Amos 1:2
Og han sa: Herren vil påberope seg fra Sion, og la sin stemme høres fra Jerusalem; og innbyggerne i beitemarkene skal sørge, og toppen av Karmel skal visne.
Og han sa: Herren vil påberope seg fra Sion, og la sin stemme høres fra Jerusalem; og innbyggerne i beitemarkene skal sørge, og toppen av Karmel skal visne.
Han sa: Herren brøler fra Sion, han lar sin røst lyde fra Jerusalem. Hyrdenes beitemarker skal sørge, og Karmels topp skal visne.
Han sa: Herren brøler fra Sion, fra Jerusalem lar han sin røst lyde. Hyrdenes beitemarker sørger, og toppen av Karmel tørker.
Han sa: Herren brøler fra Sion, fra Jerusalem lar han sin røst høres. Hyrdenes beitemarker sørger, og toppen av Karmel visner.
Han sa: Herren brøler fra Sion, han løfter sin røst fra Jerusalem; beitemarkene sørger, og toppen av Karmel tørker.
Han sa: Herren vil brøle fra Sion, og løfte sin røst fra Jerusalem. Beitemarkene for hyrdene skal sørge, og toppen av Karmel skal visne.
Han sa: Herren skal brøle fra Sion og la sin røst lyde fra Jerusalem. Beitemarkene til hyrdene skal sørge, og toppen av Karmel skal bli tørr.
Han sa: Herren brøler fra Sion og lar sin røst lyde fra Jerusalem; hyrdenes beitemarker sørger, og toppen av Karmel visner.
Han sa: Herren skal brøle fra Sion og la sin røst lyde fra Jerusalem; beitemarkene til gjeterne skal sørge, og toppen av Karmel skal visne.
Han sa: «Herren vil brøle fra Sion og la sin røst høres fra Jerusalem; hyrdenes boliger skal sørge, og toppen av Carmel skal visne.»
Han sa: Herren skal brøle fra Sion og la sin røst lyde fra Jerusalem; beitemarkene til gjeterne skal sørge, og toppen av Karmel skal visne.
Og han sa: «Herren brøler fra Sion, og fra Jerusalem lar han sin røst lyde. Beitemarkslederne sørger, og toppen av Karmel visner.»
He said: 'The LORD roars from Zion, and from Jerusalem He raises His voice; the pastures of the shepherds mourn, and the summit of Carmel withers.'
Han sa: Herren brøler fra Sion, og fra Jerusalem løfter han stemmen. Hyrdenes gressmarker sørger, og toppen av Karmel tørker ut.
Og han sagde: Herren skal brøle af Zion og udgive sin Røst af Jerusalem, og Hyrdernes Græsgange skulle sørge, og Carmels Top blive tør.
And he said, The LORD will roar from Zion, and utter his voice from Jerusalem; and the habitations of the shepherds shall mourn, and the top of Carmel shall wither.
Og han sa: Herren skal brøle fra Sion og la sin røst høre fra Jerusalem; beitemarkene til hyrdene skal sørge, og toppen av Karmel skal visne.
And he said, The LORD will roar from Zion, and utter His voice from Jerusalem, and the pastures of the shepherds shall mourn, and the top of Carmel shall wither.
Han sa: "Herren skal brøle fra Sion, og heve sin røst fra Jerusalem; beitelandene til hyrdene skal sørge, og toppen av Karmel skal visne."
Han sa: Herren roper fra Sion, og fra Jerusalem lar Han sin røst lyde. Beitemarkene sørger, og Karmels topp visner.
Han sa: Herren vil brøle fra Sion og la sin røst høre fra Jerusalem; gjeternes beitemarker skal sørge, og toppen av Karmel skal vansmekte.
Han sa: Herren roper som en løve fra Sion, hans stemme lyder fra Jerusalem; fårehyrdenes marker blir tørre, og toppen av Karmel visner.
And he sayde: The LORDE shal roare out off Sion, & shewe his voyce fro Ierusale: so that ye pastures of the shepherdes shal be in a miserable case, & ye toppe of Charmel dryed vp.
And he saide, The Lord shall roare from Zion, and vtter his voyce from Ierusalem, and the dwelling places of the shepheards shal perish, and the top of Carmel shall wither,
And he sayde, The Lord shal roare out of Sion, and vtter his voyce from Hierusalem: and the dwelling places of the sheepheardes shall mourne, & the top of Charmel shall wyther.
And he said, The LORD will roar from Zion, and utter his voice from Jerusalem; and the habitations of the shepherds shall mourn, and the top of Carmel shall wither.
