5 Mosebok 9:8

Norsk King James

Også i Horeb provoserte dere Herren til vrede, så Herren var sint på dere og ville ødelegge dere.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 32:7-9 : 7 Og Herren sa til Moses: "Gå ned; for ditt folk, som du førte ut av Egypt, har korrumpert seg:" 8 De har raskt avveket fra veien som jeg har befalt dem; de har laget seg en støpt kalv og tilbedt den, og offret til den og sagt: "Dette er dine guder, Israel, som har ført deg opp fra Egypts land." 9 Og Herren sa til Moses: "Jeg har sett dette folket, og se, det er et halsstivt folk:" 10 La meg nå være i fred, så jeg kan la min vrede blusse opp mot dem, og så jeg kan utslette dem; men jeg vil gjøre deg til et stort folk."
  • 2 Mos 32:16 : 16 Tavlene var Guds verk, og teksten var Guds tekst, gravert på tavlene.
  • Sal 106:19-22 : 19 De laget en kalv i Horeb og tilbad det støpte bilde. 20 Dermed forvandlet de sin herlighet til en okse som beiter gress. 21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt. 22 Underfulle gjerninger i Ham-land og fryktelige ting ved Rødehavet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    22 Og ved Tabera, og ved Massah, og ved Kibrothhattaavah, provoserte dere Herren.

    23 Likeså da Herren sendte dere fra Kadeshbarnea og sa: Gå opp og ta besittelse av landet som jeg har gitt dere; da gjorde dere opprør mot Herrens bud og trodde ham ikke, og hørte ikke hans stemme.

    24 Dere har vært opprørere mot Herren fra den dagen jeg lærte å kjenne dere.

    25 Dermed falt jeg ned foran Herren i førti dager og førti netter, slik jeg hadde gjort i begynnelsen; fordi Herren sa at han ville ødelegge dere.

  • 7 Husk, og glem ikke, hvordan dere provoserte Herren din Gud til vrede i ørkenen: fra den dagen dere forlot Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørere mot Herren.

  • 79%

    15 Så snudde jeg meg og kom ned fra fjellet, og fjellet brant med ild; og de to tavlene med pakten var i mine hender.

    16 Og jeg så, og se, dere hadde syndet mot Herren deres Gud, og hadde laget dere en støpt kalv; dere hadde raskt falt fra veien som Herren hadde befalt dere.

    17 Og jeg tok de to tavlene og kastet dem fra mine hender, og knuste dem foran deres øyne.

    18 Og jeg falt ned foran Herren, som jeg hadde gjort i begynnelsen, i førti dager og førti netter; jeg verken spiste brød eller drakk vann, fordi alle syndene deres provoserte Herren til vrede.

    19 For jeg var redd for vreden og den kraftige vreden som Herren var harm på dere for å ødelegge dere. Men Herren hørte meg også da.

    20 Og Herren var meget sint på Aron fordi han førte ham til ødeleggelse; og jeg ba også for Aron på samme tid.

  • 34 Og Herren hørte stemmen av ordene deres, og ble sint, og svor og sa:

  • 18 Ja, da de hadde laget en støpt kalv, og sa: 'Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt', hadde de gjort store provokasjoner.

  • 37 Også Herren var sint på meg for deres skyld, og sa: Du skal heller ikke gå inn dit.

  • 8 Når dere vekker min vrede gjennom det dere gjør med hendene deres, ved å brenne røkelse til andre guder i Egypt, dit dere har dratt for å bo, hvordan kan dere da unngå å miste alt og bli en forbannelse og et spott blant alle folkeslag på jorden?

  • 27 Og dere klaget i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, førte han oss ut av Egypt for å overgi oss til amorittenes hånd, for å ødelegge oss.

  • 75%

    15 (For Herren din Gud er en sjalu Gud blant dere) slik at Herrens vrede kan tennes mot deg, og han kan utrydde deg fra jordens ansikt.

    16 Dere skal ikke friste Herren deres Gud, slik dere fristet ham i Massa.

  • 43 Så talte jeg til dere, men dere ville ikke høre, men gjorde opprør mot Herren, og dro på egen hånd opp i fjellet.

  • 10 Og HERRENs vrede ble tent på denne tid, og han sverget og sa:

  • 14 For dere gjorde opprør mot mitt påbud i ørkenen Zin, i konflikten i menigheten, for å hellige meg ved vannet: det er Meribahs vann i Kadesh, i ørkenen Zin.

