Dommerne 11:10
Og Gileads eldste sa til Jeptah: "Herren vitner mellom oss, om vi ikke gjør som du har sagt."
Og Gileads eldste sa til Jeptah: "Herren vitner mellom oss, om vi ikke gjør som du har sagt."
Gileads eldste sa til Jefta: Herren være vitne mellom oss: Vi skal gjøre slik du har sagt.
Da sa Gileads eldste til Jefta: Herren skal være vitne mellom oss: Vi vil gjøre som du har sagt.
De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren være vitne mellom oss: Slik som du har sagt, skal vi gjøre.
De eldste i Gilead sa til Jefta: 'Herren skal være vitne mellom oss; vi skal gjøre som du sier.'
De eldste i Gilead svarte Jefta: «Herren være vitne mellom oss; vi skal gjøre som du har sagt.»
De eldste i Gilead svarte Jefta: Herren er vårt vitne hvis vi ikke gjør som du sier.
De eldste i Gilead sa til Jefta: «Herren er vårt vitne, vi skal gjøre som du sier.»
De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren er vitne mellom oss, hvis vi ikke gjør som du sier.
Eldste i Gilead sa: 'Må Herren være vitne mellom oss om at vi vil oppfylle dine ord.'
De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren er vitne mellom oss, hvis vi ikke gjør som du sier.
Gileads eldste sa til Jefta: «Herren er vårt vitne. Vi skal gjøre som du sier.»
The elders of Gilead said to Jephthah, 'The Lord is our witness; we will certainly do as you say.'
De eldste i Gilead svarte: 'Herren er vitne mellom oss: Vi skal gjøre slik som du sier.'
Da sagde de Ældste af Gilead til Jephthah: Herren skal være Tilhører imellem os, dersom vi ikke skulde gjøre saaledes efter dine Ord.
And the elders of Gilead said unto Jephthah, The LORD be witness between us, if we do not so according to thy words.
De eldste i Gilead sa til Jefta: «Herren skal være vitne mellom oss, om vi ikke gjør som du sier.»
And the elders of Gilead said to Jephthah, The LORD be witness between us, if we do not do according to your words.
Gileads eldste sa til Jefta: Herren være vitne mellom oss; det du har sagt, det skal vi gjøre.
De eldste i Gilead sa til Jefta: 'Herren er vitne mellom oss - hvis vi ikke gjør som du sier.'
De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren skal være vitne mellom oss; sannelig, ifølge dine ord skal vi gjøre.
Lederne i Gilead sa til Jefta: Herren skal være vårt vitne: vi vil gjøre som du sier.
And the elders{H2205} of Gilead{H1568} said{H559} unto Jephthah,{H3316} Jehovah{H3068} shall be witness{H8085} between us; surely according to thy word{H1697} so will we do.{H6213}
And the elders{H2205} of Gilead{H1568} said{H559}{(H8799)} unto Jephthah{H3316}, The LORD{H3068} be witness{H8085}{(H8802)} between us, if we do{H6213}{(H8799)} not so according to thy words{H1697}.
The Elders of Gilead saide vnto Iephthae: The LORDE be hearer betwene vs, yf we do not as thou hast sayde.
And the Elders of Gilead saide to Iphtah, The Lorde be witnesse betweene vs, if we doe not according to thy wordes.
And the elders of Gilead sayd to Iephthah: The Lorde be witnesse betweene vs, if we do not according to thy wordes.
And the elders of Gilead said unto Jephthah, The LORD be witness between us, if we do not so according to thy words.
The elders of Gilead said to Jephthah, Yahweh shall be witness between us; surely according to your word so will we do.
And the elders of Gilead say unto Jephthah, `Jehovah is hearkening between us -- if according to thy word we do not so.'
And the elders of Gilead said unto Jephthah, Jehovah shall be witness between us; surely according to thy word so will we do.
And the elders of Gilead said unto Jephthah, Jehovah shall be witness between us; surely according to thy word so will we do.
And the responsible men of Gilead said to Jephthah, May the Lord be our witness: we will certainly do as you say.