He said: "Yahweh will roar from Zion, And utter his voice from Jerusalem; And the pastures of the shepherds will mourn, And the top of Carmel will wither."
and he saith: Jehovah from Zion doth roar, And from Jerusalem giveth forth His voice, And mourned have pastures of the shepherds, And withered hath the top of Carmel!
And he said, Jehovah will roar from Zion, and utter his voice from Jerusalem; and the pastures of the shepherds shall mourn, and the top of Carmel shall wither.
And he said, Jehovah will roar from Zion, and utter his voice from Jerusalem; and the pastures of the shepherds shall mourn, and the top of Carmel shall wither.
And he said, The Lord will give a lion's cry from Zion, his voice will be sounding from Jerusalem; and the fields of the keepers of sheep will become dry, and the top of Carmel will be wasted away.
He said: "Yahweh will roar from Zion, and utter his voice from Jerusalem; and the pastures of the shepherds will mourn, and the top of Carmel will wither."
God Will Judge the Surrounding Nations Amos said:“The LORD comes roaring out of Zion; from Jerusalem he comes bellowing! The shepherds’ pastures wilt; the summit of Carmel withers.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Amos, en av gjeterne i Tekoa, hadde ord fra Herren om Israel i Uzziahs dager, kongen av Juda, og i dagene til Jeroboam, sønn av Joash, kongen av Israel, to år før jordskjelvet.
16Herren skal også brøle ut fra Sion og tale sin røst fra Jerusalem; og himmelen og jorden skal skjelve; men Herren vil være håpet for sitt folk og styrken til Israels barn.
2Klag, furutrær; for sedertreet er falt; fordi de sterke er blitt ødelagt: klag, O dere eiker i Bashan; for skogen er knust.
3Det er en stemme fra sørgende gjeter; for deres ære er ødelagt: en stemme av brøling fra unge løver; for stoltheten i Jordan er knust.
30Derfor profeterer du mot dem alle disse ordene, og si til dem: Herren skal brøle fra det høye, og la sin stemme lyde fra sin hellige bolig; han skal brøle mektig over sin bolig; han skal gi et rop, som de som tråkker druer, mot alle innbyggerne på jorden.
9Jorden sørger og visner; Libanon er skammet og hogd ned; Sjaron er som en ørken; og Basan og Karmel gir ikke lenger frukt.
15Og Herren tok meg mens jeg gjette flokken, og Herren sa til meg, Gå, profeter til mitt folk Israel.
10For fjellene vil jeg ta opp til gråt og klage, og for ødemarkens boliger en klagesang, fordi de er brent opp, så ingen kan gå gjennom dem; ingen kan høre dyrenes stemmer; både fuglene i himmelen og dyrene er flyktet; de er borte.
16Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, slik: Klage skal lyde i alle gater, og de skal si i alle veiene: Ve! Ve! og de skal kalle på jordbrukere til gråt, og de som er dyktige til å klage, til sorg.
4Slik har Herren talt til meg: Som en brølende løve over sitt bytte, når mange hyrder kalles til kamp mot ham, vil han ikke frykte for deres rop eller la seg skremme av deres støy. Slik skal Herren over hærer komme ned for å kjempe for Sion-fjellet og høyden der.
8Løven har brølt, hvem kan unngå å frykte? Herren Gud har talt, hvem kan da unngå å profetere?
9Forkynn i palassene i Ashdod og i Egypts palasser, og si: Samle dere på Samarias fjell, og se på de store urolighetene blant dem, og de undertrykte i deres midte.
10Den dagen skal det skje, sier Herren, at det skal være et skrik fra fiskporten, og et klagerop fra den andre porten, og et stort brak fra fjellene.
1Blås i basun i Sion, og send et varsel i mitt hellige fjell:
9Og de høye stedene til Isak skal bli ødelagt, og helligdommene til Israel skal bli lagt i ruiner; og jeg vil reise meg mot huset til Jeroboam med sverdet.
10Da sendte Amaziah, presten i Betel, bud til Jeroboam, kongen av Israel, og sa, Amos har konspirert mot deg midt blant folket i Israel: landet kan ikke bære alle hans ord.
11For slik sier Amos, Jeroboam skal dø av sverdet, og Israel skal bli ført bort i fangenskap fra sitt eget land.
1Ordet som Jesaja, sønn av Amoz, så angående Juda og Jerusalem.
2Da sa Herren til meg: Enden er kommet over mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger forbigå dem.
