Lukas 24:32
De sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss mens han talte med oss på veien og åpnet Skriftene for oss?
De sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss mens han talte med oss på veien og åpnet Skriftene for oss?
De sa til hverandre: Brant ikke hjertene våre i oss mens han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?
Og de sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss?
De sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?
Og de sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss, mens han talte med oss på veien, og mens han åpnet for oss skriftene?
Og de sa til hverandre: "Brennte ikke våre hjerter innen i oss mens han talte med oss på veien, og mens han åpnet for oss Skriftene?"
Og de sa til hverandre: Brant ikke vårt hjerte i oss mens han talte til oss på veien, og mens han åpnet skriftene for oss?
Og de sa til hverandre: Brant ikke vårt hjerte i oss, da han talte til oss på veien, og da han åpnet skriftene for oss?
De sa til hverandre: Brant ikke hjertene våre i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss?
De sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss mens han talte med oss på veien og åpnet Skriftene for oss?
De sa til hverandre: «Kjente ikke hjertene våre en ild brenne mens han snakket med oss underveis og åpnet skriftene for oss?»
Og de sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss da han snakket med oss på veien og åpnet Skriftene for oss?
Og de sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss da han snakket med oss på veien og åpnet Skriftene for oss?
De sa til hverandre: "Brant ikke hjertet vårt i oss mens han talte til oss på veien, og åpnet Skriftene for oss?"
They said to each other, "Were not our hearts burning within us while he talked with us on the road and opened the Scriptures to us?"
De sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss mens han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss?
And they said one to another, Did not our heart burn within us, while he talked with us by the way, and while he opened to us the scriptures?
De sa til hverandre: Brant ikke våre hjerter i oss, mens han talte til oss på veien og forklarte skriftene for oss?
And they said to one another, Did not our hearts burn within us while he talked with us on the road, and while he opened the Scriptures to us?
And they said one to another, Did not our heart burn within us, while he talked with us by the way, and while he opened to us the scriptures?
De sa til hverandre: "Brant ikke våre hjerter i oss mens han snakket med oss på veien og mens han åpnet Skriftene for oss?"
Og de sa til hverandre: "Brant ikke våre hjerter i oss mens han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss?"
Og de sa til hverandre: Brandt ikke vårt hjerte i oss mens han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?
Og de sa til hverandre: Brant ikke hjertene våre i oss mens han snakket med oss på veien og forklarte oss Skriftene?
And they sayde betwene them selves: dyd not oure hertes burne with in vs whyll he talked with vs by the waye and as he opened to vs the scriptures?
And they sayde, betwene the selues: Dyd not oure hert burne with in vs, whan he talked with vs by the waye, whyle he opened the scriptures vnto vs?
And they saide betweene themselues, Did not our heartes burne within vs, while he talked with vs by the way, and when he opened to vs the Scriptures?
And they sayde betweene them selues: Dyd not our heartes burne within vs, whyle he talked with vs by the way, and opened vnto vs the scriptures?
And they said one to another, Did not our heart burn within us, while he talked with us by the way, and while he opened to us the scriptures?
They said one to another, "Weren't our hearts burning within us, while he spoke to us along the way, and while he opened the Scriptures to us?"
And they said one to another, `Was not our heart burning within us, as he was speaking to us in the way, and as he was opening up to us the Writings?'
And they said one to another, Was not our heart burning within us, while he spake to us in the way, while he opened to us the scriptures?
And they said one to another, Was not our heart burning within us, while he spake to us in the way, while he opened to us the scriptures?
And they said to one another, Were not our hearts burning in us while he was talking to us on the way, making clear to us the holy Writings?
They said one to another, "Weren't our hearts burning within us, while he spoke to us along the way, and while he opened the Scriptures to us?"
They said to each other,“Didn’t our hearts burn within us while he was speaking with us on the road, while he was explaining the scriptures to us?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Noen av våre kvinner har også forundret oss, da de var tidlig ved graven.
23Og da de ikke fant kroppen hans, kom de tilbake og sa de hadde sett et syn av engler som sa han lever.
