2 Mosebok 5:3
Og de sa: Hebreernes Gud har truffet oss; la oss dra, vi ber deg, tre dager inn i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud; ellers kan han ramme oss med pest eller sverd.
Og de sa: Hebreernes Gud har truffet oss; la oss dra, vi ber deg, tre dager inn i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud; ellers kan han ramme oss med pest eller sverd.
De svarte: Hebreernes Gud har møtt oss. La oss, ber vi deg, gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal slå oss med pest eller sverd.
De sa: Hebreernes Gud har møtt oss. La oss få gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, ellers kan han komme over oss med pest eller sverd.
De svarte: Hebreernes Gud har møtt oss. La oss få dra en tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, ellers kan han ramme oss med pest eller sverd.
De sa: «Hebreernes Gud har kalt på oss. La oss få dra tre dagers reise inn i ørkenen for å ofre våre offer til Herren vår Gud, så han ikke rammer oss med pest eller sverd.»
De sa: «Hebreernes Gud har møtt oss; la oss derfor gå en tre dagers reise inn i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, så han ikke kommer over oss med pest eller sverd.»
De sa: Hebreernes Gud har møtt oss. Vær så snill og la oss dra tre dagsreiser inn i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud, så han ikke slår oss med pest eller sverd.
De sa: 'Hebreernes Gud har åpenbart seg for oss. La oss få dra en tre dagers reise ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud, ellers vil han slå oss med pest eller sverd.'
Da sa de: Hebreernes Gud har møtt oss. Vennligst la oss dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal ramme oss med pest eller sverd.
De sa: Den hebreiske Gud har vært med oss; la oss få reise tre dagers ferd inn i ørkenen for å ofre til Herren, vår Gud, for at han ikke skal ramme oss med pest eller sverd.
Da sa de: Hebreernes Gud har møtt oss. Vennligst la oss dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal ramme oss med pest eller sverd.
De sa: «Hebreernes Gud har møtt oss. La oss få gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal slå oss med pest eller sverd.»
Then they said, "The God of the Hebrews has met with us. Please, let us take a three-day journey into the wilderness to offer sacrifices to the Lord our God, or he may strike us with plague or with the sword."
De sa: 'Hebreernes Gud har møtt oss. La oss få gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, ellers vil han slå oss med pest eller sverd.'
Og de sagde: De Ebræers Gud mødte os; Kjære, lad os gaae tre Dages Reise i Ørken og gjøre Herren vor Gud Offer, at han ikke skal møde os med Pestilentse eller med Sværdet.
And they said, The God of the Hebrews hath met with us: let us go, we pray thee, three days' journey into the desert, and sacrifice unto the LORD our God; lest he fall upon us with pestilence, or with the sword.
De svarte: «Hebreernes Gud har møtt oss. Vi ber deg, la oss dra en tre-dagers reise ut i ørkenen, så vi kan ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal ramme oss med pest eller sverd.»
And they said, The God of the Hebrews has met with us: let us go, we pray you, a three-day journey into the desert and sacrifice to the Lord our God; lest he strike us with pestilence or with the sword.
De sa: "Hebreernes Gud har møtt oss. Vær så snill, la oss dra tre dagsreiser inn i ørkenen og ofre til Herren, vår Gud, ellers kan han slå oss med pest eller sverd."
Da sa de: «Hebreernes Gud har møtt oss. La oss be deg om å få reise tre dagsreiser inn i ørkenen, så vi kan ofre til Herren vår Gud, ellers kan Han ramme oss med pest eller sverd.»
De sa: Hebreernes Gud har møtt oss. Vi ber om å få dra tre dagsreiser ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud, ellers kan han slå oss med pest eller sverd.
De sa: Hebreernes Gud har møtt oss; la oss få dra tre dagsreiser ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud, så han ikke kommer over oss med sykdom eller sverd.
I knowe not the Lorde, nether will let Israel goo. And they sayde: the God of the Ebrues hath mett with vs: let vs goo (we praye the) iij. dayes iourney in to the deserte, that we maye sacrifice vnto the Lorde oure God: lest he smyte vs ether with pestilence or with swerde.
