1 Samuel 12:5
Og han sa til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne denne dag, at dere ikke har funnet noe i min hånd. Og de svarte: Ja, han er vitne.
Og han sa til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne denne dag, at dere ikke har funnet noe i min hånd. Og de svarte: Ja, han er vitne.
Han sa til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne i dag, på at dere ikke har funnet noe hos meg. Og de svarte: Han er vitne.
Han sa til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne i dag, at dere ikke har funnet noe i min hånd. De sa: Han er vitne.
Han sa til dem: HERREN er vitne mot dere, og hans salvede er vitne i dag, at dere ikke har funnet noe i min hånd. De sa: Han er vitne.
Så sa han til dem: «Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne i dag, at dere ikke har funnet noe i hånden min.» De svarte: «Vi bekrefter det.»
Og han sa til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne denne dagen, at dere ikke har funnet noe i min hånd. Og de svarte: Han er vitne.
Han sa da til dem: Herren er et vitne mot dere, og hans salvede er et vitne denne dag, at dere ikke har funnet noe galt i min hånd. Og folket svarte: Ja, han er et vitne.
Han sa til dem: "Herren og hans salvede er vitner i dag at dere ikke har funnet noe i min hånd." Og de svarte: "Han er vitne."
Og han sa til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne denne dag, at dere ikke har funnet noe i min hånd. Og de svarte: Han er vitne.
Da sa han til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne i dag, for at dere ikke har funnet noe å ta fra min hånd. Og de svarte: Han er vitne.
Og han sa til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne denne dag, at dere ikke har funnet noe i min hånd. Og de svarte: Han er vitne.
Han sa til dem: "Herren er vitne, og hans salvede er vitne i dag, at dere ikke har funnet noe i min hånd." Og de svarte: "Han er vitne."
Samuel said to them, 'The LORD is a witness against you, and His anointed is a witness today, that you have not found anything in my hand.' 'He is a witness,' they said.
Han sa til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne denne dagen at dere ikke har funnet noe i min hånd. De sa: Han er vitne.
Da sagde han til dem: Herren er Vidne imod eder, og hans Salvede er Vidne paa denne Dag, at I have ikke fundet Noget i min Haand; og (Folket) sagde: (Han skal være) Vidne.
And he said unto them, The LORD is witness against you, and his anointed is witness this day, that ye have not found ought in my hand. And they answered, He is witness.
Så sa han til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne denne dag, at dere ikke har funnet noe hos meg. Og de svarte: Han er vitne.
And he said to them, The LORD is witness against you, and his anointed is witness this day, that you have not found anything in my hand. And they answered, He is witness.
Han sa til dem: «Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne i dag, at dere ikke har funnet noe i min hånd.» De sa: «Han er vitne.»
Og han sa til dem: 'Et vitne er Herren mot dere, og et vitne er Hans salvede på denne dagen, at dere ikke har funnet noe hos meg;' og de sa: 'Han er vitne.'
Og han sa til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne denne dag, at dere ikke har funnet noe i min hånd. Og de sa: Han er vitne.
Så sa han: Herren er vitne mot dere, og den mannen han har salvet er vitne denne dagen at dere ikke har funnet noe galt hos meg. Og de sa: Han er vitne.
And he said{H559} unto them, Jehovah{H3068} is witness{H5707} against you, and his anointed{H4899} is witness{H5707} this day,{H3117} that ye have not found{H4672} aught{H3972} in my hand.{H3027} And they said,{H559} He is witness.{H5707}
And he said{H559}{(H8799)} unto them, The LORD{H3068} is witness{H5707} against you, and his anointed{H4899} is witness{H5707} this day{H3117}, that ye have not found{H4672}{(H8804)} ought{H3972} in my hand{H3027}. And they answered{H559}{(H8799)}, He is witness{H5707}.
He sayde: The LORDE be witnesse agaynst you, and so be his anoynted this daye, that ye haue founde nothinge in my hade. They saide: Yee they shalbe witnesses.
And he saide vnto them, The Lorde is witnesse against you, and his Anointed is witnesse this day, that yee haue founde nought in mine handes; they answered, He is witnesse.
He sayd vnto them againe: The Lord is witnesse against you, and his annoynted is witnesse this day, that ye haue found naught in my handes. And they aunswered: He is witnesse.
And he said unto them, The LORD [is] witness against you, and his anointed [is] witness this day, that ye have not found ought in my hand. And they answered, [He is] witness.
He said to them, Yahweh is witness against you, and his anointed is witness this day, that you have not found anything in my hand. They said, He is witness.