3Og sangene i tempelet vil bli til klager på den dagen, sier Herren Gud; det skal være mange døde legemer overalt; de skal bli kastet ut i stillhet.
12Derfor skal Zion bli pløyd som en åker, og Jerusalem skal bli som ruiner, og fjellet til huset skal bli som høydene i skogen.
18Hvordan stønner dyrene! Storfe er fortvilet, fordi de ikke har beite; ja, sauflokkene er blitt ødelagt.
19Å Herre, til deg vil jeg rope; for ild har fortært beitemarkene i ørkenen, og flammen har brent opp alle trærne på markene.
36En stemme av klagesang fra hyrdene, og et hyl fra de ledende blant flokken, skal bli hørt; for Herren har ødelagt deres beite.
37Og de fredelige boligene er revet ned på grunn av Herrens harde vrede.
18Så sant jeg lever, sier Kongen, hvis navn er Herren over hærskarene, så lik Tabor blant fjellene, og Karmel ved havet, så skal han komme.
7For Herrens vingård er Israels hus, og mennene i Juda hans elskede plante; han så etter rettferd, men se, det var undertrykkelse; etter rett, men se, et rop.
3Slik sier Herren: For tre synder fra Damaskus, og for fire, vil jeg ikke tilgi; fordi de har tråkket Gilead brutalt med jernredskaper.
15Ve for dagen! For Herrens dag er nær, og som ødeleggelse fra Den Allmektige skal den komme.
2Hør, alle folk; lytt, O jord, og alt som er i den: la Herren Gud vitne mot dere fra sitt hellige tempel.
3For se, Herren kommer ut fra sitt sted, og han vil komme ned og trampe på de høye stedene.
4Og fjellene skal smelte for ham, dalene skal deles som voks i ilden, og som vann som helles ned fra en bratt skråning.
4Han irettesetter havet og gjør det tørt, og tørker opp alle elvene: Basan visner, Karmel svinner, og blomstene i Libanon tørker.
8Derfor vil jeg klage og felle tårer; jeg vil gå naken; jeg vil lage en klagesang som drager, og sørge som ugler.
10Å, det kornet som jeg har hørt fra HERREN, hærskarenes Gud, Israel, har jeg forklart for dere.
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
31Derfor vil jeg jamre for Moab, og jeg vil rope høyt for hele Moab; mitt hjerte skal sørge for mennene i Kirheres.
14Men jeg vil tenne en ild i muren av Rabbah, og den skal fortære palassene deres, med rop i kampens dag, med uvær i stormens dag.
6For det skal komme en dag da vaktene på Efraims fjell skal rope: Stå opp, la oss gå opp til Sion til Herren vår Gud.
2Men jeg vil sende en ild mot Moab, og den skal fortære palassene i Kerioth, og Moab skal dø i kaos, med rop og trompetens lyd.
13Se, jeg er imot deg, sier Herren over hærskarene, og jeg vil sette vognene dine i brann; sverdet skal fortære de unge løvene dine: jeg vil kutte byttet ditt fra jorden, og stemmen til budbringerne dine skal ikke bli hørt igjen.
1Ve dere som er komfortable i Sion og stoler på Samarias fjell, dere som regnes som de ledende nasjonene, som Israels hus har kommet til!
14Den store dagen til Herren er nær, den er nær, og det haster; selv lyden av Herrens dag: den mektige mannen skal der klage bittert.
15For, se, jeg vil kalle alle familiene fra rikene i nord, sier Herren; de skal komme og sette sin tronestol ved Jerusalems porter, rundt omkring murene, og mot alle byene i Juda.
14Gi ditt folk mat med din stav, flokken av din arv, som bor i ensomhet i skogen, midt i Karmel; la dem beite i Bashan og Gilead, som i de gamle dager.
8Jeg har hørt Moabs hån, og ammonittenes hån, hvordan de har latterliggjort mitt folk og hevet seg opp mot deres grenser.
30Og på den dagen skal de brøle mot dem som havets brøl; og hvis noen ser mot landet, se, mørke og sorg, og lyset er skjult på himmelen.
8Sørg derfor, og kle dere i sekkestrie; gråt og klag; for Herrens vrede har ikke vent seg bort fra oss.
12Så sier hærskarers Herre; igjen i dette stedet, som er øde uten menneske og uten dyr, og i alle dets byer, skal det være en hvilested for hyrder som lar flokkene sine hvile.
12Og det skal skje på den tiden at jeg vil gjennomsøke Jerusalem med lys, og straffe mennene som er trygge: de som sier i sitt hjerte, Herren vil verken gjøre godt eller ondt.