Lukas 15:28

Modernisert Norsk Bibel 1866

Men han ble sint og ville ikke gå inn; derfor gikk faren ut og prøvde å overtale ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jona 4:1-4 : 1 Dette gjorde Jonas veldig sint, og han ble fullt av sinne. 2 Han ba til Herren og sa: Å, Herre! Var ikke dette det jeg sa da jeg var hjemme? Derfor prøvde jeg å flykte til Tarsis, fordi jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og full av kjærlighet, og du angrer på det onde. 3 Så nå, Herre, ta mitt liv fra meg, for det er bedre for meg å dø enn å leve. 4 Men Herren sa: Har du rett til å være sint?
  • Jona 4:9 : 9 Men Gud sa til Jonas: Har du rett til å være sint på grunn av planten? Han svarte: Ja, jeg har rett til å være sint, til døden.
  • 1 Mos 4:5-7 : 5 Men til Kain og hans offer så han ikke. Da ble Kain veldig sint, og ansiktet hans ble mørkt. 6 Herren sa til Kain: "Hvorfor er du sint? Hvorfor er ansiktet ditt så mørkt?" 7 "Hvis du gjør det som er rett, kan du reise skuldrene med glede. Men hvis du ikke gjør det, ligger synden på lur ved døren. Den ønsker å få makten over deg, men du må herske over den."
  • 1 Sam 18:8 : 8 Saul ble meget sint, for dette ordet var ondt i hans øyne, og han sa: 'De har gitt David titusener, og meg har de gitt tusener. Nå vil riket nok bli hans.'
  • Jes 65:5 : 5 Som sier: Hold deg for deg selv, kom ikke nær meg, for jeg er helligere enn du. Disse er en røyk i min vrede, en ild som brenner hele dagen.
  • Jes 66:5 : 5 Lytt til Herrens ord, dere som har ærefrykt for hans ord! Deres brødre, som hater dere og skiller dere fra seg for mitt navns skyld, sier: La Herren vise seg herlig! Men han skal vise seg til deres glede, og de skal bli skamfulle.
  • 1 Sam 17:28 : 28 Da Davids eldre bror Eliab hørte ham snakke med mennene, blusset vreden hans opp mot David, og han sa: "Hvorfor har du kommet hit? Og hvem har du overlatt de få sauene til i ødemarken? Jeg kjenner til din frekkhet og ditt onde hjerte, du kom hit for å se på kampen."
  • Matt 20:11 : 11 Da de fikk den, begynte de å klage på husbonden og sa:
  • Luk 5:30 : 30 Fariseerne og deres skriftlærde mumlet mot disiplene hans og sa: Hvorfor spiser og drikker dere sammen med tollere og syndere?
  • Luk 7:39 : 39 Da fariseeren som hadde invitert ham så dette, sa han til seg selv: Hvis denne mannen var en profet, visste han hvem og hva slags kvinne dette er som rører ved ham, for hun er en synderinne.
  • Luk 13:34 : 34 Jerusalem, Jerusalem, du som dreper profetene og steiner dem som sendes til deg, hvor ofte ville jeg samle dine barn som en høne samler kyllingene under vingene, men dere ville ikke.
  • Luk 15:2 : 2 Og fariseerne og de skriftlærde knurret og sa: Denne mannen tar imot syndere og spiser med dem.
  • Luk 24:47 : 47 Og i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, med begynnelse i Jerusalem.
  • Apg 13:45 : 45 Da jødene så folkemengden, ble de fylt av misunnelse og motsa det som Paulus sa, til og med med hån.
  • Apg 13:50 : 50 Men jødene oppviglet de gudfryktige og innflytelsesrike kvinnene og byens ledende menn, og de satte i gang en forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem ut av området.
  • Apg 14:2 : 2 Men de vantro jødene oppviglet og påvirket hedningenes sinn mot brødrene.
  • Apg 14:19 : 19 Men så kom det jøder fra Antiokia og Iconium som overbeviste folkemengden; de steinet Paulus og slepte ham ut av byen, da de trodde han var død.
  • Apg 22:21-22 : 21 Han sa til meg: Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene. 22 De lyttet til ham inntil dette ord, så hevet de ropene sine og sa: Ta en slik mann bort fra jorden! Det er ikke riktig at han skal leve.
  • Rom 10:19 : 19 Men jeg spør: Visste ikke Israel det? Først sier Moses: Jeg vil gjøre dere sjalu på de som ikke er et folk, jeg vil vekke dere til vrede mot et uforstandig folk.
  • 2 Kor 5:20 : 20 Vi er derfor ambassadører for Kristus, som om Gud ber dere ved oss: La dere forlike med Gud.
  • 1 Tess 2:16 : 16 De hindrer oss i å forkynne for hedningene slik at de kan bli frelst, og på den måten fyller de alltid sin synders mål. Men vreden kommer over dem til slutten.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    29Men han svarte faren: Se, i så mange år har jeg tjent deg, og har aldri overtrådt ditt bud, men du har aldri gitt meg så mye som et kje til å feire med vennene mine.

