1 Samuel 22:3
Deretter dro David videre til Mizpeh i Moab og sa til kongen av Moab: 'La min far og mor være hos dere, til jeg vet hva Gud vil gjøre med meg.'
Deretter dro David videre til Mizpeh i Moab og sa til kongen av Moab: 'La min far og mor være hos dere, til jeg vet hva Gud vil gjøre med meg.'
Derfra gikk David til Mispa i Moab og sa til Moabs konge: Jeg ber deg, la min far og min mor komme og være hos dere til jeg vet hva Gud vil gjøre med meg.
Derfra gikk David til Mispa i Moab. Han sa til kongen i Moab: «La, vær så snill, min far og min mor få komme over til dere, til jeg får vite hva Gud vil gjøre med meg.»
Derfra gikk David til Mispa i Moab. Han sa til kongen i Moab: La, jeg ber deg, min far og min mor få være hos dere, inntil jeg får vite hva Gud vil gjøre med meg.
Deretter reiste David til Mispe i Moab, og han sa til Moabs konge: 'Ta imot min far og mor hos dere inntil jeg får vite hva Gud har planlagt for meg.'
David dro derfra til Mispe i Moab og sa til Moabs konge: «La min far og mor komme hit til deg til jeg vet hva Gud vil gjøre for meg.»
David dro derfra til Mizpa i Moab og sa til kongen av Moab: "La min far og mor få bo hos dere til jeg vet hva Gud vil gjøre for meg."
David dro derifra til Mispe i Moab. Han sa til Moabs konge: "La min far og min mor få bo hos dere til jeg finner ut hva Gud vil gjøre for meg."
David dro derfra til Mizpeh i Moab. Han sa til kongen av Moab: 'La min far og min mor komme til dere, ber jeg, inntil jeg vet hva Gud vil gjøre for meg.'
David drog deretter til Mizpeh i Moab, og han sa til Moabs konge: «La, jeg ber deg, ut fane min far og mor, slik at de kan være med dere inntil jeg ser hva Gud vil gjøre for meg.»
David dro derfra til Mizpeh i Moab. Han sa til kongen av Moab: 'La min far og min mor komme til dere, ber jeg, inntil jeg vet hva Gud vil gjøre for meg.'
David dro derfra til Mispeh i Moab. Han sa til kongen av Moab: 'La nå min far og min mor komme og bli hos dere til jeg får vite hva Gud vil gjøre for meg.'
From there, David went to Mizpeh in Moab and said to the king of Moab, 'Please let my father and my mother come and stay with you until I know what God will do for me.'
David dro derfra til Mispe i Moab og sa til kongen av Moab: 'La min far og mor bli hos dere til jeg vet hva Gud vil gjøre med meg.'
Og David gik derfra til Mizpe i Moab, og sagde til de Moabiters Konge: Kjære, lad min Fader og min Moder gaae ud hos eder, indtil jeg fornemmer, hvad Gud vil gjøre med mig.
And David went thence to Mizpeh of Moab: and he said unto the king of Moab, Let my father and my mother, I pray thee, come forth, and be with you, till I know what God will do for me.
David dro derfra til Mispe i Moab og sa til kongen av Moab: "La min far og mor få være hos dere til jeg vet hva Gud vil gjøre for meg."
And David went from there to Mizpeh of Moab: and he said to the king of Moab, Let my father and my mother, I pray you, come out and be with you, until I know what God will do for me.
David dro derfra til Mispe i Moab og sa til Moabs konge: «La min far og min mor komme hit til dere, inntil jeg vet hva Gud vil gjøre for meg.»
David dro derfra til Mispe i Moab og sa til Moabs konge: «La min far og min mor få bli hos dere inntil jeg vet hva Gud vil gjøre for meg.»
Og David dro derfra til Mizpeh i Moab og sa til Moabs konge: La min far og min mor få komme og være hos dere til jeg vet hva Gud vil gjøre for meg.
Derfra dro David til Mispe i Moabs land og sa til Moabs konge: La min far og min mor komme og bo hos deg til jeg ser hva Gud vil gjøre for meg.
And David{H1732} went{H3212} thence to Mizpeh{H4708} of Moab:{H4124} and he said{H559} unto the king{H4428} of Moab,{H4124} Let my father{H1} and my mother,{H517} I pray thee, come forth,{H3318} [and be] with you, till I know{H3045} what God{H430} will do{H6213} for me.
And David{H1732} went{H3212}{(H8799)} thence to Mizpeh{H4708} of Moab{H4124}: and he said{H559}{(H8799)} unto the king{H4428} of Moab{H4124}, Let my father{H1} and my mother{H517}, I pray thee, come forth{H3318}{(H8799)}, and be with you, till I know{H3045}{(H8799)} what God{H430} will do{H6213}{(H8799)} for me.
And Dauid wente from thence towarde Mispa in the londe of the Moabites, and sayde vnto the kynge of the Moabites: Let my father and my mother go out and in amonge you, tyll I se what God wil do with me.
