Lukas 16:3
Forvalteren sa til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå som min herre tar fra meg forvaltningen? Jeg orker ikke å grave, og å tigge skammer jeg meg over.
Forvalteren sa til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå som min herre tar fra meg forvaltningen? Jeg orker ikke å grave, og å tigge skammer jeg meg over.
Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? For herren min tar fra meg forvalterstillingen. Å grave makter jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.
Da sa forvalteren ved seg selv: Hva skal jeg gjøre, siden min herre tar forvaltningen fra meg? Å grave makter jeg ikke, å tigge skammer jeg meg over.
Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? Herren min tar fra meg forvaltningen. Å grave makter jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.
Da sa forvalteren innen seg: Hva skal jeg gjøre? For min herre tar bort fra meg forvaltningen. Jeg kan ikke grave; å tigge skammer jeg meg.
Da tenkte forvalteren for seg selv: Hva skal jeg gjøre? For min herre tar fra meg forvaltningen. Jeg kan ikke grave, og jeg skammer meg over å tigge.
Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? Min herre tar fra meg forvalterskapet; jeg kan ikke grave, og jeg skammer meg over å tigge.
Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? For min herre tar bort min forvaltning. Jeg kan ikke grave; å tigge skammer jeg meg over.
Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre, nå som min herre tar forvaltningen fra meg? Jeg har ikke styrke til å grave, og jeg skammer meg over å tigge.
Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre, for min herre tar fra meg stillingen som forvalter? Jeg kan ikke grave, og jeg skammer meg over å tigge.
Forvalteren tenkte for seg selv: «Hva skal jeg gjøre? Min herre tar forvaltningen fra meg. Jeg har ikke evne til å grave, og jeg skammer meg for å tigge.»
Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå når min herre tar forvaltningen fra meg? Å grave klarer jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.
Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå når min herre tar forvaltningen fra meg? Å grave klarer jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.
Forvalteren sa til seg selv: 'Hva skal jeg gjøre nå som min herre tar fra meg forvaltningen? Jeg er ikke sterk nok til å grave, og jeg skammer meg over å tigge.
The manager said to himself, 'What shall I do, since my master is taking away my position? I am not strong enough to dig, and I am ashamed to beg.'
Forvalteren sa til seg selv: Hva skal jeg gjøre? Min herre tar fra meg forvaltningen. Jeg er ikke sterk nok til å grave, og jeg skammer meg over å tigge.
Then the steward said within himself, What shall I do? for my lord taketh away from me the stewardship: I cannot dig; to beg I am ashamed.
Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå som min herre tar fra meg forvaltningen? Jeg er ikke sterk nok til å grave, og skammer meg over å tigge.
Then the steward said within himself, What shall I do? for my master is taking away from me the stewardship: I cannot dig; I am ashamed to beg.
Then the steward said within himself, What shall I do? for my lord taketh away from me the stewardship: I cannot dig; to beg I am ashamed.
Forvalteren tenkte med seg selv: 'Hva skal jeg gjøre, nå som min herre tar fra meg forvalterstillingen? Jeg har ikke styrke til å grave. Jeg skammer meg over å tigge.
Forvalteren sa da til seg selv: 'Hva skal jeg gjøre, siden min herre tar fra meg forvaltningen? Jeg kan ikke grave, og jeg skammer meg over å tigge.
Forvalteren tenkte for seg selv: Hva skal jeg gjøre, nå som min herre tar fra meg forvaltningen? Jeg er ikke sterk nok til å grave, og jeg skammer meg over å tigge.
Forvalteren sa til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå når min herre tar fra meg stillingen? Jeg har ikke styrke til å grave, og det er skammelig å tigge.
And{G1161} the steward{G3623} said{G2036} within{G1722} himself,{G1438} What{G5101} shall I do,{G4160} seeing{G3754} that my{G3450} lord{G2962} taketh away{G851} the stewardship{G3622} from{G575} me?{G1700} I have{G2480} not{G2480} strength to dig;{G4626} to beg{G1871} I am ashamed.{G153}
Then{G1161} the steward{G3623} said{G2036}{(G5627)} within{G1722} himself{G1438}, What{G5101} shall I do{G4160}{(G5661)}? for{G3754} my{G3450} lord{G2962} taketh away{G851}{(G5731)} from{G575} me{G1700} the stewardship{G3622}: I cannot{G3756}{G2480}{(G5719)} dig{G4626}{(G5721)}; to beg{G1871}{(G5721)} I am ashamed{G153}{(G5727)}.
The stewarde sayd wt in him selfe: what shall I do? for my master will take awaye fro me ye stewarde shippe. I canot digge and to begge I am ashamed.
The stewarde sayde within himself: What shal I do? My lorde wil take awaye the stewardshipe fro me. I ca not dygge, and to begg I am ashamed.
Then the stewarde saide within himselfe, What shall I doe? for my master taketh away from me the stewardship. I cannot digge, and to begge I am ashamed.
The stewarde sayde within hymselfe: What shall I do, for my maister taketh away from me the stewardshyppe? I can not digge, & to begge I am ashamed.
‹Then the steward said within himself, What shall I do? for my lord taketh away from me the stewardship: I cannot dig; to beg I am ashamed.›
"The manager said within himself, 'What will I do, seeing that my lord is taking away the management position from me? I don't have strength to dig. I am ashamed to beg.
`And the steward said in himself, What shall I do, because my lord doth take away the stewardship from me? to dig I am not able, to beg I am ashamed: --
And the steward said within himself, What shall I do, seeing that my lord taketh away the stewardship from me? I have not strength to dig; to beg I am ashamed.
And the steward said within himself, What shall I do, seeing that my lord taketh away the stewardship from me? I have not strength to dig; to beg I am ashamed.
