Rut 1:12
Vend tilbake, mine døtre, gå hjem; for jeg er for gammel til å få en mann. Selv om jeg sa at det var håp for meg, selv om jeg fikk en mann i natt og til og med fødte sønner,
Vend tilbake, mine døtre, gå hjem; for jeg er for gammel til å få en mann. Selv om jeg sa at det var håp for meg, selv om jeg fikk en mann i natt og til og med fødte sønner,
Vend om, døtrene mine, gå hjem. For jeg er for gammel til å få en mann. Om jeg så skulle si: Jeg har håp—ja, om jeg til og med fikk en mann i natt og også fødte sønner—
Vend tilbake, døtrene mine, gå! For jeg er blitt for gammel til å ha en mann. Selv om jeg skulle si: Jeg har håp – ja, selv om jeg fikk en mann i natt og også fødte sønner,
Vend tilbake, døtrene mine, gå hjem! Jeg er for gammel til å bli noens kone. Om jeg så sa: Jeg har håp – ja, selv om jeg i natt fikk en mann og til og med fødte sønner –
Vend tilbake, mine døtre! Gå, for jeg er for gammel til å gifte meg. Selv om jeg tenkte at jeg fortsatt har håp, og selv om jeg i natt fikk en mann og fødte sønner,
Vend om, mine døtre, gå hjem, for jeg er for gammel til å ha en mann. Hvis jeg skulle si: Jeg har håp, og til og med i natt får en mann og skulle føde sønner;
Vend tilbake, mine døtre, gå deres vei; for jeg er for gammel til å få en ektemann. Hvis jeg skulle si, jeg har håp, og hvis jeg skulle få en ektemann i natt og også føde sønner;
«Vend tilbake, mine døtre, gå bort, for jeg er for gammel til å ha en mann. Om jeg enn skulle si at jeg har håp, at jeg i natt får en mann og enda føder sønner, skulle dere vente til de vokser opp? Skulle dere derfor forbli ugifte? Nei, mine døtre! For det er mer bittert for meg enn for dere, fordi Herrens hånd har rammet meg.»
«Vend tilbake, mine døtre, dra deres vei. For jeg er for gammel til å ha en mann. Om jeg så skulle si at jeg har håp, om jeg i natt skulle få en mann og også føde sønner,»
‘Vend derfor tilbake, mine døtre, og gå deres vei; for jeg er for gammel til å gifte meg igjen. Om jeg skulle ha håp – om jeg skulle få en ektemann allerede i kveld og føde sønner –
«Vend tilbake, mine døtre, dra deres vei. For jeg er for gammel til å ha en mann. Om jeg så skulle si at jeg har håp, om jeg i natt skulle få en mann og også føde sønner,»
Vend tilbake, mine døtre, og gå! Jeg er for gammel til å ha en mann. Om jeg sa at jeg hadde håp, og til og med fikk en mann i natt og også fødte sønner,
Return home, my daughters. I am too old to have another husband. Even if I thought there was still hope for me—even if I had a husband tonight and then gave birth to sons—
«Vend tilbake, mine døtre, gå bort! Jeg er for gammel til å ha en mann. Om jeg sa at jeg hadde håp, selv om jeg i natt fikk en mann og endog fødte sønner,
Turn again, my daughters, go your way; for I am too old to have an husband. If I should say, I have hope, if I should have an husband also to night, and should also bear sons;
Vend tilbake, mine døtre, gå! For jeg er for gammel til å gifte meg igjen. Om jeg skulle si at jeg har håp, og om jeg i natt fikk en mann og til og med fødte sønner,
Turn back, my daughters, go your way; for I am too old to have a husband. If I should say, I have hope, if I should have a husband tonight and also bear sons;
Turn again, my daughters, go your way; for I am too old to have an husband. If I should say, I have hope, if I should have an husband also to night, and should also bear sons;
Vend tilbake, mine døtre, gå deres vei; for jeg er for gammel til å få en mann. Selv om jeg skulle si, det er håp for meg, om jeg også i natt hadde en mann og skulle føde sønner,
Snu tilbake, mine døtre, gå deres vei, for jeg er for gammel til å gifte meg igjen. Om jeg endog hadde håp, og selv om jeg i natt fikk en mann og dermed fødte sønner,
Vend tilbake, mine døtre, gå deres vei; for jeg er for gammel til å få en mann. Om jeg skulle si at jeg har håp, og selv om jeg skulle få en mann i natt, og føde sønner,
Vend om, mine døtre, og gå! Jeg er for gammel til å få meg ektemann igjen. Om jeg enn sa: Jeg har håp, og fant en mann i natt og også fødte sønner,
Turn again,{H7725} my daughters,{H1323} go{H3212} your way; for I am too old{H2204} to have a husband.{H376} If I should say,{H559} I have{H3426} hope,{H8615} if I should even have a husband{H376} to-night,{H3915} and should also bear{H3205} sons;{H1121}
Turn again{H7725}{(H8798)}, my daughters{H1323}, go{H3212}{(H8798)} your way; for I am too old{H2204}{(H8804)} to have an husband{H376}. If I should say{H559}{(H8804)}, I have{H3426} hope{H8615}, if I should have an husband{H376} also to night{H3915}, and should also bear{H3205}{(H8804)} sons{H1121};
