1 Kongebok 8:66
På den åttende dagen sendte han folket bort; de velsignet kongen, og gikk til teltene sine gledelige og glade i hjertet for all den godhet som Herren hadde gjort for David, sin tjener, og for Israels folk.
På den åttende dagen sendte han folket bort; de velsignet kongen, og gikk til teltene sine gledelige og glade i hjertet for all den godhet som Herren hadde gjort for David, sin tjener, og for Israels folk.
På den åttende dagen sendte han folket bort. De velsignet kongen og gikk til teltene sine, glade og fornøyde i hjertet for all den godhet Herren hadde vist sin tjener David og sitt folk Israel.
På den åttende dagen sendte han folket hjem. De velsignet kongen og gikk til teltene sine, glade og ved godt mot over all den godhet Herren hadde vist David, sin tjener, og Israel, sitt folk.
På den åttende dagen sendte han folket hjem. De velsignet kongen og gikk til teltene sine, glade og med gode hjerter over alt det gode Herren hadde gjort mot sin tjener David og mot sitt folk Israel.
På den åttende dagen lot han folket gå hjem. De velsignet kongen og dro glade og lykkelige til sine telt, for alt det gode Herren hadde gjort mot sin tjener David og sitt folk Israel.
På den åttende dagen sendte han folket bort, og de velsignet kongen og gikk til sine telt, glade og gode til sinns, for all den godhet som Herren hadde gjort for David, sin tjener, og for Israel, sitt folk.
På den åttende dagen sendte han folket hjem, og de lovpriste kongen. De dro hjem glade og fornøyde over alt det gode Herren hadde gjort mot David, sin tjener, og Israel, sitt folk.
På den åttende dagen sendte han folket av gårde, og de lovpriste kongen og gikk tilbake til teltene sine, full av glede og takknemlighet for all den godhet som Herren hadde vist mot David, hans tjener, og mot sitt folk Israel.
På den åttende dagen sendte han folket bort, og de velsignet kongen og dro hjem til sine telt, glade og lykkelige i hjertet for all den godhet Herren hadde vist David, sin tjener, og sitt folk Israel.
På den åttende dagen sendte han folket hjem; de velsignet kongen og dro tilbake til sine telt, glade og frydefulle for all den godhet Herren hadde vist David, sin tjener, og Israel, sitt folk.
På den åttende dagen sendte han folket bort, og de velsignet kongen og dro hjem til sine telt, glade og lykkelige i hjertet for all den godhet Herren hadde vist David, sin tjener, og sitt folk Israel.
På den åttende dagen sendte han folket hjem. De velsignet kongen og dro bort til hjemmene sine, fylte av glede og takknemlighet i hjertet for all den godhet som Herren hadde vist sin tjener David og sitt folk Israel.
On the eighth day, he sent the people away, and they blessed the king. They returned to their homes rejoicing and with glad hearts for all the goodness the LORD had shown to His servant David and His people Israel.
På den åttende dagen sendte han folket hjem, og de velsignet kongen og dro til sine telt, glade og med god hjertelag for alt det gode som Herren hadde gjort mot David, sin tjener, og Israel, sitt folk.
Paa den ottende Dag lod han Folket fare, og de velsignede Kongen, og de gik glade til deres Pauluner og vel (tilmode) i Hjertet over alt det Gode, som Herren havde gjort David, sin Tjener, og Israel, sit Folk.
On the eighth day he sent the people away: and they blessed the king, and went unto their tents joyful and glad of heart for all the goodness that the LORD had done for David his servant, and for Israel his people.
På den åttende dagen sendte han folket hjem, og de velsignet kongen og dro hjem til teltene sine, glade og med hjerter fulle av glede over alt det gode Herren hadde gjort for sin tjener David og for sitt folk Israel.
On the eighth day he sent the people away; and they blessed the king, and went to their tents joyful and glad of heart for all the goodness that the LORD had done for David his servant, and for Israel his people.
På den åttende dagen sendte han folket bort; og de velsignet kongen, og gikk til sine telt, glade og tilfredse i hjertet for all godheten Herren hadde vist mot David, sin tjener, og mot sitt folk Israel.
På den åttende dagen sendte han folket avgårde, og de velsignet kongen, og dro til sine telt glade og med glede i hjertet for alt det gode Herren hadde gjort for sin tjener David og for sitt folk Israel.
På den åttende dagen sendte han folket bort; og de velsignet kongen og dro til sine telt, gledet og glad i hjertet for all den godhet som Herren hadde vist mot David, sin tjener, og mot sitt folk Israel.
Og på den åttende dagen sendte han folket bort, og de velsignet kongen, og dro til sine telt fulle av glede og med glede i hjertene, for alt det gode som Herren hadde gjort mot David, sin tjener, og mot Israel, hans folk.
