Lukas 24:25
Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege til å tro på alt det profetene har sagt!
Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege til å tro på alt det profetene har sagt!
Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt!
Da sa han til dem: Uforstandige dere er, så trege i hjertet til å tro alt det profetene har sagt!
Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege i hjertet til å tro alt det profetene har sagt!
Da sa han til dem: Å, dårlige, og langsomme til å tro alt det som profetene har talt.
Da sa han til dem: "Å, hvor uvettige dere er, og hvor trege dere er i hjertene til å tro på alt det som profetene har talt!"
Da sa han til dem: Åh, så dumme dere er, og trege til å tro alt det profetene har talt:
Og han sa til dem: Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det som profetene har talt!
Han sa da til dem: Å, dårer og treg til å tro på alt det profetene har sagt!
Da sa han til dem: Hvor uforstandige dere er, og hvordan dere er trege til å tro alt det profetene har talt!
Da sa han til dem: «Dumme dere, så lite troende og så tålmodige med hjertet at dere ikke kan fatte alt det profetene har forutsagt:
Da sa han til dem: Å, dere uforstandige og trege av hjertet til å tro alt det profetene har talt!
Da sa han til dem: Å, dere uforstandige og trege av hjertet til å tro alt det profetene har talt!
Da sa han til dem: "Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt!
He said to them, "How foolish you are, and how slow to believe all that the prophets have spoken!
Da sa han til dem: Dere dårer og trege til å tro alt det profetene har talt!
Then he said unto them, O fools, and slow of heart to believe all that the prophets have spoken:
Da sa han til dem: Å, dere dårer og tregt til å tro alt det profetene har talt!
Then he said to them, O foolish ones, and slow of heart to believe all that the prophets have spoken:
Then he said unto them, O fools, and slow of heart to believe all that the prophets have spoken:
Han sa til dem: "Dårer, og trege i hjertet til å tro alt det profetene har talt!
Da sa han til dem: "Å, dårer og trege til å tro alt det profetene har sagt!
Da sa han til dem: Å, dårer og trege til å tro alt det profetene har talt!
Og han sa til dem: O, uforstandige og treg til å tro på alt det profetene har sagt!
And he sayde vnto the: O foles and slowe of herte to beleve all yt the prophetes have spoken.
And he sayde vnto the: O ye fooles and slowe of hert to beleue all that the prophetes haue spoke?
Then he sayd vnto them, O fooles and slowe of heart to beleeue all that the Prophets haue spoken!
And he sayde vnto them: O fooles and slowe of heart, to beleue all that the prophetes haue spoken.
Then he said unto them, ‹O fools, and slow of heart to believe all that the prophets have spoken:›
He said to them, "Foolish men, and slow of heart to believe in all that the prophets have spoken!
And he said unto them, `O inconsiderate and slow in heart, to believe on all that the prophets spake!
And he said unto them, O foolish men, and slow of heart to believe in all that the prophets have spoken!
And he said unto them, O foolish men, and slow of heart to believe in all that the prophets have spoken!
And he said, O foolish men! how slow you are to give belief to what the prophets have said.
He said to them, "Foolish men, and slow of heart to believe in all that the prophets have spoken!
So he said to them,“You foolish people– how slow of heart to believe all that the prophets have spoken!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Måtte ikke Kristus lide dette og gå inn i sin herlighet?
27Og han begynte fra Moses og alle profetene, og la ut for dem alt i Skriftene som handlet om ham.
28Da de nærmet seg landsbyen de gikk til, lot han som han ville gå videre.
29Men de insisterte sterkt og sa: Bli hos oss, for det er nesten kveld, og dagen heller. Så gikk han inn for å bli med dem.
11Men ordene deres virket som tomt snakk for dem, og de trodde dem ikke.
12Men Peter reiste seg og løp til graven; da han bøyde seg inn, så han linklærne ligge alene, og han gikk bort i undring over hva som hadde skjedd.