And he saith unto them, `A witness `is' Jehovah against you: and a witness `is' His anointed this day, that ye have not found anything in my hand;' and they say, `A witness.'
And he said unto them, Jehovah is witness against you, and his anointed is witness this day, that ye have not found aught in my hand. And they said, He is witness.
And he said unto them, Jehovah is witness against you, and his anointed is witness this day, that ye have not found aught in my hand. And they said, He is witness.
Then he said, The Lord is witness against you, and the man on whom he has put the holy oil is witness this day that you have seen no wrong in me. And they said, He is witness.
He said to them, "Yahweh is witness against you, and his anointed is witness this day, that you have not found anything in my hand." They said, "He is witness."
He said to them,“The LORD is witness against you, and his chosen king is witness this day, that you have not found any reason to accuse me.” They said,“He is witness!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Og Samuel sa til hele Israel: Se, jeg har hørt på stemmen deres i alt dere har sagt til meg, og jeg har gjort en konge over dere.
2 Og nå, se, kongen går foran dere; jeg er gammel og gråhåret, og se, sønnene mine er med dere; og jeg har gått foran dere fra min barndom til denne dag.
3 Se, her er jeg: vitne mot meg foran Herren og hans salvede: Hvilken okse har jeg tatt? Eller hvilken esel har jeg tatt? Hvem har jeg bedratt? Hvem har jeg undertrykt? Eller fra hvem har jeg mottatt bestikkelse for å lukke øynene mine? Jeg vil gi det tilbake til dere.
4 Og de svarte: Du har ikke bedratt oss, heller ikke undertrykt oss, og du har ikke tatt noe fra noen.
16 David sa til ham: Ditt blod vil komme over ditt eget hode; for din munn har vitnet mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
10 Se, i dag har dine øyne sett hvordan Herren har overgitt deg i min hånd i hulen, og noen bad meg om å drepe deg, men jeg sparte deg; og jeg sa: Jeg vil ikke legge hånden min mot min herre, for han er Herrens salvede.
11 Dessuten, min far, se nå på kanten av kappen din i hånden min: For jeg kuttet av kanten av kappen din, men drepte deg ikke. Så vit og se at det ikke finnes noe ondt eller overtredelse i hånden min, og jeg har ikke syndet mot deg; likevel jakter du på sjelen min for å ta den.
12 Herren dømmer mellom meg og deg, og Herren skal hevne meg på deg; men min hånd skal ikke settes mot deg.
6 Og Samuel sa til folket: Det er Herren som har hevet Moses og Aron, og som brakte deres fedre opp fra Egyptens land.
7 Stå derfor stille, så jeg kan snakke med dere foran Herren om alle de gode gjerningene Herren har gjort mot dere og deres fedre.
23 Herren skal gi hver mann hans rettferdighet og trofasthet; for Herren hadde overgitt deg i min hånd i dag, men jeg ville ikke rekke ut hånden mot Herrens salvede.
15 Herren være dommer, og døm mellom meg og deg, og se, og før min sak, og frels meg fra din hånd.
6 Og da de kom, så han på Eliab og sa: Sannelig, Herrens salvede står foran ham.
17 Og han sa: Hva er det Herren har sagt til deg? Jeg ber deg, ikke hold det hemmelig for meg: Må Gud straffe deg, om du skjuler noe for meg av alt det han har sagt til deg.
18 Og Samuel fortalte ham alt, og skjulte ingenting for ham. Og han sa: Det er Herren; la ham gjøre det som synes ham godt.
14 David sa til ham: Hvordan var det at du ikke var redd for å rekke ut hånden din for å skade Herrens salvede?
6 Og han sa til mennene sine: Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å strekke ut hånden min mot ham, fordi han er den salvede fra Herren.
15 Du som har holdt løftet ditt til din tjener David, min far; for du talte med din munn, og har oppfylt det med din hånd, som det er i dag.
16 Stå derfor og se denne store tingen som Herren vil gjøre foran deres øyne.
17 Er det ikke hvetehøsting i dag? Jeg vil kalle på Herren, og han skal sende torden og regn; så dere kan se og forstå at ondskapen dere har gjort i Herrens øyne, ved å be om en konge, er stor.
17 Og Herren har gjort mot deg som han talte til meg: for Herren har revet riket ut av din hånd og gitt det til din nabo, til David.
12 De sa: "Det er falskt; fortell oss nå." Han svarte: "Han sa til meg: Slik sier Herren: Jeg salver deg til konge over Israel."