  • 40 Hvor ofte har de provosert ham i ørkenen, og gjort ham bedrøvet i villmarken!

  • 17 og da vil Herrens vrede blusse mot dere, og han vil stenge himmelen, så det ikke blir regn, og landet ikke vil gi sin frukt; og dere vil raskt bli utryddet fra det gode landet som Herren gir dere.

  • 26 Men Herren var sint på meg for deres skyld og ville ikke høre meg; og Herren sa til meg: Det er nok for deg; tal ikke mer til meg om denne saken.

  • 2 Og du skal huske hele veien som Herren din Gud ledet deg i de førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud.

  • 73%

    9 Da jeg gikk opp i fjellet for å motta steintavlene, selv tavlene med pakten som Herren gjorde med dere, ble jeg i fjellet i førti dager og førti netter, jeg hverken spiste brød eller drakk vann.

    10 Og Herren ga meg to steintavler skrevet med Guds finger; og på dem var skrevet alle ord som Herren talte med dere i fjellet midt i ilden på samlingsdagen.

    11 Og det skjedde ved slutten av førti dager og førti netter, at Herren ga meg de to steintavlene, de to tavlene med pakten.

    12 Og Herren sa til meg: Reis deg, gå raskt ned fra fjellet; for ditt folk som du har ført ut av Egypt, har fordervet seg; de har raskt avveket fra veien som jeg befalte dem; de har laget seg en støpt kalv.

  • 73%

    58 For de provoserte ham til harme med sine høye steder, og beveget ham til sjalusi med sine utskårne bilder.

    59 Da Gud hørte dette, ble han vred, og hadde stor aversjon til Israel.

  • 9 Og Herrens sinne ble opptent mot dem; og han gikk bort.

  • 5 og hva han gjorde mot dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet;

  • 18 Men må dere i dag vende dere bort fra å følge Herren? Og det vil bli slik at når dere gjør opprør i dag mot Herren, vil han bli sint på hele menigheten av Israel i morgen.

  • 7 Men dere har ikke hørt meg, sier Herren; da vil dere gjøre meg sint med deres handlinger, til skade for dere selv.

  • 6 Herren, vår Gud, sa til oss i Horeb: Dere har blitt her lenge nok på dette fjellet:

  • 9 Da deres fedre fristet meg, prøvde meg, og så mine gjerninger i førti år.

  • 21 Derfor hørte HERREN dette og ble vred: så en ild ble tent mot Jakob, og sinne steg opp mot Israel,

  • 27 Og Herrens vrede ble opptent mot dette landet, for å bringe over det alle forbannelsene som er skrevet i denne boken:

  • 28 Frykt for at landet som du førte oss ut av kan si: Fordi Herren ikke klarte å føre dem inn i det landet som han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.

  • 32 De provoserte ham også ved stridens vann, så det gikk ille med Moses for deres skyld.

  • 20 Herrens vrede blusset opp mot Israel; han sa: Fordi dette folk har brutt min pakt som jeg befalte deres fedre, og ikke har hørt min røst,

  • 32 Likevel trodde dere ikke Herren, deres Gud,

  • 51 Fordi dere har brutt troen mot meg blant Israels barn ved vannene i Meribah-Kadesh, i ørkenen i Zin; fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.

  • 16 Når dere bryter pakten med HERREN deres Gud, som han påla dere, og går og tjener andre guder, og bøyer dere for dem; da skal HERRENs vrede blusse opp mot dere, og dere skal raskt gå til grunne fra det gode landet som han har gitt dere.

  • 17 Og de syndet enda mer mot ham ved å provosere Den Høyeste i ørkenen.

  • 19 Og da vi forlot Horeb, dro vi gjennom den store og fryktinngydende ørkenen, som dere så på veien mot amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss; og vi kom til Kadesh-barnea.

  • 21 Men Herren var sint på meg for deres skyld, og sverget at jeg ikke skulle komme over Jordan, eller gå inn i det gode landet, som Herren din Gud gir deg til eiendom:

  • 16 Men de og våre forfedre handlet stolt og nektet å høre på dine bud,

  • 8 Harden ikke deres hjerter, som i utfordringens dager, og som på fristelsens dag i ørkenen: