2 Mosebok 5:21
Og de sa til dem: Herren se til dere og døm; fordi dere fikk oss til å virke avskyelige for Farao og hans tjenere, ved å gi dem en grunn til å ta livet av oss.
Og de sa til dem: Herren se til dere og døm; fordi dere fikk oss til å virke avskyelige for Farao og hans tjenere, ved å gi dem en grunn til å ta livet av oss.
De sa til dem: Må Herren se til dere og dømme, for dere har gjort oss avskyelige i Faraos og hans tjeneres øyne og gitt dem sverd i hånden til å drepe oss.
De sa til dem: Må Herren se til dere og dømme, for dere har gjort oss motbydelige i Faraos og hans tjeneres øyne og lagt et sverd i hånden på dem til å drepe oss.
De sa til dem: Må Herren se dere og dømme! For dere har gjort oss avskyelige i Faraos og hans tjeneres øyne og gitt dem sverd i hånden for å drepe oss.
De sa til dem: «Må Herren se på dere og dømme dere, for dere har gjort oss til mål for Faraos og hans tjenere, og gitt dem et sverd i hånden til å drepe oss.»
Og de sa til dem: «Må Herren se på dere og dømme det, for dere har gjort oss avskyelige i Faraos og hans tjeneres øyne, slik at de har fått et sverd i hånden til å drepe oss.»
De sa til dem: Herren skal se dere og dømme dere, fordi dere har gjort oss stinkende for farao og hans tjenere, ved å gi dem et sverd i hånden til å drepe oss med.
Og de sa til dem: 'Måtte Herren se på dere og dømme! Dere har gjort lukten av oss motbydelig for farao og hans tjenere, så de vil drepe oss med sverdet.'
Og de sa til dem: Må Herren se til dere og dømme, fordi dere har gjort oss avskyelige i øynene til farao og hans tjenere, og gitt dem et sverd i hånd til å drepe oss.
og de sa til dem: Må Herren se på dere og dømme, for dere har gjort oss til et avskyelig syn i Faraos øyne og i hans tjenestemenns øyne, slik at de nå er beredt til å ta sverdet for å drepe oss.
Og de sa til dem: Må Herren se til dere og dømme, fordi dere har gjort oss avskyelige i øynene til farao og hans tjenere, og gitt dem et sverd i hånd til å drepe oss.
Og de sa til dem: «Måtte Herren se til dere og dømme, for dere har gjort oss avskyelige for farao og hans tjenere og satt et sverd i deres hånd til å drepe oss.»
They said to them, "May the Lord see and judge you, because you have made us obnoxious in the eyes of Pharaoh and his officials and have put a sword in their hand to kill us."
De sa til dem: 'Måtte Herren se på dere og dømme, fordi dere har gjort oss til en styggelse for farao og hans tjenere og satt et sverd i deres hånd til å drepe oss.'
Og de sagde til dem: Herren skal see paa eder og dømme, at I have gjort os ildelugtende for Pharao og for hans Tjenere, at give Sværdet i deres Haand til at ihjelslaae os.
And they said unto them, The LORD look upon you, and judge; because ye have made our savour to be abhorred in the eyes of Pharaoh, and in the eyes of his servants, to put a sword in their hand to slay us.
De sa til dem: «Måtte Herren se dere og dømme, fordi dere har gjort oss motbydelige i faraos øyne og i øynene til hans tjenere, slik at de kan drepe oss med sverdet.»
And they said to them, The Lord look upon you and judge; because you have made our odor to be loathed in the eyes of Pharaoh and in the eyes of his servants, to put a sword in their hand to kill us.
og de sa til dem: "Måtte Herren se på dere og dømme, fordi dere har gjort oss foraktet i øynene til farao og i øynene til hans tjenere, så de har et sverd i hånden til å drepe oss."
og de sa til dem: «Måtte Herren se på dere og dømme, for dere har gjort vår duft motbydelig for farao og hans tjenere og gitt dem et sverd i hånden til å drepe oss.»
og de sa til dem: Måtte Herren se på dere og dømme, for dere har gjort oss avskyelige i faraos og hans tjeneres øyne, og gitt dem et sverd i hånden til å drepe oss.
Og de sa til dem: Måtte Herren se til dere og dømme, for dere har gjort at vi stinket for farao og hans tjenere, og har gitt dem sverd i hånden for å drepe oss.
and they said{H559} unto them, Jehovah{H3068} look{H7200} upon you, and judge;{H8199} because ye have made our savor{H7381} to be abhorred{H887} in the eyes{H5869} of Pharaoh,{H6547} and in the eyes{H5869} of his servants,{H5650} to put{H5414} a sword{H2719} in their hand{H3027} to slay{H2026} us.
