1 Mosebok 48:11
Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd jeg skulle få se deg igjen, og se, Gud har også vist meg dine barn.
Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd jeg skulle få se deg igjen, og se, Gud har også vist meg dine barn.
Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ansiktet ditt; og se, Gud har også latt meg se dine barn.
Israel sa til Josef: «Jeg hadde ikke ventet å få se ansiktet ditt, og se, Gud har også latt meg se dine barn.»
Israel sa til Josef: «Jeg trodde ikke at jeg skulle få se ansiktet ditt, og se, Gud har også latt meg se dine barn.»
Israel sa til Josef: "Jeg hadde ikke trodd at jeg ville få se ditt ansikt; se også, Gud har latt meg se dine barn."
Israel sa til Josef: «Jeg trodde ikke jeg skulle se ditt ansikt, men se, Gud har til og med latt meg se din avkom.»
Israel sa til Josef: "Jeg trodde ikke jeg skulle få se ansiktet ditt igjen, men se, Gud har også latt meg se dine etterkommere."
Israel sa til Josef: "Jeg trodde ikke at jeg skulle se ditt ansikt igjen, og nå har Gud latt meg se din ætt også."
Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ditt ansikt, men nå har Gud også latt meg se din ætt.
Israel sa til Josef: 'Jeg hadde ikke regnet med å se ditt ansikt, men se, Gud har også vist meg dine etterkommere.'
Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ditt ansikt, men nå har Gud også latt meg se din ætt.
Israel sa til Josef: 'Jeg hadde ikke trodd jeg skulle få se ditt ansikt igjen, men nå har Gud også latt meg se din ætt.'
Israel said to Joseph, 'I never expected to see your face again, but now God has even let me see your children.'
Israel sa til Josef: 'Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ditt ansikt, men nå har Gud også latt meg se din ætt.'
Og Israel sagde til Joseph: Jeg havde ikke tænkt at see dit Ansigt, og see, Gud haver endog ladet mig see din Sæd.
And Israel said unto Joseph, I had not thought to see thy face: and, lo, God hath shewed me also thy seed.
Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ditt ansikt igjen, og se, Gud har til og med vist meg din ætt.
And Israel said to Joseph, I had not thought to see your face: and, lo, God has shown me also your seed.
Israel sa til Josef: "Jeg trodde ikke jeg skulle få se ditt ansikt, og se, Gud har latt meg se dine etterkommere også."
Israel sa til Josef: 'Jeg hadde ikke trodd jeg skulle se ditt ansikt, men se, Gud har også latt meg se din ætt.'
Og Israel sa til Josef: Jeg trodde ikke jeg skulle få se ditt ansikt, men se, Gud har også latt meg få se ditt avkom.
Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke håpet å få se ditt ansikt igjen, men Gud i sin nåde har latt meg se både deg og dine barn.
And Israel sayde vnto Ioseph: I had not thoughte to haue sene thy face and yet loo God hath shewed it me and also thy seed.
& saide vnto Ioseph: Beholde, I haue sene yi face, which I thought not: & lo, God hath caused me to se yi sede also.
And Israel sayde vnto Ioseph, I had not thought to haue seene thy face: yet lo, God hath shewed me also thy seede.
And Israel sayde vnto Ioseph, I had not thought to haue seene thy face: and yet loe, God hath shewed me also thy seede.
And Israel said unto Joseph, I had not thought to see thy face: and, lo, God hath shewed me also thy seed.
Israel said to Joseph, "I didn't think I would see your face, and, behold, God has let me see your seed also."
and Israel saith unto Joseph, `To see thy face I had not thought, and lo, God hath shewed me also thy seed.'
And Israel said unto Joseph, I had not thought to see thy face: and, lo, God hath let me see thy seed also.
And Israel said unto Joseph, I had not thought to see thy face: and, lo, God hath let me see thy seed also.
And Israel said to Joseph, I had no hope of seeing your face again, but God in his mercy has let me see you and your children.
Israel said to Joseph, "I didn't think I would see your face, and behold, God has let me see your seed also."
Israel said to Joseph,“I never expected to see you again, but now God has allowed me to see your children too.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Og faren nektet og sa: Jeg vet det, min sønn. Han skal også bli et folk, og han skal også bli stor; men virkelig, hans yngre bror skal bli større enn han, og hans etterkommere skal bli en stor folkeskar av nasjoner.
20Og han velsignet dem den dagen og sa: Ved deg skal Israel velsigne og si: Må Gud gjøre deg som Efraim og Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse.
21Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør; men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.
28Og han sendte Juda foran seg til Josef, for å lede ham til Goshen; og de kom inn i landet Goshen.
