4 Mosebok 32:10

Norsk King James

Og HERRENs vrede ble tent på denne tid, og han sverget og sa:

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 14:11 : 11 Herren sa til Moses: «Hvor lenge vil dette folk provosere meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, på tross av alle tegnene jeg har vist dem?»
  • 4 Mos 14:21 : 21 Men så sant jeg lever, skal hele jorden fylles med Herrens herlighet.»
  • 4 Mos 14:23 : 23 Sannelig, de skal ikke se det landet som jeg sverget til deres fedre, og ingen av dem som provoserte meg skal se det.»
  • 4 Mos 14:29 : 29 Dine døde legemer skal falle i denne ørkenen, og alle dere som er talt opp, fra tjue år og oppover, som har mumlet mot meg,
  • 5 Mos 1:34-40 : 34 Og Herren hørte stemmen av ordene deres, og ble sint, og svor og sa: 35 Sannelig, ikke en eneste av disse mennene i denne onde generasjonen skal se det gode landet, som jeg svoret å gi deres fedre, 36 Unntatt Caleb, Jefunnes sønn; han skal se det, og til ham vil jeg gi landet som han har gått på, og til hans barn, fordi han helt har fulgt Herren. 37 Også Herren var sint på meg for deres skyld, og sa: Du skal heller ikke gå inn dit. 38 Men Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal gå inn dit: oppmuntre ham; for han skal føre Israel til å arve det. 39 Dessuten skal deres små barn, som dere sa skulle bli til bytte, og deres barn, som på den dagen ikke hadde noen kunnskap om godt og ondt, de skal gå inn dit, og til dem vil jeg gi det, og de skal eie det. 40 Men dere, snu dere, og ta reisen inn i ørkenen langs veien til Rødehavet.
  • Sal 95:11 : 11 Til dem sverget jeg i min vrede at de ikke skulle komme inn i min hvile.
  • Esek 20:15 : 15 Likevel løftet jeg min hånd mot dem i ørkenen, og jeg ville ikke føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter med melk og honning, som er det mest herlige av alle land.
  • Hebr 3:8-9 : 8 Harden ikke deres hjerter, som i opprøret, på fristelsens dag i ørkenen: 9 Da deres fedre fristet meg, prøvde meg, og så mine gjerninger i førti år. 10 Derfor ble jeg opprørt over den generasjonen og sa: De feiler alltid i sitt hjerte; og de har ikke kjent mine veier. 11 Så jeg sverget i min vrede: De skal ikke komme inn i min hvile. 12 Ta dere i akt, brødre, så det ikke finnes hos noen av dere et ondt hjerte av vantro, som vender seg bort fra den levende Gud. 13 Men oppmuntre hverandre daglig, så lenge det kalles I dag; for at ingen av dere skal bli hardet gjennom syndens svik. 14 For vi er blitt deltakere av Kristus, dersom vi holder fast ved tilliten fra begynnelsen til enden; 15 Mens det er sagt: I dag, hvis dere vil høre hans røst, harden ikke deres hjerter, som i opprøret. 16 For noen, da de hørte, provoserte; men ikke alle som kom ut av Egypt med Moses. 17 Men med hvem ble han opprørt i førti år? Var det ikke med dem som syndet, hvis lik falt i ørkenen? 18 Og til hvem sverget han at de ikke måtte komme inn i sin hvile, men til dem som ikke trodde? 19 Så vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    34Og Herren hørte stemmen av ordene deres, og ble sint, og svor og sa:

    35Sannelig, ikke en eneste av disse mennene i denne onde generasjonen skal se det gode landet, som jeg svoret å gi deres fedre,

  • 11Sannelig, ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra og med tjue år og oppover, skal se landet som jeg sverget til Abraham, til Isak og til Jakob; fordi de ikke har fulgt meg helt og holdent.

  • 82%

    13Og HERRENs vrede ble tent mot Israel, og han fikk dem til å vandre i ødemarken i førti år, inntil hele den generasjonen som hadde gjort ondt i HERRENs øyne, var blitt utryddet.

    14Og se, dere har trådt opp i stedet for deres fedre, et økt antall syndige menn, for å intensivere Herrens vrede mot Israel.

  • 37Også Herren var sint på meg for deres skyld, og sa: Du skal heller ikke gå inn dit.

  • 21Men Herren var sint på meg for deres skyld, og sverget at jeg ikke skulle komme over Jordan, eller gå inn i det gode landet, som Herren din Gud gir deg til eiendom:

  • 20Herrens vrede blusset opp mot Israel; han sa: Fordi dette folk har brutt min pakt som jeg befalte deres fedre, og ikke har hørt min røst,

  • 76%

    10I førti år var jeg skuffet over denne generasjonen, og sa: Det er et folk som feiler i hjertet, og de har ikke kjent mine veier:

    11Til dem sverget jeg i min vrede at de ikke skulle komme inn i min hvile.

  • 21Derfor hørte HERREN dette og ble vred: så en ild ble tent mot Jakob, og sinne steg opp mot Israel,

  • 11Så jeg sverget i min vrede: De skal ikke komme inn i min hvile.

  • 76%

    22For alle mennene som har sett min herlighet, og mine mirakler i Egypt og i ørkenen, og som har fristet meg ti ganger, skal ikke se landet.

    23Sannelig, de skal ikke se det landet som jeg sverget til deres fedre, og ingen av dem som provoserte meg skal se det.»

  • 16«Fordi Herren ikke kunne føre dette folk inn i det landet han sverget å gi dem, har han drept dem i ørkenen.»

  • 76%

    8Slik gjorde deres fedre, da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.

    9For da de dro opp til Eshkol-dalen og så landet, motvirket de hjertet til Israels barn, så de ikke skulle gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.

  • 26Men Herren var sint på meg for deres skyld og ville ikke høre meg; og Herren sa til meg: Det er nok for deg; tal ikke mer til meg om denne saken.

  • 26Derfor løftet han sin hånd mot dem for å kaste dem ut i ørkenen.

  • 27Og Herrens vrede ble opptent mot dette landet, for å bringe over det alle forbannelsene som er skrevet i denne boken:

  • 17Men med hvem ble han opprørt i førti år? Var det ikke med dem som syndet, hvis lik falt i ørkenen?

  • 8Også i Horeb provoserte dere Herren til vrede, så Herren var sint på dere og ville ødelegge dere.

  • 32De provoserte ham også ved stridens vann, så det gikk ille med Moses for deres skyld.

  • 22Og ved Tabera, og ved Massah, og ved Kibrothhattaavah, provoserte dere Herren.

  • 10Da hørte Moses folket gråte gjennom sine familier, hver mann i døråpningen til sitt telt; og Herren ble sterkt sint; Moses var også misfornøyd.

  • 6For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til alle mennene i krig som kom ut av Egypt, var blitt utryddet, fordi de ikke adlød Herrens røst; til hvem Herren sverget at han ikke ville vise dem landet, som Herren sverget til deres fedre at han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.

  • 74%

    14Fra vi kom fra Kadesh-Barnea til vi krysset bekken Zered, gikk det trettiåtte år, og hele generasjonen av krigsmenn var borte fra leiren, slik Herren hadde svoret til dem.

    15For virkelig, Herrens hånd var mot dem for å utrydde dem fra leiren, inntil de var helt oppbrukt.

  • 74%

    10La meg nå være i fred, så jeg kan la min vrede blusse opp mot dem, og så jeg kan utslette dem; men jeg vil gjøre deg til et stort folk."

    11Og Moses bad sin Gud, Herren, og sa: "Herren, hvorfor blusser din vrede opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypts land med stor makt og med en sterk hånd?"

    12Hvorfor skulle egypterne si: "Det var for å gjøre dem ondt at han bragte dem ut, for å drepe dem i fjellene og å utslette dem fra jordens overflate?" Vend fra din sterke vrede og ombestem deg om dette onde mot ditt folk.

  • 51Fordi dere har brutt troen mot meg blant Israels barn ved vannene i Meribah-Kadesh, i ørkenen i Zin; fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.

  • 27Og dere klaget i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, førte han oss ut av Egypt for å overgi oss til amorittenes hånd, for å ødelegge oss.

  • 9Og Herrens sinne ble opptent mot dem; og han gikk bort.

  • 31Kom Guds vrede over dem, og slo de feiteste av dem, og slo ned de utvalgte menn av Israel.

  • 11Herren sa til Moses: «Hvor lenge vil dette folk provosere meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, på tross av alle tegnene jeg har vist dem?»

  • 16For han sa: Fordi Herren har sverget at Herren vil ha krig mot Amalek fra generasjon til generasjon.

  • 19Da Herren så det, avskydde han dem, på grunn av sinne fra hans sønner og døtre.

  • 15Likevel løftet jeg min hånd mot dem i ørkenen, og jeg ville ikke føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter med melk og honning, som er det mest herlige av alle land.

  • 33Og mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tygget, ble Herrens vrede tent mot folket, og Herren slo folket med en meget stor pest.

  • 1Da folket begynte å klage, ble Herren misfornøyd; Herren hørte det, og hans vrede ble tent; og Herrens ild brant blant dem og fortærte dem som var i de ytterste delene av leiren.

  • 17og da vil Herrens vrede blusse mot dere, og han vil stenge himmelen, så det ikke blir regn, og landet ikke vil gi sin frukt; og dere vil raskt bli utryddet fra det gode landet som Herren gir dere.

  • 11Og Herren sa til meg: Stå opp, begynn reisen foran folket, så de kan gå inn og innta landet som jeg sverget til deres fedre å gi dem.

  • 18Men må dere i dag vende dere bort fra å følge Herren? Og det vil bli slik at når dere gjør opprør i dag mot Herren, vil han bli sint på hele menigheten av Israel i morgen.

  • 72%

    29Dine døde legemer skal falle i denne ørkenen, og alle dere som er talt opp, fra tjue år og oppover, som har mumlet mot meg,

    30Dere skal helt sikkert ikke komme inn i det landet som jeg sverget å gi dere; unntatt Caleb, sønn av Jefunneh, og Joshua, sønn av Nun.»

  • 10Og Herren talte til Moses og sa,

  • 35Jeg, Herren, har sagt at jeg helt sikkert vil gjøre det mot hele denne onde menigheten, som har samlet seg mot meg: i denne ørkenen skal de bli oppslukt, og der skal de dø.»

  • 3Og Israel deltok i tilbedelsen av Baalpeor; og Herren ble sint på Israel.

  • 40Derfor ble Herrens vrede opptent mot sitt folk, så han avskydde sin egen arv.