Turne agayne my doughters, and go youre waye, for I am now to olde to take an husbande. And though I shulde saye: I hope this night to take an husbande & to brynge forth children,
Turne againe, my daughters: go your way: for I am too olde to haue an husband. If I should say, I haue hope, and if I had an husbad this night: yea, if I had borne sonnes,
Turne againe my daughters, go your way, for I am to olde to haue an husbande: And if I sayd, I haue hope, if I toke a man also this night, yea & though I had alredy borne sonnes:
Turn again, my daughters, go [your way]; for I am too old to have an husband. If I should say, I have hope, [if] I should have an husband also to night, and should also bear sons;
Turn again, my daughters, go your way; for I am too old to have a husband. If I should say, I have hope, if I should even have a husband tonight, and should also bear sons;
Turn back, my daughters, go, for I am too aged to be to a husband; though I had said, There is for me hope, also, I have been to-night to a husband, and also I have borne sons:
Turn again, my daughters, go your way; for I am too old to have a husband. If I should say, I have hope, if I should even have a husband to-night, and should also bear sons;
Turn again, my daughters, go your way; for I am too old to have a husband. If I should say, I have hope, if I should even have a husband to-night, and should also bear sons;
Go back, my daughters, and go on your way; I am so old now that I may not have another husband. If I said, I have hopes, if I had a husband tonight, and might have sons,
Go back, my daughters, go your way; for I am too old to have a husband. If I should say, 'I have hope,' if I should even have a husband tonight, and should also bear sons;
Go back home, my daughters! For I am too old to get married again. Even if I thought that there was hope that I could get married tonight and conceive sons,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 I de dager da dommerne styrte, var det hungersnød i landet. En mann fra Betlehem i Juda dro for å bo som fremmed i Moabs land, han og hans kone og hans to sønner.
2 Mannen het Elimelek, hans kone het Noomi, og deres to sønner het Mahlon og Kiljon. De var efratitter fra Betlehem i Juda. De kom til Moabs land og ble boende der.
3 Elimelek, Noomis ektemann, døde, og hun ble igjen med sine to sønner.
4 De giftet seg med moabittiske kvinner; den ene het Orpa, og den andre het Rut. De bodde der i omtrent ti år.
5 Så døde begge sønnene, Mahlon og Kiljon, og kvinnen satt igjen uten sine to sønner og sin mann.
6 Hun gjorde seg klar, sammen med sine svigerdøtre, til å dra tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moab at Herren hadde sørget for sitt folk og gitt dem brød.
7 Hun forlot stedet der hun hadde bodd, med sine to svigerdøtre med seg, og de begynte på reisen tilbake til Juda-landet.
8 Noomi sa til sine svigerdøtre: «Dra tilbake, hver til mors hus. Måtte Herren vise godhet mot dere, slik dere har gjort mot de døde og mot meg!
9 Måtte Herren gi dere at dere finner trygghet, hver i sitt hjem!» Hun kysset dem, og de løftet stemmen og gråt.
10 De sa til henne: «Vi vil virkelig dra tilbake med deg til ditt folk.»
11 Noomi svarte: «Vend tilbake, mine døtre; hvorfor skulle dere bli med meg? Har jeg enda sønner i magen, som kan bli deres menn?
13 ville dere vente til de ble voksne? Ville dere forsake å bli gift? Nei, mine døtre, for det er langt mer bittert for meg enn for dere, fordi Herrens hånd har rammet meg.»
14 Da gråt de høyt igjen; og Orpa kysset svigermoren sin farvel, men Rut klamret seg til henne.
15 Noomi sa: «Se, svigerinnen din har vendt tilbake til sitt folk og sin gud; vend tilbake sammen med henne.»
16 Men Rut svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og dra bort fra deg; for dit du går, vil jeg gå, og der du bor, vil jeg bo; ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.
1 Noomi, svigermoren hennes, sa til henne: "Min datter, burde jeg ikke sørge for at du finner trygghet, så alt går deg vel?
2 Nå, er ikke Boas, som du har vært hos sammen med de unge kvinnene, en av våre slektninger? Se, i natt vil han rense bygg på treskeplassen.
18 Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å snakke til henne om det.
19 De gikk sammen til de kom til Betlehem. Da de kom dit, ble hele byen satt i bevegelse over dem, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?»
20 Hun svarte dem: «Kall meg ikke Noomi, kall meg Mara; for den Allmektige har gjort livet svært bittert for meg.
21 Jeg dro bort full, men Herren har ført meg tom tilbake. Hvorfor skal dere kalle meg Noomi når Herren har vitnet mot meg, og den Allmektige har mishandlet meg?»