24Noen av dem som var med oss gikk til graven og fant det slik kvinnene hadde fortalt, men ham så de ikke.
25Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege til å tro på alt det profetene har sagt!
26Måtte ikke Kristus lide dette og gå inn i sin herlighet?
27Og han begynte fra Moses og alle profetene, og la ut for dem alt i Skriftene som handlet om ham.
28Da de nærmet seg landsbyen de gikk til, lot han som han ville gå videre.
29Men de insisterte sterkt og sa: Bli hos oss, for det er nesten kveld, og dagen heller. Så gikk han inn for å bli med dem.
30Mens han satt til bords med dem, tok han brødet, velsignet det, brøt det og ga dem.
31Da ble øynene deres åpnet og de kjente ham igjen, men han forsvant foran dem.
40Så viste han dem hendene og føttene.
41Mens de ennå ikke trodde av glede og undret seg, spurte han: Har dere noe å spise?
42De ga ham et stykke stekt fisk og honningkake.
43Han tok det og spiste det mens de så på.
44Han sa til dem: Dette er de ordene jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt må oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov, profetene og salmene.
45Da åpnet han deres forståelse, så de kunne skjønne Skriftene.
46Han sa til dem: Således er det skrevet, at Kristus måtte lide og stå opp fra de døde på den tredje dagen.
11Men ordene deres virket som tomt snakk for dem, og de trodde dem ikke.
12Men Peter reiste seg og løp til graven; da han bøyde seg inn, så han linklærne ligge alene, og han gikk bort i undring over hva som hadde skjedd.
13Og se, to av dem gikk samme dag til en landsby som lå seksti stadier fra Jerusalem, ved navn Emmaus.
14De snakket med hverandre om alt som hadde hendt.
15Mens de snakket og diskuterte, kom Jesus selv nær og vandret med dem.
16Men øynene deres var hindret fra å kjenne ham igjen.
17Han sa til dem: Hva er det dere diskuterer med hverandre mens dere går og ser så bedrøvede ut?
18En av dem, som het Kleopas, svarte: Er du den eneste fremmede i Jerusalem som ikke vet hva som har skjedd her i disse dager?
19Han spurte: Hva da? De svarte: Det som har hendt med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i ord og handling for Gud og for hele folket.
33De reiste seg samme stund og vendte tilbake til Jerusalem, hvor de fant de elleve samlet, sammen med dem som var med dem, som sa:
34Herren er virkelig oppstått og har vist seg for Simon.
35Da fortalte de hva som hadde skjedd på veien, og hvordan han ble kjent for dem da han brøt brødet.
36Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere!
37Da ble de skremt og redde, og trodde de så en ånd.
38Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, og hvorfor tviler dere i hjertene deres?
8Og de husket hans ord.
9Så forlot de graven og fortalte alt dette til de elleve og alle de andre.
12Deretter viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de gikk på landet.
4Mens de var usikre på hva som hadde skjedd, sto to menn i skinnende klær ved siden av dem.
5De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, men mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
3De sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?
33De sa til ham: Herre, la øynene våre bli åpnet.
52De tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem fulle av glede.
21Derfor må en av de menn som har vært med oss hele tiden Herren Jesus gikk inn og ut blant oss,
20Da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren.
35Filip startet med dette skriftstedet og forkynte evangeliet om Jesus for ham.
2Men de fant steinen rullet vekk fra graven.
50Så førte han dem ut mot Betania, løftet hendene og velsignet dem.
10De beholdt ordene for seg selv, men diskuterte med hverandre hva det betydde å stå opp fra de døde.
30Filip løp bort og hørte at han leste profeten Jesaja. Han spurte: 'Forstår du det du leser?'
9For de forsto ennå ikke Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.
16De diskuterte seg imellom og sa: Dette sier han fordi vi ikke har brød.
14Til slutt viste han seg for de elleve mens de satt til bords, og han irettesatte dem for deres vantro og harde hjerter, fordi de ikke hadde trodd dem som hadde sett ham oppstått.