Lukas 19:22
Han sa til ham: ‘Jeg dømmer deg ut fra dine egne ord, du onde tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar det jeg ikke har lagt inn, og høster det jeg ikke har sådd.
Han sa til ham: ‘Jeg dømmer deg ut fra dine egne ord, du onde tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar det jeg ikke har lagt inn, og høster det jeg ikke har sådd.
Han sa til ham: Etter dine egne ord skal jeg dømme deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd.
Han sier til ham: ‘Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde.
Han sier til ham: ‘Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar ut det jeg ikke har satt inn og høster det jeg ikke har sådd.
Og han sa til ham: «Ut fra din egen munn vil jeg dømme deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd.»
Han sa til ham: "Fra din egen munn dømmer jeg deg, onde tjener. Du vet at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd."
Og han sa til ham: «Ut fra din egen munn vil jeg dømme deg, onde tjener. Du visste at jeg var en streng herre, som krever det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd.
Da sa han til ham: Ut av din egen munn vil jeg dømme deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde:
Han sa til ham: 'Fra din egen munn skal jeg dømme deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar det jeg ikke har lagt ned og høster det jeg ikke har sådd.
Han sa til ham: Etter din egen munn skal jeg dømme deg, du onde tjener. Du visste at jeg var en streng mann, som tar det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd.
Han sa til ham: 'Av dine egne ord skal jeg dømme deg, ond tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som henter det jeg ikke la ned og høster det jeg ikke har sådd.'
Han sa til ham: ‘Etter dine egne ord skal jeg dømme deg, du onde tjener! Du visste at jeg var en streng mann som tar opp hva jeg ikke la ned, og høster hva jeg ikke sådde.
Han sa til ham: ‘Etter dine egne ord skal jeg dømme deg, du onde tjener! Du visste at jeg var en streng mann som tar opp hva jeg ikke la ned, og høster hva jeg ikke sådde.
Han sa til ham: 'Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar hva jeg ikke har lagt ut, og høster hva jeg ikke har sådd?'
He said to him, 'I will judge you by your own words, you wicked servant! You knew, did you, that I am a harsh man, taking what I did not deposit and reaping what I did not sow?'
Han sa til ham: 'Ut fra dine egne ord skal jeg dømme deg, du onde tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar ut det jeg ikke har lagt inn, og høster det jeg ikke har sådd.'
And he saith unto him, Out of thine own mouth will I judge thee, thou wicked servant. Thou knewest that I was an austere man, taking up that I laid not down, and reaping that I did not sow:
Han sa til ham: 'Av dine egne ord skal jeg dømme deg, du onde tjener. Du visste at jeg var en streng mann, som tar det jeg ikke har lagt ned og høster det jeg ikke har sådd.
And he said to him, Out of your own mouth I will judge you, wicked servant. You knew that I was an austere man, taking up what I did not lay down, and reaping what I did not sow.
And he saith unto him, Out of thine own mouth will I judge thee, thou wicked servant. Thou knewest that I was an austere man, taking up that I laid not down, and reaping that I did not sow:
Han sa til ham: 'Med dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar ut det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd.
Til ham sier han: Av din egen munn skal jeg dømme deg, du onde tjener! Du visste at jeg er en hard mann, som tar opp det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd.
Han sa til ham: Av dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd.
