1 Mosebok 31:13
Jeg er Gud i Betel, der du salvet søylen og der du avla et løfte til meg: nå stå opp, dra bort fra dette landet og vend tilbake til din slekt.
Jeg er Gud i Betel, der du salvet søylen og der du avla et løfte til meg: nå stå opp, dra bort fra dette landet og vend tilbake til din slekt.
«Jeg er Gud i Betel, der du salvet støtten og avla et løfte til meg. Stå nå opp, bryt opp fra dette landet og vend tilbake til landet der din slekt bor.»
Jeg er Gud i Betel, der du salvet en støtte, og der du avla et løfte til meg. Stå nå opp, dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.’»
«Jeg er Gud i Betel, der du salvet en steinstøtte, og der du avla et løfte til meg. Stå nå opp, dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.»
Jeg er Gud fra Betel, der du salvet en stein og avla et løfte til meg. Nå, bryt opp, forlat dette landet og vend tilbake til ditt fedreland.'"
Jeg er Gud fra Betel, hvor du salvet en bautastein og hvor du avla et løfte til meg. Nå, stå opp, dra ut av dette landet og vend tilbake til ditt slektsland.
Jeg er Gud, som viste meg for deg i Betel, der du salvet en stein som minnesmerke og ga ditt løfte til meg. Gjør deg nå klar til å dra fra dette landet og vende tilbake til fedrelandet ditt.»
Jeg er Gud i Betel, hvor du salvet en støtte og avla et løfte til meg. Nå stå opp, dra fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.'
Jeg er Betels Gud, der du salvet en steinstøtte, og der du avla et løfte til meg; reis deg nå og dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt slektsland.'
«Jeg er Bethels Gud, der du smorde søylen og der du slørte et løfte til meg. Nå, reis deg og forlat dette landet, og vend tilbake til din slekts land.»
Jeg er Betels Gud, der du salvet en steinstøtte, og der du avla et løfte til meg; reis deg nå og dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt slektsland.'
Jeg er Betels Gud, der du salvet en støtte og gjorde et løfte til meg. Stå nå opp, gå bort fra dette landet, og vend tilbake til ditt fødested.'
I am the God of Bethel, where you anointed a pillar and made a vow to me. Now leave this land immediately and return to the land of your birth.'
Jeg er Gud fra Betel, hvor du salvet en støtte og hvor du avla et løfte til meg. Nå reis deg, dra bort herfra og vend tilbake til ditt fedreland.'
Jeg er den Gud, (som aabenbaredes dig) i Bethel, der, hvor du salvede et Kjendemærke, der, hvor du gjorde mig Løfte; gjør dig nu rede, far ud af dette Land og vandre igjen til din Slægts Land.
I am the God of Beth-el, where thou anointedst the pillar, and where thou vowedst a vow unto me: now arise, t thee out from this land, and return unto the land of thy kindred.
Jeg er Gud i Betel, der du salvet en stein, og der du avla et løfte til meg. Stå nå opp, forlat dette landet, og vend tilbake til ditt fedreland.
I am the God of Bethel, where you anointed the pillar, and where you vowed a vow unto me: now arise, get out of this land, and return unto the land of your kindred.
Jeg er Betels Gud, hvor du salvet en støtte og hvor du ga meg et løfte. Nå stå opp, dra ut fra dette landet, og vend tilbake til landet du ble født i.'
Jeg er Betels Gud, der du salvet en støtte og avla et løfte til meg. Stå nå opp, dra ut av dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.'
Jeg er Betels Gud, hvor du salvet en stein, hvor du avla løftet til meg. Stå nå opp, dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.
Jeg er Betels Gud, der hvor du salvet en stenstøtte og avla en ed til meg: nå, forlat dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.
