Ruts bok 1:13
ville dere vente til de ble voksne? Ville dere forsake å bli gift? Nei, mine døtre, for det er langt mer bittert for meg enn for dere, fordi Herrens hånd har rammet meg.»
ville dere vente til de ble voksne? Ville dere forsake å bli gift? Nei, mine døtre, for det er langt mer bittert for meg enn for dere, fordi Herrens hånd har rammet meg.»
ville dere da vente på dem til de ble voksne? Ville dere la være å gifte dere for deres skyld? Nei, døtrene mine; for det gjør meg svært vondt for deres skyld at Herrens hånd har gått ut mot meg.
ville dere da vente til de ble voksne? Ville dere da holde dere tilbake og ikke bli gift? Nei, døtrene mine! For min lodd er langt bitrere enn deres, for Herrens hånd har gått ut mot meg.
ville dere da vente til de ble voksne? Ville dere da la være å gifte dere? Nei, døtrene mine! Det er langt mer bittert for meg enn for dere, for Herrens hånd har rammet meg.
skulle dere da vente til de blir voksne? Ville dere da avstå fra å gifte dere? Nei, mine døtre. Det er enda mer bittert for meg enn for dere, for Herrens hånd har rammet meg hardt.»
Ville dere vente på dem til de vokste opp? Ville dere avstå fra å gifte dere for deres skyld? Nei, mine døtre; for det gjør meg mer bitter for deres skyld at Herrens hånd er vendt mot meg.
Ville dere vente på dem til de ble voksne? Ville dere vente til dere kan få ektemenn? Nei, mine døtre; for det er meg svært trist for deres skyld at Herrens hånd har gått ut mot meg.
Skulle dere vente til de vokser opp? Skulle dere forbli ugifte? Nei, mine døtre! Det er mer bittert for meg enn for dere, fordi Herrens hånd har rammet meg.»
«vil dere vente til de ble voksne? Vil dere holde dere tilbake fra å gifte dere? Nei, mine døtre, for det gjør meg svært ondt for deres skyld at Herrens hånd har vendt seg mot meg.»
ville dere vente til de vokste opp? Ville dere hindre at de fikk ektemenn? Nei, mine døtre, det smerter meg for deres skyld at HERRENS hånd har vært mot meg.
«vil dere vente til de ble voksne? Vil dere holde dere tilbake fra å gifte dere? Nei, mine døtre, for det gjør meg svært ondt for deres skyld at Herrens hånd har vendt seg mot meg.»
skulle dere da vente til de ble voksne? Skulle dere stanse for å ikke bli gift? Nei, mine døtre, for det går meg verre enn dere, for Herrens hånd har rammet meg.»
would you wait until they grew up? Would you remain unmarried for them? No, my daughters, it is more bitter for me than for you because the LORD’s hand has turned against me."
ville dere da vente til de vokste opp? Ville dere da avstå fra å gifte dere? Nei, mine døtre! For det er mye bitrere for meg enn for dere, fordi Herrens hånd har rammet meg.»
Would ye tarry for them till they were grown? would ye stay for them from having husbands? nay, my daughters; for it grieveth me much for your sakes that the hand of the LORD is gone out against me.
Skulle dere da vente på dem til de ble voksne? Skulle dere avholde dere for dem og ikke få ektemenn? Nei, mine døtre, det er mer bittert for meg enn for dere, for Herrens hånd er vendt imot meg.
Would you wait for them till they were grown? Would you restrain yourselves from having husbands? No, my daughters; for it grieves me much for your sakes that the hand of the LORD has gone out against me.
Would ye tarry for them till they were grown? would ye stay for them from having husbands? nay, my daughters; for it grieveth me much for your sakes that the hand of the LORD is gone out against me.
vil dere vente til de er voksne? Vil dere derfor avstå fra å gifte dere? Nei, mine døtre, for det gjør meg meget ondt for deres skyld at Herrens hånd er vendt mot meg.
skulle dere da vente til de ble voksne? Skulle dere stenge dere inne for dem og bli uten menn? Nei, mine døtre, for jeg har det mye bitrere enn dere, for Herrens hånd er vendt mot meg.»
ville dere da vente til de ble voksne? Ville dere da holde dere tilbake fra å gifte dere? Nei, mine døtre, for det piner meg meget for deres skyld, at Herrens hånd har rammet meg.
skulle dere da vente til de ble voksne? Skulle dere holde dere tilbake for deres skyld og ikke få menn? Nei, mine døtre; Herrens hånd har rammet meg hardere enn dere.»
yet coulde ye not tary tlll they were growne vp: for ye shulde be to olde, so that ye coulde haue no husbandes. No my doughters, therfore am I sory for you, for ye hade of the LORDE is gone forth ouer me.