22 Så kom Noomi tilbake med Ruth, den moabittiske svigerdatteren sin, fra Moabs land; og de kom til Betlehem ved begynnelsen av bygghøsten.
13 Så tok Boas Rut, og hun ble hans kone. Han gikk inn til henne, og Herren ga henne en sønn.
14 Da sa kvinnene til Noomi: 'Lovet være Herren, som i dag ikke har latt deg mangle en løser! Måtte hans navn bli kjent i Israel!
15 Han vil være en trøst for din sjel og sørge for deg i din alderdom, fordi svigerdatteren din, som elsker deg og er mer verdt for deg enn sju sønner, har født ham.'
16 Noomi tok gutten og la ham i fanget sitt og ble hans fostermor.
19 Svigermoren spurte: Hvor har du sanket i dag, og hvor har du arbeidet? Velsignet være den som brydde seg om deg! Da fortalte Ruth hvor hun hadde vært og sa: Mannen jeg har arbeidet hos i dag heter Boas.
20 Noomi sa til sin svigerdatter: Måtte han bli velsignet av Herren, som ikke har avstått fra å vise sin godhet mot de levende og de døde! Noomi la til: Mannen er vår slektning, en av våre gjenløsere.
21 Ruth, moabittinnen, sa: Dessuten sa han til meg: Hold deg til mine tjenestefolk til de har høstet ferdig hele avlingen.
22 Noomi sa til Ruth, sin svigerdatter: Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker, slik at ingen gjør deg noe på en annen åker.
23 Så holdt Ruth seg nær Boas' tjenestepiker, og hun sanket til både bygg- og hvetehøsten var ferdig, og hun ble boende hos sin svigermor.
1 Noomi hadde en slektning av sin avdøde mann, en mektig og velstående mann av Elimeleks slekt, og hans navn var Boas.
2 Ruth, moabittinnen, sa til Noomi: Kjære, la meg gå ut på åkeren for å sanke aks bak den som jeg finner nåde hos. Og Noomi svarte henne: Gå, min datter.
16 Da hun kom til svigermoren sin, sa Noomi: "Hvordan gikk det, min datter?" Hun fortalte alt mannen hadde gjort for henne.
17 Hun sa: "Disse seks mål med bygg ga han meg, for han sa: Du må ikke komme tomhendt tilbake til svigermoren din."
18 Noomi svarte: "Vent, min datter, til du ser hvordan saken faller ut, for mannen vil ikke hvile før han har ordnet opp i dag."
10 Da sa han: "Velsignet være du av Herren, min datter! Du har vist enda større godhet nå enn før, ved at du ikke har gått etter de unge mennene, enten fattige eller rike.
11 Nå, min datter, vær ikke redd. Alt du sier, vil jeg gjøre for deg, for alle i byen vet at du er en dyktig kvinne.
12 Det er sant at jeg er din løser, men det er en som er nærmere slektning enn meg.
13 Bli her i natt. Hvis han vil løse deg i morgen, godt, la ham gjøre det. Men hvis han ikke vil løse deg, så skal jeg gjøre det, så sant Herren lever. Bli her til morgenen."
5 Boas spurte tjeneren som hadde tilsyn med innhøsterne: Hvem tilhører denne unge kvinnen?
6 Tjeneren svarte: Det er den moabittiske kvinnen som kom tilbake med Noomi fra Moabs land.
7 Hun sa: Vær så snill å la meg sanke og samle blant kornbåndene etter innhøsterne. Hun har vært her fra morgen til nå uten å hvile mye.
8 Boas sa til Ruth: Hør, min datter, ikke sanke på en annen åker og gå heller ikke herfra. Hold deg til mine tjenestepiker.
13 Hun sa: Måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.
5 Boas sa: 'Når du kjøper åkeren av Noomi, kjøper du den også fra moabittinnen Rut, den avdødes enke, for å sikre den avdødes navn i hans arv.'
37 Hun sa til faren: Gi meg denne nåde: Gi meg to måneder, så jeg kan gå i fjellene og sørge over min jomfruelighet, jeg og mine venninner.
38 Men du skal dra til min fars hus og min slekt, og finne en kone til sønnen min.'
10 I tillegg har jeg også fått Rut, moabittinnen og Mahlons enke, til kone for å bevare navnet til den avdøde i hans arv, så hans navn ikke skal forsvinne fra blant hans slektninger eller fra hans sted i byporten. Dere er vitner i dag.'
11 Alle som var ved porten, inkludert de eldste, sa: 'Vi er vitner. Måtte Herren gjøre kvinnen som kommer inn i ditt hus, som Rakel og Lea, som begge bygget opp Israels hus! Måtte du bli velstående i Efrata og kjent i Betlehem!