I am the God{H410} of Beth-el,{H1008} where thou anointedst{H4886} a pillar,{H4676} where thou vowedst{H5087} a vow{H5088} unto me: now arise,{H6965} get thee out{H3318} from this land,{H776} and return{H7725} unto the land{H776} of thy nativity.{H4138}
I am the God{H410} of Bethel{H1008}, where thou anointedst{H4886}{(H8804)} the pillar{H4676}, and where thou vowedst{H5087}{(H8804)} a vow{H5088} unto me: now arise{H6965}{(H8798)}, get thee out{H3318}{(H8798)} from this land{H776}, and return{H7725}{(H8798)} unto the land{H776} of thy kindred{H4138}.
I am ye god of Bethell where thou anoynteddest the stone ad where thou vowdest a vowe vnto me. Now aryse and gett the out of this countre ad returne vnto the lade where thou wast borne.
I am ye God at Bethel, where thou dyddest anoynte the stone, & maydest a vowe there vnto me. Get the vp now, & departe out of this londe, & go agayne in to the londe of thy kynred.
I am the God of Beth-el, where thou anoyntedst the pillar, where thou vowedst a vowe vnto me. Nowe arise, get thee out of this countrey and returne vnto ye land where thou wast borne.
I am the God of Bethel, where thou annoyntedst the stone set vp on an ende, and where thou vowedst a vowe vnto me: nowe therefore aryse, and get thee out of this countrey, and returne vnto the lande where thou wast borne.
I [am] the God of Bethel, where thou anointedst the pillar, [and] where thou vowedst a vow unto me: now arise, get thee out from this land, and return unto the land of thy kindred.
I am the God of Bethel, where you anointed a pillar, where you vowed a vow to me. Now arise, get out from this land, and return to the land of your birth."
I `am' the God of Bethel where thou hast anointed a standing pillar, where thou hast vowed a vow to me; now, arise, go out from this land, and turn back unto the land of thy birth.'
I am the God of Beth-el, where thou anointedst a pillar, where thou vowedst a vow unto me: now arise, get thee out from this land, and return unto the land of thy nativity.
I am the God of Beth-el, where thou anointedst a pillar, where thou vowedst a vow unto me: now arise, get thee out from this land, and return unto the land of thy nativity.
I am the God of Beth-el, where you put oil on the pillar and took an oath to me: now then, come out of this land and go back to the country of your birth.
I am the God of Bethel, where you anointed a pillar, where you vowed a vow to me. Now arise, get out from this land, and return to the land of your birth.'"
I am the God of Bethel, where you anointed the sacred stone and made a vow to me. Now leave this land immediately and return to your native land.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Og Gud sa til Jakob: Stå opp, dra til Betel, og bo der; og lag et alter til Gud der, som viste seg for deg da du flyktet fra din bror Esau.
3 Og Herren sa til Jakob: Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt; og jeg vil være med deg.
9 Og Jakob sa: Å Gud av min far Abraham, og Gud av min far Isak, Herren som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og til din slekt, og jeg vil gjøre godt mot deg:
3 Og la oss stå opp og dra til Betel; jeg vil lage et alter til Gud der, som svarte meg i min nød, og var med meg på veien jeg gikk.
13 Og, behold, Herren sto over den og sa: Jeg er Herren, Gud av Abraham, din far, og Gud av Isak: landet som du ligger på, vil jeg gi det til deg og til dine etterkommere;
2 Stå opp, gå til Padan-Aram, til Betuels hus, din mors far; og ta deg en kvinne derfra, av døtrene til Laban, din mors bror.
3 Og Gud Den Allmektige velsigne deg, og gjøre deg fruktbar, og øke deg i antall, så du kan bli en mengde folk;
11 Og Guds engel talte til meg i drømmen og sa: Jakob! Og jeg svarte: Her er jeg.
12 Og han sa: Løft nå dine øyne og se: alle værene som hopper på dyrene er stripete, spraglete og brokete; for jeg har sett alt Laban gjør mot deg.
29 Det er i min makt å skade dere; men deres fars Gud talte til meg i natt, og sa: Vær forsiktig så du ikke snakker til Jakob verken godt eller ondt.
