1 Mosebok 24:16
Den unge kvinnen var meget vakker å se på, en jomfru, som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin, og kom opp igjen.
Den unge kvinnen var meget vakker å se på, en jomfru, som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin, og kom opp igjen.
Den unge kvinnen var meget vakker å se til, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin og kom opp igjen.
Jenta var meget vakker å se til, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og gikk opp igjen.
Jenta var meget vakker å se til, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp igjen.
Kvinnen var meget vakker å se på, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp igjen.
Jenta var meget vakker å se på, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp.
Og jenten var meget vakker, en jomfru, ingen hadde hatt samleie med henne; og hun gikk ned til brønnen, fylte krukken sin og kom opp.
Jenta var svært vakker, jomfru, og ingen mann hadde kjent henne. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin og kom opp.
Den unge kvinnen var meget vakker å se på, en jomfru; ingen mann hadde kjent henne. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp igjen.
Jomfruen var meget vakker å se på, en ung pike som ingen mann hadde kjent, og hun gikk ned til kilden, fylte sin krukke og kom opp igjen.
Den unge kvinnen var meget vakker å se på, en jomfru; ingen mann hadde kjent henne. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp igjen.
Den unge kvinnen var meget vakker å se til, en jomfru som ingen mann hadde hatt omgang med. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp igjen.
The young woman was very beautiful, a virgin; no man had ever slept with her. She went down to the spring, filled her jar, and came up again.
Ungjenta var meget vakker å se til, en jomfru som ingen mann hadde rørt. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin og kom opp igjen.
And the damsel was very fair to look upon, a virgin, neither had any man known her: and she went down to the well, and filled her pitcher, and came up.
Den unge kvinnen var meget vakker å se på, en jomfru, ingen mann hadde vært nær henne. Hun gikk ned til kilden og fylte krukken sin, og kom opp igjen.
Now the young woman was very fair to look upon, a virgin; no man had known her. And she went down to the well, filled her pitcher, and came up.
And the damsel was very fair to look upon, a virgin, neither had any man known her: and she went down to the well, and filled her pitcher, and came up.
Den unge kvinnen var meget vakker å se på, en jomfru som ingen mann hadde rørt. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin, og kom opp igjen.
Den unge kvinnen var svært vakker å se på, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin og kom opp.
Den unge kvinnen var meget vakker å se til, en jomfru ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin og gikk opp igjen.
Hun var en svært vakker jente, en jomfru som ingen mann hadde rørt. Og hun gikk ned til kilden for å hente vann i krukken sin.
The damsell was very fayre to loke apon and yet a mayde and vnknowen of man. And she went doune to the well and fylled hyr pytcher and came vp agayne.
and she was a very fayre damsell of face, and yet a virgin, and vnknowne of eny man: She wente downe to the well, and fylled hir pitcher, and came vp agayne.
(And the maide was very faire to looke vpon, a virgine and vnknowen of man) and she went downe to the well, and filled her pitcher, and came vp.
The damsel was very fayre to looke vpon, and yet a mayde, and vnknowen of man: and she went downe to the wel, and filled her pitcher, and came vp.
And the damsel [was] very fair to look upon, a virgin, neither had any man known her: and she went down to the well, and filled her pitcher, and came up.
The young lady was very beautiful to look at, a virgin, neither had any man known her. She went down to the spring, filled her pitcher, and came up.
and the young person `is' of very good appearance, a virgin, and a man hath not known her; and she goeth down to the fountain, and filleth her pitcher, and cometh up.
And the damsel was very fair to look upon, a virgin, neither had any man known her. And she went down to the fountain, and filled her pitcher, and came up.
And the damsel was very fair to look upon, a virgin, neither had any man known her: and she went down to the fountain, and filled her pitcher, and came up.
She was a very beautiful girl, a virgin, who had never been touched by a man: and she went down to the spring to get water in her vessel.
The young lady was very beautiful to look at, a virgin, neither had any man known her. She went down to the spring, filled her pitcher, and came up.
Now the young woman was very beautiful. She was a virgin; no man had ever been physically intimate with her. She went down to the spring, filled her jug, and came back up.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Så tok tjeneren ti kameler av sin herres kameler og dro bort. Han tok med seg mange av sin herres eiendeler, og reiste til Mesopotamia, til byen der Nahor bodde.
11Der bandt han kamelene utenfor byen ved en vannkilde om kvelden, på den tiden da kvinnene pleide å gå ut for å hente vann.
12Og han sa: «Herre, min herres Abrahams Gud, la det lykkes for meg i dag, og vis godhet mot min herre Abraham.
13Se, jeg står ved denne vannkilden, og folkets døtre fra byen kommer ut for å hente vann.
14La det skje at når jeg sier til en ung kvinne: 'Vipp ned krukken din så jeg kan få drikke,' og hun sier: 'Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke,' da la henne være den du har utpekt for din tjener Isak, så jeg kan vite at du har vist godhet mot min herre.
15Før han hadde sluttet å tale, kom Rebekka ut med sin krukke på skulderen. Hun var datter av Betuel, sønn av Milka, som var hustru til Nahor, Abrahams bror.
42Så kom jeg i dag til kilden og sa: 'Herre, min herres Abrahams Gud, vær så snill å la reisen bli vellykket i dag, som jeg har vandret på.
