1 Mosebok 24:63
Og Isak gikk ut for å tenke i marken ved kveldningen: og han løftet opp øynene, og så, og, se, kamelene kom.
Og Isak gikk ut for å tenke i marken ved kveldningen: og han løftet opp øynene, og så, og, se, kamelene kom.
Ved kveldstid gikk Isak ut for å meditere på marken. Han løftet blikket og så, og se, kamelene kom.
Isak gikk ut for å meditere på marken mot kveld. Han løftet blikket og fikk se kameler som kom.
Isak gikk ut for å meditere i marken ved kveldstid. Han løftet blikket og så – kameler kom.
En kveld gikk Isak ut for å tenke på marken, og han løftet blikket og så, og se, kamelene kom.
Isak gikk ut for å meditere i åkeren ved kveldstid. Han løftet blikket og så, og se, kamelene kom.
Isak gikk ut for å be på marken om kvelden. Da han løftet blikket, så han kamelene komme.
Isak gikk ut for å meditere på marken ved kveldstid. Da han løftet øynene, så han at kamelene kom.
Isak gikk ut for å meditere ute på marken ved kveldstid, og han løftet blikket og så kamelene komme.
Isak gikk ut for å vandre ute på marken i skumringen, og han løftet øynene sine og så: se, kameler kom der.
Isak gikk ut for å meditere ute på marken ved kveldstid, og han løftet blikket og så kamelene komme.
Isak gikk ut for å meditere på marken ved kveldstid. Da han løftet blikket, så han kameler som nærmet seg.
He went out to meditate in the field toward evening. As he looked up, he saw camels approaching.
Isak gikk ut for å meditere på marken mot kvelden, og han løftet sine øyne og så, og se, kameler kom.
Og Isak var udgangen til at gjøre Bøn paa Marken, mod Aftenen; og han opløftede sine Øine og saae, og see, Kamelerne kom.
And Isaac went out to meditate in the field at the eventide: and he lifted up his eyes, and saw, and, behold, the camels were coming.
Isak gikk ut for å meditere på marken ved kveldstid, og da han løftet blikket, så han kamelene komme.
And Isaac went out to meditate in the field in the evening; and he lifted his eyes and looked, and there, the camels were coming.
Isak gikk ut for å meditere på marken ved kveldstid. Han så opp og så at kamelene kom.
Om kvelden gikk Isak ut for å meditere på marken; han løftet blikket og så kamelene komme.
Isak gikk ut for å meditere på marken ved kveldstid. Han løftet blikket og så at det kom kameler.
Og da kvelden nærmet seg, gikk han ut i marken for å vandre, og løftet øynene, og så kameler komme.
and was gone out to walke in his meditatios before ye eue tyde. And he lyfte vp his eyes and loked and beholde ye camels were cominge.
and was gone forth to his meditacions in the felde aboute the euen tyde. And he lift vp his eyes, and sawe, that there were Camels commynge.
And Izhak went out. to pray in the fielde toward the euening: who lift vp his eyes and looked, and behold, the camels came.
And Isahac was gone out to pray in the fielde at the euentide, and he lift vp his eyes, and saw the Camelles commyng.
And Isaac went out to meditate in the field at the eventide: and he lifted up his eyes, and saw, and, behold, the camels [were] coming.
Isaac went out to meditate in the field at the evening. He lifted up his eyes, and saw, and, behold, there were camels coming.
and Isaac goeth out to meditate in the field, at the turning of the evening, and he lifteth up his eyes, and looketh, and lo, camels are coming.
And Isaac went out to meditate in the field at the eventide. And he lifted up his eyes, and saw, and, behold, there were camels coming.
And Isaac went out to meditate in the field at the eventide: and he lifted up his eyes, and saw, and, behold, there were camels coming.
And when the evening was near, he went wandering out into the fields, and lifting up his eyes he saw camels coming.
Isaac went out to meditate in the field at the evening. He lifted up his eyes, and saw, and, behold, there were camels coming.
He went out to relax in the field in the early evening. Then he looked up and saw that there were camels approaching.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
64Og Rebekka løftet opp øynene, og da hun så Isak, spratt hun av kamelen.
65For hun hadde sagt til tjeneren, Hvilken mann er dette som går i marken for å møte oss? Og tjeneren hadde sagt, Det er min herre: derfor tok hun et slør og dekket seg til.
66Og tjeneren fortalte Isak alt hva han hadde gjort.
67Og Isak førte henne inn i sin mors telt Sara, og tok Rebekka, og hun ble hans kone; og han elsket henne: Isak fikk trøst etter sin mors død.
61Og Rebekka sto opp, og jentene hennes, og de red på kamelene og fulgte mannen: og tjeneren tok Rebekka med seg.
62Og Isak kom fra veien til brønnen Lahairoi; for han bodde i Sørlandet.
10Og tjeneren tok ti kameler av sin herres kameler, og dro av sted; for alle hans herres eiendeler var i hans hender: og han reiste og dro til Mesopotamia, til byen Nahor.
11Og han fikk kamelene til å knele utenfor byen ved en brønn med vann om kvelden, når kvinnene vanligvis kommer ut for å hente vann.
12Og han sa, O Herre, min herres Gud Abraham, jeg ber deg, gi meg lykke i dag og vis nåde mot min herre Abraham.
13Se, jeg står her ved brønnen med vann; og døtrene til mennene i byen kommer ut for å hente vann:
14Og la det bli slik at jenten som jeg ber, Senk din krukke så jeg kan drikke; og hun skal si, Drikk, og jeg vil også la kamelene dine drikke. La henne være den du har utpekt for din tjener Isak; med dette vil jeg vite at du har vist nåde mot min herre.
15Og det skjedde at før han hadde sluttet å tale, se, Rebekka kom ut, som var født av Betuel, sønnen til Milka, kona til Nahor, Abrahams bror, med krukken sin på skulderen.
16Og jenten var meget vakker, en jomfru, ingen hadde hatt samleie med henne; og hun gikk ned til brønnen, fylte krukken sin og kom opp.
29Og Rebekka hadde en bror, og hans navn var Laban: Laban løp ut til mannen ved brønnen.
30Og det skjedde, da han så øreringen og armbåndene på søsterens hender, og da han hørte ordene til Rebekka, hans søster, som sa, Slik sa mannen til meg; så kom han til mannen; og, se, han sto ved kamelene ved brønnen.
31Og han sa, Kom inn, du som er velsignet av Herren; hvorfor står du ute? For jeg har forberedt huset og plass for kamelene.
32Og mannen kom inn i huset: og han la av kamelen, og ga halm og fôr til kamelene, og vann til å vaske føttene hans og mennenes føtter som var med ham.
42Og jeg kom i dag til brønnen, og sa, O Herre, min herres Gud Abraham, hvis du vil gjøre min vei vellykket som jeg går:
43Se, jeg står ved brønnen med vann; og det skal skje, når jomfruen kommer ut for å hente vann, og jeg sier til henne, Gi meg, jeg ber deg, litt vann fra din krukke å drikke;
44Og hun svarer meg, både drikk du, og jeg vil også hente vann til kamelene dine: la den samme være kvinnen som Herren har utpekt for min herres sønn.
45Og før jeg hadde sluttet å tale i mitt hjerte, se, Rebekka kom ut med krukken sin på skulderen; hun gikk ned til brønnen og tok vann: jeg sa til henne, La meg få drikke, jeg ber deg.
46Og hun skyndte seg, og senket krukken fra skulderen og sa, Drikk, og jeg vil gi dine kameler også å drikke: så jeg drakk, og hun begynte også å la kamelene drikke.
3Abraham sto tidlig opp om morgenen, pakket eselen sin, tok med seg to av sine unge menn og sin sønn Isak, og han hogg ved til brennoffringen. Så reiste han seg og dro til stedet som Gud hadde sagt ham.
4På den tredje dagen løftet Abraham blikket og så stedet i det fjerne.
19Og da hun hadde gitt ham å drikke, sa hun, Jeg vil også hente vann til kamelene dine, inntil de er mette.
20Og hun skyndte seg, tømte krukken sin i vannkaret, og løp tilbake til brønnen for å hente vann, og hun ga vann til alle kamelene.
21Og mannen undret seg over henne og stilte seg stille for å se om Herren hadde gjort hans reise vellykket.
5Og Rebekka hørte at Isak snakket med Esau, sin sønn. Og Esau gikk ut til marken for å jakte på viltkjøtt og hente det.
2Og han løftet blikket og så tre menn stå der; og da han så dem, løp han for å møte dem fra teltåpningen og bøyde seg ned mot jorden.
8Og det skjedde, da han hadde vært der lenge, at Abimelek, filisterenes konge, så ut av vinduet, og så, og se, Isak lekte med Rebekka, sin kone.
51Og han sa, Kom inn, du som er velsignet av Herren; hvorfor står du ute? For jeg har forberedt huset og plass til kamelene.
52Og det skjedde, da Abrahams tjener hørte deres ord, tilba han Herren, og bøyde seg mot jorden.
53Og tjeneren brakte frem smykker av sølv, og smykker av gull, og klær, og ga dem til Rebekka: han ga også til hennes bror og til hennes mor dyrebare ting.
54Og de spiste og drakk, han og mennene som var med ham, og de ble over natten; og de stod opp om morgenen, og han sa, Send meg avsted til min herre.
4Men du skal gå til mitt land, og til familien min, og ta en kvinne til min sønn Isak.
48Og jeg bøyde hodet mitt og tilba Herren, og velsignet Herren, min herres Gud Abraham, som hadde ledet meg på den rette veien for å ta min herres brors datter til hans sønn.
17Så reiste Jakob seg, og satte sine sønner og koner på kamelene;
1Og det skjedde at da Isak ble gammel, og øynene hans ble svake, slik at han ikke kunne se, kalte han på Esau, sin førstefødte sønn, og sa til ham: Min sønn! Og han svarte: Her er jeg.
59Og de sendte av gårde Rebekka, deres søster, og hennes amme, og Abrahams tjener, og hans menn.