5 Mosebok 9:8
Også i Horeb provoserte dere Herren til vrede, så Herren var sint på dere og ville ødelegge dere.
Også i Horeb provoserte dere Herren til vrede, så Herren var sint på dere og ville ødelegge dere.
Også ved Horeb vakte dere Herren til vrede, så Herren ble så vred på dere at han ville ødelegge dere.
Ved Horeb gjorde dere også Herren vred, og Herren ble så harm på dere at han ville utslette dere.
Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så harm på dere at han ville utslette dere.
Ved Horeb provoserte dere Herren, og i sin vrede var Herren nær ved å ødelegge dere.
Også i Horeb vakte dere Herrens vrede, slik at Herren ble vred på dere for å ødelegge dere.
Og ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så sint på dere at han ville utslette dere.
Ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren var så harm på dere at han tenkte å ødelegge dere.
Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, slik at Herren var så sint på dere at han ville utslette dere.
Også ved Horeb framkalte dere HERRENs vrede, og derfor var hans vrede rettet mot dere med hensikt å ødelegge dere.
Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, slik at Herren var så sint på dere at han ville utslette dere.
Ved Horeb opprørt du også Herren, og han ble så sint på deg at han ønsket å utslette deg.
Even at Horeb, you provoked the LORD to anger, and the LORD was angry enough with you to destroy you.
Også ved Horeb gjorde dere Herren vred. Herren ble så harm på dere at han ønsket å ødelegge dere.
Og I fortørnede Herren ved Horeb, og Herren blev vred paa eder, at han vilde ødelagt eder,
Also in Horeb ye provoked the LORD to wrath, so that the LORD was angry with you to have stroyed you.
Også ved Horeb vakte dere Herrens vrede, slik at Herren ble så harm på dere at han ville ødelegge dere.
Also in Horeb you provoked the LORD to wrath, so that the LORD was angry with you to destroy you.
Også i Horeb vakte dere Herrens vrede, og Herren ble sint på dere for å ødelegge dere.
Selv i Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så sint på dere at Han ville ødelegge dere.
Også i Horeb gjorde dere Herren sint, og Herren ble vred på dere for å utslette dere.
Igjen i Horeb gjorde dere Herren sint, og i sin vrede kunne han ha gjort ende på dere.
Also in Horeb{H2722} ye provoked{H7107} Jehovah{H3068} to wrath,{H7107} and Jehovah{H3068} was angry{H599} with you to destroy{H8045} you.
Also in Horeb{H2722} ye provoked{H7107} the LORD{H3068} to wrath{H7107}{(H8689)}, so that the LORD{H3068} was angry{H599}{(H8691)} with you to have destroyed{H8045}{(H8687)} you.
Also in Horeb ye angred the Lorde so that the Lorde was wroth with you, eue to haue destroyed you,
For in Horeb ye angred the LORDE, so that of wrath he wolde haue destroyed you,
Also in Horeb ye prouoked the Lorde to anger so that the Lord was wroth with you, euen to destroy you.
Also in Horeb ye prouoked the Lord to anger, so that the Lorde was wroth with you, euen to haue destroyed you.
Also in Horeb ye provoked the LORD to wrath, so that the LORD was angry with you to have destroyed you.
Also in Horeb you provoked Yahweh to wrath, and Yahweh was angry with you to destroy you.
even in Horeb ye have made Jehovah wroth, and Jehovah sheweth Himself angry against you -- to destroy you.
Also in Horeb ye provoked Jehovah to wrath, and Jehovah was angry with you to destroy you.
Also in Horeb ye provoked Jehovah to wrath, and Jehovah was angry with you to destroy you.
Again in Horeb you made the Lord angry, and in his wrath he would have put an end to you.
Also in Horeb you provoked Yahweh to wrath, and Yahweh was angry with you to destroy you.
At Horeb you provoked him and he was angry enough with you to destroy you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Og ved Tabera, og ved Massah, og ved Kibrothhattaavah, provoserte dere Herren.
23 Likeså da Herren sendte dere fra Kadeshbarnea og sa: Gå opp og ta besittelse av landet som jeg har gitt dere; da gjorde dere opprør mot Herrens bud og trodde ham ikke, og hørte ikke hans stemme.
24 Dere har vært opprørere mot Herren fra den dagen jeg lærte å kjenne dere.
25 Dermed falt jeg ned foran Herren i førti dager og førti netter, slik jeg hadde gjort i begynnelsen; fordi Herren sa at han ville ødelegge dere.
7 Husk, og glem ikke, hvordan dere provoserte Herren din Gud til vrede i ørkenen: fra den dagen dere forlot Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørere mot Herren.
15 Så snudde jeg meg og kom ned fra fjellet, og fjellet brant med ild; og de to tavlene med pakten var i mine hender.
16 Og jeg så, og se, dere hadde syndet mot Herren deres Gud, og hadde laget dere en støpt kalv; dere hadde raskt falt fra veien som Herren hadde befalt dere.
17 Og jeg tok de to tavlene og kastet dem fra mine hender, og knuste dem foran deres øyne.
18 Og jeg falt ned foran Herren, som jeg hadde gjort i begynnelsen, i førti dager og førti netter; jeg verken spiste brød eller drakk vann, fordi alle syndene deres provoserte Herren til vrede.
19 For jeg var redd for vreden og den kraftige vreden som Herren var harm på dere for å ødelegge dere. Men Herren hørte meg også da.
