2 Samuel 2:1
Og det skjedde etter dette at David spurte Herren og sa: Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda? Og Herren sa til ham: Dra opp. Og David sa: Hvor skal jeg dra opp? Han sa: Til Hebron.
Og det skjedde etter dette at David spurte Herren og sa: Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda? Og Herren sa til ham: Dra opp. Og David sa: Hvor skal jeg dra opp? Han sa: Til Hebron.
Siden spurte David Herren: Skal jeg dra opp til en av byene i Juda? Herren svarte ham: Dra opp. David sa: Hvor skal jeg dra opp? Han sa: Til Hebron.
Siden skjedde det at David spurte Herren: «Skal jeg dra opp til en av Judas byer?» Herren sa til ham: «Dra opp.» David sa: «Hvor skal jeg dra opp?» Han sa: «Til Hebron.»
Deretter spurte David Herren: «Skal jeg dra opp til en av byene i Juda?» Herren svarte: «Dra opp.» David spurte: «Hvor skal jeg dra?» Han sa: «Til Hebron.»
Etter dette spurte David Herren: "Skal jeg dra opp til en av byene i Juda?" Herren svarte ham: "Dra opp!" David spurte: "Hvor skal jeg dra opp?" Herren svarte: "Til Hebron."
Etter dette skjedde det at David spurte Herren og sa: «Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda?» Og Herren sa til ham: «Dra opp.» Da sa David: «Hvor skal jeg dra opp?» Og han sa: «Til Hebron.»
Etter dette spurte David Herren: Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda? Herren svarte: Dra opp. David spurte: Hvor skal jeg dra? Og han sa: Til Hebron.
Etter dette spurte David Herren: Skal jeg dra opp til en av byene i Juda? Og Herren svarte ham: Dra opp! Da sa David: Hvor skal jeg dra? Han svarte: Til Hebron.
Etter dette hendte det at David spurte Herren og sa: Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda? Og Herren sa til ham: Dra opp! Da spurte David: Hvor skal jeg dra opp? Og han sa: Til Hebron.
Og det skjedde etter dette at David spurte Herren: «Skal jeg dra opp til en av Juda byene?» Og Herren svarte ham: «Dra opp.» David spurte da: «Hvor skal jeg dra opp til?» Og han sa: «Til Hebron.»
Etter dette hendte det at David spurte Herren og sa: Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda? Og Herren sa til ham: Dra opp! Da spurte David: Hvor skal jeg dra opp? Og han sa: Til Hebron.
Etter dette spurte David Herren: «Skal jeg dra opp til en av byene i Juda?» Herren svarte ham: «Dra opp!» David spurte: «Hvor skal jeg dra opp?» Herren sa: «Til Hebron.»
After this, David inquired of the LORD, saying, 'Should I go up to one of the cities of Judah?' The LORD answered him, 'Go up.' David then asked, 'Where should I go?' And He said, 'To Hebron.'
Etter dette spurte David Herren: 'Skal jeg dra opp til en av byene i Juda?' Herren svarte ham: 'Dra opp.' David spurte: 'Hvor skal jeg dra?' Herren svarte: 'Til Hebron.'
Og det skede derefter, at David spurgte Herren ad og sagde: Skal jeg drage op i en af Judæ Stæder? og Herren sagde til ham: Drag op; og David sagde: Hvor skal jeg drage op? og han sagde: Til Hebron.
And it came to pass after this, that David inquired of the LORD, saying, Shall I go up into any of the cities of Judah? And the LORD said unto him, Go up. And David said, Whither shall I go up? And he said, Unto Hebron.
Og det skjedde etter dette at David spurte Herren: Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda? Og Herren sa til ham: Dra opp. Og David sa: Hvor skal jeg dra opp? Og han svarte: Til Hebron.
And it happened after this, that David asked of the LORD, saying, Shall I go up into any of the cities of Judah? And the LORD said to him, Go up. And David said, Where shall I go up? And He said, To Hebron.
Etter dette spurte David Herren: Skal jeg dra opp til en av byene i Juda? Herren svarte ham: Dra opp. David spurte: Hvor skal jeg dra? Han svarte: Til Hebron.
Og det skjedde etterpå at David spurte Herren og sa: 'Skal jeg dra opp til en av byene i Juda?' Og Herren sa til ham: 'Dra opp.' Da sa David: 'Hvor skal jeg dra?' Og Han sa: 'Til Hebron.'
Og det skjedde etter dette at David spurte Herren: Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda? Herren sa til ham: Dra opp. Og David sa: Hvor skal jeg dra opp? Og han sa: Til Hebron.
Etter dette spurte David Herren: Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda? Herren svarte ham: Dra opp. David spurte: Hvor skal jeg dra? Og han sa: Til Hebron.
And it came to pass after this,{H310} that David{H1732} inquired{H7592} of Jehovah,{H3068} saying,{H559} Shall I go up{H5927} into any{H259} of the cities{H5892} of Judah?{H3063} And Jehovah{H3068} said{H559} unto him, Go up.{H5927} And David{H1732} said,{H559} Whither shall I go up?{H5927} And he said,{H559} Unto Hebron.{H2275}
And it came to pass after this{H310}, that David{H1732} enquired{H7592}{(H8799)} of the LORD{H3068}, saying{H559}{(H8800)}, Shall I go up{H5927}{(H8799)} into any{H259} of the cities{H5892} of Judah{H3063}? And the LORD{H3068} said{H559}{(H8799)} unto him, Go up{H5927}{(H8798)}. And David{H1732} said{H559}{(H8799)}, Whither shall I go up{H5927}{(H8799)}? And he said{H559}{(H8799)}, Unto Hebron{H2275}.
After these actes Dauid axed at the LORDE, and sayde: Shall I go vp in to one of the cities of Iuda? And the LORDE sayde vnto him: Go vp. Dauid sayde: Whither? He sayde: Vnto Hebron.
After this, Dauid asked counsel of the Lord, saying, Shall I go vp into any of the cities of Iudah? And the Lord sayd vnto him, Goe vp; Dauid sayd Whither shall I goe? Hee then answered, Vnto Hebron.
After this, Dauid asked counsel at the lord, saying: Shall I go vp into any of the cities of Iuda? And the Lorde sayd vnto him: Go vp. And Dauid said: Whyther shall I go? He aunswered: Unto Hebron.
¶ And it came to pass after this, that David enquired of the LORD, saying, Shall I go up into any of the cities of Judah? And the LORD said unto him, Go up. And David said, Whither shall I go up? And he said, Unto Hebron.
It happened after this, that David inquired of Yahweh, saying, Shall I go up into any of the cities of Judah? Yahweh said to him, Go up. David said, Where shall I go up? He said, To Hebron.
And it cometh to pass afterwards, that David asketh at Jehovah, saying, `Do I go up into one of the cities of Judah?' and Jehovah saith unto him, `Go up.' And David saith, `Whither do I go up?' and He saith, `To Hebron.'
And it came to pass after this, that David inquired of Jehovah, saying, Shall I go up into any of the cities of Judah? And Jehovah said unto him, Go up. And David said, Whither shall I go up? And he said, Unto Hebron.
And it came to pass after this, that David inquired of Jehovah, saying, Shall I go up into any of the cities of Judah? And Jehovah said unto him, Go up. And David said, Whither shall I go up? And he said, Unto Hebron.
Now after this, David, questioning the Lord, said, Am I to go up into any of the towns of Judah? And the Lord said to him, Go up. And David said, Where am I to go? And he said, To Hebron.
It happened after this, that David inquired of Yahweh, saying, "Shall I go up into any of the cities of Judah?" Yahweh said to him, "Go up." David said, "Where shall I go up?" He said, "To Hebron."