24 Og Samuel sa til alt folket: Ser dere ham som Herren har valgt, at det ikke er noen som ham blant alt folket? Og hele folket ropte og sa: Gud frelse kongen.
12 Og da dere så at Nahash, kongen av ammonittene, kom mot dere, sa dere til meg: Nei; en konge skal regjere over oss, mens Herren deres Gud var kongen deres.
13 Se derfor kongen som dere har valgt, og som dere har ønsket! Og se, Herren har satt en konge over dere.
16 Dette er ikke godt det du har gjort. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har vernet deres herre, Herrens salvede. Og nå, se hvor kongens spyd er, og krukken med vannet som lå ved hodet hans.
17 Og Saul kjente Davids stemme og sa: Er dette din stemme, min sønn David? Og David sa: Det er min stemme, min herre, o konge.
18 Og han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener slik? for hva har jeg gjort? eller hva ondt er det i min hånd?
10 Så sant Herren din Gud lever, har det ikke vært et rike eller en nasjon hvor min herre ikke har sendt for å lete etter deg; og da de sa: Han er ikke her, tok han en ed fra det riket og den nasjonen, at de ikke fant deg.
9 Og David sa til Abishai: Ødelegg ham ikke; for hvem kan rekke hånden ut mot Herrens salvede og være uskyldig?
5 For han satte livet på spill og drepte filisteren, og Herren utførte en stor frelse for hele Israel; du så det og gledet deg; hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod og drepe David uten grunn?"
6 Derfor kalte Akish på David og sa til ham: Så sant Herren lever, du har vært pålitelig, og dine innganger og utganger med meg i hæren er gode i mine øyne; for jeg har ikke funnet noe ondt i deg siden den dagen du kom til meg, men høvdingene har ingen glede i deg.
12 Og Saul sa: 'Hør nå, du sønn av Ahitub.' Og han svarte: 'Her er jeg, kongen min.'
13 Og Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere konspirert mot meg, du og sønnen til Jesse, ved at du har gitt ham brød og et sverd, og har bedt Gud for ham, så han kan reise seg mot meg for å ligge i bakhold, som i dag?'
1 Samuel sa også til Saul: Herren sendte meg for å salve deg til konge over sitt folk, over Israel. Nå må du derfor lytte til Herrens ord.
10 Og Gileads eldste sa til Jeptah: "Herren vitner mellom oss, om vi ikke gjør som du har sagt."
15 Nå hadde Herren sagt til Samuel en dag før Saul kom, og sa,
17 Samuel sa: Da du var liten i ditt eget øyne, ble du ikke gjort til leder over Israels stammer, og Herren salvet deg til konge over Israel?
11 Herren forby at jeg skulle rekke ut hånden mot Herrens salvede; men ta nå spydet som ligger ved hodet hans, og krukken med vann, og la oss dra av sted.
7 Og Natan sa til David: Du er mannen. Slik sier Herren, Gud av Israel: Jeg salvet deg som konge over Israel, og jeg fridde deg ut av Sauls hånd;
15 For du skal være hans vitne til alle mennesker om det du har sett og hørt.
17 Og David gikk ut for å møte dem, og svarte dem: "Hvis dere er kommet i fred for å hjelpe meg, skal mitt hjerte være knyttet til dere; men hvis dere er kommet for å forråde meg til mine fiender, siden det ikke er noe ondt i mine hender, må vår fedres Gud se det og refse det."
24 Som har holdt med din tjener David, min far, hva du lovte ham; du talte også med din munn, og har oppfylt det med din hånd, som det skjer i dag.
3 Derfor kom alle Israels eldste til kongen i Hebron; og David lagde en avtale med dem i Hebron for Herren, og de salvet David til konge over Israel, i henhold til Herrens ord gjennom Samuel.
27 Og Josva sa til hele folket: Se, denne steinen skal være et vitne mot oss; for den har hørt alle Herrens ord som han talte til oss: den skal derfor være et vitne for dere, så dere ikke benekter deres Gud.
15 Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger må jeg be deg om å si sannheten til meg i Herrens navn?»
18 Og du har vist denne dagen hvordan du har handlet godt imot meg; for da Herren hadde overgitt meg i din hånd, drepte du meg ikke.
22 Og Josva sa til folket: Dere er vitner imot dere selv at dere har valgt dere Herren, til å tjene ham. Og de sa: Vi er vitner.
15 Har jeg da begynt å spørre Gud for ham? Langt ifra meg: la ikke kongen legge skylden på sin tjener, eller på hele min fars hus; for din tjener visste ingenting om dette, verken noe.
4 Se, jeg har gitt ham som vitne for folkene, en leder og veileder for folket.