43Se, jeg står ved denne kilden. La det skje at når en jomfru kommer for å hente vann, og jeg sier til henne: 'Vær så snill, gi meg litt vann å drikke fra krukken din,
44og hun sier til meg: 'Drikk, og jeg vil også hente vann til kamelene dine,' la henne være kvinnene som Herren har utpekt for min herres sønn.'
45Før jeg hadde talt ut i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen, og hun gikk ned til kilden og hentet vann. Da sa jeg til henne: 'Vær så snill, gi meg noe å drikke.'
46Hun skyndte seg og tok krukken ned fra seg og sa: 'Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke.' Så jeg drakk, og hun ga også kamelene å drikke.
47Jeg spurte henne: 'Hvem er din far?' Og hun svarte: 'Jeg er datter av Betuel, sønnen til Nachor, som Milka fødte ham.' Så satte jeg smykket på ansiktet hennes og armbåndene på hendene hennes.
48Og jeg bøyde meg og tilba Herren og priste Herren, min herres Abrahams Gud, som hadde ledet meg på den rette veien for å ta min herres brors datter til hans sønn.
17Da løp tjeneren bort til henne og sa: «Vær så snill, la meg få litt vann å drikke fra krukken din.»
18Hun svarte: «Drikk, min herre!» og hun skyndte seg å ta krukken ned i hånden og ga ham å drikke.
19Da hun hadde gitt ham å drikke, sa hun: «Jeg vil også hente vann til kamelene dine, til de er ferdige med å drikke.»
20Så skyndte hun seg og tømte krukken i vanntrauet og løp tilbake til brønnen for å hente mer vann. Hun hentet til alle kamelene hans.
21Mannen undret seg stille på henne, for å se om Herren hadde gjort reisen hans vellykket eller ikke.
28Den unge kvinnen løp hjem og fortalte alt til sin families hus.
29Rebekka hadde en bror som het Laban. Laban løp ut til mannen ved kilden.
30Da han så smykket og armbåndene på søsterens hender, og når han hørte Rebekka fortelle hva mannen hadde sagt, gikk han til mannen, som stod ved kamelene ved kilden.
31Han sa: «Kom inn, du Herrens velsignede, hvorfor står du her ute? Jeg har gjort klar huset, og det er plass til kamelene.»
32Mannen kom inn i huset, løste kamelene, og gav dem halm og fôr, og brakte vann for å vaske føttene hans og føttene til de mennene som var med ham.
61Rebekka og hennes tjenestepiker stå opp og satte seg på kamelene og fulgte mannen. Tjeneren tok Rebekka og dro av gårde.
64Rebekka løftet blikket, og da hun så Isak, steg hun hastig ned fra kamelen.
65Hun spurte tjeneren: «Hvem er denne mannen som går på marken mot oss?» Tjeneren svarte: «Det er min herre.» Så tok hun et slør og dekket seg.
66Tjeneren fortalte Isak alt som hadde skjedd.
23Så spurte han: «Hvem er din far? Vær så snill, si meg, er det plass i din fars hus for oss å overnatte?»
24Hun svarte: «Jeg er datter av Betuel, sønnen til Milka, som hun fødte til Nahor.»
57De sa: «La oss kalle den unge kvinnen og spørre hva hun sier.»
58De kalte på Rebekka og spurte henne: «Vil du dra med denne mannen?» Hun sa: «Jeg vil dra.»
59Så lot de sin søster Rebekka og hennes amme dra, sammen med Abrahams tjener og hans menn.
51Se, Rebekka er her; ta henne og dra, og la henne bli din herres sønns kone, slik Herren har sagt.
53Tjeneren tok fram gjenstander av sølv og gull og klær, og ga dem til Rebekka; til hennes bror og mor ga han også kostbare gaver.
14Da Abram kom til Egypt, så egypterne at kvinnen var meget vakker.
19Da åpnet Gud øynene hennes, og hun så en brønn. Hun gikk og fylte flasken med vann og ga gutten å drikke.
10Da Jakob så Rakel, Labans datter, som var hans onkel, og onkelens sauer, gikk han bort, rullet steinen fra brønnen og vannet sauene til sin onkel Laban.
4Men du skal dra til mitt land og til min slekt og ta en kone til min sønn Isak.
5Tjeneren sa til ham: «Kanskje kvinnen ikke vil følge meg til dette landet. Skal jeg da føre din sønn tilbake til det landet du kom fra?»
14Hun lå ved føttene hans til morgenen, men sto opp før noen kunne kjenne hverandre igjen. Han sa: "La det ikke bli kjent at en kvinne har vært her på treskeplassen."
27For det var på marken han fant henne, og den forlovede jenta ropte, men det var ingen som kunne redde henne.
4Jenta var svært vakker, og hun pleide og tjente kongen, men kongen hadde ikke omgang med henne.
7Herrens engel fant henne ved en vannkilde i ørkenen, ved kilden på veien til Sur.
37Og min herre tok en ed av meg og sa: 'Du skal ikke ta en kone til sønnen min fra døtrene til kanaaneerne, i hvis land jeg bor.
7Mennene på stedet spurte om hans kone, og han sa: Hun er min søster. Han fryktet å si: Hun er min kone, for han tenkte at mennene der kunne drepe ham for Rebekkas skyld, for hun var vakker.
8Men hvis kvinnen ikke vil følge deg, vil du være fri fra denne eden. Men du skal ikke føre min sønn tilbake dit.»