20 Og Herren var meget sint på Aron fordi han førte ham til ødeleggelse; og jeg ba også for Aron på samme tid.
34 Og Herren hørte stemmen av ordene deres, og ble sint, og svor og sa:
18 Ja, da de hadde laget en støpt kalv, og sa: 'Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt', hadde de gjort store provokasjoner.
37 Også Herren var sint på meg for deres skyld, og sa: Du skal heller ikke gå inn dit.
8 Når dere vekker min vrede gjennom det dere gjør med hendene deres, ved å brenne røkelse til andre guder i Egypt, dit dere har dratt for å bo, hvordan kan dere da unngå å miste alt og bli en forbannelse og et spott blant alle folkeslag på jorden?
27 Og dere klaget i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, førte han oss ut av Egypt for å overgi oss til amorittenes hånd, for å ødelegge oss.
15 (For Herren din Gud er en sjalu Gud blant dere) slik at Herrens vrede kan tennes mot deg, og han kan utrydde deg fra jordens ansikt.
16 Dere skal ikke friste Herren deres Gud, slik dere fristet ham i Massa.
43 Så talte jeg til dere, men dere ville ikke høre, men gjorde opprør mot Herren, og dro på egen hånd opp i fjellet.
10 Og HERRENs vrede ble tent på denne tid, og han sverget og sa:
14 For dere gjorde opprør mot mitt påbud i ørkenen Zin, i konflikten i menigheten, for å hellige meg ved vannet: det er Meribahs vann i Kadesh, i ørkenen Zin.
40 Hvor ofte har de provosert ham i ørkenen, og gjort ham bedrøvet i villmarken!
17 og da vil Herrens vrede blusse mot dere, og han vil stenge himmelen, så det ikke blir regn, og landet ikke vil gi sin frukt; og dere vil raskt bli utryddet fra det gode landet som Herren gir dere.
26 Men Herren var sint på meg for deres skyld og ville ikke høre meg; og Herren sa til meg: Det er nok for deg; tal ikke mer til meg om denne saken.
2 Og du skal huske hele veien som Herren din Gud ledet deg i de førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud.
9 Da jeg gikk opp i fjellet for å motta steintavlene, selv tavlene med pakten som Herren gjorde med dere, ble jeg i fjellet i førti dager og førti netter, jeg hverken spiste brød eller drakk vann.
10 Og Herren ga meg to steintavler skrevet med Guds finger; og på dem var skrevet alle ord som Herren talte med dere i fjellet midt i ilden på samlingsdagen.
11 Og det skjedde ved slutten av førti dager og førti netter, at Herren ga meg de to steintavlene, de to tavlene med pakten.
12 Og Herren sa til meg: Reis deg, gå raskt ned fra fjellet; for ditt folk som du har ført ut av Egypt, har fordervet seg; de har raskt avveket fra veien som jeg befalte dem; de har laget seg en støpt kalv.
58 For de provoserte ham til harme med sine høye steder, og beveget ham til sjalusi med sine utskårne bilder.
59 Da Gud hørte dette, ble han vred, og hadde stor aversjon til Israel.
9 Og Herrens sinne ble opptent mot dem; og han gikk bort.
5 og hva han gjorde mot dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet;
18 Men må dere i dag vende dere bort fra å følge Herren? Og det vil bli slik at når dere gjør opprør i dag mot Herren, vil han bli sint på hele menigheten av Israel i morgen.
7 Men dere har ikke hørt meg, sier Herren; da vil dere gjøre meg sint med deres handlinger, til skade for dere selv.
6 Herren, vår Gud, sa til oss i Horeb: Dere har blitt her lenge nok på dette fjellet:
9 Da deres fedre fristet meg, prøvde meg, og så mine gjerninger i førti år.
21 Derfor hørte HERREN dette og ble vred: så en ild ble tent mot Jakob, og sinne steg opp mot Israel,
27 Og Herrens vrede ble opptent mot dette landet, for å bringe over det alle forbannelsene som er skrevet i denne boken:
28 Frykt for at landet som du førte oss ut av kan si: Fordi Herren ikke klarte å føre dem inn i det landet som han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.
32 De provoserte ham også ved stridens vann, så det gikk ille med Moses for deres skyld.
20 Herrens vrede blusset opp mot Israel; han sa: Fordi dette folk har brutt min pakt som jeg befalte deres fedre, og ikke har hørt min røst,
32 Likevel trodde dere ikke Herren, deres Gud,
51 Fordi dere har brutt troen mot meg blant Israels barn ved vannene i Meribah-Kadesh, i ørkenen i Zin; fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.
16 Når dere bryter pakten med HERREN deres Gud, som han påla dere, og går og tjener andre guder, og bøyer dere for dem; da skal HERRENs vrede blusse opp mot dere, og dere skal raskt gå til grunne fra det gode landet som han har gitt dere.
17 Og de syndet enda mer mot ham ved å provosere Den Høyeste i ørkenen.
19 Og da vi forlot Horeb, dro vi gjennom den store og fryktinngydende ørkenen, som dere så på veien mot amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss; og vi kom til Kadesh-barnea.
21 Men Herren var sint på meg for deres skyld, og sverget at jeg ikke skulle komme over Jordan, eller gå inn i det gode landet, som Herren din Gud gir deg til eiendom:
16 Men de og våre forfedre handlet stolt og nektet å høre på dine bud,
8 Harden ikke deres hjerter, som i utfordringens dager, og som på fristelsens dag i ørkenen: