Ruts bok 3:11
Nå, min datter, vær ikke redd. Alt du sier, vil jeg gjøre for deg, for alle i byen vet at du er en dyktig kvinne.
Nå, min datter, vær ikke redd. Alt du sier, vil jeg gjøre for deg, for alle i byen vet at du er en dyktig kvinne.
Og nå, min datter, vær ikke redd. Jeg skal gjøre for deg alt det du ber om, for hele byens folk vet at du er en hederlig kvinne.
Og nå, min datter, vær ikke redd. Alt det du sier, vil jeg gjøre for deg. For alle som sitter i byporten blant mitt folk, vet at du er en dyktig kvinne.
Og nå, min datter, vær ikke redd. Alt du sier, vil jeg gjøre for deg. For alle i byporten blant mitt folk vet at du er en hederlig kvinne.
Og nå, min datter, frykt ikke. Alt du sier, vil jeg gjøre for deg, for alle i byen vet at du er en hederlig kvinne.
Og nå, min datter, frykt ikke; jeg vil gjøre for deg alt du ber om, for hele byen av mitt folk vet at du er en edel kvinne.
Og nå, min datter, frykt ikke; jeg vil gjøre alt hva du krever; for hele byen min folk vet at du er en dydig kvinne.
"Nå, min datter, frykt ikke. Jeg vil gjøre hva du sier, for hele folket i porten vet at du er en edel kvinne."
Og nå, min datter, vær ikke redd; jeg skal gjøre for deg alt du ønsker, for hele byen vet at du er en dyktig kvinne.
Og nå, min datter, frykt ikke; jeg vil gjøre alt du måtte be om, for hele mitt folks by vet at du er en dydig kvinne.
Og nå, min datter, vær ikke redd; jeg skal gjøre for deg alt du ønsker, for hele byen vet at du er en dyktig kvinne.
Nå, min datter, vær ikke redd. Alt hva du sier, vil jeg gjøre for deg, for hele folkets port vet at du er en hederlig kvinne.
And now, my daughter, do not be afraid. I will do for you everything you ask, for everyone in town knows that you are a woman of noble character.
Og nå, min datter, frykt ikke! Alt du sier, vil jeg gjøre for deg. For hele byportens folk vet at du er en dyktig kvinne.
And now, my daughter, fear not; I will do to thee all that thou requirest: for all the city of my people doth know that thou art a virtuous woman.
Nå, min datter, frykt ikke; jeg vil gjøre alt hvad du ønsker. For hele folket i byen vet at du er en ærbar kvinne.
And now, my daughter, fear not; I will do to you all that you ask: for all the city of my people knows that you are a virtuous woman.
And now, my daughter, fear not; I will do to thee all that thou requirest: for all the city of my people doth know that thou art a virtuous woman.
Og nå, min datter, vær ikke redd; jeg vil gjøre alt det du sier, for hele byens folk vet at du er en ærverdig kvinne.
Og nå, min datter, frykt ikke, alt du sier, skal jeg gjøre for deg, for hele folket i byen vet at du er en edel kvinne.
Og nå, min datter, frykt ikke; jeg vil gjøre for deg alt du sier, for hele byens folk vet at du er en verdig kvinne.
Og nå, min datter, vær ikke redd; jeg vil gjøre for deg alt du sier, for alle byens folk vet at du er en dydig kvinne.
Feare not now my doughter: All yt thou hast sayde, will I do for the: for all the cite of my people knoweth, yt thou art a vertuous woma.
And now, my daughter, feare not: I will doe to thee all that thou requirest: for all the citie of my people doeth knowe, that thou art a vertuous woman.
And nowe my daughter feare not, I will do to the all that thou requirest: for all the citie of my people doth know, that thou art a woman of vertue.
And now, my daughter, fear not; I will do to thee all that thou requirest: for all the city of my people doth know that thou [art] a virtuous woman.
Now, my daughter, don't be afraid; I will do to you all that you say; for all the city of my people does know that you are a worthy woman.
And now, my daughter, fear not, all that thou sayest I do to thee, for all the gate of my people doth know that thou `art' a virtuous woman.
And now, my daughter, fear not; I will do to thee all that thou sayest; for all the city of my people doth know that thou art a worthy woman.
