Daniel 7:20
Og om de ti hornene som var på hodet dens, og om den andre som kom opp fra den første, foran hvilken tre falt; dette hornet hadde øyne, og en munn som talte store ord, sterkere enn de andre.
Og om de ti hornene som var på hodet dens, og om den andre som kom opp fra den første, foran hvilken tre falt; dette hornet hadde øyne, og en munn som talte store ord, sterkere enn de andre.
og om de ti hornene som var på hodet, og om det andre som skjøt opp og som tre falt for, det hornet som hadde øyne og en munn som talte svært store ord, og som så kraftigere ut enn de andre.
og om de ti hornene på hodet og om det andre hornet som skjøt opp, og foran hvilket tre falt; det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ord, og som så større ut enn de andre.
— og om de ti hornene på hodet, og om det andre som skjøt opp, så tre falt for det — dette hornet som hadde øyne og en munn som talte store ord, og som så større ut enn de andre.
‘Og om de ti hornene som var på hodet, og det andre hornet som kom opp før hvilket tre horn falt, det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting og som så ut større enn de andre.’
og om de ti hornene på hodet, og om det andre hornet som kom opp, og de tre som falt for det; nemlig det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting, og hvis skikkelse var mektigere enn de andre.
og om de ti hornene på hodet, og det nye hornet som vokste opp, for hvilke tre horn falt. Dette hornet hadde øyne og en munn som talte store ting, og dets utseende var større enn de andre.
Og om de ti hornene som var på hodet, og det andre hornet som steg opp og tre falt for, nemlig det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ord, og som så mektigere ut enn de andre.
Og om de ti hornene som var på hodet, og det andre som kom opp, og foran hvilket tre falt; ja, om det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting, og som så mer stolt ut enn de andre.
Av de ti hornene på hodet og av det andre hornet som steg opp, foran hvem tre av de første ble revet bort, – av det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ord, og hvis uttrykk var mer hovent enn de andre.
Og om de ti hornene som var på hodet, og det andre som kom opp, og foran hvilket tre falt; ja, om det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting, og som så mer stolt ut enn de andre.
Og om de ti hornene som var på hodet, og det andre hornet som steg opp, og tre av dem falt for det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting, og som så større ut enn de andre.
And about the ten horns that were on its head, and the other horn that came up, before which three fell—the horn that had eyes and a mouth speaking great things, and whose appearance was greater than the others.
Og om de ti hornene på dets hode, og om det andre hornet som steg opp, og foran det som tre falt - det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting, som virket større enn de andre.
og om de ti Horn, som vare paa dets Hoved, og om det andet, som opkom, og for hvilke tre vare faldne; og dette var det Horn, som havde Øine og en Mund, som talede store Ting, og dets Udseende var større end de andres hos det.
And of the ten horns that were in his head, and of the other which came up, and before whom three fell; even of that horn that had eyes, and a mouth that spake very great things, whose look was more stout than his fellows.
Og om de ti hornene som var på hodet, og det andre hornet som steg opp, foran hvilket tre falt; nemlig det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ord, og som så større ut enn de andre.
And about the ten horns that were on its head, and the other which came up, and before which three fell; even that horn that had eyes and a mouth that spoke very great things, whose appearance was greater than its companions.
og om de ti horn som var på hodet, og det andre hornet som kom opp, og foran hvilket tre falt, nemlig det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting, og som hadde et utseende som var mer robust enn alle de andre.
Og om de ti hornene på dets hode, og det andre hornet som kom opp for hvilket tre falt, selv det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting, og var større i utseende enn dets naboer.
Og om de ti hornene som var på hodet, og det andre hornet som kom opp, hvor tre falt, ja det hornet som hadde øyne, og en munn som talte store ting, som var mer mektig enn de andre.
Og om de ti hornene på hodet hans og det andre som kom opp, som forårsaket fallet av tre; det hornet som hadde øyne, og en munn som talte store ord, som syntes å være større enn de andre hornene.
and concerning the ten{H6236} horns{H7162} that were on its head,{H7217} and the other{H317} [horn] which came up,{H5559} and before{H4481} which three{H8532} fell,{H5308} even that{H1797} horn{H7162} that{H1797} had eyes,{H5870} and a mouth{H6433} that spake{H4449} great things,{H7260} whose look{H2376} was more{H4481} stout{H7229} than{H4481} its fellows.{H2273}
And of{H5922} the ten{H6236} horns{H7162} that were in his head{H7217}, and of the other{H317} which came up{H5559}{(H8754)}, and before{H4481}{H6925} whom three{H8532} fell{H5308}{(H8754)}; even of that horn{H7162} that{H1797} had eyes{H5870}, and a mouth{H6433} that spake{H4449}{(H8743)} very great things{H7260}, whose look{H2376} was more{H4481} stout{H7229} than{H4481} his fellows{H2273}.
I desyred also to knowe the treuth, as touchinge the ten hornes that he had vpon his heade, and this other which came vp afterwarde, before whose face there fell downe thre: which horne had eyes and a mouth that spake presumptuous thinges, and loked with a grimmer visage then his felowes.