And Dauid went thence to Mizpeh in Moab, and said vnto the King of Moab, I pray thee, let my father & my mother come and abide with you, till I knowe what God wil doe for me.
And Dauid went thence to Mispah in the land of Moab, and sayde vnto the king of Moab: Let my father and my mother (I pray thee) come foorth vnto you, till I knowe what God wyl do for me.
And David went thence to Mizpeh of Moab: and he said unto the king of Moab, Let my father and my mother, I pray thee, come forth, [and be] with you, till I know what God will do for me.
David went there to Mizpeh of Moab: and he said to the king of Moab, Please let my father and my mother come forth, [and be] with you, until I know what God will do for me.
And David goeth thence to Mizpeh of Moab, and saith unto the king of Moab, `Let, I pray thee, my father and my mother go out with you, till that I know what God doth for me;'
And David went thence to Mizpeh of Moab: and he said unto the king of Moab, Let my father and my mother, I pray thee, come forth, `and be' with you, till I know what God will do for me.
And David went thence to Mizpeh of Moab: and he said unto the king of Moab, Let my father and my mother, I pray thee, come forth, [and be] with you, till I know what God will do for me.
And from there David went to Mizpeh in the land of Moab: and he said to the king of Moab, Let my father and mother come and make their living-place with you till it is clear to me what God will do for me.
David went there to Mizpeh of Moab, and he said to the king of Moab, "Please let my father and my mother come out with you, until I know what God will do for me."
Then David went from there to Mizpah in Moab, where he said to the king of Moab,“Please let my father and mother stay with you until I know what God is going to do for me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Og han førte dem fram for kongen av Moab; de ble hos ham så lenge David oppholdt seg i hulen.
5 Profeten Gad sa til David: 'Bli ikke i hulen; dra bort og gå til Juda.' Da forlot David stedet og kom til skogen ved Hareth.
1 David forlot derfor dette stedet og rømte til hulen i Adullam. Da brødrene hans og hele familien hans fikk høre det, kom de ned til ham dit.
3 Og jeg vil gå ut og stille meg ved siden av min far på marken der du er, og jeg vil snakke med min far om deg; og hva jeg finner ut, vil jeg fortelle deg.
20 Siden du bare kom i går, skulle jeg i dag be deg om å følge med oss? Se, jeg går dit jeg kan; vend tilbake, og ta med deg brødrene dine: må nåde og sannhet være med deg.
1 Og David flyktet fra Naioth i Rama, og kom til Jonathan og sa: Hva har jeg gjort? Hvilken urett har jeg begått? Hva er min synd foran din far, at han ønsker å ta livet mitt?
10 Når min far og min mor forlater meg, da vil Herren ta meg opp.
1 Og David sa i sitt hjerte: Jeg vil nå en dag omkomme ved Sauls hånd; det er ikke bedre for meg enn å flykte raskt til filistrenes land; da vil Saul miste motet til ikke å lete etter meg mer på noen av Israels kyster, og slik vil jeg unnslippe hans hånd.
2 Og David stod opp, og han gikk over med de seks hundre mennene som var med ham til Akish, sønn av Maoch, kongen av Gat.
6 Hvis din far savner meg, så si: David har bedt inderlig om å få dra til Betlehem, hans by; for der er det et årlig offer for hele familien.
24 Så kom David til Mahanaim. Og Absalom krysset over Jordan, han og alle mennene i Israel med ham.
32 Og kong David sa: Kall på presten Zadok, og profeten Nathan, og Benaiah, sønn av Jehojada. Og de kom foran kongen.
2 Derfor spurte David Herren: Skal jeg gå og bekjempe filisterne? Og Herren svarte: Gå, bekjemp filisterne, og redd Keilah.
17 Og David gikk ut for å møte dem, og svarte dem: "Hvis dere er kommet i fred for å hjelpe meg, skal mitt hjerte være knyttet til dere; men hvis dere er kommet for å forråde meg til mine fiender, siden det ikke er noe ondt i mine hender, må vår fedres Gud se det og refse det."
3 Og David spurte ham: Hvem er du? Mannen svarte: Jeg har unnsluppet fra leiren til Israel.
15 Men David dro tilbake fra Saul for å passe farens sauer i Betlehem.
16 Og kong David gikk inn og satte seg foran Herren og sa: "Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
15 Og David så at Saul var kommet ut for å søke etter livet hans; og David var i ørkenen i Zif i skogen.
19 Derfor sendte Saul bud til Isjai og sa: Send meg David, din sønn, som er med sauene.
1 Og det skjedde etter dette at David spurte Herren og sa: Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda? Og Herren sa til ham: Dra opp. Og David sa: Hvor skal jeg dra opp? Han sa: Til Hebron.
21 Og David kom til de to hundre mennene, som var så utmattet at de ikke kunne følge David, og som de hadde latt bli ved bekken Besor; og de dro ut for å møte David, og møte folket som var med ham; og da David kom nær til folket, hilste han dem.