And the servant said to himself, What am I to do now that my lord takes away my position? I have not enough strength for working in the fields, and I would be shamed if I made requests for money from people in the streets.
"The manager said within himself, 'What will I do, seeing that my lord is taking away the management position from me? I don't have strength to dig. I am ashamed to beg.
Then the manager said to himself,‘What should I do, since my master is taking my position away from me? I’m not strong enough to dig, and I’m too ashamed to beg.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Jeg vet hva jeg skal gjøre, så de vil ta imot meg i sine hus når jeg blir fjernet fra forvaltningen.
5 Og han kalte til seg hver av sin herres skyldnere og spurte den første: Hvor mye skylder du min herre?
6 Han svarte: Hundre tønner olje. Forvalteren sa til ham: Ta regningen din, sett deg straks ned og skriv femti.
7 Deretter spurte han en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre mål hvete. Forvalteren sa til ham: Ta regningen din og skriv åtti.
8 Herren roste den urettferdige forvalteren fordi han hadde handlet klokt. For denne verdens barn er klokere overfor sin egen generasjon enn lysets barn.
9 Og jeg sier dere: Skaff dere venner ved urettferdig mammon, så når det tar slutt, vil de ta imot dere i de evige boliger.
1 Men han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og det ble sagt om denne at han sløste bort hans eiendom.
2 Og han kalte ham til seg og sa: Hvorfor hører jeg dette om deg? Legg fram et regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger ha ansvar for huset.
16 Så fortalte han dem en lignelse: Det var en rik mann hvis jord ga gode avlinger.
17 Han tenkte for seg selv: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til å lagre avlingene mine.
18 Så sa han: Dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive ned låvene mine og bygge større, og der vil jeg samle alle avlingene og varene mine.
19 Og jeg vil si til min sjel: Sjæl, du har mye godt lagret for mange år; hvil deg, spis, drikk og vær glad!
20 Men Gud sa til ham: Du dåre! I natt kreves din sjel fra deg; men hvem skal få det du har forberedt?
42 Herren svarte: Hvem er den tro og kloke forvalteren som herren skal sette over sitt tjenerskap for å gi dem deres del av maten i riktig tid?
43 Salig er den tjeneren som herren finner gjøre dette når han kommer.
24 Til slutt kom han som hadde fått én talent og sa: Herre, jeg visste at du er en streng mann som høster der du ikke sådde og samler der du ikke spredte.
25 Jeg ble redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Her har du ditt.
26 Herren svarte: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke sådde og samler der jeg ikke spredte.
27 Da burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg kunne få dem tilbake med renter når jeg kom.
7 Hvem av dere som har en tjener, som pløyer eller gjeter, vil umiddelbart si til ham når han kommer hjem fra marken: Kom og sett deg til bords?
8 Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand maten jeg skal spise, og bind opp klærne dine og tjen meg mens jeg spiser og drikker, og deretter kan du spise og drikke?
20 Så kom en tredje og sa: ‘Herre, her er ditt pund, som jeg har gjemt i et klede.’
21 For jeg var redd deg, fordi du er en streng mann. Du tar ut det du ikke har lagt inn, og høster det du ikke har sådd.’
22 Han sa til ham: ‘Jeg dømmer deg ut fra dine egne ord, du onde tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar det jeg ikke har lagt inn, og høster det jeg ikke har sådd.
23 Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, slik at jeg kunne fått dem tilbake med renter når jeg kom?’
24 Til de som sto der, sa han: ‘Ta pundet fra ham og gi det til ham som har ti pund.’
18 Men den som hadde fått én, gikk bort, gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
14 Men da han hadde brukt opp alt, kom det en alvorlig hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
15 Han gikk bort og slo seg til hos en av innbyggerne i det landet, og denne sendte ham ut på markene for å gjete griser.
16 Og han ønsket å fylle magen med de belgfruktene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
17 Men da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange av min fars leiefolk har nok brød, mens jeg her går til grunne av sult.
11 Hvis dere ikke har vært tro med den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere det sanne?
12 Og hvis dere ikke har vært tro med det som tilhører andre, hvem vil da gi dere noe å eie selv?
13 Ingen tjener kan tjene to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.
21 Tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: ‘Gå raskt ut på byens gater og veier, og hent hit de fattige, de krøplinge, de lamme og de blinde.’
19 Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn; gjør meg som en av leiefolkene dine.
45 Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme, og han begynner å slå guttene og jentene, å spise og drikke og bli full,
46 da skal herren til den tjeneren komme på en dag han ikke venter, og en time han ikke kjenner til, og hogge ham i stykker og gi ham hans del med de troløse.
25 Siden han ikke hadde noe å betale med, befalte herren at han skulle bli solgt sammen med sin hustru og barna og alt han hadde, så det kunne betales.
26 Tjeneren falt ned for ham og ba: Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale alt.
31 Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de svært bedrøvet og gikk og fortalte herren sin alt det som hadde skjedd.
32 Da kalte herren hans ham til seg og sa: Du onde tjener, hele den gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg.
12 Han sa: «En høytstående mann dro til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake.
28 Men den samme tjeneren gikk ut og fant en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer; han grep fatt i ham og klemte ham og sa: Betal det du skylder.
47 Sannelig sier jeg dere, han vil sette ham over alt sitt gods.
48 Men hvis den onde tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme,
30 Kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor, der skal det være gråt og tenners gnissel.
16 Han skal komme og tilintetgjøre disse vinbøndene og gi vingården til andre. Da de hørte dette, sa de: Må det aldri skje!
26 ‘Jeg sier dere: Den som har, skal få mer; men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.’
13 Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn; kanskje vil de respektere ham.