David is Anointed King Afterward David inquired of the LORD,“Should I go up to one of the cities of Judah?” The LORD told him,“Go up.” David asked,“Where should I go?” The LORD replied,“To Hebron.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Så dro David opp dit, og hans to koner også, Ahinoam fra Jesreel og Abigail, Nabal's kone fra Karmel.
3 Og mennene som var med ham, førte David med seg, hver mann med sin husstand; og de bodde i byene i Hebron.
2 Derfor spurte David Herren: Skal jeg gå og bekjempe filisterne? Og Herren svarte: Gå, bekjemp filisterne, og redd Keilah.
9 Og kongen sa til ham: Gå i fred. Så sto han opp og dro til Hebron.
19 David spurte Herren: Skal jeg gå opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd? Og Herren svarte David: Gå opp, for jeg vil helt sikkert gi filisterne i din hånd.
10 Og David spurte Gud: Skal jeg gå opp mot filistrene? Vil du gi dem i mine hender? Og Herren sa til ham: Gå opp; for jeg vil gi dem i dine hender.
4 Da spurte David Herren igjen, og Herren svarte: Stå opp, dra ned til Keilah; for jeg vil gi filisterne i din hånd.
1 Da samlet hele Israel seg til David i Hebron og sa: Se, vi er dine familiemedlemmer.
2 Og videre, i tidligere tider, selv da Saul var konge, var det du som ledet inn og ut for Israel; og Herren din Gud sa til deg: Du skal føre mitt folk Israel, og du skal være konge over dem.
3 Derfor kom alle Israels eldste til kongen i Hebron; og David lagde en avtale med dem i Hebron for Herren, og de salvet David til konge over Israel, i henhold til Herrens ord gjennom Samuel.
4 Og David og hele Israel dro til Jerusalem, som også kalles Jebus; der hvor jebusittene var, innbyggerne i landet.
5 Og innbyggerne i Jebus sa til David: Du kan ikke komme hit. Likevel tok David Sion, som er Davids by.
6 Og David sa: Den som først slår jebusittene, skal være leder og kaptein. Så Joab, sønn av Zeruiah, gikk først opp og ble kommandant.
7 Og David bodde i slottet; derfor kalte de den Davids by.
1 Og David rådførte seg med lederne for tusen og hundre, og med hver av de andre lederne.
2 Og David sa til hele menigheten i Israel: Hvis dette virker godt for dere, og det er etter vilje fra Herren vår Gud, la oss sende bud til våre brødre som er igjen i hele Israels land, samt prestene og levittene i byene deres, om at de skal samle seg til oss:
1 Alle stammene i Israel kom til David i Hebron og sa: Se, vi er din egen.
2 Også tidligere, da Saul var konge over oss, var det du som ledet Israel. Herren sa til deg: Du skal være leder for mitt folk Israel.
3 Da kom alle Israels eldste til kongen i Hebron, og kong David inngikk en pakt med dem foran Herren; de salvet David til konge over Israel.
18 Og Gad kom den dagen til David og sa til ham: Gå opp, bygg et alter for Herren på treskeplassen til Araunah jebusitten.
19 Og David, i samsvar med Gads beskjed, gikk opp slik Herren hadde befalt.
31 Og til dem som var i Hebron, og til alle stedene hvor David selv og mennene hans pleide å ferdes.
18 Da befalte Herrens engel Gad å si til David at han skulle gå opp og bygge et alter til Herren ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
19 Og David dro opp etter ordet fra Gad, som han talte i Herrens navn.
7 Og David sa til Abiathar, presten, Ahimelek sin sønn: "Jeg ber deg, bring meg efoden hit." Og Abiathar brakte efoden til David.
8 Og David spurte Herren og sa: "Skal jeg forfølge denne troppen? Skal jeg nå dem?" Og Han svarte ham: "Forfølg dem, for du skal garantert nå dem, og uten tvil få tilbake alt."
6 Da svarte David og sa til Ahimelek, hittitten, og til Abishai, sønn av Zeruiah, bror til Joab, Hvem vil gå ned med meg til Sauls leir? Og Abishai sa: Jeg vil gå med deg.
