Lukas 24:41
Mens de ennå ikke trodde av glede og undret seg, spurte han: Har dere noe å spise?
Mens de ennå ikke trodde av glede og undret seg, spurte han: Har dere noe å spise?
Men da de av bare glede ennå ikke kunne tro, og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her?
Men fordi de av glede ennå ikke kunne tro og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her?
Mens de av bare glede ennå ikke kunne tro og undret seg, sa han til dem: Har dere noe mat her?
Og mens de ennå ikke trodde for glede, og undret seg, sa han til dem: Har dere her noe å spise?
Og mens de fremdeles var i vanskeligheter for glede og undret seg, sa han til dem: "Har dere noe å spise her?"
Og mens de ennå ikke hadde trodd av glede, og undret seg, sa han til dem: Har dere noe mat her?
Og mens de ennå ikke kunne tro av glede og undret seg, sa han til dem: Har dere noe mat her?
Mens de av glede ennå ikke trodde og undret, sa han til dem: Har dere noe å spise her?
Mens de ennå ikke trodde av glede og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her?
Mens de ennå var forundret og ikke helt forstod av glede, spurte han: «Har dere noe mat med dere?»
Men da de ennå ikke kunne tro, av bare glede og undring, sa han til dem: Har dere her noe å spise?
Men da de ennå ikke kunne tro, av bare glede og undring, sa han til dem: Har dere her noe å spise?
Mens de ennå ikke trodde av glede, og undret seg, sa han til dem: "Har dere noe å spise her?"
And while they still did not believe it because of joy and amazement, he asked them, "Do you have anything here to eat?"
Mens de ennå ikke trodde av glede og forundring, spurte han dem: Har dere noe mat her?
And while they yet believed not for joy, and wondered, he said unto them, Have ye here any meat?
Mens de ennå ikke kunne tro av glede og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her?
And while they still did not believe for joy, and marveled, he said to them, Do you have any food here?
And while they yet believed not for joy, and wondered, he said unto them, Have ye here any meat?
Mens de ennå ikke kunne tro av glede og undret seg, sa han til dem: "Har dere noe her å spise?"
Men mens de ennå ikke trodde for glede og undret seg, sa han til dem: "Har dere noe å spise her?"
Mens de ennå ikke kunne tro det for glede og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her?
Og fordi de enda av glede og undring ikke trodde, spurte han dem: Har dere noe å spise her?
And whyll they yet beleved not for ioye and wondred he sayde vnto the: Have ye here eny meate?
But whyle they yet beleued not for ioye and wondred, he sayde vnto them: Haue ye eny thinge here to eate?
And while they yet beleeued not for ioy, and wondred, he saide vnto them, Haue ye here any meate?
And whyle they yet beleued not for ioy, and wondred, he sayde vnto them: Haue ye heare any meate?
And while they yet believed not for joy, and wondered, he said unto them, ‹Have ye here any meat?›
While they still didn't believe for joy, and wondered, he said to them, "Do you have anything here to eat?"
and while they are not believing from the joy, and wondering, he said to them, `Have ye anything here to eat?'
And while they still disbelieved for joy, and wondered, he said unto them, Have ye here anything to eat?
And while they still disbelieved for joy, and wondered, he said unto them, Have ye here anything to eat?
And because, for joy and wonder, they were still in doubt, he said to them, Have you any food here?
While they still didn't believe for joy, and wondered, he said to them, "Do you have anything here to eat?"
And while they still could not believe it(because of their joy) and were amazed, he said to them,“Do you have anything here to eat?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
42De ga ham et stykke stekt fisk og honningkake.
43Han tok det og spiste det mens de så på.
34Herren er virkelig oppstått og har vist seg for Simon.
35Da fortalte de hva som hadde skjedd på veien, og hvordan han ble kjent for dem da han brøt brødet.
36Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere!
37Da ble de skremt og redde, og trodde de så en ånd.
38Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, og hvorfor tviler dere i hjertene deres?