The elders of Gilead said to Jephthah, "Yahweh shall be witness between us; surely according to your word so will we do."
The leaders of Gilead said to Jephthah,“The LORD will judge any grievance you have against us, if we do not do as you say.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Så gikk Jeptah med Gileads eldste, og folket gjorde ham til leder over seg; og Jeptah fremsatte alle sine ord for Herren i Mizpeh.
12 Og Jeptah sendte bud til kongen av ammonittene og sa: "Hva har du imot meg, at du kommer mot meg for å kjempe i mitt land?"
5 Og så gikk de eldste i Gilead for å hente Jeptah fra landet Tob.
6 Og de sa til Jeptah: "Kom og vær vår leder, så vi kan kjempe mot ammonittene."
7 Og Jeptah sa til Gileads eldste: "Hatet dere ikke meg og drev meg ut av min fars hus? Og hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?"
8 Og Gileads eldste sa til Jeptah: "Derfor vender vi nå tilbake til deg, så du kan dra med oss og kjempe mot ammonittene, og være vår hoved over alle innbyggerne i Gilead."
9 Og Jeptah sa til Gileads eldste: "Hvis dere tar meg hjem igjen for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, blir jeg da deres leder?"
27 Derfor har jeg ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å føre krig mot meg; Herren, Dommeren, vær dommer i dag mellom Israels barn og ammonittene."
28 Men kongen av ammonittene ville ikke lytte til ordene som Jeptah sendte.
29 Da kom Herrens Ånd over Jeptah, og han dro over Gilead og Manasse, og dro over Mizpeh i Gilead, og fra Mizpeh i Gilead dro han over til ammonittene.
30 Og Jeptah avla et løfte til Herren og sa: "Hvis du uten tvil gir ammonittene i min hånd,"
31 Og Jeptah avla et løfte til Herren og sa: "Hvis du gir ammonittene i min hånd,"
32 Da skal det skje at hva som helst som kommer ut av dørene til mitt hus for å møte meg, når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, skal tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer."
5 Da sa de til Jeremia: Herren skal være et troverdig vitne mellom oss, hvis vi ikke adlyder alt det som Herren din Gud gir deg beskjed om.
1 Og mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover og sa til Jeftah: Hvorfor krysset du over for å kjempe mot ammonittene uten å kalle på oss? Vi vil brenne huset ditt ned over deg.
2 Og Jeftah sa til dem: Jeg og mitt folk var i en alvorlig konflikt med ammonittene; og da jeg ropte på dere, hjalp dere meg ikke.
3 Og da jeg så at dere ikke hjalp meg, tok jeg saken i egne hender og gikk mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd: hvorfor har dere da kommet opp til meg i dag for å krige mot meg?
4 Da samlet Jeftah alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim; og mennene fra Gilead slo Efraim fordi de sa: Dere Gileaderne er flyktninger fra Efraim blant Efraim og blant Manasse.
5 Og Gileaderne tok Jordanpassene før Efraimitene: og det skjedde at når de Efraimitene som hadde unngått, sa: La meg få gå over; da sa mennene fra Gilead til ham: Er du en Efraimit? Hvis han sa: Nei;
14 Og han sa til ham: "Jeptah sier: Israel tok ikke bort landet til Moab, eller landet til ammonittene."
15 Og han sa til ham: "Jeptah sier: Israel tok ikke bort landet til Moab, eller landet til ammonittene."
27 men for at det skal være et vitnesbyrd mellom oss, og dere, og våre generasjoner etter oss, at vi måtte gjøre Herrens tjeneste for ham med våre brennoffer, og med våre offer, og med våre fredsoffer; sånn at deres barn ikke kan si til våre barn i fremtiden: Dere har ingen del i Herren.
28 Derfor sa vi: La det være et vitnesbyrd mellom oss, dere, og våre fremtidige generasjoner, som bekrefter at vi ønsker å tjene Herren med våre brennoffer, våre offer og våre fredsoffer, slik at ikke deres barn skal si til våre barn i fremtiden: Dere har ingen del i Herren.