And they said{H559}{(H8799)} unto them, The LORD{H3068} look{H7200}{(H8799)} upon you, and judge{H8199}{(H8799)}; because ye have made our savour{H7381} to be abhorred{H887}{(H8689)} in the eyes{H5869} of Pharaoh{H6547}, and in the eyes{H5869} of his servants{H5650}, to put{H5414}{(H8800)} a sword{H2719} in their hand{H3027} to slay{H2026}{(H8800)} us.
and sayde vnto them: The Lorde loke vnto you and iudge, for ye haue made the sauoure of vs stincke in the sighte of Pharao and of his servauntes, and haue put a swerde in to their handes to slee vs.
& sayde vnto them: The LORDE loke vpon you, & iudge it, for ye haue made the sauoure of vs to stynke before Pharao and his seruauntes, and haue geuen them a swerde in their handes, to slaye vs.
To whom they said, The Lord looke vpon you and iudge: for yee haue made our sauour to stinke before Pharaoh and before his seruants, in that ye haue put a sword in their hand to slay vs.
And saide vnto them: The Lorde looke vpon you & iudge you, which hath made the sauour of vs to be abhorred in the eyes of Pharao, and in the eyes of his seruauntes, and haue put a sworde in their hande to slay vs.
And they said unto them, The LORD look upon you, and judge; because ye have made our savour to be abhorred in the eyes of Pharaoh, and in the eyes of his servants, to put a sword in their hand to slay us.
and they said to them, "May Yahweh look at you, and judge, because you have made us a stench to be abhorred in the eyes of Pharaoh, and in the eyes of his servants, to put a sword in their hand to kill us."
and say unto them, `Jehovah look upon you, and judge, because ye have caused our fragrance to stink in the eyes of Pharaoh, and in the eyes of his servants -- to give a sword into their hand to slay us.'
and they said unto them, Jehovah look upon you, and judge: because ye have made our savor to be abhorred in the eyes of Pharaoh, and in the eyes of his servants, to put a sword in their hand to slay us.
and they said unto them, Jehovah look upon you, and judge; because ye have made our savor to be abhorred in the eyes of Pharaoh, and in the eyes of his servants, to put a sword in their hand to slay us.
And they said to them, May the Lord take note of you and be your judge; for you have given Pharaoh and his servants a bad opinion of us, putting a sword in their hands for our destruction.
and they said to them, "May Yahweh look at you, and judge, because you have made us a stench to be abhorred in the eyes of Pharaoh, and in the eyes of his servants, to put a sword in their hand to kill us."
and they said to them,“May the LORD look on you and judge, because you have made us stink in the opinion of Pharaoh and his servants, so that you have given them an excuse to kill us!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Og de møtte Moses og Aron, som sto i veien, da de kom ut fra Farao:
22 Og Moses vendte seg til Herren og sa: Herre, hvorfor har du behandlet dette folket så urettferdig? Hvorfor har du sendt meg?
23 For siden jeg kom til Farao for å tale i ditt navn, har han påført dette folket så mye ulykke; du har ikke frelst ditt folk i det hele tatt.
5 Og det ble sagt til kongen i Egypt at folket hadde rømt; og Faraos hjerte og hans tjenere vendte seg mot folket, og de sa: Hvorfor har vi gjort dette, at vi har latt Israel gå fra å tjene oss?
10 Og da Farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne marsjerte etter dem; og de ble sterkt redde, og Israels barn ropte til Herren.
11 Og de sa til Moses: Er det ikke fordi det ikke fantes graver i Egypt at du har ført oss bort for å dø i ørkenen? Hvordan kunne du behandle oss slik og føre oss ut av Egypt?
12 Er ikke dette ordet vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
13 Og Moses sa til folket: Vær ikke redde, stå stille, og se Herrens frelse som han vil vise dere i dag; for de egypterne dere ser i dag, skal dere aldri se igjen.
15 Da kom lederne over Israels barn og ropte til Farao, og sa: Hvorfor handler du slik med oss?
16 Det gis ikke halm til dine tjenere, og de sier til oss: Lag murstein; og se, vi blir straffet; men feilen ligger hos dine egne.
