Lukas 14:21
Tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: ‘Gå raskt ut på byens gater og veier, og hent hit de fattige, de krøplinge, de lamme og de blinde.’
Tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: ‘Gå raskt ut på byens gater og veier, og hent hit de fattige, de krøplinge, de lamme og de blinde.’
Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husets herre sint og sa til tjeneren: Skynd deg ut på byens gater og smale smug, og før hit de fattige, de vanføre, de halte og de blinde.
«Tjeneren kom og fortalte dette til herren sin. Da ble husbonden vred og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og smug, og før de fattige og uføre, de lamme og blinde, inn hit.’»
Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og smale veier, og før hit de fattige, uføre, lamme og blinde.’
Så kom den tjeneren tilbake og rapporterte dette til sin herre. Da ble husets herre sint og sa til sin tjener: Gå ut raskt i gatene og smugene i byen, og bring inn hit de fattige, de vanføre, de halt og de blinde.
Da kom tjeneren tilbake og rapporterte dette til sin herre. Da ble husfaderen sint og sa til sin tjener: 'Gå straks ut til byens torg og gater, og før inn hit de fattige, vanføre, blinde og lame.'
Så kom tjeneren tilbake og fortalte sin herre disse tingene. Da ble husets herre sint og sa til sin tjener: Gå raskt ut i gatene og smugene i byen, og bring hit de fattige, de vanføre, de halte og de blinde.
Så kom tjeneren og fortalte sin herre dette. Da ble husets herre vred og sa til sin tjener: Gå ut i byens gater og streder, og før de fattige, vanføre, halte og blinde hit inn.
Da tjeneren kom tilbake, fortalte han sin herre dette. Da ble husbonden harm og sa til tjeneren: Gå straks ut på byens gater og veier, og før de fattige, vanføre, blinde og lamme inn hit.
Tjeneren kom tilbake og rapporterte dette til sin herre. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: Gå raskt ut på gatene og smugene i byen, og før de fattige, vanføre, lamme og blinde hit.
Da kom tjeneren og fortalte sin herre alt dette. Da ble husverten sint og sa til tjeneren: 'Skynd deg ut på byens gater og smug, og hent de fattige, de vanskjønne, de lamme og de blinde.'
Tjeneren kom og meldte dette til sin herre. Da ble husets herre vred og sa til tjeneren sin: ‘Gå raskt ut på byens gater og smug, og før inn hit fattige, uføre, lamme og blinde.’
Tjeneren kom og meldte dette til sin herre. Da ble husets herre vred og sa til tjeneren sin: ‘Gå raskt ut på byens gater og smug, og før inn hit fattige, uføre, lamme og blinde.’
Tjeneren kom tilbake og fortalte dette til sin herre. Da ble husbonden sint og sa til sin tjener: 'Gå raskt ut på byens gater og smug og ta med hit de fattige, vanføre, lamme og blinde.'
The servant came back and reported this to his master. Then the owner of the house became angry and ordered his servant, ‘Go out quickly into the streets and alleys of the town and bring in the poor, the crippled, the blind, and the lame.’
Da kom tjeneren tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husherren vred og sa til tjeneren sin: 'Gå straks ut i byens gater og streder og før hit inn de fattige, vanføre, blinde og lamme.'
So that servant came, and shewed his lord these things. Then the master of the house being angry said to his servant, Go out quickly into the streets and lanes of the city, and bring in hither the poor, and the maimed, and the halt, and the blind.
Da kom tjeneren tilbake og fortalte dette til herren sin. Da ble husherren sint og sa til tjeneren: Gå straks ut i byens gater og torg og før de fattige, vanføre, blinde og lamme hit.
So that servant came and reported these things to his master. Then the master of the house, being angry, said to his servant, Go out quickly into the streets and lanes of the city, and bring in here the poor, and the crippled, and the lame, and the blind.
So that servant came, and shewed his lord these things. Then the master of the house being angry said to his servant, Go out quickly into the streets and lanes of the city, and bring in hither the poor, and the maimed, and the halt, and the blind.
Tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da ble husets herre sint og sa til sin tjener: 'Gå raskt ut i byens gater og smug, og før inn de fattige, de skadde, de blinde og de halte.'
Tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da ble videre herren sint og sa til tjeneren: Gå raskt ut på byens gater og veilarmene, og bring inn fattige, vanføre, blinde og lamme.
Og tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husbonden vred og sa til tjeneren: Gå raskt ut i byens gater og smau, og før hit de fattige, vanføre, blinde og lamme.
Så kom tjeneren tilbake og fortalte sin herre om dette. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: Gå raskt ut i byens gater og hent de fattige, de blinde og de med brukne kropper.
And the servaunt went and brought his master worde therof. Then was the good man of the housse displeased and sayd to his servaut: Goo out quickly into ye stretes and quarters of the cite and bringe in hidder the poore and the maymed and the halt and the blynde.
And the seruaunt came, and brought his lorde worde agayne therof.Then was the good man of the house displeased, and sayde vnto his seruaut: Go out quyckly in to the stretes and quarters of ye cite, and brynge in hither the poore and crepell, and lame and blynde.
So that seruaunt returned, and shewed his master these thinges. Then was the good man of the house angrie, and said to his seruant, Goe out quickely into the streetes and lanes of the citie, and bring in hither the poore, and the maimed, and the halt, and the blinde.
And the seruaunt returned, & shewed his maister these thynges. Then was the good man of the house displeased, & sayde to his seruaunt: Go out quickly into the brode streates and lanes of the citie, and bryng in hyther the poore, and the feeble, and the halt, and the blynde.
‹So that servant came, and shewed his lord these things. Then the master of the house being angry said to his servant, Go out quickly into the streets and lanes of the city, and bring in hither the poor, and the maimed, and the halt, and the blind.›
"That servant came, and told his lord these things. Then the master of the house, being angry, said to his servant, 'Go out quickly into the streets and lanes of the city, and bring in the poor, maimed, blind, and lame.'
`And that servant having come, told to his lord these things, then the master of the house, having been angry, said to his servant, Go forth quickly to the broad places and lanes of the city, and the poor, and maimed, and lame, and blind, bring in hither.
And the servant came, and told his lord these things. Then the master of the house being angry said to his servant, Go out quickly into the streets and lanes of the city, and bring in hither the poor and maimed and blind and lame.
And the servant came, and told his lord these things. Then the master of the house being angry said to his servant, Go out quickly into the streets and lanes of the city, and bring in hither the poor and maimed and blind and lame.
And the servant came back and gave his master an account of these things. Then the master of the house was angry and said to the servant, Go out quickly into the streets of the town and get the poor, the blind, and those who are broken in body.
"That servant came, and told his lord these things. Then the master of the house, being angry, said to his servant, 'Go out quickly into the streets and lanes of the city, and bring in the poor, maimed, blind, and lame.'
So the slave came back and reported this to his master. Then the master of the household was furious and said to his slave,‘Go out quickly to the streets and alleys of the city, and bring in the poor, the crippled, the blind, and the lame.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Tjeneren sa, ‘Herre, det er gjort som du befalte, men det er fortsatt plass.’
23Herren svarte: ‘Gå ut på veiene og stiene og nøde dem til å komme, så huset mitt kan bli fullt.
24For jeg sier dere at ikke en eneste av de menneskene som først ble invitert, skal smake på mitt måltid.’»
12Han sa også til mannen som hadde invitert ham: «Når du holder middag eller fest, inviter ikke dine venner eller brødre eller slektninger eller rike naboer, i tilfelle de også inviterer deg tilbake, og du får din belønning.
13Nei, når du holder fest, inviter de fattige, de krøplinger, de lamme og de blinde.
16Jesus svarte: «En mann holdt et stort festmåltid og inviterte mange.
17Da tiden for måltidet var kommet, sendte han tjeneren sin for å si til de inviterte, ‘Kom, for alt er nå klart.’
18Men alle begynte straks å unnskylde seg. Den første sa, ‘Jeg har kjøpt en åker, og jeg må gå og se på den. Vær så snill å unnskylde meg.’
20En tredje sa, ‘Jeg har giftet meg, og derfor kan jeg ikke komme.’
2Himmelriket kan sammenlignes med en konge som holdt bryllupsfest for sønnen sin.
3Han sendte ut tjenerne sine for å invitere de innbudte til bryllupet, men de ville ikke komme.
