2 Mosebok 1:17

Norsk King James

Men jordmødrene fryktet Gud, og gjorde ikke som kongen av Egypt hadde befalt dem, men lot guttebarna leve.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 5:29 : 29 Da svarte Peter og de andre apostlene og sa: Vi bør adlyde Gud mer enn mennesker.
  • Ordsp 16:6 : 6 Ved barmhjertighet og sannhet blir synd renset; og ved Herrens frykt viker mennesker fra det onde.
  • Dan 3:16-18 : 16 Shadrak, Mesjak og Abednego svarte kongen: "O Nebukadnesar, vi trenger ikke svare deg på dette." 17 Om det så er slik, at vår Gud som vi tjener, er i stand til å redde oss fra den brennende ildovnen, og han vil redde oss ut av dine hender, o konge. 18 Men om ikke, så la det være kjent for deg, o konge, at vi ikke vil tjene dine guder, heller ikke tilbe det gullbildet som du har satt opp.
  • Dan 6:13 : 13 Da svarte de og sa til kongen: Den Daniel, som er fra Juda, har ingen respekt for deg, konge, eller for dekretet du har signert; han ber sin bønn tre ganger om dagen.
  • 2 Mos 1:21 : 21 Og det skjedde, fordi jordmødrene fryktet Gud, at Gud ga dem hus.
  • Neh 5:15 : 15 Men de tidligere guvernørene før meg krevde av folket, og tok fra dem brød og vin, i tillegg til førti shekel sølv; ja, selv deres tjenere hersket over folket; men slik gjorde ikke jeg, på grunn av frykten for Gud.
  • Sal 31:19 : 19 Å, hvor stor er din godhet, som du har lagt opp til dem som frykter deg; som du har utført for dem som stoler på deg foran menneskene!
  • Fork 8:12 : 12 Selv om en synder gjør ondt hundre ganger, og hans dager forlenges, vet jeg med sikkerhet at det skal gå dem vel som frykter Gud, som ærer ham.
  • Fork 12:13 : 13 La oss høre slutningen på hele saken: Frykt Gud, og hold hans bud; for dette er menneskets hele plikt.
  • Matt 10:28 : 28 Og frykt ikke dem som dreper kroppen, men som ikke kan drepe sjelen: men frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete.
  • Luk 12:5 : 5 Men jeg vil advare dere om hvem dere skal frykte: Frykt ham som etter at han har drept, har makt til å kaste i helvete; ja, jeg sier dere, frykt ham.
  • Apg 4:18-20 : 18 Og de kalte dem inn og befalte dem at de ikke skulle tale eller undervise i Jesu navn. 19 Men Peter og Johannes svarte og sa til dem: "Om det er riktig i Guds øyne å høre på dere mer enn på Gud, kan dere dømme." 20 For vi kan ikke annet enn tale om de ting vi har sett og hørt.
  • Hos 5:11 : 11 Efraim er undertrykt og knust i sin dom, fordi han har gått frivillig bort fra budene.
  • Mika 6:16 : 16 For lovene til Omri holdes, og alle verkene i Ahab-huset, og dere følger deres råd; derfor skal jeg gjøre deg til en ødeplass, og innbyggerne der til vanære: derfor skal dere bære vanæren fra mitt folk.
  • Ordsp 8:13 : 13 Å frykte Herren er å hate det onde; jeg hater stolthet, arroganse og den onde veien.
  • Ordsp 24:11-12 : 11 Hvis du avstår fra å redde dem som er dømt til døden, og dem som er klare til å bli drept, 12 hvis du sier: Se, vi visste ikke; vurderer ikke han som veier hjertene dette? Og han som beskytter sjelen din, vet ikke han dette? Skal ikke han dømme enhver etter sine gjerninger?
  • 1 Mos 20:11 : 11 Og Abraham sa: "Fordi jeg tenkte: Sikkert er ikke frykten for Gud tilstede her; de vil drepe meg for min kones skyld."
  • 1 Mos 42:18 : 18 Og Josef sa til dem den tredje dagen: Dette gjør, og lev; for jeg frykter Gud.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 92%

    18Og kongen av Egypt kalte på jordmødrene og sa til dem: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?

    19Og jordmødrene sa til Farao: Fordi de hebraiske kvinnene ikke er som de egyptiske kvinner; for de er sterke, og de føder før jordmødrene rekker frem til dem.

    20Derfor handlet Gud godt med jordmødrene; og folket vokste og ble mektig.

    21Og det skjedde, fordi jordmødrene fryktet Gud, at Gud ga dem hus.

    22Og Farao befalte hele sitt folk og sa: Hver sønn som fødes, skal dere kaste i elven, men hver datter skal dere la leve.