On the eighth{H8066} day{H3117} he sent{H7971} the people{H5971} away;{H7971} and they blessed{H1288} the king,{H4428} and went{H3212} unto their tents{H168} joyful{H8056} and glad{H2896} of heart{H3820} for all the goodness{H2896} that Jehovah{H3068} had showed{H6213} unto David{H1732} his servant,{H5650} and to Israel{H3478} his people.{H5971}
On the eighth{H8066} day{H3117} he sent{H7971} the people{H5971} away{H7971}{(H8765)}: and they blessed{H1288}{(H8762)} the king{H4428}, and went{H3212}{(H8799)} unto their tents{H168} joyful{H8056} and glad{H2896} of heart{H3820} for all the goodness{H2896} that the LORD{H3068} had done{H6213}{(H8804)} for David{H1732} his servant{H5650}, and for Israel{H3478} his people{H5971}.
And on the eight daye he let the people go. And they blessed the kynge, and wente vnto their tentes reioysinge and with a mery hert, because of all the good that the LORDE had done vnto Dauid his seruaunt, & to his people of Israel.
And the eight day he sent the people away: and they thanked the King and went vnto their tentes ioyous and with glad heart, because of al the goodnesse that the Lord had done for Dauid his seruant, and for Israel his people.
And the eyght day he sent the people away, & they blessed the king, and went vnto their tentes, ioyous and with glad heart, because of all the goodnesse that the Lorde had done for Dauid his seruaunt, and for Israel his people.
On the eighth day he sent the people away: and they blessed the king, and went unto their tents joyful and glad of heart for all the goodness that the LORD had done for David his servant, and for Israel his people.
On the eighth day he sent the people away; and they blessed the king, and went to their tents joyful and glad of heart for all the goodness that Yahweh had shown to David his servant, and to Israel his people.
On the eighth day he hath sent the people away, and they bless the king, and go to their tents, rejoicing and glad of heart for all the good that Jehovah hath done to David His servant, and to Israel His people.
On the eighth day he sent the people away; and they blessed the king, and went unto their tents joyful and glad of heart for all the goodness that Jehovah had showed unto David his servant, and to Israel his people.
On the eighth day he sent the people away; and they blessed the king, and went unto their tents joyful and glad of heart for all the goodness that Jehovah had showed unto David his servant, and to Israel his people.
And on the eighth day he sent the people away, and, blessing the king, they went to their tents full of joy and glad in their hearts, because of all the good which the Lord had done to David his servant and to Israel his people.
On the eighth day he sent the people away; and they blessed the king, and went to their tents joyful and glad of heart for all the goodness that Yahweh had shown to David his servant, and to Israel his people.
On the fifteenth day after the festival started, he dismissed the people. They asked God to empower the king and then went to their homes, happy and content because of all the good the LORD had done for his servant David and his people Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Og samtidig feiret Salomo en fest i sju dager, og hele Israel var med ham, en meget stor forsamling, fra inngangen til Hamath til elven Egypt.
9 Og den åttende dagen holdt de en høytidelig forsamling; for de holdt innvielsen av alteret i sju dager og fest i sju dager.
10 Og på den treogtyvende dagen i den sjuende måneden sendte han folket tilbake til teltene, glade og med godt humør for den godhet som HERREN hadde vist mot David, og mot Salomo, og mot Israel sitt folk.
11 Slik fullførte Salomo HERRENS hus og kongens hus; og alt det som kom inn i Salomos hjerte å gjøre i HERRENS hus, og i sitt eget hus, lyktes han med.
65 Den samme dagen helliget kongen midten av gården som var foran Herrens hus; for der ofret han brennoffer, og matoffer, og fettet til fredsoffers; fordi det bronse alter som var foran Herren var for lite til å ta imot brennofferene, og matofferene, og fettet fra fredsofferne.
14 Og kongen vendte sitt ansikt mot folket og velsignet hele Israels menighet: hele menigheten av Israel stod der.
15 Han sa, Velsignet være Herren Israels Gud, som talte til David, min far, og oppfylte det med sin hånd, og sa,
43 Og hele folket gikk hjem hver til sitt hus; og David gikk tilbake for å velsigne sitt hus.
55 Og han sto, og velsignet hele menigheten av Israel med høy røst og sa,
56 Velsignet være Herren, som har gitt hvile til sitt folk Israel, i henhold til alt det han lovet: det har ikke manglet et ord av alt hans gode løfte, som han lovet ved hånden av Moses, sin tjener.
8 Velsignet være Herren din Gud, som gledet seg over deg og satte deg på hans trone som konge for Herren din Gud. Fordi Gud elsket Israel og ønsket å etablere dem for alltid, gjorde han deg til konge over dem for å dømme og utøve rettferdighet.
3 Og kongen vendte seg mot folket og velsignet Israel; og hele folket sto.
4 Og han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte til min far David med sin munn, og sa:
62 Og kongen, og hele Israel med ham, ofret offer foran Herren.
63 Og Salomo ofret et fredsoffer til Herren, toogtyve tusen okser, og hundre og tjuetusent får. Så konge og hele Israels folk helliget huset til Herren.
9 Da gledet folket seg, fordi de tilbød villig, fordi de med et helt hjerte ga sitt bidrag til Herren; og kong David gledet seg også med stor glede.
10 Derfor velsignet David Herren foran hele menigheten, og David sa: "Velsignet være du, Herre, Israels Gud, vår far, fra evighet til evighet."
20 Og David sa til hele menigheten: "Nå velsign Herren deres Gud." Og hele menigheten velsignet Herren, deres fedres Gud, og bøyde hodene sine, og tilbad Herren og kongen.
9 Velsignet være HERREN din Gud, som har gledet seg over deg og gjort deg til konge over Israel; fordi HERREN elsket Israel for alltid, har han utnevnt deg til konge for å sørge for rettferd og rett.
2 Og da David var ferdig med å ofre brennoffer og fredsoffer, velsignet han folket i Herrens navn.
16 Så da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte folket kongen og sa: Hvilken del har vi i David? Ingen arv i Isais sønn: til teltene deres, Israel! Se nå til deres eget hus, David. Så dro Israel til teltene sine.
26 Og det var stor glede i Jerusalem: for siden tiden til Salomo, sønnen til David, kongen av Israel, hadde det ikke vært likt i Jerusalem.
7 Og det skjedde at da Hiram hørte ordene fra Salomo, gledet han seg sterkt og sa: Velsignet være Herren denne dagen, som har gitt David en vis sønn over dette store folket.
47 Og også sa kongen: Velsignet være Herren, Israels Gud, som har gitt meg en til å sitte på tronen min i dag; mine øyne ser det.
48 Og også sa kongen: Velsignet være Herren, Israels Gud, som har gitt en til å sitte på tronen min i dag, mine øyne ser det.
8 Da reiste kongen seg og satte seg ved porten. De forklarte til folket: "Se, kongen sitter ved porten." Og hele folket samlet seg foran kongen; for Israel hadde flyktet hver til sine telt.
2 Og alle mennene i Israel samlet seg til kongen Salomo til festen i måneden Ethanim, som er den syvende måneden.
18 Så snart David hadde fullført brennoffrene og fredsoffrene, velsignet han folket i Herrens hærers navn.
19 Og han delte ut til folket, til hele Israels menighet, både til kvinner og menn, hver et brød, et godt stykke kjøtt og en krukke vin. Så gikk folket hver til sitt hus.
39 Og hele folket gikk over Jordan. Og da kongen var kommet over, kysset kongen Barzillai og velsignet ham; og han vendte tilbake til sitt sted.
22 Og de spiste og drakk foran Herren den dagen med stor glede. Og de gjorde Salomo, Davids sønn, til konge for andre gang, og salvet ham som Herren til å være den øverste guvernøren, og Sadok til å være prest.
23 Så satte Salomo seg på Herrens trone som konge, i stedet for sin far David, og han blomstret; og hele Israel adlød ham.
40 Og hele folket kom opp etter ham, og folket spilte på fløyter og gledet seg, så jorden rystet av lyden deres.
12 David innså at Herren hadde gjort ham til konge over Israel, og at han hadde hevet hans rike for sitt folks skyld.
15 David regjerte over hele Israel; og David gikk i rettferdighet og rett.
16 Og da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, sa folket til kongen: Hva har vi å gjøre med David? Vi mener ikke å bli styrt av Isais sønn. Hver mann til sine telt, O Israel; nå kan du se etter din egen husstand, David. Så dro hele Israel til sine telt.
17 Og kongen dro ut, og hele hans husstand fulgte ham. Kongen lot ti kvinner, som var konkubiner, bli tilbake for å ta vare på huset.
23 Hele menigheten tok råd om å feire i ytterligere syv dager, og de feiret med glede.
16 Men helt Israel og Juda elsket David, fordi han gikk ut og kom inn foran dem.
4 Så ofret kongen og hele folket brennoffer til HERREN.
12 Det ble sagt til kong David: Herren har velsignet huset til Obededom og alt som tilhører ham, på grunn av Guds ark. Så David gikk og hentet Guds ark fra huset til Obededom inn i Davids by med glede.
36 Og hele folket la merke til det, og det gledet dem: for alt det kongen gjorde, gledet hele folket.
8 Av deres barn, som var blitt igjen i landet og som Israels barn ikke hadde utryddet, gjorde Salomo dem til å betale tributt.
1 Etter tjue år, da Salomo hadde bygget både Herrens hus og sitt eget hus,
2 Og David forsto at Herren hadde bekreftet ham som konge over Israel, for hans rike var blitt hevet på grunn av sitt folk Israel.
11 Disse karene viet kong David til Herren, sammen med sølvet og gullet han hadde viet fra alle nasjoner han hadde erobret;
8 Og Salomo svarte Gud: Du har vist stor nåde mot David, min far, og har gjort meg til konge i hans sted.
28 Og han døde i en god gammel alder, full av dager, rikdom og ære; og Salomo, hans sønn, regjerte i hans sted.
1 Da David ble gammel og fylt av dager, gjorde han sin sønn Salomo til konge over Israel.
22 Og de feiret usyrnet brød i syv dager med glede; for Herren hadde gjort dem glade, og vendt hjerte til Assyria-kongen mot dem, for å styrke dem i arbeidet med Guds hus, Israels Gud.