5 Mosebok 1:34

Norsk King James

Og Herren hørte stemmen av ordene deres, og ble sint, og svor og sa:

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 14:22-30 : 22 For alle mennene som har sett min herlighet, og mine mirakler i Egypt og i ørkenen, og som har fristet meg ti ganger, skal ikke se landet. 23 Sannelig, de skal ikke se det landet som jeg sverget til deres fedre, og ingen av dem som provoserte meg skal se det.» 24 Men min tjener Caleb, fordi han hadde en annen ånd, og har fulgt meg helt, ham vil jeg føre inn i landet han gikk til, og hans etterkommere skal eie det. 25 (For Amalekittene og Kanaaneerne bodde i dalen.) I morgen skal dere snu om og dra ut i ørkenen på veien tilbake til Rødehavet.» 26 Og Herren talte til Moses og Aron og sa, 27 «Hvor lenge skal jeg måtte bære med denne onde menigheten som mumler mot meg? Jeg har hørt mumlingen til Israels barn.» 28 Si til dem: «Så sant jeg lever, sier Herren, som dere har talt i mine ører, så skal jeg handle med dere: 29 Dine døde legemer skal falle i denne ørkenen, og alle dere som er talt opp, fra tjue år og oppover, som har mumlet mot meg, 30 Dere skal helt sikkert ikke komme inn i det landet som jeg sverget å gi dere; unntatt Caleb, sønn av Jefunneh, og Joshua, sønn av Nun.»
  • 4 Mos 32:8-9 : 8 Slik gjorde deres fedre, da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet. 9 For da de dro opp til Eshkol-dalen og så landet, motvirket de hjertet til Israels barn, så de ikke skulle gå inn i landet som Herren hadde gitt dem. 10 Og HERRENs vrede ble tent på denne tid, og han sverget og sa: 11 Sannelig, ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra og med tjue år og oppover, skal se landet som jeg sverget til Abraham, til Isak og til Jakob; fordi de ikke har fulgt meg helt og holdent. 12 Unntatt Caleb, sønn av Jefunne, kenizzitten, og Josva, sønn av Nun: for de har fulgt Herren helt og holdent. 13 Og HERRENs vrede ble tent mot Israel, og han fikk dem til å vandre i ødemarken i førti år, inntil hele den generasjonen som hadde gjort ondt i HERRENs øyne, var blitt utryddet.
  • 5 Mos 2:14-15 : 14 Fra vi kom fra Kadesh-Barnea til vi krysset bekken Zered, gikk det trettiåtte år, og hele generasjonen av krigsmenn var borte fra leiren, slik Herren hadde svoret til dem. 15 For virkelig, Herrens hånd var mot dem for å utrydde dem fra leiren, inntil de var helt oppbrukt.
  • Sal 95:11 : 11 Til dem sverget jeg i min vrede at de ikke skulle komme inn i min hvile.
  • Esek 20:15 : 15 Likevel løftet jeg min hånd mot dem i ørkenen, og jeg ville ikke føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter med melk og honning, som er det mest herlige av alle land.
  • Hebr 3:8-9 : 8 Harden ikke deres hjerter, som i opprøret, på fristelsens dag i ørkenen: 9 Da deres fedre fristet meg, prøvde meg, og så mine gjerninger i førti år. 10 Derfor ble jeg opprørt over den generasjonen og sa: De feiler alltid i sitt hjerte; og de har ikke kjent mine veier. 11 Så jeg sverget i min vrede: De skal ikke komme inn i min hvile.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    10 Og HERRENs vrede ble tent på denne tid, og han sverget og sa:

    11 Sannelig, ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra og med tjue år og oppover, skal se landet som jeg sverget til Abraham, til Isak og til Jakob; fordi de ikke har fulgt meg helt og holdent.

  • 35 Sannelig, ikke en eneste av disse mennene i denne onde generasjonen skal se det gode landet, som jeg svoret å gi deres fedre,

  • 37 Også Herren var sint på meg for deres skyld, og sa: Du skal heller ikke gå inn dit.

  • 21 Men Herren var sint på meg for deres skyld, og sverget at jeg ikke skulle komme over Jordan, eller gå inn i det gode landet, som Herren din Gud gir deg til eiendom:

  • 79%

    32 Likevel trodde dere ikke Herren, deres Gud,

    33 Som gikk foran dere, for å lete etter et sted å slå leir i, i ild om natten, for å vise dere hvilken vei dere skulle gå, og i en sky om dagen.

  • 78%

    26 Men dere ville ikke gå opp, men gjorde opprør mot Herren, deres Guds befaling:

    27 Og dere klaget i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, førte han oss ut av Egypt for å overgi oss til amorittenes hånd, for å ødelegge oss.

  • 21 Derfor hørte HERREN dette og ble vred: så en ild ble tent mot Jakob, og sinne steg opp mot Israel,

  • 77%

    7 Husk, og glem ikke, hvordan dere provoserte Herren din Gud til vrede i ørkenen: fra den dagen dere forlot Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørere mot Herren.

    8 Også i Horeb provoserte dere Herren til vrede, så Herren var sint på dere og ville ødelegge dere.

  • 77%

    22 Og ved Tabera, og ved Massah, og ved Kibrothhattaavah, provoserte dere Herren.

    23 Likeså da Herren sendte dere fra Kadeshbarnea og sa: Gå opp og ta besittelse av landet som jeg har gitt dere; da gjorde dere opprør mot Herrens bud og trodde ham ikke, og hørte ikke hans stemme.

