1 Mosebok 35:12

Norsk King James

Og det landet som jeg ga til Abraham og Isak, det skal jeg gi til deg, og jeg vil gi dette landet til din etterkommer.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 12:7 : 7 Herren åpenbarte seg for Abram og sa: 'Til dine etterkommere vil jeg gi dette landet.' Der bygde Abram et alter for Herren som hadde åpenbart seg for ham.
  • 1 Mos 28:13 : 13 Og, behold, Herren sto over den og sa: Jeg er Herren, Gud av Abraham, din far, og Gud av Isak: landet som du ligger på, vil jeg gi det til deg og til dine etterkommere;
  • 1 Mos 26:3-4 : 3 Bli i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg; for til deg og ditt avkom vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil oppfylle den ed jeg sverget til Abraham, din far. 4 Og jeg vil gjøre ditt avkom så tallrikt som stjernene på himmelen, og gi ditt avkom alle disse landene; og i ditt avkom skal alle jordens nasjoner bli velsignet.
  • 1 Mos 28:3-4 : 3 Og Gud Den Allmektige velsigne deg, og gjøre deg fruktbar, og øke deg i antall, så du kan bli en mengde folk; 4 Og gi deg Abrahams velsignelse, til deg og til dine etterkommere; at du må arve landet hvor du er fremmed, som Gud gav til Abraham.
  • 1 Mos 13:14-17 : 14 Herren sa til Abram etter at Lot hadde skilt lag med ham: "Løft blikket og se fra stedet hvor du står, nordover og sørover, østover og vestover." 15 for hele landet som du ser, vil jeg gi til deg og dine etterkommere for alltid. 16 Jeg vil gjøre dine etterkommere som støvet på jorden, slik at hvis noen kan telle støvet på jorden, så kan dine etterkommere også telles. 17 Reis deg opp, gå gjennom landet, både i lengde og bredde, for jeg vil gi det til deg.
  • 1 Mos 15:18 : 18 Den samme dagen gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Til dine etterkommere har jeg gitt dette landet, fra elven Egypt til den store elven, elven Eufrat.
  • 1 Mos 48:4 : 4 Og sa til meg: Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og mange deg, og jeg vil gjøre deg til et stort folk; og jeg vil gi dette landet til dine etterkommere etter deg som en evig arv.
  • 2 Mos 3:8 : 8 Og jeg er kommet ned for å befri dem fra egypternes hånd og for å føre dem opp fra landet til et godt og stort land, et land som flyter med melk og honning; til stedet for kanaaneerne, hittiitene, amorittene, perizzittene, hivittene og jebusittene.
  • Jos 6:1-9 : 1 Jeriko var nøye lukket fordi Israels barn var der: ingen gikk ut, og ingen kom inn. 2 Og Herren sa til Joshua: "Se, jeg har gitt Jeriko, kongen og de sterke krigerne i din hånd." 3 Og dere skal gå rundt byen, krigerne, og gå én gang rundt byen. Dette skal dere gjøre i seks dager. 4 Og syv prester skal bære arken og syv horn av rammetrompet foran den; og på den syvende dagen skal dere gå rundt byen syv ganger, og prestene skal blåse i hornene. 5 Og det skal skje at når de blåser i hornet med lang lyd, og når dere hører lyden av trompeten, skal hele folket rope med stor jubel; muren vil kollapse, så hver mann skal gå rett inn i byen. 6 Og Joshua, sønn av Nun, kalte på prestene: "Ta opp paktens ark, og la syv prester bære syv horn av rammetrompet foran paktens ark." 7 Og han sa til folket: "Gå videre, og gå rundt byen, og la de som er bevæpnet gå foran arken." 8 Og det skjedde at Joshua hadde talt til folket, at de syv prestene som bar de syv hornene av rammetrompet gikk foran arken og blåste i hornene. 9 Og de bevæpnede menn gikk foran prestene som blåste i hornene, og de som kom etter arken, mens prestene fortsatte å blåse. 10 Og Joshua hadde befalt folket å si: "Dere skal ikke rope eller lage noe støy med stemmen deres, og ingen ord skal komme ut av munnen deres, før jeg sier til dere at dere skal rope; da skal dere rope." 11 Så gikk Herrens ark rundt byen én gang, og deretter kom de tilbake til leiren og holdt seg der. 12 Og Joshua stod opp tidlig om morgenen, og prestene tok opp arken. 13 Og syv prester som bar de syv hornene av rammetrompet gikk kontinuerlig foran arken og blåste i hornene; de bevæpnede menn gikk foran dem, mens de som kom etter arken, fulgte etter prestene som blåste. 14 Og på den andre dagen gikk de rundt byen én gang og kom tilbake til leiren: slik gjorde de i løpet av seks dager. 15 Og det skjedde på den syvende dagen at de stod opp tidlig ved daggry og gikk rundt byen syv ganger. 16 Og det skjedde ved den syvende gangen, da prestene blåste i hornene, sa Joshua til folket: "Rop! For Herren har gitt dere byen." 17 Og byen skal være forbannet, ja, forbannet er den, og alt som er der, til Herren: bare Rahab, skjøgen, skal leve, hun og alt som er med henne i huset, fordi hun skjulte budbringere som vi sendte. 18 Og dere må være veldig forsiktige med det forbannede, for ikke å gjøre dere selv forbannet når dere tar av det, og gjøre Israels leir til en forbannelse, og bringe ulykke over den. 19 Men alt sølv, gull, og kar av messing og jern er dedikert til Herren: de skal komme inn i Herrens skattkammer. 20 Så ropte folket da prestene blåste i hornene; og det skjedde, da folket hørte lyden av trompeten og ropte med et stort rop, at muren falt, slik at folket gikk inn i byen, hver mann rett foran seg, og inntok byen. 21 Og de utslettet alt som var i byen, både menn og kvinner, unge og gamle, storfe og sauer, samt esler, med sverdet.