Would yee tarie for them, till they were of age? would ye be deferred for them from taking of husbands? nay my daughters: for it grieueth me much for your sakes that the hand of the Lorde is gone out against me.
Would ye tary after them, till they were of age? or woulde ye for them so long refrayne from taking of husbandes? Not so my daughters: for it greeueth me muche for your sakes, that the hand of the Lorde is gone out against me.
Would ye tarry for them till they were grown? would ye stay for them from having husbands? nay, my daughters; for it grieveth me much for your sakes that the hand of the LORD is gone out against me.
would you therefore wait until they were grown? would you therefore stay from having husbands? nay, my daughters, for it grieves me much for your sakes, for the hand of Yahweh is gone forth against me.
for them do ye wait till that they grow up? for them do ye shut yourselves up, not to be to a husband? nay, my daughters, for more bitter to me than to you, for the hand of Jehovah hath gone out against me.'
would ye therefore tarry till they were grown? would ye therefore stay from having husbands? nay, my daughters, for it grieveth me much for your sakes, for the hand of Jehovah is gone forth against me.
would ye therefore tarry till they were grown? would ye therefore stay from having husbands? nay, my daughters, for it grieveth me much for your sakes, for the hand of Jehovah is gone forth against me.
Would you keep yourselves till they were old enough? would you keep from having husbands for them? No, my daughters; but I am very sad for you that the hand of the Lord is against me.
would you then wait until they were grown? Would you then refrain from having husbands? No, my daughters, for it grieves me much for your sakes, for the hand of Yahweh has gone out against me."
surely you would not want to wait until they were old enough to marry! Surely you would not remain unmarried all that time! No, my daughters, you must not return with me. For my intense suffering is too much for you to bear. For the LORD is afflicting me!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1I de dager da dommerne styrte, var det hungersnød i landet. En mann fra Betlehem i Juda dro for å bo som fremmed i Moabs land, han og hans kone og hans to sønner.
2Mannen het Elimelek, hans kone het Noomi, og deres to sønner het Mahlon og Kiljon. De var efratitter fra Betlehem i Juda. De kom til Moabs land og ble boende der.
3Elimelek, Noomis ektemann, døde, og hun ble igjen med sine to sønner.
4De giftet seg med moabittiske kvinner; den ene het Orpa, og den andre het Rut. De bodde der i omtrent ti år.
5Så døde begge sønnene, Mahlon og Kiljon, og kvinnen satt igjen uten sine to sønner og sin mann.
6Hun gjorde seg klar, sammen med sine svigerdøtre, til å dra tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moab at Herren hadde sørget for sitt folk og gitt dem brød.
7Hun forlot stedet der hun hadde bodd, med sine to svigerdøtre med seg, og de begynte på reisen tilbake til Juda-landet.
8Noomi sa til sine svigerdøtre: «Dra tilbake, hver til mors hus. Måtte Herren vise godhet mot dere, slik dere har gjort mot de døde og mot meg!
9Måtte Herren gi dere at dere finner trygghet, hver i sitt hjem!» Hun kysset dem, og de løftet stemmen og gråt.
10De sa til henne: «Vi vil virkelig dra tilbake med deg til ditt folk.»
11Noomi svarte: «Vend tilbake, mine døtre; hvorfor skulle dere bli med meg? Har jeg enda sønner i magen, som kan bli deres menn?
12Vend tilbake, mine døtre, gå hjem; for jeg er for gammel til å få en mann. Selv om jeg sa at det var håp for meg, selv om jeg fikk en mann i natt og til og med fødte sønner,
14Da gråt de høyt igjen; og Orpa kysset svigermoren sin farvel, men Rut klamret seg til henne.
15Noomi sa: «Se, svigerinnen din har vendt tilbake til sitt folk og sin gud; vend tilbake sammen med henne.»
16Men Rut svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og dra bort fra deg; for dit du går, vil jeg gå, og der du bor, vil jeg bo; ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.
17Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Måtte Herren straffe meg både nå og senere hvis noe annet enn døden skiller meg fra deg.»
18Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å snakke til henne om det.
19De gikk sammen til de kom til Betlehem. Da de kom dit, ble hele byen satt i bevegelse over dem, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?»
20Hun svarte dem: «Kall meg ikke Noomi, kall meg Mara; for den Allmektige har gjort livet svært bittert for meg.
21Jeg dro bort full, men Herren har ført meg tom tilbake. Hvorfor skal dere kalle meg Noomi når Herren har vitnet mot meg, og den Allmektige har mishandlet meg?»
22Så kom Noomi tilbake med Ruth, den moabittiske svigerdatteren sin, fra Moabs land; og de kom til Betlehem ved begynnelsen av bygghøsten.
1Noomi, svigermoren hennes, sa til henne: "Min datter, burde jeg ikke sørge for at du finner trygghet, så alt går deg vel?
