1 Mosebok 18:10
Og han sa: Jeg vil helt sikkert komme tilbake til deg på den tiden av året, og Sara, din kone, skal få en sønn. Og Sara hørte det i teltåpningen bak ham.
Og han sa: Jeg vil helt sikkert komme tilbake til deg på den tiden av året, og Sara, din kone, skal få en sønn. Og Sara hørte det i teltåpningen bak ham.
Da sa han: Jeg vil sannelig komme tilbake til deg til den fastsatte tiden, og se, Sara, din kone, skal få en sønn. Sara hørte det i teltdøren, som var bak ham.
Da sa han: Jeg kommer tilbake til deg på denne tiden neste år. Da skal Sara, din kone, ha en sønn. Sara lyttet i teltåpningen, bak ham.
Da sa han: Jeg kommer tilbake til deg ved denne tiden neste år, og se, Sara, din kone, skal ha en sønn. Sara lyttet i teltåpningen, som var bak ham.
Da sa han: 'Jeg vil komme tilbake til deg ved denne tiden neste år, og da skal din kone Sara ha en sønn.' Sara hørte det i inngangen til teltet, som var bak ham.
Og han sa: Jeg vil sannelig komme tilbake til deg ved denne tid neste år; og se, din kone Sara skal ha en sønn. Og Sara hørte det ved teltets inngang, som var bak ham.
En av dem sa: Jeg vil komme tilbake til deg neste år ved denne tiden, og da skal Sara, din kone, ha en sønn; Sara hørte dette fra teltets dør som var bak ham.
Da sa han: 'Jeg skal komme tilbake til deg neste år ved denne tid, og da skal Sara, din kone, ha en sønn.' Sara hørte dette bak teltets dør, som var bak ham.
Og han sa: Sannelig, jeg skal komme igjen til deg ved samme tid neste år, og se, Sara, din kone, skal ha en sønn. Og Sara hørte det ved teltinngangen, som var bak ham.
Han sa: «Jeg skal uten tvil vende tilbake til deg i den levetid jeg har forutbestemt, og se, din kone Sara skal få en sønn.» Og Sara hørte dette fra teltdøren, som lå bak ham.
Og han sa: Sannelig, jeg skal komme igjen til deg ved samme tid neste år, og se, Sara, din kone, skal ha en sønn. Og Sara hørte det ved teltinngangen, som var bak ham.
Da sa han: "Jeg vil komme tilbake til deg ved denne tid neste år, og se, din kone Sara skal ha en sønn." Sara lyttet ved teltets åpning, som var bak ham.
Then one of them said, 'I will surely return to you about this time next year, and Sarah your wife will have a son.' Now Sarah was listening at the entrance of the tent, which was behind him.
Da sa han: 'Jeg vil visselig komme tilbake til deg ved denne tid neste år, og se, din kone Sara skal ha en sønn.' Sara lyttet ved teltåpningen, som var bak ham.
Og En sagde: Jeg vil visseligen komme til dig igjen ved denne Aarsens Tid, og see, Sara, din Hustru, skal have en Søn; og Sara hørte det i Paulunets Dør, og den var bag ham.
And he said, I will certainly return unto thee according to the time of life; and, lo, Sarah thy wife shall have a son. And Sarah heard it in the tent door, which was behind him.
Han sa: Jeg vil visselig komme tilbake til deg når tiden er inne, og se, din kone Sara skal ha en sønn. Sara lyttet i døren bak ham.
And he said, I will certainly return to you according to the time of life; and behold, Sarah your wife shall have a son. And Sarah heard it in the tent door, which was behind him.
Han sa: "Jeg vil sannelig komme tilbake til deg når tiden er inne. Se, Sara, din kone, skal ha en sønn." Sara hørte i teltåpningen, som var bak ham.
Da sa han: 'Jeg vil komme tilbake til deg om et år, og se, da skal din kone Sara ha en sønn.'
Da sa han: Jeg vil visselig komme tilbake til deg når tiden er inne, og se, din kone Sara skal ha en sønn. Og Sara hørte det i teltdøren bak ham.