Han sa til ham: ‘Ut fra dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar det jeg ikke har lagt ned og høster der jeg ikke har sådd;’
He{G1161} saith{G3004} unto him,{G846} Out of{G1537} thine own{G4675} mouth{G4750} will I judge{G2919} thee,{G4571} thou wicked{G4190} servant.{G1401} Thou knewest{G1492} that{G3754} I{G1473} am{G1510} an austere{G840} man,{G444} taking up{G142} that{G3739} which I laid{G5087} not{G3756} down,{G5087} and{G2532} reaping{G2325} that{G3739} which I did{G4687} not{G3756} sow;{G4687}
And{G1161} he saith{G3004}{(G5719)} unto him{G846}, Out of{G1537} thine own{G4675} mouth{G4750} will I judge{G2919}{(G5692)} thee{G4571}, thou wicked{G4190} servant{G1401}. Thou knewest{G1492}{(G5715)} that{G3754} I{G1473} was{G1510}{(G5748)} an austere{G840} man{G444}, taking up{G142}{(G5723)} that{G3739} I laid{G5087} not{G3756} down{G5087}{(G5656)}, and{G2532} reaping{G2325}{(G5723)} that{G3739} I did{G4687} not{G3756} sow{G4687}{(G5656)}:
And he sayde vnto him: Of thine awne mouth iudge I the thou evyll servaunt. knewest thou that I am a strayte man takinge vp that I layde not doune and repinge that I dyd not sowe?
He sayde vnto him: Of thine awne mouth iudge I the thou euell seruaunt. Knewest thou thou that I am an harde man, takynge vp that I layde not downe, and reapynge that I dyd not sowe?
Then he sayde vnto him, Of thine owne mouth will I iudge thee, O euill seruant. Thou knewest that I am a straight man, taking vp that I layd not downe, & reaping that I did not sowe.
He sayth vnto hym: Of thyne owne mouth wyll I iudge thee, thou euyll seruaunt. Knewest thou that I am a straite man, taking vp that I layed not downe, & reapyng that I dyd not sowe:
‹And he saith unto him, Out of thine own mouth will I judge thee,› [thou] ‹wicked servant. Thou knewest that I was an austere man, taking up that I laid not down, and reaping that I did not sow:›
"He said to him, 'Out of your own mouth will I judge you, you wicked servant! You knew that I am an exacting man, taking up that which I didn't lay down, and reaping that which I didn't sow.
`And he saith to him, Out of thy mouth I will judge thee, evil servant: thou knewest that I am an austere man, taking up what I did not lay down, and reaping what I did not sow!
He saith unto him, Out of thine own mouth will I judge thee, thou wicked servant. Thou knewest that I am an austere man, taking up that which I laid not down, and reaping that which I did not sow;
He saith unto him, Out of thine own mouth will I judge thee, thou wicked servant. Thou knewest that I am an austere man, taking up that which I laid not down, and reaping that which I did not sow;
He said to him, By the words of your mouth you will be judged, you bad servant. You had knowledge that I am a hard man, taking up what I have not put down and getting in grain where I have not put seed;
"He said to him, 'Out of your own mouth will I judge you, you wicked servant! You knew that I am an exacting man, taking up that which I didn't lay down, and reaping that which I didn't sow.
The king said to him,‘I will judge you by your own words, you wicked slave! So you knew, did you, that I was a severe man, withdrawing what I didn’t deposit and reaping what I didn’t sow?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Så kom en tredje og sa: ‘Herre, her er ditt pund, som jeg har gjemt i et klede.’
21 For jeg var redd deg, fordi du er en streng mann. Du tar ut det du ikke har lagt inn, og høster det du ikke har sådd.’
24 Til slutt kom han som hadde fått én talent og sa: Herre, jeg visste at du er en streng mann som høster der du ikke sådde og samler der du ikke spredte.
25 Jeg ble redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Her har du ditt.
26 Herren svarte: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke sådde og samler der jeg ikke spredte.
27 Da burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg kunne få dem tilbake med renter når jeg kom.
28 Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har ti talenter.
29 For den som har, skal få, og han skal ha i overflod; men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
30 Kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor, der skal det være gråt og tenners gnissel.
23 Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, slik at jeg kunne fått dem tilbake med renter når jeg kom?’
24 Til de som sto der, sa han: ‘Ta pundet fra ham og gi det til ham som har ti pund.’
30 Men han ville ikke, og kastet ham i fengsel til han skulle betale det han skyldte.
31 Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de svært bedrøvet og gikk og fortalte herren sin alt det som hadde skjedd.
32 Da kalte herren hans ham til seg og sa: Du onde tjener, hele den gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg.