I knowe not the LORDE, nether wil I let Israel go.They sayde: The God of the Hebrues hath called vs. Let vs go now therfore thre dayes iourney in the wildernes, & do sacrifice vnto the LORDE or God, yt there happen not vnto vs pestilece or swerde.
And they saide, We worship the God of the Ebrewes: we pray thee, let vs goe three daies iourney in the desert, and sacrifice vnto the Lord our God, least he bring vpon vs the pestilence or sword.
And they sayde, The God of the Hebrewes is called ouer vs: let vs go we pray thee three dayes iourney into the desert, and do sacrifice vnto the Lorde our God: lest he smyte vs with pestilence or with the sworde.
¶ And they said, The God of the Hebrews hath met with us: let us go, we pray thee, three days' journey into the desert, and sacrifice unto the LORD our God; lest he fall upon us with pestilence, or with the sword.
They said, "The God of the Hebrews has met with us. Please let us go three days' journey into the wilderness, and sacrifice to Yahweh, our God, lest he fall on us with pestilence, or with the sword."
And they say, `The God of the Hebrews hath met with us, let us go, we pray thee, a journey of three days into the wilderness, and we sacrifice to Jehovah our God, lest He meet us with pestilence or with sword.'
And they said, The God of the Hebrews hath met with us: let us go, we pray thee, three days' journey into the wilderness, and sacrifice unto Jehovah our God, lest he fall upon us with pestilence, or with the sword.
And they said, The God of the Hebrews hath met with us: let us go, we pray thee, three days' journey into the wilderness, and sacrifice unto Jehovah our God, lest he fall upon us with pestilence, or with the sword.
And they said, The God of the Hebrews has come to us: let us then go three days' journey into the waste land to make an offering to the Lord our God, so that he may not send death on us by disease or the sword.
They said, "The God of the Hebrews has met with us. Please let us go three days' journey into the wilderness, and sacrifice to Yahweh, our God, lest he fall on us with pestilence, or with the sword."
And they said,“The God of the Hebrews has met with us. Let us go a three-day journey into the wilderness so that we may sacrifice to the LORD our God, so that he does not strike us with plague or the sword.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Og de skal høre din røst; og dere og de eldste i Israel skal komme til Egypters konge, og dere skal si til ham: Herren, hebréenes Gud, har møtt oss; og nå ber vi deg: La oss gå tre dager ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud.
25Farao kalte på Moses og Aron og sa: Gå dere, ofre til deres Gud i landet.
26Moses sa: Det passer ikke; for vi ofrer det som egypterne anser som en avsky for Herren vår Gud; hvis vi ofrer dette foran deres øyne, vil de steine oss.
27Vi vil gå tre dagers reise inn i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, som han skal befale oss.
28Farao sa: Jeg vil la dere gå, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen; bare ikke gå for langt bort: be for meg.
29Moses sa: Se, jeg går ut fra deg og vil be Herren om at fluesvermene må forsvinne fra Farao, hans tjenere og folket hans i morgen; men la ikke Farao handle svikefullt igjen ved ikke å la folket gå for å ofre til Herren.
1Og senere gikk Moses og Aron inn og sa til Farao: Slik sier Herren, Israels Gud: La mitt folk dra, så de kan holde fest for meg i ørkenen.
2Men Farao sa: Hvem er Herren, som jeg skal adlyde og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil ikke la Israel dra.
3Så kom Moses og Aron inn til Farao og sa til ham: Slik sier Herren, Hebreernes Gud, Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
4Og kongen av Egypten sa til dem: Hvorfor lar dere folkets arbeid stoppe, Moses og Aron? Gå tilbake og gjør det dere skal.
16Og du skal si til ham: Herren, Hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen; se, hittil har du ikke villet høre på dette.
1Da sa Herren til Moses: Gå til Farao og si til ham: Slik sier Herren, Gud av hebreerne: Fri mitt folk, så de kan tjene meg.
20Og de møtte Moses og Aron, som sto i veien, da de kom ut fra Farao:
21Og de sa til dem: Herren se til dere og døm; fordi dere fikk oss til å virke avskyelige for Farao og hans tjenere, ved å gi dem en grunn til å ta livet av oss.
7Og Faraos tjenere sa til ham: Hvor lenge skal denne mannen være en snare for oss? La mennene gå, så de kan tjene Herren sin Gud; vet du ikke ennå at Egypt er ødelagt?
8Og Moses og Aron ble brakt tilbake til Farao, og han sa til dem: Gå, tjen Herren deres Gud; men hvem skal gå?
9Og Moses sa: Vi vil gå med våre unge og med våre gamle, med våre sønner og med våre døtre, med våre flokker og med våre buskapper; for vi må holde en fest for Herren.
10Og han sa til dem: Må Herren være med dere, slik jeg vil la dere gå med deres små; vær oppmerksomme, for ondskap er foran dere.
11Ikke slik: Gå nå, dere menn, og tjen Herren, som dere ønsket. Og de ble drevet ut fra Faraos nærvær.
17Og det skjedde, da farao hadde latt folket gå, at Gud ledet dem ikke gjennom filisternes land, selv om det var nær; for Gud sa: Frykter folkene kanskje når de ser krig, og vender tilbake til Egypt.
13Og Herren sa til Moses: Stå opp tidlig om morgenen, og stå foran Farao og si til ham: Slik sier Herren, Gud av hebreerne: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
10Og da Farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne marsjerte etter dem; og de ble sterkt redde, og Israels barn ropte til Herren.
11Og de sa til Moses: Er det ikke fordi det ikke fantes graver i Egypt at du har ført oss bort for å dø i ørkenen? Hvordan kunne du behandle oss slik og føre oss ut av Egypt?
12Er ikke dette ordet vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
5Og det ble sagt til kongen i Egypt at folket hadde rømt; og Faraos hjerte og hans tjenere vendte seg mot folket, og de sa: Hvorfor har vi gjort dette, at vi har latt Israel gå fra å tjene oss?
3Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, å dø for sverdet, så våre koner og barn blir bytte? Ville det ikke vært bedre for oss å dra tilbake til Egypt?»
33Og egypterne var ivrige på folket for å sende dem ut av landet i hast; for de sa: Vi er alle døde menn.
31Og han kalte på Moses og Aron om natten og sa: Reis dere og gå ut fra blant mitt folk, dere og Israels barn; og gå, tjen Herren, som dere har sagt.
24Og Farao kalte til Moses og sa: Gå, tjen Herren; bare la flokkene og buskapene deres bli tilbake; la også de små bli med dere.
25Og Moses sa: Du må også gi oss ofringer og brennoffer, så vi kan offrere til Herren vår Gud.
26Våre buskapker må også gå med oss; det skal ikke bli etterlatt et eneste dyr; for dette må vi bruke til å tjene Herren vår Gud. Og vi vet ikke hva vi skal bruke til tjeneste for Herren, før vi kommer dit.
3Og Israels barn sa til dem: «Om bare Herren hadde latt oss dø i Egypt! Der vi satt ved grytene med kjøtt og spiste oss mette med brød! For dere har ført oss ut til denne ørkenen for å drepe hele folket med sult.»
3For Farao vil si om Israels barn: De har kommet i klemme i landet, ørkenen har stengt dem inne.
33Og de dro fra Herrens berg, en reise på tre dager; og paktenes ark gikk foran dem i tre dagers reise for å finne et hvilested.
20Og Herren sa til Moses: Stå tidlig opp om morgenen og stå fremfor Farao; se, han kommer ut til vannet; og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
16Gå og samle Israels eldste, og si til dem: Deres fedres Gud, Herren, viste seg for meg og sa: Jeg har sannelig besøkt dere og sett hva som har skjedd med dere i Egypt.
1Og Herren talte til Moses: Gå til Farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
17For Herren vår Gud, han er den som førte oss og våre fedre ut av Egypt, fra slaveriet, og som gjorde de store tegnene vi så, og bevarte oss på hele veien vi gikk, og blant alle folkene vi passerte.
13Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for du førte dette folket opp med makten din.»
15Hvor våre fedre dro ned til Egypt, og vi har bodd der lenge; og egypterne plaget oss og våre fedre.
8Ve oss! Hvem skal redde oss fra disse mektige gudene? Det er disse gudene som har slått egypterne med alle plager i ørkenen.
25Og han løsnet hjulene på deres vogner, så de fikk tungt for å dra dem; så egypterne sa: La oss flykte for Israels ansikt, for Herren strider for dem mot egypterne.