Da sa han: Jeg vil komme tilbake til deg til våren, og din kone Sara skal ha en sønn. Og Saras øre fikk tak i det, der hun sto i bakgrunnen ved teltåpningen.
And he sayde: I will come agayne vnto the as soone as the frute can lyue. And loo: Sara thy wife shall haue a sonne. That herde Sara out of the tent doore which was behind his backe.
Then sayde he: aboute this tyme twolue moneth, (yf I lyue) I will come to the agayne, and Sara thy wyfe shal haue a sonne. And Sara herde that out of the tent dore, which was behynde his backe.
And he saide, I will certainely come againe vnto thee according to ye time of life: and loe, Sarah thy wife shall haue a sonne; Sarah heard in the tent doore, which was behinde him.
And he sayde: I wyll certaynely returne vnto thee according to the time of lyfe: and lo, Sara thy wyfe shall haue a sonne. That heard Sara in the tent doore, which was behynde hym.
And he said, I will certainly return unto thee according to the time of life; and, lo, Sarah thy wife shall have a son. And Sarah heard [it] in the tent door, which [was] behind him.
He said, "I will certainly return to you when the season comes round. Behold, Sarah your wife will have a son." Sarah heard in the tent door, which was behind him.
and he saith, `returning I return unto thee, about the time of life, and lo, to Sarah thy wife a son.'
And he said, I will certainly return unto thee when the season cometh round; and, lo, Sarah thy wife shall have a son. And Sarah heard in the tent door, which was behind him.
And he said, I will certainly return unto thee when the season cometh round; and, lo, Sarah thy wife shall have a son. And Sarah heard in the tent door, which was behind him.
And he said, I will certainly come back to you in the spring, and Sarah your wife will have a son. And his words came to the ears of Sarah who was at the back of the tent-door.
He said, "I will certainly return to you when the season comes round. Behold, Sarah your wife will have a son." Sarah heard in the tent door, which was behind him.
One of them said,“I will surely return to you when the season comes round again, and your wife Sarah will have a son!”(Now Sarah was listening at the entrance to the tent, not far behind him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Nå var Abraham og Sara gamle, og Sara hadde ikke lenger mulighet til å få barn slik kvinner pleier.
12Derfor lo Sara for seg selv og sa: Etter at jeg er blitt gammel, skal jeg virkelig oppleve glede, selv om min herre også er gammel?
13Og Herren sa til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skulle jeg virkelig få barn nå som jeg er gammel?
14Er noen ting for vanskelig for Herren? På den bestemte tid vil jeg komme tilbake til deg, etter livets tid, og Sara skal få en sønn.
15Da nektet Sara og sa: Jeg lo ikke; fordi hun var redd. Og han sa: Nei, men du lo.
9Og de sa til ham: Hvor er Sara, din kone? Og han svarte: Hun er i teltet.
1Og Herren besøkte Sara, som han hadde sagt, og Herren gjorde mot Sara som han hadde talt.
2For Sara ble gravid og fødte Abraham en sønn da han var gammel, på den bestemte tid som Gud hadde talt til ham om.
9For dette er løftets ord: På denne tiden vil jeg komme, og Sara skal ha en sønn.
21Men min pakt vil jeg etablere med Isak, som Sara skal føde deg til denne fastsatte tiden neste år.
15Og Gud sa til Abraham: Når det gjelder Sara, din hustru, skal du ikke lenger kalle henne Sarai, men hennes navn skal være Sara.
16Og jeg vil velsigne henne og gi deg en sønn av henne: ja, jeg vil velsigne henne, og hun skal bli en mor for nasjoner; konger skal komme fra henne.
17Da falt Abraham på sitt ansikt og lo, og sa i sitt hjerte: Skal en sønn bli født til en som er hundre år gammel? Og skal Sara, som er nitti år gammel, føde?
18Og Abraham sa til Gud: O at Ismael kan leve foran deg!