30 Og nå, selv om du vil dra fordi du lengter etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine husguder?
13 Og Gud fór opp fra ham på stedet hvor han talte med ham.
14 Og Jakob reiste en søyle på stedet hvor han talte med ham, en steinsøyle; han helte et drikkoffer over den, og han helte olje over den.
15 Og Jakob kalte navnet på stedet hvor Gud talte med ham, Betel.
15 Og se, jeg er med deg, og vil bevare deg overalt hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet; for jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har talt til deg om.
16 Og Jakob våknet av sin søvn og sa: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.
1 Herren hadde sagt til Abram: 'Dra ut fra landet ditt, fra slekten din, og fra fars huset ditt, til det landet som jeg vil vise deg.'
2 Og Gud talte til Israel i drømmer om natten, og sa: Jakob, Jakob. Og han svarte: Her er jeg.
3 Og han sa: Jeg er Gud, din fars Gud: vær ikke redd for å dra til Egypt; for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.
14 Og Rakel og Lea svarte og sa til ham: Er det noe arv igjen i vår fars hus?
2 Og HERREN viste seg for ham og sa: Gå ikke ned til Egypt; bo i landet som jeg skal si deg.
3 Bli i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg; for til deg og ditt avkom vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil oppfylle den ed jeg sverget til Abraham, din far.
18 Og Jakob stod tidlig opp om morgenen, tok steinen han hadde lagt som hodepute, reiste den opp som en søyle, og helte olje på toppen av den.
19 Og han kalte navnet på stedet Betel; men byen het tidligere Luz.
20 Og Jakob avla et løfte og sa: Hvis Gud er med meg, og bevarer meg på veien jeg går, og gir meg brød å spise, og klær å ha på,
21 Slik at jeg kommer tilbake til min fars hus i fred; da skal Herren min Gud bli min Gud:
7 Og han bygde der et alter og kalte stedet Elbetel, fordi Gud åpenbarte seg for ham der da han flyktet fra sin bror.
3 og sa til ham: Gå ut av ditt land og fra ditt folk, og kom til det landet jeg vil vise deg.
42 Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud, og Isaks Gud hadde vært med meg, så ville du uten tvil ha sendt meg bort tomhendt.
3 Han dro fra sør til Betel, til stedet hvor han hadde slått leir fra begynnelsen, mellom Betel og Ai.
8 Deretter flyttet Abram til fjellene øst for Betel og slo leir med Betel i vest og Ai i øst. Der bygde han et alter for Herren og påkalte hans navn.
9 Og Gud viste seg for Jakob igjen da han kom ut fra Padan-Aram, og velsignet ham.
10 Og Gud sa til ham: Ditt navn er Jakob; du skal ikke lenger kalles Jakob, men Israel skal være ditt navn; og han kalte ham Israel.
11 Og Gud sa til ham: Jeg er Gud Den Allmektige; vær fruktbar og bli mange; et folk og en menighet av folk skal komme fra deg, og konger skal komme ut fra din slekt.
25 Da Rachel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: «Send meg bort, så jeg kan dra til min egen plass og til mitt land.»
5 Han sa til dem: Jeg ser at din fars ansikt ikke er like vennlig mot meg som før; men Gud, min fars Gud, har vært med meg.
53 Abrahams Gud, Nakors Gud, og deres fars Gud, døm mellom oss. Og Jakob sverget ved frykten for sin far Isak.
43 Nå, min sønn, lyd min stemme; stå opp, flykt til Laban, min bror, til Haran;
7 Herren, Gud i himmelen, som førte meg bort fra min fars hus og fra mitt folk, som snakket til meg og svor til meg: Jeg vil gi dette landet til din etterkommer. Han skal sende sin engel foran deg, så du kan ta en kvinne til min sønn derfra.
44 La oss derfor inngå en pakt, jeg og du; og la det være et vitne mellom meg og deg.
30 For det var lite du hadde før jeg kom, og det har nå økt til en mengde; og Herren har velsignet deg siden jeg kom; og nå, når skal jeg sørge for mitt eget hus også?»