  • Neh 13:1-9 : 1 På den dagen leste de i Mosebøkene i folkets påsyn; og der sto det skrevet at ammonitten og moabitten ikke skulle komme inn i Guds forsamling for alltid. 2 Fordi de ikke møtte israelittene med brød og vann, men leide Bileam for å forbanne dem; men vår Gud snudde forbannelsen til velsignelse. 3 Og da de hørte loven, skilte de ut fra Israel alt det blandede folket. 4 Og før dette var Eliashib presten, som hadde tilsyn med kammeret i Guds hus, i samarbeid med Tobiah. 5 Og han hadde gjort i stand et stort rom for ham. Der hadde de tidligere plassert matoffrene, røkelsen og karene, samt tienden av korn, ny vin og olje, som skulle gis til levittene, sangerne og portvaktene; i tillegg til offrene til prestene. 6 Men på den tiden var jeg ikke i Jerusalem; for i det trettiandre året av Artakserxes, kongen av Babylon, dro jeg til kongen, og etter noen dager fikk jeg tillatelse fra ham. 7 Og jeg kom til Jerusalem, og så det onde som Eliashib hadde gjort for Tobiah, ved å gi ham et rom i Guds hus. 8 Og jeg ble dypt bekymret; derfor kastet jeg ut alt som tilhørte Tobiah fra rommet. 9 Så befalte jeg, og de renset rommet; og jeg brakte dit tilbake karene fra Guds hus, med kjøttsofferen og røkelsen. 10 Og jeg oppdaget at levitenes andeler ikke hadde blitt gitt til dem; for levittene og sangerne som gjorde arbeidet, hadde hver og en flyktet til sine felt. 11 Så konfronterte jeg lederne og sa, "Hvorfor har dere forlatt Guds hus?" Jeg samlet dem, og satte dem tilbake på sine plasser. 12 Så brakte hele Juda tienden av kornet, ny vin og olje til skattkamrene. 13 Jeg gjorde oppsynsmenn over skattkamrene: Shelemiah presten, og Zadok skriftlæren, og Pedaiah av levittene; og ved siden av dem var Hanan, sønn av Zakkur, sønn av Mattaniah; for de ble regnet som trofaste, og deres oppgave var å fordele til sine brødre. 14 Husk meg, Gud, angående dette, og glem ikke de gode gjerningene jeg har gjort for Guds hus og for dets tjenester. 15 I de dager så jeg i Juda noen som tråkket vinpresser på sabbatsdagen, og brakte inn korn som de lastet esler; i tillegg til vin, druer, figner, og andre varer, som de brakte inn til Jerusalem på sabbatsdagen; og jeg vitnet mot dem den dagen de solgte mat. 16 Det bodde også menn fra Tyrus der, som bragte med seg fisk og varene fra havet og solgte på sabbatsdagen til Juda's barn og i Jerusalem. 17 Så gikk jeg i strid med de store i Juda og sa til dem, Hva er dette onde dere gjør, og vanhelger sabbatsdagen? 18 Har ikke deres fedre syndet slik, og førte ikke vår Gud all denne ulykke over oss og over denne byen? Men dere bringer mer vrede over Israel ved å vanhelge sabbatsdagen. 19 Og det skjedde at når portene til Jerusalem begynte å bli mørke før sabbaten, befalte jeg at portene skulle stenges, og sa at de ikke skulle åpnes før etter sabbaten; noen av tjenestene mine satte jeg ved portene, så ingen byrde skulle bringes inn på sabbatsdagen. 20 Så overnattet handelsmennene og selgerne av alle slag varer utenfor Jerusalem noen ganger. 21 Så vitnet jeg mot dem og sa, Hvorfor overnatter dere ved muren? Hvis dere gjør dette igjen, vil jeg gripe fatt i dere. Fra da av kom de ikke mer på sabbaten. 22 Og jeg befalte levittene at de skulle rense seg, og komme og holde portene, for å hellige sabbatens dag. Husk meg, o min Gud, angående dette også, og skåne meg etter din store barmhjertighet. 23 I de dager så jeg også jøder som hadde giftet seg med kvinner fra Ashdod, Ammon og Moab. 24 Og deres barn snakket delvis språkene i Ashdod, og de kunne ikke snakke jødenes språk, men snakket språkene til hvert folk. 25 Og jeg konfronterte dem, forbannet dem, og slo noen av dem, og rykket av dem håret, og fikk dem til å sverge ved Gud og sa, "Dere skal ikke gi døtrene deres til deres sønner, og heller ikke ta døtrene deres til deres sønner eller til dere selv." 26 Synder ikke Salomo, kongen av Israel, ved disse ting? Likevel var det ingen konge blant mange nasjoner som ham, som var elsket av sin Gud, og Gud gjorde ham til konge over hele Israel; likevel førte til og med han fremmede kvinner til å synde. 27 Skal vi da lytte til dere og utføre dette store onde, og overtrede vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner? 28 Og en av sønnene til Joiada, sønn av Eliashib, den store presten, var svigersønn til Sanballat Horonitten; derfor jagde jeg ham bort. 29 Husk dem, o min Gud, fordi de har vanhelliget prestedømmet, og pakten om prestedømmet og levittene. 30 Slik renset jeg dem fra alle fremmede, og satte prestene og levittene i sine oppgaver, hver enkelt i sitt arbeid. 31 Og for vedoffringen, til fastsatte tider, og for de første fruktene. Husk meg, Gud, for godt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    15for hele landet som du ser, vil jeg gi til deg og dine etterkommere for alltid.