23 Se derfor, og ta oversikt over alle de steder hvor han skjuler seg; kom tilbake til meg med informasjon, så vil jeg gå med dere; og det skal skje, hvis han er i landet, at jeg vil lete etter ham blant alle tusener av Juda.
24 Og de sto opp og dro til Zif for å møte Saul; men David og mennene hans var i ørkenen i Maon, på sletten sør for Jeshimon.
25 Også Saul og mennene hans dro ut for å lete etter ham. Og de fortalte David: Derfor gikk han ned til en klippe og ble i ørkenen i Maon. Da Saul hørte dette, forfulgte han David i ørkenen i Maon.
18 Så gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og han sa: Hvem er jeg, Herre Gud? Og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
37 La din tjener, jeg ber deg, vende tilbake igjen, så jeg kan dø i min egen by og bli begravet ved graven til min far og min mor. Men se, din tjener Chimham; la ham gå over med min herre kongen, og gjør med ham hva som virker godt for deg.
7 Og David sa til Abiathar, presten, Ahimelek sin sønn: "Jeg ber deg, bring meg efoden hit." Og Abiathar brakte efoden til David.
15 Og David sa til ham: "Kan du føre meg ned til denne troppen?" Og han sa: "Svor til meg ved Gud, at du ikke vil drepe meg eller levere meg i hendene på min herre, så skal jeg føre deg ned til denne troppen."
5 Da sendte kong David og hentet ham fra huset til Makir, sønn av Ammiel, fra Lodebar.
37 Men Absalom flyktet og gikk til Talmai, sønn av Ammihud, kongen av Geshur. Og David sørget dypt for sin sønn dag etter dag.
22 Og David sa til Ittai: Gå og dra over. Og Ittai Gittitten dro over, og alle hans menn, og alle de små som var med ham.
28 Og Jonatan svarte Saul: David har bedt meg om å dra til Betlehem:
29 Og han sa: La meg gå, jeg ber deg; for familien vår har et offer i byen, og min bror har beordret meg tilstede; og nå, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg dra, jeg ber deg, for å se mine brødre. Derfor kommer han ikke til kongens bord.
2 Og David sendte ut en tredjedel av folket under Joab, en tredjedel under Abishai, sønn av Zeruiah, Joabs bror, og en tredjedel under Ittai, gittiten. Og kongen sa til folket: "Jeg vil absolutt gå ut med dere selv også."
13 kan Herren gjøre så mye mer mot Jonathan; men hvis det gleder min far å gjøre deg ondt, da vil jeg vise deg det og sende deg bort, så du kan gå i fred; og Herren være med deg, som han har vært med min far.
10 Og David spurte Gud: Skal jeg gå opp mot filistrene? Vil du gi dem i mine hender? Og Herren sa til ham: Gå opp; for jeg vil gi dem i dine hender.
25 Og han svarte: "Min herre, O konge, min tjener sviktet meg; for din tjener sa: Jeg vil sadle et esel slik at jeg kan ri på det og gå til kongen; fordi din tjener er lam."
10 Da sa David: O HERRE Gud av Israel, din tjener har virkelig hørt at Saul søker å komme til Keilah for å ødelegge byen på grunn av meg.
23 Da David spurte Herren, sa han: Du skal ikke gå opp; dra heller rundt bak dem og kom på dem fra siden av morbærtrærne.
34 For hvordan skal jeg dra opp til min far, uten at gutten er med meg? Frykter jeg for å se den ulykke som skal komme over min far.
18 Så David flyktet og slapp unna, og kom til Samuel i Rama, og fortalte ham alt det Saul hadde gjort mot ham. Og han og Samuel gikk og bodde i Naioth.
2 Når du i dag reiser fra meg, vil du finne to menn ved Rakels grav i Benjamin-landet ved Zelzah; og de vil si til deg: Eselene som du dro for å lete etter, er funnet; og se, din far har sluttet å bekymre seg for eslene og er bedrøvet for dere, og sier: Hva skal jeg gjøre for min sønn?
27 Og det skjedde, da David kom til Mahanaim, at Shobi, sønn av Nahash fra Rabbah av ammonittene, Machir, sønn av Ammiel fra Lodebar, og Barzillai, gileaditten fra Rogelim,
56 Og kongen sa: 'Se etter hvis sønn denne unge mannen er.'
10 Da sa David til Jonathan: Hvem skal si ifra til meg? Hva om din far svarer deg hardt?
22 Og David svor til Saul. Så dro Saul hjem; men David og mennene hans gikk opp til festningen.
17 Og Samuel samlet folkene til Herren i Mizpeh;
19 David spurte Herren: Skal jeg gå opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd? Og Herren svarte David: Gå opp, for jeg vil helt sikkert gi filisterne i din hånd.
14 Derfor spurte David igjen Gud; og Gud sa til ham: Gå ikke opp etter dem; snu deg bort fra dem, og kom bak mulbærtrærne.
1 Det skjedde etter Sauls død, da David returnerte fra slaget mot amalekittene, og han oppholdt seg i Ziklag i to dager.