29Og Josef gjorde i stand sin vogn, og dro opp for å møte Israel, sin far, i Goshen, og han presenterte seg for ham; og han falt om halsen hans, og gråt lenge.
30Og Israel sa til Josef: Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt, fordi du fortsatt lever.
31Josef sa til sine brødre og sitt fars hus: Jeg vil gå opp og vise Farao, og si til ham: Mine brødre og mitt fars hus, som var i Kanaan, er kommet til meg;
8Og Israel så på Josefs sønner og sa: Hvem er disse?
9Og Josef sa til sin far: Det er mine sønner som Gud har gitt meg på dette stedet. Og han sa: Bring dem til meg, jeg ber deg, så jeg kan velsigne dem.
10Nå var Israels øyne skumle av alderdom, så han kunne ikke se. Og han brakte dem nær til seg; og han kysset dem og omfavnet dem.
12Og Josef tok dem ut fra mellom kneene sine og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
13Og Josef tok dem begge, Efraim med sin høyre hånd mot Israels venstre hånd og Manasse med sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og brakte dem nær til ham.
1Og det skjedde etter dette at noen sa til Josef: Se, din far er syk. Og han tok med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.
2Og noen sa til Jakob: Se, din sønn Josef kommer til deg. Og Israel gjorde seg klar og satte seg opp i sengen.
3Og Jakob sa til Josef: Gud den Allmektige åpenbarte seg for meg i Luz i Kanaan, og han velsignet meg.
4Og sa til meg: Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og mange deg, og jeg vil gjøre deg til et stort folk; og jeg vil gi dette landet til dine etterkommere etter deg som en evig arv.
15Og han velsignet Josef og sa: Gud, som mine fedre Abraham og Isak vandret foran, Gud som har mettet meg hele mitt liv fram til denne dag,
28Og Israel sa: «Det er nok; Josef, min sønn lever fortsatt: jeg vil dra og se ham før jeg dør.»
23Og Josef så Efraims barn av tredje generasjon; også barna til Makir, sønn av Manasse, ble brakt opp til Josef.
24Og Josef sa til brødrene sine: Jeg dør; Gud vil helt sikkert besøke dere, og føre dere opp fra dette landet til landet han svor til Abraham, Isak og Jakob.
25Og Josef tok en ed av Israels barn og sa: Gud vil helt sikkert besøke dere, og dere skal ta med mine bein herfra.
1Og Josef kastet seg over faren, gråt over ham og kysset ham.
5Han sa til dem: Jeg ser at din fars ansikt ikke er like vennlig mot meg som før; men Gud, min fars Gud, har vært med meg.
3Og han sa: Jeg er Gud, din fars Gud: vær ikke redd for å dra til Egypt; for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.
4Jeg vil gå med deg til Egypt; og jeg vil virkelig føre deg opp igjen: og Josef skal lukke øynene dine.
29Og han løftet opp øynene sine og så sin bror Benjamin, morens sønn, og sa: "Er dette broren deres, den yngste, som dere sa til meg om?" Og han sa: "Gud være nådig mot deg, min sønn."
8Så nå var det ikke dere som sendte meg hit, men Gud; og han har gjort meg til rådgiver for Farao, herre over hele hans hus, og en hersker over hele landet i Egypt.
9Skynd dere, og dra opp til min far, og si til ham: «Slik sier din sønn Josef: Gud har gjort meg til herre over hele Egypt; kom ned til meg, og drøye ikke!»
10Og du skal bo i landet Gosen, og du skal være nær meg, du og dine barn, og barnas barn, og dine flokker, og dine kveg, og alt du har:
21Og du sa til dine tjenere: Bring ham ned til meg, så jeg kan se ham.
29Og tiden kom for Israel å dø; han kalte på sin sønn Josef og sa til ham: "Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, legg hånden din under min lår og lov meg at du vil handle godt mot meg og tale sant med meg; grav meg ikke i Egypt."
30Men jeg vil legges til mine fedre, og du skal føre meg ut av Egypt og begrave meg hos dem." Og han svarte: "Jeg vil gjøre som du har sagt."
12Og se, dere kan se, og Benjamin kan se, at det er min munn som taler til dere.
23Og du sa til dine tjenere: Med mindre deres yngste bror kommer ned med dere, skal dere ikke se mine ansikter mer.
7Og Josef førte sin far Jakob inn for farao, og Jakob velsignet farao.
10Men Jakob sa: Nei, vær så snill, hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, ta imot min gave fra meg; for jeg har sett ansiktet ditt som om jeg har sett Guds ansikt, og du har vist meg velvilje.