39Se på hendene og føttene mine, det er meg. Rør ved meg og se, for en ånd har ikke kjøtt og bein, som dere ser at jeg har.
40Så viste han dem hendene og føttene.
31I mellomtiden ba disiplene ham og sa: Rabbi, spis!
32Men han sa til dem: Jeg har mat å spise som dere ikke kjenner til.
33Da sa disiplene til hverandre: Har noen brakt ham noe å spise?
12Jesus sa til dem: "Kom og spis frokost." Ingen av disiplene våget å spørre ham: "Hvem er du?", for de visste at det var Herren.
13Jesus kom og tok brødet og ga dem, og likeså fisken.
29Men de insisterte sterkt og sa: Bli hos oss, for det er nesten kveld, og dagen heller. Så gikk han inn for å bli med dem.
30Mens han satt til bords med dem, tok han brødet, velsignet det, brøt det og ga dem.
31Da ble øynene deres åpnet og de kjente ham igjen, men han forsvant foran dem.
32De sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss mens han talte med oss på veien og åpnet Skriftene for oss?
13De gikk og fortalte det til de andre, men heller ikke dem trodde de.
14Til slutt viste han seg for de elleve mens de satt til bords, og han irettesatte dem for deres vantro og harde hjerter, fordi de ikke hadde trodd dem som hadde sett ham oppstått.
5Jesus sa til dem: "Barn, har dere noe å spise?" De svarte: "Nei."
11Men da de hørte at han levde og var blitt sett av henne, trodde de det ikke.
20Da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren.
11Men ordene deres virket som tomt snakk for dem, og de trodde dem ikke.
36Alle ble da oppmuntret og tok mat til seg.
24Noen av dem som var med oss gikk til graven og fant det slik kvinnene hadde fortalt, men ham så de ikke.
25Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege til å tro på alt det profetene har sagt!
22Mens de spiste, tok Jesus et brød, velsignet det, brøt det og ga dem og sa: Ta, spis; dette er mitt legeme.
14De snakket med hverandre om alt som hadde hendt.
15Mens de snakket og diskuterte, kom Jesus selv nær og vandret med dem.
16Men øynene deres var hindret fra å kjenne ham igjen.
17Han sa til dem: Hva er det dere diskuterer med hverandre mens dere går og ser så bedrøvede ut?
13Men han sa til dem: Dere skal gi dem noe å spise. De svarte: Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, hvis vi da ikke skal gå og kjøpe mat til alle disse menneskene.
9Da de kom i land, så de en kullild med fisk og brød liggende der.
10Jesus sa til dem: "Hent noe av fisken som dere nettopp fanget."
40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?
16Men Jesus sa til dem: De trenger ikke å gå bort; gi dere dem noe å spise.
17De sa til ham: Vi har ikke annet her enn fem brød og to fisker.
25Disiplene sa til ham: Vi har sett Herren. Men han sa til dem: Hvis jeg ikke får se naglemerkene i hans hender, og får stikke min finger i naglemerkene og min hånd i hans side, vil jeg ikke tro.
26Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var med dem. Jesus kom, selv om dørene var lukket, og sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere!
27Deretter sa han til Tomas: Rekk hit fingeren din og se hendene mine. Rekk ut hånden din og stikk den i siden min. Vær ikke vantro, men troende.
50For alle så ham og ble redde. Men han snakket straks med dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg, vær ikke redde.
51Han gikk opp i båten til dem, og vinden la seg. De ble helt forundret.
4Mens de var usikre på hva som hadde skjedd, sto to menn i skinnende klær ved siden av dem.
5De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, men mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
16De diskuterte seg imellom og sa: Dette sier han fordi vi ikke har brød.
7De snakket derfor med hverandre og sa: Han sier dette fordi vi ikke tok med brød.
8Men Jesus visste det og sa til dem: Dere lite troende! Hvorfor diskuterer dere med hverandre fordi dere ikke tok med brød?
42Alle spiste og ble mette.
38Han sa til dem: Hvor mange brød har dere? Gå og se. Da de hadde sjekket, sa de: Fem, og to fisker.