4 Mosebok 32:12

Modernisert Norsk Bibel 1866

unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, og Josva, Nuns sønn; for de har fulgt Herren trofast."

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 1:36 : 36 Unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, han skal se det, og til ham og hans barn vil jeg gi det landet han har gått over, fordi han fullt ut har fulgt Herren.
  • 4 Mos 14:24 : 24 Men min tjener Kaleb, på grunn av at det er en annen ånd i ham, og han har fulgt meg fullt ut, ham vil jeg føre inn i det landet han dro til, og hans etterkommere skal eie det.
  • 4 Mos 14:30 : 30 dere skal ikke komme inn i det landet som jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
  • Jos 14:8-9 : 8 Men mine brødre som dro opp med meg, fikk folkets mot til å svikte, men jeg fulgte Herren min Gud helhjertet. 9 Den dagen svor Moses og sa: Landet du trådte på, skal bli din arv og dine barns evig, fordi du fullt ut fulgte Herren min Gud.
  • 4 Mos 26:65 : 65 For Herren hadde sagt til dem: De skal sannelig dø i ørkenen; og ingen av dem ble igjen, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    35 Ingen av disse mennene, denne onde generasjonen, skal se det gode landet jeg sverget å gi til deres fedre.

    36 Unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, han skal se det, og til ham og hans barn vil jeg gi det landet han har gått over, fordi han fullt ut har fulgt Herren.

    37 Herren ble også vred på meg på grunn av dere, og sa: Du skal heller ikke komme dit inn.

    38 Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal komme inn. Styrk ham, for han skal gi Israel arven.

  • 84%

    64 Og blant dem var det ikke en eneste av de som ble talt av Moses og Aron, presten, som telte Israels barn i Sinai-ørkenen.

    65 For Herren hadde sagt til dem: De skal sannelig dø i ørkenen; og ingen av dem ble igjen, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.

  • 83%

    10 Herrens vrede ble tent den dagen, og han sverget:

    11 "Ingen av mennene som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal se landet som jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, for de har ikke fulgt meg trofast;

  • 80%

    22 så skal alle de menn som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypten og i ørkenen, og som har fristet meg ti ganger og ikke lyttet til min røst,

    23 de skal ikke se det landet jeg sverget til deres fedre. Ja, ingen av dem som har forarget meg, skal se det.

    24 Men min tjener Kaleb, på grunn av at det er en annen ånd i ham, og han har fulgt meg fullt ut, ham vil jeg føre inn i det landet han dro til, og hans etterkommere skal eie det.

    25 Men amalekittene og kananittene bor i dalen. Vend om i morgen, reis ut i ørkenen langs veien til Rødehavet.

  • 80%

    29 Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen, og alle dere som ble talt med i deres tall, fra tjue år gamle og oppover, som har klaget mot meg,

    30 dere skal ikke komme inn i det landet som jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.

    31 Men barna deres, som dere sa skulle være bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal lære å kjenne landet dere har foraktet.

  • 79%

    37 de menn som brakte et ondt rykte om landet, døde i en plage for Herrens åsyn.

    38 Men Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, overlevde blant de menn som dro for å speide landet.

  • 79%

    12 Gi meg nå dette fjellet, som Herren talte om den dagen, for du hørte den dagen at anakittene er der, og at byene er store og befestet. Kanskje Herren vil være med meg så jeg kan drive dem ut, som Herren har sagt.

    13 Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arv.

    14 Derfor ble Hebron Kalebs, sønn av Jefunne, kenisittens, arv den dag i dag, fordi han fulgte Herren, Israels Gud, helhjertet.

  • 76%

    6 Judas barn kom til Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du kjenner ordet som Herren talte til Moses, Guds mann, om meg og deg i Kadesj-Barnea.

    7 Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å speide landet, og jeg kom tilbake med rapport, slik jeg mente.

    8 Men mine brødre som dro opp med meg, fikk folkets mot til å svikte, men jeg fulgte Herren min Gud helhjertet.

    9 Den dagen svor Moses og sa: Landet du trådte på, skal bli din arv og dine barns evig, fordi du fullt ut fulgte Herren min Gud.

  • 73%

    6 Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, som var blant dem som hadde speidet ut landet, rev klærne sine.

    7 De sa til hele Israels menighet: Landet vi dro gjennom for å speide, er et meget, meget godt land.

  • 19 Her er navnene på mennene: Fra Judas stamme, Kaleb, Jefunnes sønn;

  • 6 fra Judas stamme, Kaleb, Jefunnes sønn;

  • 13 Så ble Herrens vrede tent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, tok slutt.

  • 6 Israels barn vandret førti år i ørkenen, inntil hele folket, krigsfolket som dro ut av Egypt, som ikke ville høre på Herrens røst, hadde dødd. Herren hadde sverget at de ikke skulle få se landet som han hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.

  • 20 Hvorfor ga de Hebron til Caleb, som Moses hadde sagt; og han drev ut Anaks tre sønner.

  • 30 Men Kaleb beroliget folket foran Moses og sa: La oss gå opp og ta landet i eie, for vi kan lett overvinne det.

  • 14 Tiden vi vandret fra Kadesh-Barnea til vi krysset Sereds elv, var trettiåtte år, til hele generasjonen av krigere var borte fra leiren, slik Herren hadde sverget dem.

  • 2 Han sa til dem: Dere har fulgt alt det som Moses, Herrens tjener, befalte dere, og dere har lyttet til min røst i alt jeg har befalt dere.

  • 7 Folket tjente Herren så lenge Josva levde, og så lenge de eldste som levde etter Josva, levde. De hadde sett alle de store gjerninger Herren hadde gjort for Israel.

  • 17 "I alt, som vi hørte på Moses, vil vi høre på deg. Bare må Herren din Gud være med deg, slik han var med Moses."

  • 12 Men byens åkrer og landsbyer ga de til Kaleb, Jefunnes sønn, som hans eiendom.

  • 28 Så ga Moses befaling om dem til Eleasar presten, Josva, Nuns sønn, og overhodene for Israels stammer,

  • 23 Han befalte Josva, Nuns sønn, og sa: Vær modig og sterk, for du skal føre Israels barn inn i det landet jeg sverget til dem; og jeg vil være med deg.

  • 14 Kaleb drev bort Anaks sønner: Sesjai, Ahiman og Talmai.

  • 7 Moses kalte på Josva og sa til ham foran hele Israel: Vær modig og sterk, for du skal føre dette folket inn i det landet som Herren sverget å gi deres fedre, og du skal dele det til arv blant dem.

  • 56 Byens marker og landsbyer ga de til Kaleb, sønn av Jefunne.

  • 28 Josva, Nuns sønn, Moses' tjener, en av hans utvalgte, svarte og sa: Min herre Moses, stopp dem!

  • 15 Som Herren hadde befalt Moses, sin tjener, slik befalte Moses Josva, og Josva gjorde det; han unnlot ikke å gjøre noe av alt det Herren hadde befalt Moses.