2 Mosebok 1:17
Men jordmødrene fryktet Gud, og gjorde ikke som kongen av Egypt hadde befalt dem, men lot guttebarna leve.
Men jordmødrene fryktet Gud, og gjorde ikke som kongen av Egypt hadde befalt dem, men lot guttebarna leve.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypt hadde befalt dem; de lot guttene leve.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypt hadde sagt til dem; de lot guttene leve.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen av Egypt hadde sagt til dem; de lot guttene leve.
Men jordmødrene fryktet Gud og adlød ikke kongen av Egypt; de lot guttebarna leve.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypt befalte dem, men lot guttebarna leve.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypt hadde sagt, de lot guttene leve.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen av Egypt hadde befalt dem; de lot guttebarna leve.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen av Egypt befalte dem; de lot guttebarna leve.
Men jordemødrene fryktet Gud og handlet ikke slik kongen av Egypt befalte dem; de lot guttene leve.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen av Egypt befalte dem; de lot guttebarna leve.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypt hadde sagt til dem, men lot guttene leve.
The midwives, however, feared God and did not obey the king of Egypt's command; they let the boys live.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen av Egypt hadde sagt til dem, men lot guttebarna leve.
Men Jordemødrene frygtede Gud og gjorde ikke saa, som Kongen af Ægypten havde talet til dem, men lode Drengene leve.
But the midwives feared God, and did not as the king of Egypt commanded them, but saved the men children alive.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen av Egypt befalte dem; de lot guttebarna leve.
But the midwives feared God, and did not do as the king of Egypt commanded them, but saved the male children alive.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen av Egypten hadde befalt dem, men lot guttebarna leve.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypt hadde sagt til dem, men lot guttene leve.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypt befalte dem, men lot guttene leve.
Men kvinnene fryktet Gud, og gjorde ikke som Egypts konge sa, men lot guttebarna leve.
Notwithstonding the mydwiues feared God, and dyd not as the kinge of Egipte commauded them: but saued the menchildern.
Neuertheles the mydwyues feared God, & dyd not as the kinge of Egipte commaunded them, but let the children lyue.
Notwithstanding ye midwiues feared God, and did not as the King of Egypt commaunded them, but preserued aliue the men children.
Notwithstanding, the mydwifes feared God, and dyd not as the kyng of Egypt commaunded them, but saued the men chyldren.
But the midwives feared God, and did not as the king of Egypt commanded them, but saved the men children alive.
But the midwives feared God, and didn't do what the king of Egypt commanded them, but saved the baby boys alive.
And the midwives fear God, and have not done as the king of Egypt hath spoken unto them, and keep the lads alive;
But the midwives feared God, and did not as the king of Egypt commanded them, but saved the men-children alive.
But the midwives feared God, and did not as the king of Egypt commanded them, but saved the men-children alive.
But the women had the fear of God, and did not do as the king of Egypt said, but let the male children go on living.
But the midwives feared God, and didn't do what the king of Egypt commanded them, but saved the baby boys alive.
But the midwives feared God and did not do what the king of Egypt had told them; they let the boys live.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Og kongen av Egypt kalte på jordmødrene og sa til dem: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?
19Og jordmødrene sa til Farao: Fordi de hebraiske kvinnene ikke er som de egyptiske kvinner; for de er sterke, og de føder før jordmødrene rekker frem til dem.
20Derfor handlet Gud godt med jordmødrene; og folket vokste og ble mektig.
21Og det skjedde, fordi jordmødrene fryktet Gud, at Gud ga dem hus.
22Og Farao befalte hele sitt folk og sa: Hver sønn som fødes, skal dere kaste i elven, men hver datter skal dere la leve.
15Og kongen av Egypt talte til de hebraiske jordmorene, hvorav den ene het Shifra, og den andre Puah:
16Og han sa: Når dere fungerer som jordmødre for de hebraiske kvinnene, og ser dem på fødestolene; hvis det er en sønn, skal dere drepe ham; men hvis det er en datter, skal hun leve.
23Ved tro ble Moses, da han ble født, skjult i tre måneder av sine foreldre, fordi de så at han var et godt barn; de fryktet ikke kongens befaling.