33 Burde ikke også du vise barmhjertighet mot medtjeneren din, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?
34 Og herren ble sint og overga ham til fangevokterne inntil han betalte alt han skyldte.
1 Men han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og det ble sagt om denne at han sløste bort hans eiendom.
2 Og han kalte ham til seg og sa: Hvorfor hører jeg dette om deg? Legg fram et regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger ha ansvar for huset.
3 Forvalteren sa til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå som min herre tar fra meg forvaltningen? Jeg orker ikke å grave, og å tigge skammer jeg meg over.
18 Men den som hadde fått én, gikk bort, gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19 Etter lang tid kom herren og krevde regnskap fra dem.
46 da skal herren til den tjeneren komme på en dag han ikke venter, og en time han ikke kjenner til, og hogge ham i stykker og gi ham hans del med de troløse.
47 Den tjeneren som kjenner sin herres vilje, men ikke gjør seg klar og ikke gjør etter hans vilje, skal få mange slag.
48 Men den som ikke visste det, men gjør det som fortjener slag, skal få lite slag. For alle som mye er gitt, av dem skal mye bli krevd; og han som har fått mye betrodd, av ham skal man kreve mer.
28 Men den samme tjeneren gikk ut og fant en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer; han grep fatt i ham og klemte ham og sa: Betal det du skylder.
13 Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham, ta ham bort og kast ham ut i det ytterste mørke; der skal det være gråt og gnissing av tenner.
15 Da han var vendt tilbake etter å ha fått kongemakten, kalte han til seg de tjenere som han hadde gitt pengene til, for å finne ut hva hver av dem hadde tjent.
16 Den første kom fram og sa: ‘Herre, ditt pund har gitt ti pund til.’
17 Han svarte: ‘Godt gjort, du gode tjener! Fordi du har vært tro i det små, skal du ha myndighet over ti byer.’
18 Den andre kom og sa: ‘Herre, ditt pund har gitt fem pund til.’
23 Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
24 Da han begynte å gjøre opp regnskapet, ble en ført fram for ham som skyldte ti tusen talenter.
25 Siden han ikke hadde noe å betale med, befalte herren at han skulle bli solgt sammen med sin hustru og barna og alt han hadde, så det kunne betales.
26 ‘Jeg sier dere: Den som har, skal få mer; men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.’
27 ‘Men de fiendene mine som ikke ville ha meg til konge over seg, før dem hit og hogg dem ned for øynene på meg.’
7 Hvem av dere som har en tjener, som pløyer eller gjeter, vil umiddelbart si til ham når han kommer hjem fra marken: Kom og sett deg til bords?
8 Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand maten jeg skal spise, og bind opp klærne dine og tjen meg mens jeg spiser og drikker, og deretter kan du spise og drikke?
9 Takker han tjeneren fordi han gjorde det som var hans plikt? Jeg tror ikke det.
47 Sannelig sier jeg dere, han vil sette ham over alt sitt gods.
50 da skal hans herre komme på en dag han ikke venter, og i en time han ikke vet,
51 og skal hugge ham ned og gi ham del med hyklerne; der skal det være gråt og tenners gnissel.
12 Han sa: «En høytstående mann dro til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake.
13 Før han dro, kalte han til seg ti tjenere, ga dem hver ti pund og sa: ‘Driv handel med disse til jeg kommer igjen.’
14 Ta det som er ditt og gå. Jeg vil gi den siste like mye som deg.
15 Har jeg ikke rett til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Er du misunnelig fordi jeg er god?
27 Han skal si: Jeg sier dere, jeg kjenner dere ikke, hvor dere er fra. Gå bort fra meg, alle dere som gjør urett!
5 Og han kalte til seg hver av sin herres skyldnere og spurte den første: Hvor mye skylder du min herre?
20 Men Gud sa til ham: Du dåre! I natt kreves din sjel fra deg; men hvem skal få det du har forberedt?
2 Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å hente en del av vingårdens frukt.
41 De svarte: Han vil ødelegge dem og leie vingården ut til andre vinbønder som vil gi ham frukten i rette tid.