    16Jeg vil gjøre dine etterkommere som støvet på jorden, slik at hvis noen kan telle støvet på jorden, så kan dine etterkommere også telles.

    17Reis deg opp, gå gjennom landet, både i lengde og bredde, for jeg vil gi det til deg.

  • 84%

    6Og jeg vil gjøre deg fruktbar i stor grad; jeg vil danne nasjoner fra deg, og konger skal komme fra deg.

    7Og jeg vil etablere min pakt mellom meg og deg og din etterkommere i generasjonene dine, til en evig pakt, for å være en Gud for deg og din etterkommer.

    8Og jeg vil gi deg, og din etterkommer, landet der du bor som fremmed, hele landet Kanaan, som en evig eiendom; og jeg vil være deres Gud.

    9Og Gud sa til Abraham: Du skal derfor holde min pakt, du og dine etterkommere i generasjonene etter deg.

  • 4Og gi deg Abrahams velsignelse, til deg og til dine etterkommere; at du må arve landet hvor du er fremmed, som Gud gav til Abraham.

  • 83%

    13Og, behold, Herren sto over den og sa: Jeg er Herren, Gud av Abraham, din far, og Gud av Isak: landet som du ligger på, vil jeg gi det til deg og til dine etterkommere;

    14Og dine etterkommere skal være som støvet på jorden, og du skal bre deg ut mot vest, øst, nord og sør; og i deg og i dine etterkommere skal alle folkeslag på jorden bli velsignet.

