Lukas 16:5
Og han kalte til seg hver av sin herres skyldnere og spurte den første: Hvor mye skylder du min herre?
Og han kalte til seg hver av sin herres skyldnere og spurte den første: Hvor mye skylder du min herre?
Så kalte han til seg hver eneste av herrens skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
Han kalte så til seg hver av sin herres skyldnere. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre?
Han kalte så til seg hver enkelt av dem som skyldte sin herre noe. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre?
Så kalte han til seg hver av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
Og han kalte til seg hver enkelt av dem som skyldte penger til sin herre og spurte den første: Hvor mye skylder du til min herre?
Så kalte han inn alle de som stod i gjeld til sin herre, og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
Så kalte han til seg hver av min herres skyldnere, og han sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
Så kalte han til seg hver av sin herres skyldnere. Han sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
Så kalte han til seg hver enkelt av hans herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
Han kalte derfor alle sin herres skyldnere og sa til den første: «Hvor mye skylder du min herre?»
Så tilkalte han hver enkelt av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
Så tilkalte han hver enkelt av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
Så kalte han til seg hver enkelt av sin herres skyldnere. Han spurte den første: 'Hvor mye skylder du min herre?'
So he called in each one of his master's debtors. He asked the first, 'How much do you owe my master?'
Han kalte til seg en etter en av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
So he called every one of his lord's debtors unto him, and said unto the first, How much owest thou unto my lord?
Så kalte han til seg alle som skyldte herren hans noe, og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
So he called every one of his master's debtors to him, and said to the first, How much do you owe my master?
So he called every one of his lord's debtors unto him, and said unto the first, How much owest thou unto my lord?
Han kalte så en etter en av sin herres skyldnere til seg og spurte den første: 'Hvor mye skylder du min herre?'
Han kalte så til seg hver enkelt av sin herres skyldnere og sa til den første: 'Hvor mye skylder du min herre?'
Så kalte han til seg hver av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
Så tilkalte han hver enkelt skyldner til sin herre og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
Then called he all his masters detters and sayd vnto ye fyrst: how moche owest thou vnto my master?
And he called vnto hi all his lordes detters, and sayde vnto the first: How moch owest thou vnto my lorde?
Then called he vnto him euery one of his masters detters, & said vnto the first, Howe much owest thou vnto my master?
So, whe he had called all his maisters detters together, he sayde vnto the first: Howe muche owest thou vnto my maister?
‹So he called every one of his lord's debtors› [unto him], ‹and said unto the first, How much owest thou unto my lord?›
Calling each one of his lord's debtors to him, he said to the first, 'How much do you owe to my lord?'
`And having called near each one of his lord's debtors, he said to the first, How much dost thou owe to my lord?
And calling to him each one of his lord's debtors, he said to the first, How much owest thou unto my lord?
And calling to him each one of his lord's debtors, he said to the first, How much owest thou unto my lord?
And sending for every one who was in debt to his lord he said to the first, What is the amount of your debt to my lord?
Calling each one of his lord's debtors to him, he said to the first, 'How much do you owe to my lord?'
So he contacted his master’s debtors one by one. He asked the first,‘How much do you owe my master?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Men han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og det ble sagt om denne at han sløste bort hans eiendom.
2Og han kalte ham til seg og sa: Hvorfor hører jeg dette om deg? Legg fram et regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger ha ansvar for huset.
3Forvalteren sa til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå som min herre tar fra meg forvaltningen? Jeg orker ikke å grave, og å tigge skammer jeg meg over.
4Jeg vet hva jeg skal gjøre, så de vil ta imot meg i sine hus når jeg blir fjernet fra forvaltningen.
6Han svarte: Hundre tønner olje. Forvalteren sa til ham: Ta regningen din, sett deg straks ned og skriv femti.
7Deretter spurte han en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre mål hvete. Forvalteren sa til ham: Ta regningen din og skriv åtti.
8Herren roste den urettferdige forvalteren fordi han hadde handlet klokt. For denne verdens barn er klokere overfor sin egen generasjon enn lysets barn.
9Og jeg sier dere: Skaff dere venner ved urettferdig mammon, så når det tar slutt, vil de ta imot dere i de evige boliger.
23Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
24Da han begynte å gjøre opp regnskapet, ble en ført fram for ham som skyldte ti tusen talenter.
25Siden han ikke hadde noe å betale med, befalte herren at han skulle bli solgt sammen med sin hustru og barna og alt han hadde, så det kunne betales.
26Tjeneren falt ned for ham og ba: Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale alt.
27Da syns herren hans synd på ham, slapp ham fri og etterga gjelden.
28Men den samme tjeneren gikk ut og fant en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer; han grep fatt i ham og klemte ham og sa: Betal det du skylder.
29Da falt medtjeneren hans ned for føttene hans og ba ham: Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale alt.
30Men han ville ikke, og kastet ham i fengsel til han skulle betale det han skyldte.
31Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de svært bedrøvet og gikk og fortalte herren sin alt det som hadde skjedd.
32Da kalte herren hans ham til seg og sa: Du onde tjener, hele den gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg.
41Så sa Jesus: En pengelåner hadde to skyldnere: Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
42Da de ikke kunne betale, etterga han dem begge. Hvem av dem vil elske ham mest?
15Da han var vendt tilbake etter å ha fått kongemakten, kalte han til seg de tjenere som han hadde gitt pengene til, for å finne ut hva hver av dem hadde tjent.
16Den første kom fram og sa: ‘Herre, ditt pund har gitt ti pund til.’
26Og han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette kunne være.
18Men den som hadde fått én, gikk bort, gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19Etter lang tid kom herren og krevde regnskap fra dem.
20Den som hadde fått fem talenter, kom og hadde med seg fem til og sa: Herre, du gav meg fem talenter; se, jeg har tjent fem til.
34Og herren ble sint og overga ham til fangevokterne inntil han betalte alt han skyldte.
21Tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: ‘Gå raskt ut på byens gater og veier, og hent hit de fattige, de krøplinge, de lamme og de blinde.’
16Jesus svarte: «En mann holdt et stort festmåltid og inviterte mange.
17Da tiden for måltidet var kommet, sendte han tjeneren sin for å si til de inviterte, ‘Kom, for alt er nå klart.’
42Herren svarte: Hvem er den tro og kloke forvalteren som herren skal sette over sitt tjenerskap for å gi dem deres del av maten i riktig tid?
8Da kvelden kom, sa vingårdens herre til forvalteren sin: Kall inn arbeiderne og gi dem lønnen, begynn fra de siste til de første.
9Da de som var leid ved den ellevte timen kom, fikk hver av dem en denar.
10Og da de første kom, trodde de at de skulle få mer; men de fikk også hver sin denar.
7Hvem av dere som har en tjener, som pløyer eller gjeter, vil umiddelbart si til ham når han kommer hjem fra marken: Kom og sett deg til bords?
8Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand maten jeg skal spise, og bind opp klærne dine og tjen meg mens jeg spiser og drikker, og deretter kan du spise og drikke?
26Herren svarte: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke sådde og samler der jeg ikke spredte.
27Da burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg kunne få dem tilbake med renter når jeg kom.
22Han sa til ham: ‘Jeg dømmer deg ut fra dine egne ord, du onde tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar det jeg ikke har lagt inn, og høster det jeg ikke har sådd.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, slik at jeg kunne fått dem tilbake med renter når jeg kom?’
24Til de som sto der, sa han: ‘Ta pundet fra ham og gi det til ham som har ti pund.’
25De sa til ham: ‘Herre, han har allerede ti pund.’
12Han sa: «En høytstående mann dro til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake.
13Før han dro, kalte han til seg ti tjenere, ga dem hver ti pund og sa: ‘Driv handel med disse til jeg kommer igjen.’
3Men han fortalte denne lignelsen til dem og sa:
20Så kom en tredje og sa: ‘Herre, her er ditt pund, som jeg har gjemt i et klede.’
16Så fortalte han dem en lignelse: Det var en rik mann hvis jord ga gode avlinger.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å hente en del av vingårdens frukt.
12Og hvis dere ikke har vært tro med det som tilhører andre, hvem vil da gi dere noe å eie selv?
14Det er som en mann som skulle reise utenlands, kalte til seg tjenerne sine og overlot dem eiendommen sin.