    30Men når denne sønnen din kom, som har sløst bort eiendommen din sammen med skjøger, slaktet du den gjødde kalven for ham.

    31Men han sa til ham: Min sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.

    32Men vi måtte jo feire og være glade, for denne din bror var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er funnet.

  • 82%

    11Og han sa: En mann hadde to sønner.

    12Og den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av eiendommen som tilfaller meg. Og han delte eiendommen mellom dem.

    13Ikke mange dager senere tok den yngste sønnen alt han hadde og dro til et land langt borte, og sløste bort alt han eide i et liv i utskeielser.

    14Men da han hadde brukt opp alt, kom det en alvorlig hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.

    15Han gikk bort og slo seg til hos en av innbyggerne i det landet, og denne sendte ham ut på markene for å gjete griser.

    16Og han ønsket å fylle magen med de belgfruktene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.

    17Men da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange av min fars leiefolk har nok brød, mens jeg her går til grunne av sult.

    18Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.

    19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn; gjør meg som en av leiefolkene dine.

    20Og han sto opp og kom til sin far. På lang avstand fikk faren se ham, og han blev fylt av medlidenhet, løp til ham, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.

    21Og sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.

    22Men faren sa til sine tjenere: Ta frem den fineste kledningen og gi den til ham, sett en ring på hånden hans og sko på føttene;

    23og hent den gjødde kalven og slakt den, så vi kan spise og være glade.

    24For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er funnet. Og de begynte å feire.

    25Men hans eldste sønn var på marken, og da han nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.

    26Og han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette kunne være.

    27Og han sa til ham: Din bror er kommet, og din far har slaktet den gjødde kalven, fordi han har fått ham tilbake i god behold.

  • 77%

    28Hva mener dere om dette? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: ‘Min sønn, gå og arbeid i vingården i dag.’

    29Han svarte: ‘Jeg vil ikke,’ men ombestemte seg og gikk.

    30Så gikk faren til den andre sønnen og sa det samme. Han svarte: ‘Ja, herre,’ men gikk ikke.

  • 3Han sendte ut tjenerne sine for å invitere de innbudte til bryllupet, men de ville ikke komme.

  • 21Tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: ‘Gå raskt ut på byens gater og veier, og hent hit de fattige, de krøplinge, de lamme og de blinde.’

  • 71%

    30Men han ville ikke, og kastet ham i fengsel til han skulle betale det han skyldte.

    31Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de svært bedrøvet og gikk og fortalte herren sin alt det som hadde skjedd.

    32Da kalte herren hans ham til seg og sa: Du onde tjener, hele den gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg.

  • 27Da sa han: Jeg ber deg, far, at du sender ham til min fars hus,

  • 3Men han fortalte denne lignelsen til dem og sa:

  • 8Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand maten jeg skal spise, og bind opp klærne dine og tjen meg mens jeg spiser og drikker, og deretter kan du spise og drikke?

  • 69%

    34Og herren ble sint og overga ham til fangevokterne inntil han betalte alt han skyldte.

    35Slik skal også min himmelske Far gjøre mot dere hvis dere ikke tilgir broren deres av hjertet hans feil.

  • 69%

    16Jesus svarte: «En mann holdt et stort festmåltid og inviterte mange.

    17Da tiden for måltidet var kommet, sendte han tjeneren sin for å si til de inviterte, ‘Kom, for alt er nå klart.’

    18Men alle begynte straks å unnskylde seg. Den første sa, ‘Jeg har kjøpt en åker, og jeg må gå og se på den. Vær så snill å unnskylde meg.’

  • 69%

    23Herren svarte: ‘Gå ut på veiene og stiene og nøde dem til å komme, så huset mitt kan bli fullt.

    24For jeg sier dere at ikke en eneste av de menneskene som først ble invitert, skal smake på mitt måltid.’»

    25Store folkemengder fulgte med Jesus, og han snudde seg og sa til dem:

  • 18Hvis en mann har en sta og opprørsk sønn som ikke vil lytte til sin fars eller mors stemme, og selv om de tukter ham, vil han ikke høre på dem,

  • 8Da sa han til tjenerne sine: Bryllupsfesten er klar, men de inviterte var ikke verdige.

  • 13Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham, ta ham bort og kast ham ut i det ytterste mørke; der skal det være gråt og gnissing av tenner.

  • 17For dere vet at selv etterpå, da han ønsket å arve velsignelsen, ble han avvist, for han fant ikke noen anledning til omvendelse, selv om han søkte den med tårer.

  • 18Han gikk til sin far og sa: Min far! Isak svarte: Jeg er her. Hvem er du, min sønn?

  • 68%

    37Til slutt sendte han sin sønn og sa: De vil respekt for min sønn.

    38Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans.

  • 5Men de brydde seg ikke og gikk sin vei, den ene til marken sin, den andre til forretningen sin.

  • 23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, slik at jeg kunne fått dem tilbake med renter når jeg kom?’