  • 85%

    15Og kongen av Egypt talte til de hebraiske jordmorene, hvorav den ene het Shifra, og den andre Puah:

    16Og han sa: Når dere fungerer som jordmødre for de hebraiske kvinnene, og ser dem på fødestolene; hvis det er en sønn, skal dere drepe ham; men hvis det er en datter, skal hun leve.

  • 23Ved tro ble Moses, da han ble født, skjult i tre måneder av sine foreldre, fordi de så at han var et godt barn; de fryktet ikke kongens befaling.

  • 73%

    18inntil en annen konge oppstod, som ikke kjente Josef.

    19Den samme handlet slu med vår slekt og behandlet våre fedre ondt, så de kastet ut sine små barn så de ikke skulle leve.

  • 27Da svarte kongen og sa: Gi henne det levende barnet, og drep det på ingen måte; hun er moren til det.

  • 72%

    17Drep derfor hvert guttebarn, og drep hver kvinne som har ligget med en mann.

    18Men alle jentene som ikke har kjent en mann ved å ligge med ham, skal dere spare i live for dere selv.

  • 20Den som fryktet Herrens ord blant Faraos tjenere, fikk sine tjenere og sitt kveg til å flykte inn i husene.

  • 15Og det skjedde, da farao motvillig lot oss gå, at Herren drepte alle førstefødte i Egypt, både de førstefødte av mennesker, og de førstefødte av dyr; derfor ofrer jeg til Herren alt som åpner livmoren, som er hanner; men alle førstefødte av mine barn løser jeg.

  • 15Og Moses sa til dem: Har dere spart alle kvinnene i live?

  • 21Og de sa til dem: Herren se til dere og døm; fordi dere fikk oss til å virke avskyelige for Farao og hans tjenere, ved å gi dem en grunn til å ta livet av oss.

  • 2Og kvinnen ble gravid og fødte en sønn; da hun så at han var et vakkert barn, skjulte hun ham i tre måneder.

  • 71%

    6Og da hun åpnet den, så hun barnet; og se, barnet gråt. Hun hadde medfølelse med ham og sa: "Dette er en av de hebreiske barna."

    7Da sa søsteren til Faraos datter: "Skal jeg gå og hente en ammende kvinne blant de hebreiske kvinnene til å amme barnet for deg?"

    8Og Faraos datter svarte henne: "Gå." Og piken gikk og hentet barnets mor.

    9Og Faraos datter sa til henne: "Ta dette barnet bort, og amm det for meg, så vil jeg betale deg." Og kvinnen tok barnet og ammingen.

  • 4For egypterne begravde alle sine førstefødte, som Herren hadde rammet blant dem; over deres guder utførte også Herren dommer.

  • 5Og det ble sagt til kongen i Egypt at folket hadde rømt; og Faraos hjerte og hans tjenere vendte seg mot folket, og de sa: Hvorfor har vi gjort dette, at vi har latt Israel gå fra å tjene oss?

  • 18Og Josef sa til dem den tredje dagen: Dette gjør, og lev; for jeg frykter Gud.

  • 70%

    30Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd; og Israel så egypterne døde ved havbredden.

    31Og Israel så det store verk som Herren hadde gjort mot egypterne; og folket fryktet Herren og trodde Herren og hans tjener Moses.

  • 21Og da han ble kastet ut, tok Faraos datter ham til seg og oppdro ham som sin egen sønn.

  • 15Og da Farao hørte dette, forsøkte han å drepe Moses. Men Moses flyktet fra Faraos ansikt og slo seg ned i Midians land; han satte seg ned ved en kilde.

  • 69%

    12Men jo mer de plaget dem, desto mer vokste de. Og de ble triste på grunn av Israels barn.

    13Og egypterne tvang Israels barn til å arbeide hardt.

  • 29Og det skjedde i midnatt at Herren slo alle førstefødte i Egypt, fra førstefødte av farao som satt på tronen hans, til førstefødte av fangen som var i fangehullet; og alle førstefødte av storfe.

  • 8Nå reiste det seg en ny konge over Egypt, som ikke kjente Josef.

  • 15Da kom lederne over Israels barn og ropte til Farao, og sa: Hvorfor handler du slik med oss?

  • 10Kom, la oss handle med visdom med dem; ellers kan det hende at de blir fler, og når krigen kommer, vil de slutte seg til våre fiender og kjempe mot oss, og så vil de dra ut av landet.

  • 17Og det skjedde, da farao hadde latt folket gå, at Gud ledet dem ikke gjennom filisternes land, selv om det var nær; for Gud sa: Frykter folkene kanskje når de ser krig, og vender tilbake til Egypt.

  • 23Og det skjedde etter en tid at kongen av Egypt døde; og israelittene sukket over trelldommen, de ropte, og deres rop kom opp til Gud på grunn av sin trelldom.