  • 82%

    2Og HERREN viste seg for ham og sa: Gå ikke ned til Egypt; bo i landet som jeg skal si deg.

    3Bli i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg; for til deg og ditt avkom vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil oppfylle den ed jeg sverget til Abraham, din far.

    4Og jeg vil gjøre ditt avkom så tallrikt som stjernene på himmelen, og gi ditt avkom alle disse landene; og i ditt avkom skal alle jordens nasjoner bli velsignet.

  • 11Og sa: Til deg vil jeg gi Kanaan, deres arv.

  • 13Husk Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget overfor deg selv, og sa til dem: "Jeg vil gjøre deres etterkommere tallrike som stjernene på himmelen, og hele dette landet som jeg har talt om, vil jeg gi til deres etterkommere, og de skal arve det for alltid."

  • 4Og sa til meg: Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og mange deg, og jeg vil gjøre deg til et stort folk; og jeg vil gi dette landet til dine etterkommere etter deg som en evig arv.

  • 18Og han sa: Til deg vil jeg gi landet Kanaan, deres arv.

  • 7Herren åpenbarte seg for Abram og sa: 'Til dine etterkommere vil jeg gi dette landet.' Der bygde Abram et alter for Herren som hadde åpenbart seg for ham.

  • 78%

    3Og jeg tok deres far Abraham fra den andre siden av elven, og ledet ham gjennom hele Kanaan, og mangfoldiggjorde hans etterkommere, og gav ham Isak.

    4Og jeg ga til Isak Jakob og Esau; og jeg ga til Esau fjellet Seir, til å eie; men Jakob og hans barn dro ned til Egypt.

  • 11Og Gud sa til ham: Jeg er Gud Den Allmektige; vær fruktbar og bli mange; et folk og en menighet av folk skal komme fra deg, og konger skal komme ut fra din slekt.

  • 12Og du sa: Jeg vil helt sikkert gjøre deg godt, og gjøre din etterkommer som sanden ved havet, som ikke kan telles for mengden.

  • 18Den samme dagen gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Til dine etterkommere har jeg gitt dette landet, fra elven Egypt til den store elven, elven Eufrat.

  • 77%

    17skal jeg velsigne deg, og i stor grad forsterke din sæd som stjernene på himmelen og som sanden som er på havets kyst. Din sæd skal eie fienders porter.

    18Og i din sæd skal alle folkene på jorden bli velsignet, fordi du har hørt min røst.

  • 8Se, jeg har satt landet foran dere: gå inn og ta det i eie, som Herren svoret til deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, å gi dem og deres etterkommere.

  • 76%

    2Jeg vil gjøre deg til et stort folk, og jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort; og du skal bli til velsignelse.

    3Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og forbanna den som forbanner deg; og gjennom deg skal alle folkeslag på jorden bli velsignet.

  • 8Og jeg vil føre dere inn i landet som jeg sverget å gi til Abraham, til Isak og til Jakob; jeg vil gi dere dette landet som arv; jeg er Herren.

  • 4Og jeg har også opprettet min pakt med dem for å gi dem Kanaans land, det landet de hadde vært fremmede i.

  • 4Og Herren sa til ham: Dette er landet som jeg svor til Abraham, Isak og Jakob, og sa: Jeg vil gi det til dine etterkommere: Jeg har latt deg se det med egne øyne, men du skal ikke gå dit.

  • 19Og Gud sa: Sara, din hustru, skal virkelig føde deg en sønn; og du skal gi ham navnet Isak; og jeg vil etablere min pakt med ham som en evig pakt, og med hans etterkommere etter ham.

  • 12Og ga deres land som en arv, en arv til Israel, sitt folk.

  • 1Og Herren sa til Moses: Dra bort herfra, du og folket som du har ført ut av Egypt, til det landet jeg lovet Abraham, Isak og Jakob, og sa: Til dine etterkommere vil jeg gi det.

  • 5Og Abraham ga alt han hadde til sin sønn Isak.

  • 7Og han sa til ham: Jeg er Herren som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette landet som arv.

  • 18For hvem det var sagt, I Isaac skal ditt avkom kalles.

  • 14Og sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg og mangedoble deg.