2Nå, er ikke Boas, som du har vært hos sammen med de unge kvinnene, en av våre slektninger? Se, i natt vil han rense bygg på treskeplassen.
16Da hun kom til svigermoren sin, sa Noomi: "Hvordan gikk det, min datter?" Hun fortalte alt mannen hadde gjort for henne.
17Hun sa: "Disse seks mål med bygg ga han meg, for han sa: Du må ikke komme tomhendt tilbake til svigermoren din."
18Noomi svarte: "Vent, min datter, til du ser hvordan saken faller ut, for mannen vil ikke hvile før han har ordnet opp i dag."
9Han sa: "Hvem er du?" Hun svarte: "Jeg er Ruth, din tjenestekvinne. Bre ut kappen din over din tjenestekvinne, for du er min løser."
10Da sa han: "Velsignet være du av Herren, min datter! Du har vist enda større godhet nå enn før, ved at du ikke har gått etter de unge mennene, enten fattige eller rike.
11Nå, min datter, vær ikke redd. Alt du sier, vil jeg gjøre for deg, for alle i byen vet at du er en dyktig kvinne.
6Tjeneren svarte: Det er den moabittiske kvinnen som kom tilbake med Noomi fra Moabs land.
7Hun sa: Vær så snill å la meg sanke og samle blant kornbåndene etter innhøsterne. Hun har vært her fra morgen til nå uten å hvile mye.
8Boas sa til Ruth: Hør, min datter, ikke sanke på en annen åker og gå heller ikke herfra. Hold deg til mine tjenestepiker.
18Hun løftet det opp og kom tilbake til byen, og hennes svigermor så hva hun hadde sanket. Hun tok det frem som var til overs etter måltidet og ga det til svigermoren.
19Svigermoren spurte: Hvor har du sanket i dag, og hvor har du arbeidet? Velsignet være den som brydde seg om deg! Da fortalte Ruth hvor hun hadde vært og sa: Mannen jeg har arbeidet hos i dag heter Boas.
20Noomi sa til sin svigerdatter: Måtte han bli velsignet av Herren, som ikke har avstått fra å vise sin godhet mot de levende og de døde! Noomi la til: Mannen er vår slektning, en av våre gjenløsere.
21Ruth, moabittinnen, sa: Dessuten sa han til meg: Hold deg til mine tjenestefolk til de har høstet ferdig hele avlingen.
22Noomi sa til Ruth, sin svigerdatter: Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker, slik at ingen gjør deg noe på en annen åker.
23Så holdt Ruth seg nær Boas' tjenestepiker, og hun sanket til både bygg- og hvetehøsten var ferdig, og hun ble boende hos sin svigermor.
14Da sa kvinnene til Noomi: 'Lovet være Herren, som i dag ikke har latt deg mangle en løser! Måtte hans navn bli kjent i Israel!
15Han vil være en trøst for din sjel og sørge for deg i din alderdom, fordi svigerdatteren din, som elsker deg og er mer verdt for deg enn sju sønner, har født ham.'
2Ruth, moabittinnen, sa til Noomi: Kjære, la meg gå ut på åkeren for å sanke aks bak den som jeg finner nåde hos. Og Noomi svarte henne: Gå, min datter.
35Da han så henne, rev han i stykker klærne sine og sa: Å, min datter! Du bringer meg stor sorg og er blant dem som plager meg; jeg har åpnet munnen min til Herren, og kan ikke ta det tilbake.
36Hun sa til ham: Min far, har du åpnet munnen din til Herren, gjør med meg som du har sagt, siden Herren hevnet deg på dine fiender, ammonittene.
37Hun sa til faren: Gi meg denne nåde: Gi meg to måneder, så jeg kan gå i fjellene og sørge over min jomfruelighet, jeg og mine venninner.
38Han sa: Gå, og han sendte henne bort i to måneder. Så gikk hun med venninnene sine og sørget over sin jomfruelighet i fjellene.
13Hun sa: Måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.
16Ikke anse din tjenestekvinne som en dårlig kvinne, for jeg har snakket ut av stor nød og sorg."
13Bli her i natt. Hvis han vil løse deg i morgen, godt, la ham gjøre det. Men hvis han ikke vil løse deg, så skal jeg gjøre det, så sant Herren lever. Bli her til morgenen."
11Alle som var ved porten, inkludert de eldste, sa: 'Vi er vitner. Måtte Herren gjøre kvinnen som kommer inn i ditt hus, som Rakel og Lea, som begge bygget opp Israels hus! Måtte du bli velstående i Efrata og kjent i Betlehem!
11Boas svarte: Jeg har fått høre alt om hva du har gjort for din svigermor etter din manns død, og hvordan du forlot far og mor og ditt hjemland og kom til et folk du ikke kjente før.