Ruts bok 3:12
Det er sant at jeg er din løser, men det er en som er nærmere slektning enn meg.
Det er sant at jeg er din løser, men det er en som er nærmere slektning enn meg.
Det er sant at jeg er en løser, men det finnes en løser som står nærmere enn jeg.
Men nå er det sant: Jeg er en løser; men det finnes også en løser som står nærmere enn jeg.
Nå er det sant at jeg har rett til å løse ut; men det er også en som har rett til å løse ut, og han står nærmere enn jeg.
Det er sant at jeg er din gjenløser, men det er en annen som er nærmere beslektet enn jeg.
Og nå, det er sant at jeg er din nærmeste slektning; likevel er det en slektning nærmere enn jeg.
Og nå er det sant at jeg er din nærmeste slektning; men det finnes en som er nærmere enn jeg.
"Det er sant at jeg er en løsningsmann, men det er en annen som er nærmere i slekten enn jeg."
Og det er sant at jeg er din nære slektning, men det er en slektning som er nærmere enn meg.
Det er sant at jeg er en nær slektning til deg, men det finnes en slektning som står deg nærmere enn jeg.
Og det er sant at jeg er din nære slektning, men det er en slektning som er nærmere enn meg.
Nå vel, det er sant at jeg er en løsningsmann, men det er en nærmere løsningsmann enn meg.
Now, it is true that I am a guardian-redeemer, but there is another redeemer who is more closely related than I am.
Og nå er det slik at jeg er løsningsmann, men det er en slektning som er nærmere enn meg.
And now it is te that I am thy near kinsman: howbeit there is a kinsman nearer than I.
Nå er det sant at jeg er din nærmeste slektning, men det er en slektning nærmere enn meg.
And now it is true that I am your near kinsman: however there is a kinsman nearer than I.
And now it is true that I am thy near kinsman: howbeit there is a kinsman nearer than I.
Det er sant at jeg er en nær slektning, men det er en slektning nærmere enn meg.
Og nå, det er sant at jeg er en løser, men det er en annen løser som er nærmere enn jeg.
Og det er sant at jeg er en nær slektning; likevel er det en slektning som er nærmere enn jeg.
Det er sant at jeg er en nær slektning, men det er en som er nærmere enn meg.
Trueth it is now, yt I am a nye kynsma, but there is one nyer then I.
And now, it is true that I am thy kinsman, howbeit there is a kinsman neerer then I.
And it is true that I am of thy next kinne, howbeit there is one nier then I.
And now it is true that I [am thy] near kinsman: howbeit there is a kinsman nearer than I.
Now it is true that I am a near kinsman; however there is a kinsman nearer than I.
And now, surely, true, that I `am' a redeemer, but also there is a redeemer nearer than I.
And now it is true that I am a near kinsman; howbeit there is a kinsman nearer than I.
And now it is true that I am a near kinsman; howbeit there is a kinsman nearer than I.
Now it is true that I am a near relation: but there is a relation nearer than I.
Now it is true that I am a near kinsman; however there is a kinsman nearer than I.
Now yes, it is true that I am a guardian, but there is another guardian who is a closer relative than I am.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Bli her i natt. Hvis han vil løse deg i morgen, godt, la ham gjøre det. Men hvis han ikke vil løse deg, så skal jeg gjøre det, så sant Herren lever. Bli her til morgenen."
14Hun lå ved føttene hans til morgenen, men sto opp før noen kunne kjenne hverandre igjen. Han sa: "La det ikke bli kjent at en kvinne har vært her på treskeplassen."
8Midt på natten ble mannen skremt, snudde seg, og se, en kvinne lå ved føttene hans.
9Han sa: "Hvem er du?" Hun svarte: "Jeg er Ruth, din tjenestekvinne. Bre ut kappen din over din tjenestekvinne, for du er min løser."
