Johannes' åpenbaring 5:4

Modernisert Norsk Bibel 1866

Og jeg gråt sårt fordi ingen ble funnet verdig til å åpne og lese boken, heller ikke til å se på den.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dan 12:8-9 : 8 Jeg hørte det, men forsto det ikke, så jeg spurte: Min herre, hva blir slutten på dette? 9 Han sa: Gå, Daniel, for ordene er skjult og forseglet til endetiden.
  • Åp 4:1 : 1 Deretter så jeg, og se, en dør var åpnet i himmelen, og den første stemmen, som jeg hadde hørt, som en basun som talte til meg, sa: Kom opp hit, så skal jeg vise deg hva som skal skje etter dette.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Åp 5:1-3
    3 vers
    86%

    1Og jeg så i hans høyre hånd, han som satt på tronen, en bok, skrevet både inni og utenpå, og forseglet med sju segl.

    2Og jeg så en mektig engel som ropte med høy stemme: Hvem er verdig til å åpne boken og bryte dens segl?

    3Og ingen i himmelen, heller ikke på jorden eller under jorden, kunne åpne boken eller se på den.

  • Åp 5:5-9
    5 vers
    83%

    5Men en av de eldste sa til meg: Gråt ikke! Se, løven av Judas stamme, Davids rotskudd, har seiret, slik at han kan åpne boken og de sju segl.

    6Og jeg så, midt mellom tronen og de fire skapningene, og midt mellom de eldste, et lam som så slaktet ut, med sju horn og sju øyne, som er de sju Guds ånder sendt ut over hele jorden.

    7Og det kom og tok boken fra hans høyre hånd, han som satt på tronen.

    8Da det hadde tatt boken, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned foran lammet. De hadde hver sin harpe og gullskåler fulle av røkelse, som er de helliges bønner.

    9Og de sang en ny sang og sa: Du er verdig til å ta boken og åpne dens segl, for du ble slaktet og med ditt blod har du kjøpt oss til Gud fra alle stammer og språk og folk og nasjoner.

  • 5Deretter så jeg, og se, vitnesbyrdets tabernakels tempel i himmelen ble åpnet,

  • 71%

    9Og da det åpnet det femte segl, så jeg under alteret sjelene til dem som var drept for Guds ords skyld og for det vitnesbyrdet de hadde.

    10Og de ropte med høy røst og sa: Herre, du hellige og sannferdige, hvor lenge vil du vente med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?

  • 1Og jeg så at Lammet åpnet et av de syv segl, og jeg hørte en av de fire skapninger si med en røst som torden: Kom og se!

  • 70%

    11Og jeg så, og jeg hørte stemmer av mange engler rundt tronen og skapningene og de eldste, og tallet på dem var titusen ganger titusen og tusen ganger tusen,

    12og de sa med høy røst: Lammet som ble slaktet, er verdig til å motta makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse!

  • 7Og da det åpnet det fjerde segl, hørte jeg den fjerde skapningens røst si: Kom og se!

  • 70%

    9Jeg så, og se, en hånd var rakt ut mot meg, og i den var det en bokrull.

    10Han rullet den ut foran meg, og den var skrevet på både forsiden og baksiden, og der sto det skrevet klagesanger, sukk og ve.

  • 69%

    9Deretter så jeg en stor skare, som ingen kunne telle, av alle folkeslag, stammer, folk og språk. De stod foran tronen og foran Lammet, kledd i lange, hvite kapper, med palmegreiner i hendene.

    10Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet!

  • 10Han sa til meg: Du skal ikke forsegle ordene i denne bokens profeti, for tiden er nær.

  • 69%

    2Han hadde en liten bok, som var åpen, i hånden, og han satte sin høyre fot på havet, og den venstre på jorden.

    3Og han ropte med høy røst, som når en løve brøler; og etter at han hadde ropt, lot de syv tordener høre sine stemmer.

    4Da de syv tordener hadde talt, ville jeg skrive, men jeg hørte en røst fra himmelen si: Forsegl det de syv tordener har sagt, og skriv det ikke ned.

    5Og engelen jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen

  • 3Salig er den som leser, og de som hører profetiens ord og holder fast på det som er skrevet i den, for tiden er nær.

  • 1Og jeg så, og se, Lammet sto på fjellet Sion, og sammen med det var det hundre og førtifire tusen som hadde sin Fars navn skrevet på pannene.

  • 11Jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. For hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og det fantes ikke rom for dem.

  • Åp 4:1-3
    3 vers
    68%

    1Deretter så jeg, og se, en dør var åpnet i himmelen, og den første stemmen, som jeg hadde hørt, som en basun som talte til meg, sa: Kom opp hit, så skal jeg vise deg hva som skal skje etter dette.

    2Straks ble jeg grepet av Ånden, og se, en trone sto i himmelen, og en satt på tronen.

    3Og han som satt der, var å se til som jaspisstein og sarder, og det var en regnbue rundt tronen, som smaragd å se til.

  • 68%

    11Og jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest! Og han som satt på den kalles trofast og sannferdig, og han dømmer og kjemper med rettferdighet.

    12Hans øyne var som flammende ild, og på hodet hadde han mange kroner; han har et navn skrevet som ingen kjenner unntatt han selv.

  • 2Og jeg så en annen engel komme opp fra soloppgangen, med den levende Guds segl; og han ropte med høy røst til de fire englene som hadde fått makt til å skade jorden og havet, og sa:

  • 5I deres munn ble det ikke funnet løgn; de er uklanderlige foran Guds trone.

  • 14Og de fire skapningene sa: Amen! Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.

  • 20Du kjenner min vanære, skam og skamfert; alle mine motstandere er for deg.

  • 17For Lammet som er midt i tronen, skal vokte dem og lede dem til kilder med levende vann, og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.

  • 7Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomboret ham, og alle jordens slekter skal jamre seg over ham. Ja, Amen!

  • 30Jeg lette etter en mann blant dem som ville bygge en mur og stå i gapet for mitt ansikt for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det; men jeg fant ingen.

  • 12Og jeg så at det åpnet det sjette segl, og se, det ble et stort jordskjelv, og solen ble svart som en sekk av hår, og månen ble som blod.

  • 10da faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og kaster kronene sine ned for tronen, og sier:

  • 8Tempelet ble fylt med røyk fra Guds herlighet og makt; og ingen kunne gå inn i tempelet før de syv englenes syv plager var fullendt.

  • 17Da jeg så ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa:

  • 3Og de sang en ny sang foran tronen og foran de fire skapningene og de eldste. Ingen kunne lære sangen uten de hundre og førtifire tusen som var kjøpt fra jorden.

  • 6Foran tronen var det et glasshav, klart som krystall, og midt foran tronen og rundt tronen var det fire vesener, fulle av øyne foran og bak.

  • 17For deres vredes store dag er kommet, og hvem kan da bestå?

  • 66%

    13Og en av de eldste snakket og sa til meg: Disse som er kledd i de lange, hvite kapper, hvem er de, og hvor kommer de fra?

    14Og jeg sa til ham: Herre, du vet det. Og han sa til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har vasket kappene sine og gjort dem hvite i Lammets blod.

  • 12Eller boken gis til en som ikke kan lese, og man sier: «Vennligst les dette,» og han sier: «Jeg kan ikke lese.»

  • 4Og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte, for de gamle ting er forsvunnet.