Also to know of the tenne hornes that were in his head, and of the other which came vp, before whome three fell, and of the horne that had eyes, and of the mouth that spake presumptuous thinges, whose looke was more stoute then his fellowes.
I desired also to knowe the trueth as touching the ten hornes that he had vpon his head, and this other which came vp afterwarde, before whose face there fell downe three, which horne had eyes and a mouth that spake presumptuous thinges, and loked with a grimmer visage then his felowes.
And of the ten horns that [were] in his head, and [of] the other which came up, and before whom three fell; even [of] that horn that had eyes, and a mouth that spake very great things, whose look [was] more stout than his fellows.
and concerning the ten horns that were on its head, and the other [horn] which came up, and before which three fell, even that horn that had eyes, and a mouth that spoke great things, whose look was more stout than its fellows.
and concerning the ten horns that `are' in its heads, and of the other that came up, and before which three have fallen, even of that horn that hath eyes, and a mouth speaking great things, and whose appearance `is' great above its companions.
and concerning the ten horns that were on its head, and the other `horn' which came up, and before which three fell, even that horn that had eyes, and a mouth that spake great things, whose look was more stout than its fellows.
and concerning the ten horns that were on its head, and the other [horn] which came up, and before which three fell, even that horn that had eyes, and a mouth that spake great things, whose look was more stout than its fellows.
And about the ten horns on his head and the other which came up, causing the fall of three; that horn which had eyes, and a mouth saying great things, which seemed to be greater than the other horns.
and concerning the ten horns that were on its head, and the other [horn] which came up, and before which three fell, even that horn that had eyes, and a mouth that spoke great things, whose look was more stout than its fellows.
I also wanted to know the meaning of the ten horns on its head, and of that other horn which came up and before which three others fell. This was the horn that had eyes and a mouth speaking arrogant things, whose appearance was more formidable than the others.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Daniel sa: Jeg så i min visjon om natten, og, se, de fire vindene fra himmelen stridte mot havet.
3 Og fire store skapninger steg opp fra havet, forskjellige fra hverandre.
4 Den første var lik en løve og hadde ørns vinger. Jeg så at vingene ble fjernet, og den ble hevet opp fra jorden, og sto på føttene som et menneske, og fikk et menneskes hjerte.
5 Og se, en annen skapning, en bjørn, reiste seg opp; den hadde tre ribbein i munnen mellom tennene. De sa til den: Stå opp og spis mye kjøtt.
6 Etter dette så jeg, og, se, en annen, lik en leopard, som hadde fire vinger av fugl på ryggen; beistet hadde også fire hoder, og makt ble gitt til det.
7 Etter dette så jeg i nattens visjoner, og se, en fjerde skapning, fryktelig sterk; den hadde store jerntenner: den fortærte og knuste i stykker, og tråkket ned restene med sine føtter; den var ulik alle de tidligere skapningene.
8 Jeg vurderte hornene, og, se, der kom opp blant dem et lite horn, foran hvilket tre av de første hornene ble revet opp fra roten. Og, se, i dette hornet var det øyne som menneskeøyne, og en munn som talte store ord.
9 Jeg så inntil troner ble kastet ned, og Den gamle av dager satt, hvis kledning var hvit som snø, og håret på hodet hans lik ren ull: hans trone var som en ildflamme, og hjulene hans lik brennende ild.
10 En strøm av ild strømmet ut foran ham; tusen tusen tjente ham, og hundretusen stod foran ham: dommen ble satt, og bøkene ble åpnet.
11 Jeg så da på grunn av stemmen til de store ordene hornet talte; jeg så inntil beistet ble drept, og kroppen dens ble ødelagt og kastet i flamme.
12 Når det gjelder de andre skapningene, ble deres makt tatt fra dem; men livene deres ble forlenget for en tid.
13 Jeg så i nattens visjoner, og, se, en som liknet Menneskesønnen kom med himmelens skyer og gikk til Den gamle av dager, som førte ham nærmere.
21 Jeg så, og det samme hornet førte krig mot de hellige og vant over dem.
22 Inntil Den gamle av dager kom, og dommen ble tildelt de hellige fra den Høyeste; og tiden kom da de hellige skulle overta riket.
23 Slik sa han: Den fjerde skapningen skal være det fjerde riket på jorden, som er ulik alle riker, og skal fortære hele jorden og tråkke den ned og knuse den i stykker.
24 Og de ti hornene fra dette riket er ti konger som skal reise seg; og en annen skal komme opp etter dem; han skal være ulik de første, og han skal underkaste seg tre konger.
25 Og han skal tale store ord mot den Høyeste, og utmatte de hellige fra den Høyeste, og tenke å endre tider og lover; og de skal bli gitt i hans makt inntil en tid, tider, og en annen tid.
26 Men dommen skal settes, og de skal ta bort hans makt for å ødelegge den helt.
19 Så ville jeg vite sannheten om den fjerde skapningen, som var ulik alle de andre, fryktelig, hvis tenner var av jern og neglene av messing; som fortærte, knuste i stykker, og stampet ned restene med sine føtter.
16 Jeg gikk bort til en av dem som sto der, og spurte ham om sannheten i alt dette. Han forklarte meg betydningen av det hele.
17 Disse store skapningene, som er fire, er fire konger som kommer opp fra jorden.
20 Væren som du så med to horn representerer Medias og Persias konger.
21 Og geiten er kongen av Hellas; og det store hornet som er mellom øynene hans, er den første kongen.
22 Nå, når det brytes, og fire har steget opp i stedet for det, vil fire riker reise seg fra nasjonen, men uten hans makt.
23 Og i den sene tiden av deres rike, når overtredelsene har nådd sin fulle høyde, skal en konge med fryktinngytende ansikt, som forstår mørke setninger, stå opp.
24 Og hans makt skal være mektig, men ikke med hans egen makt; og han skal forårsake stor ødeleggelse, og skal prosperere og praktisere, og skal ødelegge de mektige og det hellige folk.
1 Og jeg stod på sanden ved havet, og så et dyr stige opp av havet, som hadde syv hoder og ti horn; og på hornene hadde det ti kroner, og på hodene hadde det blasfemiens navn.
2 Dyret jeg så, var lik en leopard, og føttene var som bjørneføtter, og munnen var som en løves munn; og dragen ga ham sin makt, sin trone og stor makt.
3 Og jeg så ett av hodene som var såret til døden; men det dødelige såret ble helbredet, og hele verden undret seg over dyret.
3 Da løftet jeg blikket mitt og så, og se, det stod en vær foran elven med to horn; hornene var høye, men det ene hornet var høyere.
4 Jeg så væren presse seg vestover, nordover og sørover; ingen dyr kunne stå imot ham, og ingen kunne redde seg fra hans hånd, for han var stor og handlet etter sin vilje.
5 Og mens jeg tenkte over dette, se, en geit kom svevende fra vest, svømmende over bakken uten å berøre jorden; geiten hadde et bemerkelsesverdig horn mellom øynene.
6 Og han kom til væren med to horn som jeg hadde sett stå foran elven, og løp mot ham med stor vrede.
7 Og jeg så ham komme nær væren; han ble rasende, slo væren og brakk hans to horn; det var ingen styrke i væren til å stå imot ham, men han kastet ham ned på bakken og trampet på ham; og ingen kunne redde væren fra hans hånd.
8 Derfor ble geiten stor; men da han var blitt sterk, ble det store hornet knust, og i stedet kom det opp fire bemerkelsesverdige horn mot de fire vindene i himmelen.
9 Og ut av ett av dem kom et lite horn, som ble svært stort, mot sør, mot øst, og mot det frydige landet.
10 Og det ble stort, til og med til himmelens hær; og det kastet ned noen av hærens stjerner til jorden og trampe på dem.
10 Og det er syv konger; fem er falt, og en er, og den andre er ennå ikke kommet; når han kommer, må han bli en kort tid.
11 Og dyret som var, og ikke er, er den åttende, og er av de syv, og går til fortapelse.
12 Og de ti hornene som du så, er ti konger som ennå ikke har fått noe kongedømme; men de skal motta makt som konger en time sammen med dyret.
13 Disse har én tanke, og de skal gi sin makt og styrke til dyret.
11 Og jeg så et annet dyr stige opp av jorden; og det hadde to horn som et lam, og talte som en drage.
7 Og engelen sa til meg: Hvorfor undrer du deg? Jeg vil fortelle deg mysteriet om kvinnen og om dyret som bærer henne, som har de syv hodene og de ti hornene.
7 Og det første beistet var som en løve, det andre beistet var som en kalv, det tredje beistet hadde ansikt som et menneske, og det fjerde beistet var som en flygende ørn.
16 Og de ti hornene som du så på dyret, de skal hate skjøgen, de skal gjøre henne øde og naken, og de skal spise hennes kjøtt og brenne henne med ild.
17 For Gud har gitt dem i deres hjerter å oppfylle hans vilje, og være enige, og gi sitt rike til dyret, inntil Guds ord blir oppfylt.
23 Og ettersom kongen så en vekter og en hellig komme ned fra himmelen, og si: Hugg treet ned og ødelegg det; men la stubben av røttene bli igjen i jorden, med et bånd i jern og messing, i det grønne gresset på marken; og la det bli vått av dugg fra himmelen, og la hans del være med dyrene på marken, til syv ganger går over ham.
3 Og en annen undere viste seg i himmelen; og se, en stor rød drage, med syv hoder og ti horn, og syv kroner på hodene.
7 Og det ble gitt ham å føre krig mot de hellige og overvinne dem; og makt ble gitt ham over alle folkeslag, tungemål og nasjoner.
5 Og det ble gitt ham en munn som talte store ting og blasfemier, og makt ble gitt ham til å handle i to og førti måneder.