10Da sa han: "Velsignet være du av Herren, min datter! Du har vist enda større godhet nå enn før, ved at du ikke har gått etter de unge mennene, enten fattige eller rike.
11Nå, min datter, vær ikke redd. Alt du sier, vil jeg gjøre for deg, for alle i byen vet at du er en dyktig kvinne.
1Noomi, svigermoren hennes, sa til henne: "Min datter, burde jeg ikke sørge for at du finner trygghet, så alt går deg vel?
2Nå, er ikke Boas, som du har vært hos sammen med de unge kvinnene, en av våre slektninger? Se, i natt vil han rense bygg på treskeplassen.
3Så vask deg, salv deg med olje, ta på deg dine fine klær og gå ned til treskeplassen. La ikke mannen merke deg før han er ferdig med å spise og drikke.
19Svigermoren spurte: Hvor har du sanket i dag, og hvor har du arbeidet? Velsignet være den som brydde seg om deg! Da fortalte Ruth hvor hun hadde vært og sa: Mannen jeg har arbeidet hos i dag heter Boas.
20Noomi sa til sin svigerdatter: Måtte han bli velsignet av Herren, som ikke har avstått fra å vise sin godhet mot de levende og de døde! Noomi la til: Mannen er vår slektning, en av våre gjenløsere.
21Ruth, moabittinnen, sa: Dessuten sa han til meg: Hold deg til mine tjenestefolk til de har høstet ferdig hele avlingen.
3Da sa Boas til løseren: 'Noomi, som har vendt tilbake fra Moab, selger stykket åkerland som tilhørte vår bror Elimelek.
4Jeg tenkte jeg skulle informere deg om dette og si til deg: Kjøp åkeren foran dem som sitter her og de eldste av folket mitt. Hvis du vil løse den, så løs den. Hvis ikke, la meg få vite det, for det er ingen annen enn deg som kan løse den, og dernest meg.' Og han sa: 'Jeg vil løse den.'
5Boas sa: 'Når du kjøper åkeren av Noomi, kjøper du den også fra moabittinnen Rut, den avdødes enke, for å sikre den avdødes navn i hans arv.'
6Da svarte løseren: 'Jeg kan ikke løse den for meg selv uten å skade min egen arv. Du kan løse den i stedet for meg, for jeg kan ikke gjøre det.'
13Hun sa: Måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.
1Noomi hadde en slektning av sin avdøde mann, en mektig og velstående mann av Elimeleks slekt, og hans navn var Boas.
2Ruth, moabittinnen, sa til Noomi: Kjære, la meg gå ut på åkeren for å sanke aks bak den som jeg finner nåde hos. Og Noomi svarte henne: Gå, min datter.
3Så gikk hun ut og begynte å sanke på åkeren bak innhøsterne. Det hendte slik at åkeren tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt.
12Hun er faktisk min søster, datter av min far, men ikke av min mor, og hun ble min kone.
13Da Gud lot meg vandre omkring fra min fars hus, sa jeg til henne: 'Vis meg denne godhet: Si om meg overalt hvor vi kommer: Han er min bror.'
16Da hun kom til svigermoren sin, sa Noomi: "Hvordan gikk det, min datter?" Hun fortalte alt mannen hadde gjort for henne.
17Hun sa: "Disse seks mål med bygg ga han meg, for han sa: Du må ikke komme tomhendt tilbake til svigermoren din."
18Noomi svarte: "Vent, min datter, til du ser hvordan saken faller ut, for mannen vil ikke hvile før han har ordnet opp i dag."
40Han sa til meg: 'Herren, foran hvem jeg har vandret, vil sende sin engel med deg og gjøre reisen din vellykket. Du skal ta en kone til sønnen min fra min slekt og fra min fars hus.
41Du vil være fri fra eden min når du kommer til min slekt; hvis de ikke gir deg henne, vil du være fri fra eden min.'
37Og min herre tok en ed av meg og sa: 'Du skal ikke ta en kone til sønnen min fra døtrene til kanaaneerne, i hvis land jeg bor.
