tapt.
12Hva mener dere? Om en mann har hundre sauer og en av dem går seg vill, skal han ikke da la de nittini bli igjen i fjellene og gå for å lete etter den som har gått seg vill?
13Og om han finner den, sannelig, jeg sier dere, han gleder seg mer over den enn over de nittini som ikke gikk seg vill.
15Hvis din bror synder mot deg, gå til ham og irettesett ham alene; hvis han hører på deg, har du vunnet din bror.
32Da kalte herren hans ham til seg og sa: Du onde tjener, hele den gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg.
3Forvalteren sa til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå som min herre tar fra meg forvaltningen? Jeg orker ikke å grave, og å tigge skammer jeg meg over.
4Jeg vet hva jeg skal gjøre, så de vil ta imot meg i sine hus når jeg blir fjernet fra forvaltningen.
26Tjeneren falt ned for ham og ba: Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale alt.
34Hvordan kan jeg dra opp til min far uten gutten med meg? Jeg kan ikke se på det onde som ville ramme min far.
10To menn gikk opp til tempelet for å be; den ene var en fariseer, den andre en toller.
23Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
35Slik skal også min himmelske Far gjøre mot dere hvis dere ikke tilgir broren deres av hjertet hans feil.
10For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og frelse dem.»
20Herre, vi erkjenner vår ugudelighet, våre fedres synder, for vi har syndet mot deg.
30Saul sa: Jeg har syndet, men ære meg nå foran folkets eldste og foran Israel, og bli med meg tilbake, så jeg kan tilbe Herren din Gud.