28 Og de sa: Vi så helt sikkert at HERREN var med deg; derfor sa vi: La oss nå lage en ed mellom oss, og la oss inngå en pakt med deg.
7 Og Jeftah dømte Israel i seks år. Så døde Jeftah, Gileaderen, og ble gravlagt i en av byene i Gilead.
17 Og mennene sa til henne: Vi vil ikke bli ansett som ansvarlige for eden som du har fått oss til å sverge.
11 Derfor sa våre eldste og innbyggerne i vårt land til oss: Ta med dere mat til reisen, dra for å møte dem og si: Vi er dine tjenere; derfor må dere inngå en avtale med oss.
22 Og Josva sa til folket: Dere er vitner imot dere selv at dere har valgt dere Herren, til å tjene ham. Og de sa: Vi er vitner.
32 Og det skal skje, hvis du blir med oss, skal vi også gjøre deg godt, slik Herren vil gjøre mot oss.
34 Og rubenittene og gadittene gav alteret navnet Ed: for det skal være et vitnesbyrd mellom oss om at Herren er Gud.
3 Da flyktet Jeptah fra sine brødre og bodde i landet Tob; og det samlet seg verdiløse menn til Jeptah, og de gikk ut med ham.
18 Og folket og høvdingene i Gilead sa til hverandre, Hvem er den mannen som vil begynne å kjempe mot ammonittene? Han skal være leder over alle innbyggerne i Gilead.
23 at vi har bygget et altar for å vende oss bort fra å følge Herren, eller for å ofre brennoffer eller matoffer, eller for å ofre fredsoffer, la Herren selv kreve det.
24 og hvis vi ikke heller har gjort det av frykt for dette, og sagt: I fremtiden kan deres barn si til våre barn: Hva har dere med Herren Israels Gud å gjøre?
19 Men lederne sa til hele forsamlingen: Vi har sverget til dem ved Herren, Israels Gud; derfor må vi ikke berøre dem.
20 Dette er hva vi vil gjøre: Vi skal la dem leve, så ikke vrede skal komme over oss på grunn av edsforpliktelsen vi har gitt dem.
31 Og Gads sønner og Rubens sønner svarte og sa: Som HERREN har sagt til dine tjenere, slik vil vi gjøre.
1 Da kom Nahash, ammonitten, opp og angrep Jabeshgilead; og alle mennene i Jabesh sa til Nahash: "Lag en avtale med oss, så skal vi tjene deg."
27 Og Josva sa til hele folket: Se, denne steinen skal være et vitne mot oss; for den har hørt alle Herrens ord som han talte til oss: den skal derfor være et vitne for dere, så dere ikke benekter deres Gud.
10 Derfor sa mennene i Jabesh: "I morgen skal vi komme ut til dere, og dere skal gjøre med oss som dere vil."
35 Og da han så henne, rev han sine klær og sa: "Å kjære datter! Du har gjort meg trist, for jeg har åpnet munnen min for Herren, og jeg kan ikke gå tilbake."
10 Men hvis de sier: "Kom opp til oss," da skal vi gå opp; for Herren har overgitt dem i vår hånd, og dette skal være et tegn for oss."
28 Samle sammen alle de eldste av deres stammer og deres tjenere, så jeg kan tale disse ordene i deres ører, og kalle himmel og jord til vitne mot dem.
20 Og hvis du forteller om denne saken, da vil vi anse eden som ugyldig.
40 At Israels døtre hvert år gikk for å holde klage over Jeptah, gileaditten, i fire dager i året.
5 Og han sa til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne denne dag, at dere ikke har funnet noe i min hånd. Og de svarte: Ja, han er vitne.
5 For at jeg kan oppfylle den ed jeg har sverget til deres fedre, om å gi dem et land som flyter med melk og honning, som det er i dag. Da svarte jeg og sa: La det skje, Herre.
12 Da sa de: Vi vil gjenopprette dem, og vil ikke kreve noe fra dem; vi vil gjøre som du sier. Så kalte jeg prestene og fikk dem til å sverge at de skulle handle etter dette løftet.