4Han sendte ut andre tjenere og sa: Si til de innbudte: Se, jeg har gjort i stand måltidet mitt, oksene og det fete dyret er slaktet, og alt er klart. Kom til bryllupet!
5Men de brydde seg ikke og gikk sin vei, den ene til marken sin, den andre til forretningen sin.
8Da sa han til tjenerne sine: Bryllupsfesten er klar, men de inviterte var ikke verdige.
9Gå derfor ut til veikryssene og inviter så mange dere finner til bryllupet.
10Tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode, slik at bryllupssalen ble fylt med gjester.
11Da kom kongen inn for å se på gjestene, og han så der en mann som ikke hadde bryllupsklær på.
12Han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær? Men mannen svarte ikke.
13Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham, ta ham bort og kast ham ut i det ytterste mørke; der skal det være gråt og gnissing av tenner.
14Mange er kalt, men få er utvalgt.
7Jesus la merke til hvordan gjestene valgte de øverste plassene ved bordet, og fortalte dem en lignelse:
30Kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor, der skal det være gråt og tenners gnissel.
5Og han kalte til seg hver av sin herres skyldnere og spurte den første: Hvor mye skylder du min herre?
45Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme, og han begynner å slå guttene og jentene, å spise og drikke og bli full,
46da skal herren til den tjeneren komme på en dag han ikke venter, og en time han ikke kjenner til, og hogge ham i stykker og gi ham hans del med de troløse.
33Hør en annen lignelse: Det var en godseier som plantet en vingård. Han satte opp et gjerde rundt den, gravde en vinpresse i den, bygde et vakttårn og leide den ut til vinbønder før han reiste utenlands.
34Da det var på tide å høste frukten, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å motta fruktene.
35Men vinbøndene tok tjenerne, slo en, drepte en annen, og steinet en tredje.
7Hvem av dere som har en tjener, som pløyer eller gjeter, vil umiddelbart si til ham når han kommer hjem fra marken: Kom og sett deg til bords?
8Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand maten jeg skal spise, og bind opp klærne dine og tjen meg mens jeg spiser og drikker, og deretter kan du spise og drikke?
15Da han var vendt tilbake etter å ha fått kongemakten, kalte han til seg de tjenere som han hadde gitt pengene til, for å finne ut hva hver av dem hadde tjent.
10Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for at de skulle gi ham av vingårdens frukt. Men vinbøndene slo ham og sendte ham bort tomhendt.
11Han sendte en annen tjener; de slo også ham, hånte ham og sendte ham bort tomhendt.
26Og han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette kunne være.
37Salige er de tjenerne som herren finner våkne når han kommer. Sannelig, jeg sier dere, han skal binde opp for seg selv og sette dem til bords og gå fram og tjene dem.
40Når vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse vinbøndene?
31Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de svært bedrøvet og gikk og fortalte herren sin alt det som hadde skjedd.
1Men han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og det ble sagt om denne at han sløste bort hans eiendom.
2Og han kalte ham til seg og sa: Hvorfor hører jeg dette om deg? Legg fram et regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger ha ansvar for huset.
25Når husets herre har reist seg og stengt døren, vil dere stå utenfor og banke og si: Herre, lukk opp for oss! Han skal svare: Jeg kjenner dere ikke, hvor dere er fra.
14Det er som en mann som skulle reise utenlands, kalte til seg tjenerne sine og overlot dem eiendommen sin.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å hente en del av vingårdens frukt.
50da skal hans herre komme på en dag han ikke venter, og i en time han ikke vet,
10Mens de gikk for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var klare, gikk inn med ham til bryllupet, og døren ble lukket.
14Blinde og lamme kom til ham i tempelet, og han helbredet dem.
43Salig er den tjeneren som herren finner gjøre dette når han kommer.
9Da vil han som inviterte dere begge, si til deg, ‘Gi denne mannen plass,’ og du vil med skam måtte ta den nederste plassen.
12Han sa: «En høytstående mann dro til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake.
26Herren svarte: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke sådde og samler der jeg ikke spredte.
30Så gikk faren til den andre sønnen og sa det samme. Han svarte: ‘Ja, herre,’ men gikk ikke.