19Og Gud sa: Sara, din hustru, skal virkelig føde deg en sønn; og du skal gi ham navnet Isak; og jeg vil etablere min pakt med ham som en evig pakt, og med hans etterkommere etter ham.
36Og Sara, min herres kone, fødte en sønn til min herre da hun var gammel: og til ham har han gitt alt hva han har.
16Han sa: Denne tiden neste år skal du få en sønn. Hun svarte: Nei, min herre, du Guds mann, ikke si slikt til din tjener.
17Kvinnen ble gravid og fødte en sønn i den tiden som Elisha hadde sagt til henne, ifølge tiden for livet.
5Og Abraham var hundre år gammel da hans sønn Isak ble født til ham.
6Og Sara sa, Gud har gjort meg til latter, så alle som hører det vil le sammen med meg.
7Og hun sa, Hvem ville ha sagt til Abraham at Sara skulle die? For jeg har født ham en sønn i hans alderdom.
2Og Sarai sa til Abram: Se, Herren har hindret meg i å få barn; vær så snill, ta min tjenestepike, så kanskje jeg kan få barn gjennom henne. Og Abram lyttet til Sarais stemme.
5Og jeg vil hente noe brød for å mette dere; etterpå kan dere gå videre, for det er derfor dere er kommet til deres tjener. Og de svarte: Gjør som du har sagt.
6Og Abraham skyndte seg inn i teltet til Sara og sa: Lag raskt tre mål fint mel, kna det og bak kaker på bålet.
11Gjennom tro fikk også Sara selv styrke til å bli gravid, og hun fødte et barn da hun var forbi fødselsalderen, fordi hun vurderte ham trofast som hadde lovet.
1Og Herren viste seg for ham på slettene i Mamre, og han satt i teltåpningen i varmen på dagen.
2Og han løftet blikket og så tre menn stå der; og da han så dem, løp han for å møte dem fra teltåpningen og bøyde seg ned mot jorden.
12Og Gud sa til Abraham, La det ikke være smertefullt i dine øyne på grunn av gutten og på grunn av din trellkvinne; i alt som Sara har sagt til deg, hør på hennes stemme; for i Isak skal din ætt bli kalt.
18For Herren hadde stengt alle livmødre i Abimelek sitt hus på grunn av Sara, Abrahams kone.
5Og tjeneren sa til ham, Kanskje vil ikke kvinnen følge meg hit: Må jeg så ta din sønn tilbake dit?
6Og Abraham sa til ham, Pass på at du ikke bringer min sønn tilbake dit.
7Herren, Gud i himmelen, som førte meg bort fra min fars hus og fra mitt folk, som snakket til meg og svor til meg: Jeg vil gi dette landet til din etterkommer. Han skal sende sin engel foran deg, så du kan ta en kvinne til min sønn derfra.
10Og Herrens engel sa til henne: Jeg vil gjøre din etterkommer meget tallrik, så mange at de ikke kan telles.
19Så vendte Abraham tilbake til sine unge menn, og de reiste seg og gikk sammen til Beersheba. Abraham bodde i Beersheba.
11Da de nærmet seg Egypt, sa Abram til Sarai, sin kone: 'Jeg vet at du har et vakkert utseende.'
2Og Abraham sa om Sara, sin kone: «Hun er min søster»; og Abimelek, kongen i Gerar, sendte etter henne.
19Og uten å være svak i troen, vurderte han ikke sin egen kropp som død, da han var omtrent hundre år gammel, eller døden i Saras livmor.
40Og han sa til meg, Herren, for hvem jeg vandrer, vil sende sin engel med deg, og gjøre din vei vellykket; og du skal ta en kvinne til min sønn fra min slekt, og fra min fars hus:
13Og det skjedde da Gud lot meg vandre bort fra min fars hus, at jeg sa til henne: «Du skal vise meg denne vennligheten; på hvert sted vi kommer til, si om meg: «Han er min bror.»
4Og se, Herrens ord kom til ham og sa: Denne mannen skal ikke være din arving, men en som skal komme fra ditt eget innabords skal være din arving.