Esekiel 2:1
Og han sa til meg: Menneskesønn, reis deg opp på føttene dine, så vil jeg tale til deg.
Og han sa til meg: Menneskesønn, reis deg opp på føttene dine, så vil jeg tale til deg.
Han sa til meg: Du menneskesønn, reis deg opp, så vil jeg tale til deg.
Han sa til meg: Menneskesønn, reis deg opp på føttene, så skal jeg tale til deg.
Han sa til meg: Menneskesønn, still deg på føttene dine, så vil jeg tale til deg.
Og Han sa til meg: 'Menneskesønnen, stå opp på føttene dine, så skal jeg tale til deg.'
Og han sa til meg: «Menneskesønn, reis deg opp på føttene, så vil jeg tale til deg.»
Han sa til meg: Du menneskesønn, reis deg opp, så vil jeg tale med deg.
Og han sa til meg: Menneskesønn, reis deg opp på føttene dine, så vil jeg tale til deg.
Og han sa til meg: Menneskesønn, reis deg opp på føttene, så skal jeg tale til deg.
Og han sa til meg: «Menneskesønn, reis deg opp, så skal jeg tale til deg.»
Og han sa til meg: Menneskesønn, reis deg opp på føttene, så skal jeg tale til deg.
Han sa til meg: "Menneskesønn, stå opp på dine føtter, så skal jeg tale med deg."
He said to me, "Son of man, stand on your feet, and I will speak with you."
Da sa han til meg: «Menneskesønn, stå opp på føttene dine, så skal jeg tale til deg.»
Og han sagde til mig: Du Menneskesøn! staa paa dine Fødder, og jeg vil tale med dig.
And he said unto me, Son of man, stand upon thy feet, and I will speak unto thee.
Og han sa til meg: Menneskesønn, reis deg opp, så vil jeg tale til deg.
And he said to me, Son of man, stand on your feet, and I will speak to you.
Han sa til meg: Menneskesønn, stå opp på dine føtter, så vil jeg tale med deg.
Det er som et syn av Herrens herlighet, og jeg ser det, faller ned på ansiktet, og jeg hører en stemme som taler, og den sier til meg: 'Menneskesønn, stå opp, så kan jeg tale med deg.'
Og han sa til meg: Menneskesønn, stå opp på føttene, så vil jeg tale med deg.
Han sa til meg: Menneskesønn, reis deg opp, så jeg kan tale til deg.
Then sayde he vnto me: Stonde vp vpon thy fete (O thou sonne of ma) and I will talke with the.
And he said vnto me, Sonne of man, stand vp vpon thy feete, & I wil speake vnto thee.
And then said he vnto me, Stande vp vpon thy fete (O thou sonne of man) and I wyll talke with thee.
¶ And he said unto me, Son of man, stand upon thy feet, and I will speak unto thee.
He said to me, Son of man, stand on your feet, and I will speak with you.
It `is' the appearance of the likeness of the honour of Jehovah, and I see, and fall on my face, and I hear a voice speaking, and He saith unto me, `Son of man, stand on thy feet, and I speak with thee.'
And he said unto me, Son of man, stand upon thy feet, and I will speak with thee.
And he said unto me, Son of man, stand upon thy feet, and I will speak with thee.
And he said to me, Son of man, get up on your feet, so that I may say words to you.
He said to me, Son of man, stand on your feet, and I will speak with you.
Ezekiel’s Commission He said to me,“Son of man, stand on your feet and I will speak with you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Og Ånden kom inn i meg da han talte til meg, og han reiste meg opp på føttene mine, så jeg hørte ham som talte til meg.
4Og han sa til meg: Menneskesønn, gå til Israels hus og tal til dem med mine ord.
22Og Herrens hånd var der over meg; og han sa til meg: Stå opp, gå ut på sletten, så vil jeg tale med deg der.
23Jeg reiste meg, og gikk ut på sletten; og se, Herrens herlighet stod der, lik den herligheten jeg så ved Chebar-elven; og jeg falt på ansiktet mitt.
24Da kom ånden inn i meg og reiste meg opp på mine føtter, og talte med meg og sa til meg: Gå, lukk deg inne i huset ditt.
6Og jeg hørte ham tale til meg fra huset; og mannen sto ved siden av meg.
17Så kom han nær der jeg sto; da han kom, ble jeg redd og falt på ansiktet; men han sa til meg: Forstå, O menneskebarn: For ved tidens ende skal visjonen være.
18Og mens han talte med meg, lå jeg i en dyp søvn med ansiktet mot bakken, men han berørte meg og løftet meg opp.
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
2Menneskesønn, vend ansiktet mot Jerusalem og si til de hellige stedene: profetier mot Israels land.
1Og ordet fra Herren kom til meg og sa:
2Menneskesønn, legg frem en gåte, og tal en lignelse til Israels folk;
1Herren hånd var over meg, og Han førte meg ut i Herrens ånd og satte meg ned midt i dalen som var full av knokler,
2Og lot meg gå rundt dem: og se, det var veldig mange i den åpne dalen; og de var meget tørre.
3Og Han sa til meg, Menneskesønn, kan disse knoklene leve? Og jeg svarte, Å Herre Gud, du vet det.
4Igjen sa Han til meg, Profeter til disse knoklene, og si til dem, Å dere tørre knokler, hør Herrens ord.
2Og Herrens ord kom til meg og sa,
1Og Herrens ord kom til meg og sa: 'Menneskesønn,'
2Menneskesønn, vend ansiktet ditt mot Israels fjell og profeter til dem,
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
4Og mannen sa til meg: Menneske, se med øynene dine, hør med ørene dine, og legg hjertet ditt til alt jeg skal vise deg; for jeg har ført deg hit for å vise deg dette: forkynn alt du ser til Israels hus.
1Herren sa til meg:
1Og han sa videre til meg: Sønn av mennesket, spis det du finner; ta denne rullen, og gå og tal til Israels hus.
2Da kom Herrens ord til meg; og sa,
1Herrens ord kom igjen til meg og sa:
16Og det skjedde etter syv dager, at Herrens ord kom til meg, og sa:
17Sønn av mennesket, jeg har gjort deg til en vokter for Israels hus; derfor hør ordet fra min munn, og gi dem advarsel fra meg.
9Da sa Han til meg, Profeter til vinden, profeter, menneskesønn, og si til vinden, Slik sier Herren Gud; Kom fra de fire vindene, Å pust, og pust over disse drepte, så de må leve.
10Så profeterte jeg som Han befalte meg, og pusten kom inn i dem, og de levde, og sto opp på sine føtter, en overmåte stor hær.
10Dessuten sa han til meg: Sønn av mennesket, ta imot alle mine ord som jeg skal tale til deg i ditt hjerte, og hør med ørene dine.
11Og gå til de i fangenskap, til barna av ditt folk, og tal til dem, og si: Så sier Herren Gud; om de vil høre eller ikke.
12Da løftet ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en stemme som av et stort brus, som sa: Velsignet være Herrens herlighet fra hans sted.
1Ord fra Herren kom på nytt til meg og sa:
8Men du, menneskesønn, hør hva jeg sier til deg; vær ikke opprørsk som dette opprørske huset: åpne munnen din og ta imot det jeg gir deg.
9Og da jeg så opp, se, en hånd ble sendt til meg; og, se, en rull av en bok var der.
1Og Herrens ord kom til meg og sa,
1Ordet fra Herren kom til meg igjen og sa:
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
17Og Herrens ord kom til meg og sa:
1Så kom Herrens ord til meg og sa:
4Derfor profetér mot dem, profetér, menneskesønn.
23Deretter kom Herrens ord til meg og sa:
7Så, menneskesønn, har jeg satt deg som vaktmann for Israels hus; derfor skal du høre ordet fra min munn og advare dem på mine vegne.
15Herrens ord kom igjen til meg og sa,
1Herrens ord kom til meg og sa:
4Da kom Herrens ord til meg, og sa,
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
1Herren kom til meg på nytt og sa til meg:
20Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
1Atter kom Herrens ord til meg og sa,