Lukas 24:17
Han sa til dem: Hva er det dere diskuterer med hverandre mens dere går og ser så bedrøvede ut?
Han sa til dem: Hva er det dere diskuterer med hverandre mens dere går og ser så bedrøvede ut?
Han sa til dem: Hva er det dere går og snakker om med hverandre, mens dere går her og er triste?
Han spurte dem: Hva er det dere går og snakker om med hverandre mens dere går? Da stanset de og var nedslåtte.
Han sa til dem: Hva er det dere går og snakker om med hverandre mens dere går, og hvorfor er dere så triste?
Og han sa til dem: Hva er det slags samtaler dere har med hverandre, mens dere går og er triste?
Og han spurte dem: "Hva samtaler dere om mens dere går?" De så triste ut.
Og han sa til dem: Hvilke samtaler er disse som dere har med hverandre, mens dere går og er triste?
Og han sa til dem: Hva er det dere samtaler om og går og sørger over?
Han sa til dem: Hva er det dere snakker sammen om på veien, og hvorfor er dere så bedrøvet?
Han sa til dem: Hva er det dere snakker om mens dere går, og hvorfor er dere triste?
Han spurte: «Hva slags samtaler fører dere mens dere går, og hvorfor virker dere så triste?»
Og han sa til dem: Hva er det dere går her og samtaler om, mens dere vandrer og er bedrøvet?
Og han sa til dem: Hva er det dere går her og samtaler om, mens dere vandrer og er bedrøvet?
Han spurte dem: "Hva er det dere går og snakker om med hverandre mens dere går?" Da stanset de, dystre i ansiktet.
He asked them, "What are you discussing as you walk along?" They stopped, looking sad.
Han spurte dem: Hva er det dere diskuterer med hverandre mens dere går, og hvorfor er dere triste?
And he said unto them, What manner of communications are these that ye have one to another, as ye walk, and are sad?
Han sa til dem: Hva er det dere går og snakker så alvorlig om på veien? Og hvorfor er dere bedrøvet?
And he said to them, What are these things you are discussing with each other as you walk, and are sad?
And he said unto them, What manner of communications are these that ye have one to another, as ye walk, and are sad?
Han sa til dem: "Hva er det dere snakker om mens dere går og er sørgmodige?"
Og han sa til dem: "Hva er det dere snakker om mens dere går og er triste?"
Og han sa til dem: Hva er det dere snakker om mens dere går, og ser så triste ut?
Og han sa til dem: Hva er det dere snakker om mens dere går?
And he sayde vnto them: What maner of comunicacions are these that ye have one to another as ye walke and are sadde.
And he sayde vnto them: What maner of comunicacions are these that ye haue one to another as ye walke, and are sad?
And he sayd vnto them, What maner of communications are these that ye haue one to another as ye walke and are sad?
And he sayde vnto them: What maner of communications are these that ye haue one to another as ye walke, and are sad?
And he said unto them, ‹What manner of communications› [are] ‹these that ye have one to another, as ye walk, and are sad?›
He said to them, "What are you talking about as you walk, and are sad?"
and he said unto them, `What `are' these words that ye exchange with one another, walking, and ye are sad?'
And he said unto them, What communications are these that ye have one with another, as ye walk? And they stood still, looking sad.
And he said unto them, What communications are these that ye have one with another, as ye walk? And they stood still, looking sad.
And he said to them, What are you talking about together while you go?
He said to them, "What are you talking about as you walk, and are sad?"
Then he said to them,“What are these matters you are discussing so intently as you walk along?” And they stood still, looking sad.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18En av dem, som het Kleopas, svarte: Er du den eneste fremmede i Jerusalem som ikke vet hva som har skjedd her i disse dager?
19Han spurte: Hva da? De svarte: Det som har hendt med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i ord og handling for Gud og for hele folket.
11Men ordene deres virket som tomt snakk for dem, og de trodde dem ikke.
12Men Peter reiste seg og løp til graven; da han bøyde seg inn, så han linklærne ligge alene, og han gikk bort i undring over hva som hadde skjedd.
13Og se, to av dem gikk samme dag til en landsby som lå seksti stadier fra Jerusalem, ved navn Emmaus.
14De snakket med hverandre om alt som hadde hendt.
15Mens de snakket og diskuterte, kom Jesus selv nær og vandret med dem.
16Men øynene deres var hindret fra å kjenne ham igjen.
24Noen av dem som var med oss gikk til graven og fant det slik kvinnene hadde fortalt, men ham så de ikke.
25Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege til å tro på alt det profetene har sagt!
26Måtte ikke Kristus lide dette og gå inn i sin herlighet?
27Og han begynte fra Moses og alle profetene, og la ut for dem alt i Skriftene som handlet om ham.
28Da de nærmet seg landsbyen de gikk til, lot han som han ville gå videre.
29Men de insisterte sterkt og sa: Bli hos oss, for det er nesten kveld, og dagen heller. Så gikk han inn for å bli med dem.
30Mens han satt til bords med dem, tok han brødet, velsignet det, brøt det og ga dem.
31Da ble øynene deres åpnet og de kjente ham igjen, men han forsvant foran dem.
32De sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss mens han talte med oss på veien og åpnet Skriftene for oss?
33De reiste seg samme stund og vendte tilbake til Jerusalem, hvor de fant de elleve samlet, sammen med dem som var med dem, som sa:
35Da fortalte de hva som hadde skjedd på veien, og hvordan han ble kjent for dem da han brøt brødet.
36Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere!
37Da ble de skremt og redde, og trodde de så en ånd.
38Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, og hvorfor tviler dere i hjertene deres?
12Deretter viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de gikk på landet.
45Da åpnet han deres forståelse, så de kunne skjønne Skriftene.
4Mens de var usikre på hva som hadde skjedd, sto to menn i skinnende klær ved siden av dem.
5De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, men mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
40Så viste han dem hendene og føttene.
41Mens de ennå ikke trodde av glede og undret seg, spurte han: Har dere noe å spise?
19De begynte å bli bedrøvet og si til ham, én etter én: Det er vel ikke meg? Og en annen: Det er vel ikke meg?
13De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun svarte: Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
17Da sa noen av disiplene hans til hverandre: Hva mener han med at vi ikke skal se ham for en liten stund, og deretter skal se ham igjen, og at han går til Faderen?
18Så de sa: Hva mener han med en liten stund? Vi forstår ikke hva han sier.
19Jesus visste at de ville spørre ham, så han sa til dem: Hva dere spør hverandre om er at jeg sa: Om en liten stund skal dere ikke se meg, og igjen om en liten stund skal dere se meg.
10De beholdt ordene for seg selv, men diskuterte med hverandre hva det betydde å stå opp fra de døde.
34Men de forsto ingenting av dette; ordene var skjult for dem, og de forsto ikke hva som ble sagt.
21Så sa han til dem: Hvordan kan dere da fortsatt ikke forstå?
33De kom til Kapernaum. Da de var i huset, spurte han dem: Hva diskuterte dere på veien?
3De sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?
34Hvor har dere lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se.
35Jesus gråt.
17Jesus dro opp til Jerusalem og tok de tolv disiplene til side på veien og sa til dem:
8Og de husket hans ord.
10Hun gikk og fortalte det til dem som hadde vært med ham, mens de sørget og gråt.
12Da vendte de tilbake til Jerusalem fra det fjellet som kalles Oljeberget, som er nær Jerusalem, en sabbatsreise unna.
16De diskuterte seg imellom og sa: Dette sier han fordi vi ikke har brød.
22Disiplene så på hverandre og visste ikke hvem han snakket om.
7De snakket derfor med hverandre og sa: Han sier dette fordi vi ikke tok med brød.
21Derfor må en av de menn som har vært med oss hele tiden Herren Jesus gikk inn og ut blant oss,
15Jesus sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter? Hun trodde det var gartneren og sa til ham: Herre, hvis du har båret ham bort, fortell meg hvor du har lagt ham, så jeg kan ta ham.
23De skal drepe ham, men på den tredje dagen skal han reises opp igjen. Og de ble dypt bedrøvet.