2 Da sa David til Joab og til lederne av folket: Gå, og telle Israel fra Beersheba helt til Dan; og bring tallet til meg, så jeg kan vite det.
1 Det skjedde etter Sauls død, da David returnerte fra slaget mot amalekittene, og han oppholdt seg i Ziklag i to dager.
23 Da David spurte Herren, sa han: Du skal ikke gå opp; dra heller rundt bak dem og kom på dem fra siden av morbærtrærne.
18 Så gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og han sa: Hvem er jeg, Herre Gud? Og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
1 Og David bygde hus for seg selv i Davids by, og han gjorde i stand et sted for Guds ark, og satte opp et telt for det.
7 Og det skjedde etter førti år at Absalom sa til kongen: Kan jeg dra for å oppfylle mitt løfte, som jeg har gitt til Herren, i Hebron?
6 Og David dro opp med hele Israel til Baalah, det vil si til Kirjat-Jearim, som tilhørte Juda, for å hente arken til Gud, Herren som bor mellom kerubene, hvis navn er nevnt over den.
2 David reiste seg og dro med alt folket som var med ham fra Baale i Juda for å hente arken til Gud, som kalles ved navnet til Herren over hærer, som bor mellom kjerubene.
5 Profeten Gad sa til David: 'Bli ikke i hulen; dra bort og gå til Juda.' Da forlot David stedet og kom til skogen ved Hareth.
3 Og David samlet hele Israel i Jerusalem for å hente HERRENs ark til det stedet han hadde gjort i stand for den.
10 For å overføre kongeriket fra Sauls hus, og for å sette opp Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersheba.
2 Og David stod opp, og han gikk over med de seks hundre mennene som var med ham til Akish, sønn av Maoch, kongen av Gat.
3 Deretter dro David videre til Mizpeh i Moab og sa til kongen av Moab: 'La min far og mor være hos dere, til jeg vet hva Gud vil gjøre med meg.'
2 Så reiste kong David seg på føttene og sa: Hør meg, mine brødre og mitt folk: Jeg har hatt i mitt hjerte å bygge et hvilehus for paktsarken til Herren, og for fotstolen til vår Gud, og jeg har gjort i stand til bygget.
21 Og Abner sa til David: Jeg vil stå opp og dra, og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan lage en avtale med deg, og at du kan herske over alt som ditt hjerte begjærer. Og David sendte Abner bort, og han gikk i fred.
3 Og David sendte bud for å vite hvem denne kvinnen var. En av dem svarte, Er ikke dette Batseba, datter av Eliam, kona til Uria hititten?
1 Og det skjedde, etter at året var ute, på den tiden da kongene drar ut i krig, at David sendte Joab og hans menn samt hele Israel; de ødela Ammons barn og beleiret Rabbah. Men David ble i Jerusalem.
1 Og det skjedde i de dager at filisterne samlet sine hærer for å kjempe mot Israel. Og Akish sa til David: "Du skal vite med sikkerhet at du skal gå ut med meg i kamp, du og dine menn."
6 Kongen og mennene hans drog til Jerusalem til jebusittene, innbyggerne i landet. De sa til David: Med mindre du fjerner de blinde og haltende, kan du ikke komme inn hit; de trodde ikke at David kunne komme inn.
29 Og David dro opp derfra og bodde i festningene ved Engedi.
2 Og David sendte ut en tredjedel av folket under Joab, en tredjedel under Abishai, sønn av Zeruiah, Joabs bror, og en tredjedel under Ittai, gittiten. Og kongen sa til folket: "Jeg vil absolutt gå ut med dere selv også."
7 Og når Uria kom til ham, spurte David ham hvordan det gikk med Joab, hvordan folket hadde det, og hvordan krigen utviklet seg.
14 Derfor spurte David igjen Gud; og Gud sa til ham: Gå ikke opp etter dem; snu deg bort fra dem, og kom bak mulbærtrærne.