And now, my daughter, fear not; I will do to thee all that thou sayest; for all the city of my people doth know that thou art a worthy woman.
And now, my daughter, have no fear; I will do for you whatever you say: for it is clear to all my townspeople that you are a woman of virtue.
Now, my daughter, don't be afraid; I will do to you all that you say; for all the city of my people does know that you are a worthy woman.
Now, my dear, don’t worry! I intend to do for you everything you propose, for everyone in the village knows that you are a worthy woman.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Han sa: "Hvem er du?" Hun svarte: "Jeg er Ruth, din tjenestekvinne. Bre ut kappen din over din tjenestekvinne, for du er min løser."
10Da sa han: "Velsignet være du av Herren, min datter! Du har vist enda større godhet nå enn før, ved at du ikke har gått etter de unge mennene, enten fattige eller rike.
12Det er sant at jeg er din løser, men det er en som er nærmere slektning enn meg.
13Bli her i natt. Hvis han vil løse deg i morgen, godt, la ham gjøre det. Men hvis han ikke vil løse deg, så skal jeg gjøre det, så sant Herren lever. Bli her til morgenen."
14Hun lå ved føttene hans til morgenen, men sto opp før noen kunne kjenne hverandre igjen. Han sa: "La det ikke bli kjent at en kvinne har vært her på treskeplassen."
16Da hun kom til svigermoren sin, sa Noomi: "Hvordan gikk det, min datter?" Hun fortalte alt mannen hadde gjort for henne.
18Noomi svarte: "Vent, min datter, til du ser hvordan saken faller ut, for mannen vil ikke hvile før han har ordnet opp i dag."
10Ruth falt på sitt ansikt, bøyde seg til jorden og sa: Hvorfor har jeg funnet nåde for dine øyne, siden du bryr deg om meg, når jeg er en fremmed?
11Boas svarte: Jeg har fått høre alt om hva du har gjort for din svigermor etter din manns død, og hvordan du forlot far og mor og ditt hjemland og kom til et folk du ikke kjente før.
13Hun sa: Måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.
1Noomi, svigermoren hennes, sa til henne: "Min datter, burde jeg ikke sørge for at du finner trygghet, så alt går deg vel?
2Nå, er ikke Boas, som du har vært hos sammen med de unge kvinnene, en av våre slektninger? Se, i natt vil han rense bygg på treskeplassen.
3Så vask deg, salv deg med olje, ta på deg dine fine klær og gå ned til treskeplassen. La ikke mannen merke deg før han er ferdig med å spise og drikke.
5Hun svarte: "Jeg skal gjøre alt som du sier til meg."
36Hun sa til ham: Min far, har du åpnet munnen din til Herren, gjør med meg som du har sagt, siden Herren hevnet deg på dine fiender, ammonittene.
15Nå har jeg kommet for å si dette til min herre kongen fordi folket har gjort meg redd. Din tjenestekvinne sa derfor: 'Jeg vil tale til kongen. Kanskje kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.'
16For kongen vil høre det, for å redde sin tjenestekvinne fra den mannen som ønsker å ødelegge meg og min sønn fra Guds arv.
17Din tjenestekvinne sa: ‘Må min herre kongens ord være til trøst, for min herre kongen er som en Guds engel til å høre godt og ondt. Må Herren din Gud være med deg.’
18Kongen svarte kvinnen: «Skjul ikke for meg det jeg vil spørre deg om.» Kvinnen sa: «La min herre konge spørre.»
11Noomi svarte: «Vend tilbake, mine døtre; hvorfor skulle dere bli med meg? Har jeg enda sønner i magen, som kan bli deres menn?
12Vend tilbake, mine døtre, gå hjem; for jeg er for gammel til å få en mann. Selv om jeg sa at det var håp for meg, selv om jeg fikk en mann i natt og til og med fødte sønner,
13ville dere vente til de ble voksne? Ville dere forsake å bli gift? Nei, mine døtre, for det er langt mer bittert for meg enn for dere, fordi Herrens hånd har rammet meg.»
11Alle som var ved porten, inkludert de eldste, sa: 'Vi er vitner. Måtte Herren gjøre kvinnen som kommer inn i ditt hus, som Rakel og Lea, som begge bygget opp Israels hus! Måtte du bli velstående i Efrata og kjent i Betlehem!