38Men du skal dra til min fars hus og min slekt, og finne en kone til sønnen min.'
14Da sa kvinnene til Noomi: 'Lovet være Herren, som i dag ikke har latt deg mangle en løser! Måtte hans navn bli kjent i Israel!
15Han vil være en trøst for din sjel og sørge for deg i din alderdom, fordi svigerdatteren din, som elsker deg og er mer verdt for deg enn sju sønner, har født ham.'
8Noomi sa til sine svigerdøtre: «Dra tilbake, hver til mors hus. Måtte Herren vise godhet mot dere, slik dere har gjort mot de døde og mot meg!
9Måtte Herren gi dere at dere finner trygghet, hver i sitt hjem!» Hun kysset dem, og de løftet stemmen og gråt.
10De sa til henne: «Vi vil virkelig dra tilbake med deg til ditt folk.»
11Noomi svarte: «Vend tilbake, mine døtre; hvorfor skulle dere bli med meg? Har jeg enda sønner i magen, som kan bli deres menn?
12Vend tilbake, mine døtre, gå hjem; for jeg er for gammel til å få en mann. Selv om jeg sa at det var håp for meg, selv om jeg fikk en mann i natt og til og med fødte sønner,
13ville dere vente til de ble voksne? Ville dere forsake å bli gift? Nei, mine døtre, for det er langt mer bittert for meg enn for dere, fordi Herrens hånd har rammet meg.»
10Ruth falt på sitt ansikt, bøyde seg til jorden og sa: Hvorfor har jeg funnet nåde for dine øyne, siden du bryr deg om meg, når jeg er en fremmed?
11Boas svarte: Jeg har fått høre alt om hva du har gjort for din svigermor etter din manns død, og hvordan du forlot far og mor og ditt hjemland og kom til et folk du ikke kjente før.
1Boas gikk opp til byen og satte seg ved porten. Da kom den andre løseren forbi, og Boas kalte på ham: 'Kom hit, min venn, og sett deg!' Og han kom bort og satte seg.
12Nå ber jeg dere, sverg ved Herren, siden jeg har vist nåde mot dere, at dere også vil vise nåde mot min fars hus, og gi meg et pålitelig tegn.
5Boas spurte tjeneren som hadde tilsyn med innhøsterne: Hvem tilhører denne unge kvinnen?
6Tjeneren svarte: Det er den moabittiske kvinnen som kom tilbake med Noomi fra Moabs land.
8Løseren sa til Boas: 'Kjøp du åkeren,' og han tok av seg skoen.
10I tillegg har jeg også fått Rut, moabittinnen og Mahlons enke, til kone for å bevare navnet til den avdøde i hans arv, så hans navn ikke skal forsvinne fra blant hans slektninger eller fra hans sted i byporten. Dere er vitner i dag.'
11Alle som var ved porten, inkludert de eldste, sa: 'Vi er vitner. Måtte Herren gjøre kvinnen som kommer inn i ditt hus, som Rakel og Lea, som begge bygget opp Israels hus! Måtte du bli velstående i Efrata og kjent i Betlehem!
15Noomi sa: «Se, svigerinnen din har vendt tilbake til sitt folk og sin gud; vend tilbake sammen med henne.»
12Se, min far, se fliken av din kappe i min hånd! Jeg skar av kappefliken uten å drepe deg. Innse da at det ikke er ondskap eller opprør i min hånd. Jeg har ikke syndet mot deg, men du jager meg for å ta mitt liv.
2Hennes far sa: Jeg trodde bestemt at du hatet henne, så jeg ga henne til din venn. Er ikke hennes yngre søster bedre enn henne? Vennligst, la henne bli din istedenfor denne.
8Boas sa til Ruth: Hør, min datter, ikke sanke på en annen åker og gå heller ikke herfra. Hold deg til mine tjenestepiker.