25 Og de sa: "Du har reddet våre liv: la oss finne nåde for mine herres øyne, og vi vil være faraos tjenere."
11 Og Moses bad sin Gud, Herren, og sa: "Herren, hvorfor blusser din vrede opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypts land med stor makt og med en sterk hånd?"
12 Hvorfor skulle egypterne si: "Det var for å gjøre dem ondt at han bragte dem ut, for å drepe dem i fjellene og å utslette dem fra jordens overflate?" Vend fra din sterke vrede og ombestem deg om dette onde mot ditt folk.
26 Moses sa: Det passer ikke; for vi ofrer det som egypterne anser som en avsky for Herren vår Gud; hvis vi ofrer dette foran deres øyne, vil de steine oss.
14 Og han svarte: "Hvem har gjort deg til prins og dommer over oss? Har du tenkt å drepe meg, slik du drepte egyptieren?" Og Moses fryktet og sa: "Sannelig, dette er blitt kjent."
15 Hvor våre fedre dro ned til Egypt, og vi har bodd der lenge; og egypterne plaget oss og våre fedre.
3 Og de sa: Hebreernes Gud har truffet oss; la oss dra, vi ber deg, tre dager inn i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud; ellers kan han ramme oss med pest eller sverd.
4 Og kongen av Egypten sa til dem: Hvorfor lar dere folkets arbeid stoppe, Moses og Aron? Gå tilbake og gjør det dere skal.
5 Og Farao sa: Se, folket i landet er nå mange, og dere gir dem hvile fra arbeidet.
28 Vil du drepe meg, slik du gjorde med egypteren i går?
6 Og egypterne behandlet oss hardt og plaget oss, og påla oss hardt arbeid.
3 Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, å dø for sverdet, så våre koner og barn blir bytte? Ville det ikke vært bedre for oss å dra tilbake til Egypt?»
4 Og de sa til hverandre: «La oss utnevne en leder for oss, og la oss dra tilbake til Egypt.»
27 Og dere klaget i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, førte han oss ut av Egypt for å overgi oss til amorittenes hånd, for å ødelegge oss.
5 Og folket klagde til Gud og mot Moses: "Hvorfor har dere ført oss ut av Egypt for å dø i ørkenen? For det finnes ikke noe brød og vi har ikke vann; og vi hater dette lyse brødet!"
18 Og kongen av Egypt kalte på jordmødrene og sa til dem: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?
7 Og Faraos tjenere sa til ham: Hvor lenge skal denne mannen være en snare for oss? La mennene gå, så de kan tjene Herren sin Gud; vet du ikke ennå at Egypt er ødelagt?
13 Er det så lite at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning, bare for at vi skal dø i ørkenen, hvis du ikke gjør deg selv til leder over oss?
7 Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre dette? Gud forby at vi, dine tjenere, skulle gjøre noe slikt:
3 Og folket tørstet der etter vann; og de murret mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss dø av tørst, sammen med våre barn og vårt fe?
3 Og Herren ga folket vennlighet i øynene til egypterne. Videre var Moses ansett som stor i landet Egypt, både hos Faraos tjenere og hos folket.
19 Den samme handlet slu med vår slekt og behandlet våre fedre ondt, så de kastet ut sine små barn så de ikke skulle leve.
13 Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for du førte dette folket opp med makten din.»
28 Frykt for at landet som du førte oss ut av kan si: Fordi Herren ikke klarte å føre dem inn i det landet som han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.
33 Og egypterne var ivrige på folket for å sende dem ut av landet i hast; for de sa: Vi er alle døde menn.
3 Og Israels barn sa til dem: «Om bare Herren hadde latt oss dø i Egypt! Der vi satt ved grytene med kjøtt og spiste oss mette med brød! For dere har ført oss ut til denne ørkenen for å drepe hele folket med sult.»
10 Kom, la oss handle med visdom med dem; ellers kan det hende at de blir fler, og når krigen kommer, vil de slutte seg til våre fiender og kjempe mot oss, og så vil de dra ut av landet.
31 Og han kalte på Moses og Aron om natten og sa: Reis dere og gå ut fra blant mitt folk, dere og Israels barn; og gå, tjen Herren, som dere har sagt.
11 Moses sa til Herren: Hvorfor har du påført din tjener lidelse? og hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, at du legger hele byrden av dette folket på meg?
20 Men i en hel måned, til det strømmer ut av nesene deres, og blir avskyelig for dere; fordi dere har foraktet Herren som er blant dere og har grått for ham og sagt: Hvorfor måtte vi forlate Egypt?
4 Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen? Skal vi og vårt fe dø her?