29Mange kvinner har gjort det godt, men du overgår dem alle.
8Boas sa til Ruth: Hør, min datter, ikke sanke på en annen åker og gå heller ikke herfra. Hold deg til mine tjenestepiker.
40Han sa til meg: 'Herren, foran hvem jeg har vandret, vil sende sin engel med deg og gjøre reisen din vellykket. Du skal ta en kone til sønnen min fra min slekt og fra min fars hus.
41Du vil være fri fra eden min når du kommer til min slekt; hvis de ikke gir deg henne, vil du være fri fra eden min.'
12Nå ber jeg dere, sverg ved Herren, siden jeg har vist nåde mot dere, at dere også vil vise nåde mot min fars hus, og gi meg et pålitelig tegn.
13At dere vil la min far, min mor, mine brødre, mine søstre og alle deres eiendeler leve, og redde våre liv fra døden.
16Han gikk bort til henne ved veien og sa: «La meg komme inn til deg,
38Men du skal dra til min fars hus og min slekt, og finne en kone til sønnen min.'
19Svigermoren spurte: Hvor har du sanket i dag, og hvor har du arbeidet? Velsignet være den som brydde seg om deg! Da fortalte Ruth hvor hun hadde vært og sa: Mannen jeg har arbeidet hos i dag heter Boas.
20Noomi sa til sin svigerdatter: Måtte han bli velsignet av Herren, som ikke har avstått fra å vise sin godhet mot de levende og de døde! Noomi la til: Mannen er vår slektning, en av våre gjenløsere.
21Ruth, moabittinnen, sa: Dessuten sa han til meg: Hold deg til mine tjenestefolk til de har høstet ferdig hele avlingen.
22Noomi sa til Ruth, sin svigerdatter: Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker, slik at ingen gjør deg noe på en annen åker.
13Se, jeg står ved denne vannkilden, og folkets døtre fra byen kommer ut for å hente vann.
14La det skje at når jeg sier til en ung kvinne: 'Vipp ned krukken din så jeg kan få drikke,' og hun sier: 'Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke,' da la henne være den du har utpekt for din tjener Isak, så jeg kan vite at du har vist godhet mot min herre.
5Boas spurte tjeneren som hadde tilsyn med innhøsterne: Hvem tilhører denne unge kvinnen?
16Den unge kvinnen var meget vakker å se på, en jomfru, som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin, og kom opp igjen.
8Noomi sa til sine svigerdøtre: «Dra tilbake, hver til mors hus. Måtte Herren vise godhet mot dere, slik dere har gjort mot de døde og mot meg!
9Måtte Herren gi dere at dere finner trygghet, hver i sitt hjem!» Hun kysset dem, og de løftet stemmen og gråt.
24Se, her er min datter, en jomfru, og hans medhustru; jeg skal føre dem ut til dere. Dere kan krenke dem og gjøre med dem det som synes riktig for dere, men gjør ikke denne dårlige gjerningen mot denne mannen.'
43Se, jeg står ved denne kilden. La det skje at når en jomfru kommer for å hente vann, og jeg sier til henne: 'Vær så snill, gi meg litt vann å drikke fra krukken din,
23Så spurte han: «Hvem er din far? Vær så snill, si meg, er det plass i din fars hus for oss å overnatte?»
10Konges døtre er blant dine utvalgte, dronningen står ved din høyre hånd i gull fra Ofir.
13Han hadde sagt til sin tjener: Si til henne: Du har hatt så stor omsorg for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Er det noe vi kan tale til kongen eller hærføreren om? Hun svarte: Jeg bor trygt blant mitt eget folk.
17Nå har han anklaget henne og sagt at han ikke fant jomfrudom hos henne. Her er beviset for min datters jomfrustand. Så skal de spre klærne foran de eldste i byen.
48Og jeg bøyde meg og tilba Herren og priste Herren, min herres Abrahams Gud, som hadde ledet meg på den rette veien for å ta min herres brors datter til hans sønn.
14Da sa kvinnene til Noomi: 'Lovet være Herren, som i dag ikke har latt deg mangle en løser! Måtte hans navn bli kjent i Israel!