  • 26 Men Herren var sint på meg for deres skyld og ville ikke høre meg; og Herren sa til meg: Det er nok for deg; tal ikke mer til meg om denne saken.

  • 1 Da folket begynte å klage, ble Herren misfornøyd; Herren hørte det, og hans vrede ble tent; og Herrens ild brant blant dem og fortærte dem som var i de ytterste delene av leiren.

  • 20 Herrens vrede blusset opp mot Israel; han sa: Fordi dette folk har brutt min pakt som jeg befalte deres fedre, og ikke har hørt min røst,

  • 45 Og dere kom tilbake og gråt foran Herren; men Herren ville ikke høre stemmen deres og ga dere ikke øre.

  • 76%

    13 Og HERRENs vrede ble tent mot Israel, og han fikk dem til å vandre i ødemarken i førti år, inntil hele den generasjonen som hadde gjort ondt i HERRENs øyne, var blitt utryddet.

    14 Og se, dere har trådt opp i stedet for deres fedre, et økt antall syndige menn, for å intensivere Herrens vrede mot Israel.

  • 16 «Fordi Herren ikke kunne føre dette folk inn i det landet han sverget å gi dem, har han drept dem i ørkenen.»

  • 28 Og Herren hørte stemmen av ordene deres da dere talte til meg; og Herren sa til meg: Jeg har hørt stemmen til dette folk som de har talt til deg; de har sagt godt alt det de har talt.

  • 11 Så jeg sverget i min vrede: De skal ikke komme inn i min hvile.

  • 59 Da Gud hørte dette, ble han vred, og hadde stor aversjon til Israel.

  • 17 Men med hvem ble han opprørt i førti år? Var det ikke med dem som syndet, hvis lik falt i ørkenen?

  • 43 Så talte jeg til dere, men dere ville ikke høre, men gjorde opprør mot Herren, og dro på egen hånd opp i fjellet.

  • 75%

    26 Og Herren talte til Moses og Aron og sa,

    27 «Hvor lenge skal jeg måtte bære med denne onde menigheten som mumler mot meg? Jeg har hørt mumlingen til Israels barn.»

    28 Si til dem: «Så sant jeg lever, sier Herren, som dere har talt i mine ører, så skal jeg handle med dere:

    29 Dine døde legemer skal falle i denne ørkenen, og alle dere som er talt opp, fra tjue år og oppover, som har mumlet mot meg,

  • 10 Da hørte Moses folket gråte gjennom sine familier, hver mann i døråpningen til sitt telt; og Herren ble sterkt sint; Moses var også misfornøyd.

  • 17 og da vil Herrens vrede blusse mot dere, og han vil stenge himmelen, så det ikke blir regn, og landet ikke vil gi sin frukt; og dere vil raskt bli utryddet fra det gode landet som Herren gir dere.

  • 11 Til dem sverget jeg i min vrede at de ikke skulle komme inn i min hvile.

  • 27 Og Herrens vrede ble opptent mot dette landet, for å bringe over det alle forbannelsene som er skrevet i denne boken:

  • 18 Men må dere i dag vende dere bort fra å følge Herren? Og det vil bli slik at når dere gjør opprør i dag mot Herren, vil han bli sint på hele menigheten av Israel i morgen.

  • 16 For han sa: Fordi Herren har sverget at Herren vil ha krig mot Amalek fra generasjon til generasjon.

  • 11 Og Herren sa til meg: Stå opp, begynn reisen foran folket, så de kan gå inn og innta landet som jeg sverget til deres fedre å gi dem.

  • 23 Sannelig, de skal ikke se det landet som jeg sverget til deres fedre, og ingen av dem som provoserte meg skal se det.»

  • 5 og hva han gjorde mot dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet;

  • 2 Og Herren sa til meg:

  • 17 At Herren sa til meg:

  • 19 Og da vi forlot Horeb, dro vi gjennom den store og fryktinngydende ørkenen, som dere så på veien mot amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss; og vi kom til Kadesh-barnea.

  • 28 Frykt for at landet som du førte oss ut av kan si: Fordi Herren ikke klarte å føre dem inn i det landet som han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.

  • 6 For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til alle mennene i krig som kom ut av Egypt, var blitt utryddet, fordi de ikke adlød Herrens røst; til hvem Herren sverget at han ikke ville vise dem landet, som Herren sverget til deres fedre at han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.

  • 73%

    34 Dere skal bære syndene deres i førti år, én dag for hvert år, og dere skal erfare hva det vil si å bryte løftet.

    35 Jeg, Herren, har sagt at jeg helt sikkert vil gjøre det mot hele denne onde menigheten, som har samlet seg mot meg: i denne ørkenen skal de bli oppslukt, og der skal de dø.»

  • 1 Og Herren talte til Moses og sa:

  • 40 Men dere, snu dere, og ta reisen inn i ørkenen langs veien til Rødehavet.

  • 19 For jeg var redd for vreden og den kraftige vreden som Herren var harm på dere for å ødelegge dere. Men Herren hørte meg også da.

  • 25 Men de mumlet i teltene, og hørte ikke på Herrens stemme.