2 Mosebok 32:11
Og Moses bad sin Gud, Herren, og sa: "Herren, hvorfor blusser din vrede opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypts land med stor makt og med en sterk hånd?"
Og Moses bad sin Gud, Herren, og sa: "Herren, hvorfor blusser din vrede opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypts land med stor makt og med en sterk hånd?"
Da bønnfalt Moses Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du førte ut av landet Egypt med stor kraft og med sterk hånd?
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: «Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og sterk hånd?»
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
Da bønnfalt Moses Herren sin Gud og sa: 'Hvorfor, Herre, skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført opp fra Egypt med stor kraft og mektig hånd?'
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og med sterk hånd?
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: 'Hvorfor, Herre, skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor makt og sterk hånd?'
Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor lar din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
Da Moses talte til Herren, ba han: «Herre, hvorfor brenner din vrede så voldsomt mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med mektig makt og en sterk hånd?
Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor lar din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
Da bønnfalt Moses Herren, sin Gud, og sa: «Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?»
But Moses sought the favor of the LORD his God and said, "LORD, why does your anger burn against your people, whom you brought out of Egypt with great power and a mighty hand?"
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: «Hvorfor, Herre, brenner din vrede mot ditt folk, som du førte ut fra Egypt med stor makt og sterk hånd?
Og Mose bad ydmygeligen for Herrens sin Guds Ansigt, og sagde: Herre, hvorfor skal din Vrede optændes imod dit Folk, som du udførte af Ægypti Land med stor Kraft og med en stærk Haand?
And Moses besought the LORD his God, and said, LORD, why doth thy wrath wax hot against thy people, which thou hast brought forth out of the land of Egypt with great power, and with a mighty hand?
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud: 'Herre, hvorfor brenner din vrede mot ditt folk, som du har ført ut av Egyptens land med stor kraft og sterk hånd?'
Moses entreated the LORD his God, and said, "LORD, why does Your wrath burn hot against Your people, whom You have brought forth from the land of Egypt with great power and with a mighty hand?
Moses bad Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og mektig hånd?
Men Moses ba Herren sin Gud om nåde og sa: 'Herre, hvorfor brenner din vrede mot ditt folk, som du med stor kraft og mektig hånd førte ut av Egypt?
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egyptens land med stor kraft og sterk hånd?
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor brenner din vrede mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med stor makt og sterk hånd?
Than Moses besoughte the Lorde his God and sayde: O Lord, why shuld thy wrath waxe hote apo thy people which thou hast brought out of the lande of Egipte with great power and with a mightie hande?
But Moses be sought the LORDE his God, & sayde: Oh LORDE, wherfore wil thy wrath waxe whote ouer thy people, whom thou hast brought out of the lode of Egipte wt greate power & a mightie hade?
But Moses praied vnto the Lord his God, and said, O Lord, why doeth thy wrath waxe hote against thy people, which thou hast brought out of the lande of Egypt, with great power and with a mightie hand?
And Moyses besought the Lorde his God, and sayd: O Lord, why doth thy wrath waxe whot agaynst thy people whiche thou hast brought out of the lande of Egypt with great power, and with a mightie hande?
And Moses besought the LORD his God, and said, LORD, why doth thy wrath wax hot against thy people, which thou hast brought forth out of the land of Egypt with great power, and with a mighty hand?
Moses begged Yahweh his God, and said, "Yahweh, why does your wrath burn hot against your people, that you have brought forth out of the land of Egypt with great power and with a mighty hand?
And Moses appeaseth the face of Jehovah his God, and saith, `Why, O Jehovah, doth Thine anger burn against Thy people, whom Thou hast brought forth out of the land of Egypt with great power and with a strong hand?
And Moses besought Jehovah his God, and said, Jehovah, why doth thy wrath wax hot against thy people, that thou hast brought forth out of the land of Egypt with great power and with a mighty hand?
And Moses besought Jehovah his God, and said, Jehovah, why doth thy wrath wax hot against thy people, that thou hast brought forth out of the land of Egypt with great power and with a mighty hand?
But Moses made prayer to God, saying, Lord, why is your wrath burning against your people whom you took out of the land of Egypt, with great power and with the strength of your hand?
Moses begged Yahweh his God, and said, "Yahweh, why does your wrath burn hot against your people, that you have brought forth out of the land of Egypt with great power and with a mighty hand?
But Moses sought the favor of the LORD his God and said,“O LORD, why does your anger burn against your people, whom you have brought out from the land of Egypt with great power and with a mighty hand?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Hvorfor skulle egypterne si: "Det var for å gjøre dem ondt at han bragte dem ut, for å drepe dem i fjellene og å utslette dem fra jordens overflate?" Vend fra din sterke vrede og ombestem deg om dette onde mot ditt folk.
22Og Moses vendte seg til Herren og sa: Herre, hvorfor har du behandlet dette folket så urettferdig? Hvorfor har du sendt meg?
23For siden jeg kom til Farao for å tale i ditt navn, har han påført dette folket så mye ulykke; du har ikke frelst ditt folk i det hele tatt.
10Da hørte Moses folket gråte gjennom sine familier, hver mann i døråpningen til sitt telt; og Herren ble sterkt sint; Moses var også misfornøyd.
11Moses sa til Herren: Hvorfor har du påført din tjener lidelse? og hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, at du legger hele byrden av dette folket på meg?
13Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for du førte dette folket opp med makten din.»
9Og Herren sa til Moses: "Jeg har sett dette folket, og se, det er et halsstivt folk:"
10La meg nå være i fred, så jeg kan la min vrede blusse opp mot dem, og så jeg kan utslette dem; men jeg vil gjøre deg til et stort folk."
2Derfor klaget folket til Moses og sa: Gi oss vann så vi kan drikke. Og Moses sa til dem: Hvorfor klager dere på meg? Hvorfor frister dere Herren?
3Og folket tørstet der etter vann; og de murret mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss dø av tørst, sammen med våre barn og vårt fe?
4Og Moses ropte til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.
15Og Moses talte til Herren og sa,
1Da folket begynte å klage, ble Herren misfornøyd; Herren hørte det, og hans vrede ble tent; og Herrens ild brant blant dem og fortærte dem som var i de ytterste delene av leiren.
2Og folket ropte til Moses; og da Moses ba til Herren, ble ilden slukket.
26Så ba jeg til Herren og sa: O Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du har reddet gjennom din storhet, som du har ført ut av Egypt med en mektig hånd.
21Og Moses sa til Aron: "Hva har dette folket gjort mot deg, at du har brakt en så stor synd over dem?"
22Og Aron sa: "La ikke min herres vrede blusse opp: du vet at dette folket er ondt."
23Derfor sa han at han ville ødelegge dem, om ikke Moses, hans utvalgte, hadde stått foran ham for å ta bort sin vrede, så han ikke skulle ødelegge dem.
11Herren sa til Moses: «Hvor lenge vil dette folk provosere meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, på tross av alle tegnene jeg har vist dem?»
29Moses sa: Se, jeg går ut fra deg og vil be Herren om at fluesvermene må forsvinne fra Farao, hans tjenere og folket hans i morgen; men la ikke Farao handle svikefullt igjen ved ikke å la folket gå for å ofre til Herren.
30Og Moses gikk ut fra Farao og ba til Herren.
30Og det skjedde neste dag at Moses sa til folket: "Dere har syndet en stor synd; og nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg få tilgivelse for deres synd."
31Og Moses vendte tilbake til Herren og sa: "Å Gud, dette folket har syndet en stor synd og har laget seg guder av gull."
32Men nå, hvis du vil tilgi deres synd, så gjør det; men hvis ikke, vennligst stryk meg ut av din bok som du har skrevet."
33Og Herren sa til Moses: "Den som synder mot meg, ham vil jeg stryke ut av min bok."
11Og Moses sa til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulle gå til Farao og føre Israels barn ut av Egypt?
10Og Herren talte til Moses og sa,
17Og nå ber jeg deg, la min Herre bli stor i kraft, slik som du har talt,
14Og Herren angret over det onde han hadde tenkt å gjøre mot sitt folk.
10Og Herren sa til Moses:
15Moses ble svært sint og sa til Herren: 'Se ikke på deres offer; jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, eller skadet en av dem.'
7Derfor kom folket til Moses og sa: "Vi har syndet, for vi har talt mot Herren og mot deg; be til Herren om at han fjerner slangene fra oss." Og Moses ba for folket.
11Og de sa til Moses: Er det ikke fordi det ikke fantes graver i Egypt at du har ført oss bort for å dø i ørkenen? Hvordan kunne du behandle oss slik og føre oss ut av Egypt?
15Og hvis du vil behandle meg slik, så drep meg, jeg ber deg, straks, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne; og la meg ikke se min elendighet.
12Og Moses sa til Herren: Se, du sier til meg, at jeg skal føre opp dette folket: Du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Men du har sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har også funnet nåde i mine øyne.
19Tilgi, ber jeg deg, synden til dette folk, i henhold til din store barmhjertighet, og slik du har tilgitt dem fra Egypt til nå.»
3Så kom Moses og Aron inn til Farao og sa til ham: Slik sier Herren, Hebreernes Gud, Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
8Og alle disse dine tjenere skal komme ned til meg, bøye seg for meg og si: "Gå ut, og alle som følger deg!" Deretter vil jeg gå ut." Og han forlot Farao i stor vrede.
20Og Herren var meget sint på Aron fordi han førte ham til ødeleggelse; og jeg ba også for Aron på samme tid.
16Da kalte Farao på Moses og Aron i hast; og han sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
7Og Herren sa til Moses: "Gå ned; for ditt folk, som du førte ut av Egypt, har korrumpert seg:"
3Og Herren ga folket vennlighet i øynene til egypterne. Videre var Moses ansett som stor i landet Egypt, både hos Faraos tjenere og hos folket.
41Og Moses sa: «Hvorfor ignorerer dere nå Herrens bud? Det vil ikke lykkes.»
13Og Moses ropte til Herren, og sa: Helbred henne nå, Gud, jeg ber deg.
1Og Herren sa til Moses: "En siste plage vil jeg sende over Farao og Egypt; etter dette vil han gi dere lov til å dra herfra: når han lar dere dra, vil han uten tvil presse dere ut av landet."
22Og ved Tabera, og ved Massah, og ved Kibrothhattaavah, provoserte dere Herren.
10Og HERRENs vrede ble tent på denne tid, og han sverget og sa: