4 Mosebok 32:10
Og HERRENs vrede ble tent på denne tid, og han sverget og sa:
Og HERRENs vrede ble tent på denne tid, og han sverget og sa:
Den gangen ble Herren vred, og han sverget og sa:
Den dagen flammet Herrens vrede opp, og han svor:
Da ble Herrens vrede opptent den dagen, og han sverget:
Herren ble da svært sint den dagen og sverget og sa:
Den gangen ble Herrens vrede opptent, og han sverget og sa:
Herrens vrede ble tent den dagen, og han sverget:
Herrens vrede flammet opp den dagen, og han sverget:
Herrens vrede ble tent på den tid, og han sverget og sa:
Da ble HERRENS vrede tent, og han sverget og sa:
Herrens vrede ble tent på den tid, og han sverget og sa:
Den dagen flammet Herrens vrede opp, og han sverget og sa:
So the Lord’s anger burned that day, and He swore, saying:
Da ble Herrens vrede tent på den dagen, og han sverget og sa:
Og Herrens Vrede optændtes den samme Dag, og han svoer og sagde:
And the LORD'S anger was kindled the same time, and he sware, saying,
Herrens vrede flammet opp den gang, og han sverget og sa:
And the LORD's anger was kindled at that time, and he swore, saying,
Herrens vrede flammet opp den dagen, og han sverget og sa,
Og Herrens vrede brant den dagen, og han sverget, sa:
Og Herrens vrede ble opptent den dagen, og han sverget og sa:
Og den gangen ble Herren fylt av vrede og sverget,
And the Lorde was wroth the same tyme and sware sayenge:
And the LORDE was wroth at the same tyme, & sware, & sayde:
And the Lordes wrath was kindled the same day, and he did sweare, saying,
And the Lordes wrath was kindled the same tyme, and he sware, saying:
And the LORD'S anger was kindled the same time, and he sware, saying,
Yahweh's anger was kindled in that day, and he swore, saying,
and the anger of Jehovah burneth in that day, and He sweareth, saying,
And Jehovah's anger was kindled in that day, and he sware, saying,
And Jehovah's anger was kindled in that day, and he sware, saying,
And at that time the Lord was moved to wrath, and made an oath, saying,
Yahweh's anger was kindled in that day, and he swore, saying,
So the anger of the LORD was kindled that day, and he swore,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34Og Herren hørte stemmen av ordene deres, og ble sint, og svor og sa:
35Sannelig, ikke en eneste av disse mennene i denne onde generasjonen skal se det gode landet, som jeg svoret å gi deres fedre,
11Sannelig, ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra og med tjue år og oppover, skal se landet som jeg sverget til Abraham, til Isak og til Jakob; fordi de ikke har fulgt meg helt og holdent.
13Og HERRENs vrede ble tent mot Israel, og han fikk dem til å vandre i ødemarken i førti år, inntil hele den generasjonen som hadde gjort ondt i HERRENs øyne, var blitt utryddet.
14Og se, dere har trådt opp i stedet for deres fedre, et økt antall syndige menn, for å intensivere Herrens vrede mot Israel.
37Også Herren var sint på meg for deres skyld, og sa: Du skal heller ikke gå inn dit.
21Men Herren var sint på meg for deres skyld, og sverget at jeg ikke skulle komme over Jordan, eller gå inn i det gode landet, som Herren din Gud gir deg til eiendom:
20Herrens vrede blusset opp mot Israel; han sa: Fordi dette folk har brutt min pakt som jeg befalte deres fedre, og ikke har hørt min røst,
10I førti år var jeg skuffet over denne generasjonen, og sa: Det er et folk som feiler i hjertet, og de har ikke kjent mine veier:
11Til dem sverget jeg i min vrede at de ikke skulle komme inn i min hvile.
21Derfor hørte HERREN dette og ble vred: så en ild ble tent mot Jakob, og sinne steg opp mot Israel,
11Så jeg sverget i min vrede: De skal ikke komme inn i min hvile.
22For alle mennene som har sett min herlighet, og mine mirakler i Egypt og i ørkenen, og som har fristet meg ti ganger, skal ikke se landet.
23Sannelig, de skal ikke se det landet som jeg sverget til deres fedre, og ingen av dem som provoserte meg skal se det.»
16«Fordi Herren ikke kunne føre dette folk inn i det landet han sverget å gi dem, har han drept dem i ørkenen.»
8Slik gjorde deres fedre, da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.
9For da de dro opp til Eshkol-dalen og så landet, motvirket de hjertet til Israels barn, så de ikke skulle gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
26Men Herren var sint på meg for deres skyld og ville ikke høre meg; og Herren sa til meg: Det er nok for deg; tal ikke mer til meg om denne saken.
26Derfor løftet han sin hånd mot dem for å kaste dem ut i ørkenen.
27Og Herrens vrede ble opptent mot dette landet, for å bringe over det alle forbannelsene som er skrevet i denne boken:
17Men med hvem ble han opprørt i førti år? Var det ikke med dem som syndet, hvis lik falt i ørkenen?
8Også i Horeb provoserte dere Herren til vrede, så Herren var sint på dere og ville ødelegge dere.
32De provoserte ham også ved stridens vann, så det gikk ille med Moses for deres skyld.
22Og ved Tabera, og ved Massah, og ved Kibrothhattaavah, provoserte dere Herren.
10Da hørte Moses folket gråte gjennom sine familier, hver mann i døråpningen til sitt telt; og Herren ble sterkt sint; Moses var også misfornøyd.
6For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til alle mennene i krig som kom ut av Egypt, var blitt utryddet, fordi de ikke adlød Herrens røst; til hvem Herren sverget at han ikke ville vise dem landet, som Herren sverget til deres fedre at han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.
14Fra vi kom fra Kadesh-Barnea til vi krysset bekken Zered, gikk det trettiåtte år, og hele generasjonen av krigsmenn var borte fra leiren, slik Herren hadde svoret til dem.
15For virkelig, Herrens hånd var mot dem for å utrydde dem fra leiren, inntil de var helt oppbrukt.
10La meg nå være i fred, så jeg kan la min vrede blusse opp mot dem, og så jeg kan utslette dem; men jeg vil gjøre deg til et stort folk."
11Og Moses bad sin Gud, Herren, og sa: "Herren, hvorfor blusser din vrede opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypts land med stor makt og med en sterk hånd?"
12Hvorfor skulle egypterne si: "Det var for å gjøre dem ondt at han bragte dem ut, for å drepe dem i fjellene og å utslette dem fra jordens overflate?" Vend fra din sterke vrede og ombestem deg om dette onde mot ditt folk.
51Fordi dere har brutt troen mot meg blant Israels barn ved vannene i Meribah-Kadesh, i ørkenen i Zin; fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.
27Og dere klaget i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, førte han oss ut av Egypt for å overgi oss til amorittenes hånd, for å ødelegge oss.
9Og Herrens sinne ble opptent mot dem; og han gikk bort.
31Kom Guds vrede over dem, og slo de feiteste av dem, og slo ned de utvalgte menn av Israel.
11Herren sa til Moses: «Hvor lenge vil dette folk provosere meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, på tross av alle tegnene jeg har vist dem?»
16For han sa: Fordi Herren har sverget at Herren vil ha krig mot Amalek fra generasjon til generasjon.
19Da Herren så det, avskydde han dem, på grunn av sinne fra hans sønner og døtre.
15Likevel løftet jeg min hånd mot dem i ørkenen, og jeg ville ikke føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter med melk og honning, som er det mest herlige av alle land.
33Og mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tygget, ble Herrens vrede tent mot folket, og Herren slo folket med en meget stor pest.
1Da folket begynte å klage, ble Herren misfornøyd; Herren hørte det, og hans vrede ble tent; og Herrens ild brant blant dem og fortærte dem som var i de ytterste delene av leiren.
17og da vil Herrens vrede blusse mot dere, og han vil stenge himmelen, så det ikke blir regn, og landet ikke vil gi sin frukt; og dere vil raskt bli utryddet fra det gode landet som Herren gir dere.
11Og Herren sa til meg: Stå opp, begynn reisen foran folket, så de kan gå inn og innta landet som jeg sverget til deres fedre å gi dem.
18Men må dere i dag vende dere bort fra å følge Herren? Og det vil bli slik at når dere gjør opprør i dag mot Herren, vil han bli sint på hele menigheten av Israel i morgen.
29Dine døde legemer skal falle i denne ørkenen, og alle dere som er talt opp, fra tjue år og oppover, som har mumlet mot meg,
30Dere skal helt sikkert ikke komme inn i det landet som jeg sverget å gi dere; unntatt Caleb, sønn av Jefunneh, og Joshua, sønn av Nun.»
10Og Herren talte til Moses og sa,
35Jeg, Herren, har sagt at jeg helt sikkert vil gjøre det mot hele denne onde menigheten, som har samlet seg mot meg: i denne ørkenen skal de bli oppslukt, og der skal de dø.»
3Og Israel deltok i tilbedelsen av Baalpeor; og Herren ble sint på Israel.
40Derfor ble Herrens vrede opptent mot sitt folk, så han avskydde sin egen arv.