18inntil en annen konge oppstod, som ikke kjente Josef.
19Den samme handlet slu med vår slekt og behandlet våre fedre ondt, så de kastet ut sine små barn så de ikke skulle leve.
27Da svarte kongen og sa: Gi henne det levende barnet, og drep det på ingen måte; hun er moren til det.
17Drep derfor hvert guttebarn, og drep hver kvinne som har ligget med en mann.
18Men alle jentene som ikke har kjent en mann ved å ligge med ham, skal dere spare i live for dere selv.
20Den som fryktet Herrens ord blant Faraos tjenere, fikk sine tjenere og sitt kveg til å flykte inn i husene.
15Og det skjedde, da farao motvillig lot oss gå, at Herren drepte alle førstefødte i Egypt, både de førstefødte av mennesker, og de førstefødte av dyr; derfor ofrer jeg til Herren alt som åpner livmoren, som er hanner; men alle førstefødte av mine barn løser jeg.
15Og Moses sa til dem: Har dere spart alle kvinnene i live?
21Og de sa til dem: Herren se til dere og døm; fordi dere fikk oss til å virke avskyelige for Farao og hans tjenere, ved å gi dem en grunn til å ta livet av oss.
2Og kvinnen ble gravid og fødte en sønn; da hun så at han var et vakkert barn, skjulte hun ham i tre måneder.
6Og da hun åpnet den, så hun barnet; og se, barnet gråt. Hun hadde medfølelse med ham og sa: "Dette er en av de hebreiske barna."
7Da sa søsteren til Faraos datter: "Skal jeg gå og hente en ammende kvinne blant de hebreiske kvinnene til å amme barnet for deg?"
8Og Faraos datter svarte henne: "Gå." Og piken gikk og hentet barnets mor.
9Og Faraos datter sa til henne: "Ta dette barnet bort, og amm det for meg, så vil jeg betale deg." Og kvinnen tok barnet og ammingen.
4For egypterne begravde alle sine førstefødte, som Herren hadde rammet blant dem; over deres guder utførte også Herren dommer.
5Og det ble sagt til kongen i Egypt at folket hadde rømt; og Faraos hjerte og hans tjenere vendte seg mot folket, og de sa: Hvorfor har vi gjort dette, at vi har latt Israel gå fra å tjene oss?
18Og Josef sa til dem den tredje dagen: Dette gjør, og lev; for jeg frykter Gud.
30Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd; og Israel så egypterne døde ved havbredden.
31Og Israel så det store verk som Herren hadde gjort mot egypterne; og folket fryktet Herren og trodde Herren og hans tjener Moses.
21Og da han ble kastet ut, tok Faraos datter ham til seg og oppdro ham som sin egen sønn.
15Og da Farao hørte dette, forsøkte han å drepe Moses. Men Moses flyktet fra Faraos ansikt og slo seg ned i Midians land; han satte seg ned ved en kilde.
12Men jo mer de plaget dem, desto mer vokste de. Og de ble triste på grunn av Israels barn.
13Og egypterne tvang Israels barn til å arbeide hardt.
29Og det skjedde i midnatt at Herren slo alle førstefødte i Egypt, fra førstefødte av farao som satt på tronen hans, til førstefødte av fangen som var i fangehullet; og alle førstefødte av storfe.
8Nå reiste det seg en ny konge over Egypt, som ikke kjente Josef.
15Da kom lederne over Israels barn og ropte til Farao, og sa: Hvorfor handler du slik med oss?
10Kom, la oss handle med visdom med dem; ellers kan det hende at de blir fler, og når krigen kommer, vil de slutte seg til våre fiender og kjempe mot oss, og så vil de dra ut av landet.
17Og det skjedde, da farao hadde latt folket gå, at Gud ledet dem ikke gjennom filisternes land, selv om det var nær; for Gud sa: Frykter folkene kanskje når de ser krig, og vender tilbake til Egypt.
23Og det skjedde etter en tid at kongen av Egypt døde; og israelittene sukket over trelldommen, de ropte, og deres rop kom opp til Gud på grunn av sin trelldom.