13Og se, to av dem gikk samme dag til en landsby som lå seksti stadier fra Jerusalem, ved navn Emmaus.
14De snakket med hverandre om alt som hadde hendt.
15Mens de snakket og diskuterte, kom Jesus selv nær og vandret med dem.
16Men øynene deres var hindret fra å kjenne ham igjen.
17Han sa til dem: Hva er det dere diskuterer med hverandre mens dere går og ser så bedrøvede ut?
18En av dem, som het Kleopas, svarte: Er du den eneste fremmede i Jerusalem som ikke vet hva som har skjedd her i disse dager?
19Han spurte: Hva da? De svarte: Det som har hendt med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i ord og handling for Gud og for hele folket.
20Hvordan yppersteprestene og våre ledere overgav ham til dødsstraff og korsfestet ham.
21Og vi håpet at han var den som skulle befri Israel. Men nå er det den tredje dagen siden dette skjedde.
22Noen av våre kvinner har også forundret oss, da de var tidlig ved graven.
23Og da de ikke fant kroppen hans, kom de tilbake og sa de hadde sett et syn av engler som sa han lever.
24Noen av dem som var med oss gikk til graven og fant det slik kvinnene hadde fortalt, men ham så de ikke.
44Han sa til dem: Dette er de ordene jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt må oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov, profetene og salmene.
45Da åpnet han deres forståelse, så de kunne skjønne Skriftene.
46Han sa til dem: Således er det skrevet, at Kristus måtte lide og stå opp fra de døde på den tredje dagen.
31Da ble øynene deres åpnet og de kjente ham igjen, men han forsvant foran dem.
32De sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss mens han talte med oss på veien og åpnet Skriftene for oss?
33De reiste seg samme stund og vendte tilbake til Jerusalem, hvor de fant de elleve samlet, sammen med dem som var med dem, som sa:
34Herren er virkelig oppstått og har vist seg for Simon.
35Da fortalte de hva som hadde skjedd på veien, og hvordan han ble kjent for dem da han brøt brødet.
36Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere!
37Da ble de skremt og redde, og trodde de så en ånd.
38Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, og hvorfor tviler dere i hjertene deres?
39Se på hendene og føttene mine, det er meg. Rør ved meg og se, for en ånd har ikke kjøtt og bein, som dere ser at jeg har.
40Så viste han dem hendene og føttene.
41Mens de ennå ikke trodde av glede og undret seg, spurte han: Har dere noe å spise?
4Mens de var usikre på hva som hadde skjedd, sto to menn i skinnende klær ved siden av dem.
5De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, men mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
6Han er ikke her, han er oppstått. Husk hvordan han talte til dere mens han var i Galilea, og sa:
7Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender, korsfestes, og på den tredje dagen oppstå.
8Og de husket hans ord.
9Så forlot de graven og fortalte alt dette til de elleve og alle de andre.
2Fem av dem var kloke, og fem var uforstandige.
3De uforstandige tok lampene sine, men ingen olje med seg.
25Se, jeg har sagt dere det på forhånd.
26Derfor, hvis de sier til dere: Se, han er i ørkenen, gå ikke dit; se, han er i de innerste rom, tro det ikke.
21Så sa han til dem: Hvordan kan dere da fortsatt ikke forstå?
8De uforstandige sa til de kloke: Gi oss av oljen deres, for lampene våre slukkes.
13De gikk og fortalte det til de andre, men heller ikke dem trodde de.
14Til slutt viste han seg for de elleve mens de satt til bords, og han irettesatte dem for deres vantro og harde hjerter, fordi de ikke hadde trodd dem som hadde sett ham oppstått.
9For de forsto ennå ikke Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.
23Hvis noen da sier til dere: Se, her er Kristus, eller der, så tro det ikke!
24Noen lot seg overbevise av det han sa, men andre trodde ikke.
40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?