Hosea 12:4

Norsk King James

Ja, han hadde makt over engelen og seiret: han gråt og ba om nåde, og han fant ham i Betel, og der talte han med oss.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 35:15 : 15 Og Jakob kalte navnet på stedet hvor Gud talte med ham, Betel.
  • 1 Mos 48:15 : 15 Og han velsignet Josef og sa: Gud, som mine fedre Abraham og Isak vandret foran, Gud som har mettet meg hele mitt liv fram til denne dag,
  • 2 Mos 3:2-5 : 2 Og Herrens engel viste seg for ham i en flamme av ild fra midten av en busk. Han så, og se, busken brant, men ble ikke ødelagt. 3 Moses sa: Jeg vil nå gå bort og se på dette store synet, hvorfor busken ikke brenner. 4 Når Herren så at han snudde seg for å se, ropte Gud til ham fra midten av busken og sa: Moses, Moses! Og han sa: Her er jeg. 5 Og han sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg skoene fra føttene, for stedet hvor du står, er hellig grunn.
  • Sal 66:6 : 6 Han gjorde havet til tørr grunn; de gikk gjennom flommen til fots; der gledet vi oss over ham.
  • Jes 63:9 : 9 I all deres nød var han i nød, og engelen i hans nærvær frelste dem; i sin kjærlighet og med medfølelse reddet han dem; han bar dem og førte dem gjennom sine tidligere dager.
  • Mal 3:1 : 1 Se, jeg vil sende min budbærer, og han skal forberede veien for meg; og Herren, som dere søker, skal plutselig komme til sitt tempel, ja, budbringeren av pakten, som dere gleder dere over; se, han skal komme, sier HERREN over hærer.
  • Apg 7:30-35 : 30 Og da det hadde gått førti år, viste det seg for ham i ørkenen på fjellet Sinai en engel fra Herren i en flamme av ild i en busk. 31 Da Moses så det, undret han seg over synet; og da han gikk nærmere for å se på det, kom Herrens røst til ham, 32 og sa: Jeg er Gud av dine fedre, Abrahams Gud, Isaks Gud, og Jakobs Gud. Da skalv Moses, og våget ikke å se på. 33 Da sa Herren til ham: Ta av deg skoene fra føttene; for stedet du står på er hellig grunn. 34 Jeg har sett, jeg har sett nødens tilstand til mitt folk som er i Egypt, og jeg har hørt deres klager, og er kommet ned for å befri dem. Nå, kom, jeg vil sende deg til Egypt. 35 Denne Moses, som de forkastet og sa: Hvem har gjort deg til hersker og dommer? Den samme sendte Gud som en hersker og frelser ved hånden til engelen som viste seg for ham i busken.
  • 1 Tess 4:17 : 17 Så skal vi som fremdeles lever bli tatt opp sammen med dem i skyene, for å møte Herren i luften; og slik skal vi alltid være med Herren.
  • Hebr 5:7 : 7 I de dager da han ba med sterk gråt og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, ble han hørt fordi han fryktet.
  • Hebr 6:13-18 : 13 For da Gud gav løftet til Abraham, fordi han ikke kunne sverge ved noe større, sverget han ved seg selv, 14 Og sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg og mangedoble deg. 15 Og slik, etter at han hadde utholdt med tålmodighet, fikk han løftet. 16 For mennesker sverger ved noe større; og en ed som bekreftelse er for dem en ende på all strid. 17 Hvorfor Gud, villig til å vise arvingene av løftet hvor uforanderlig hans råd er, bekreftet det med en ed: 18 Slik at ved to uforanderlige ting, hvor det var umulig for Gud å lyve, kan vi ha en sterk trøst, vi som har flyktet for å søke tilflukt og gripe det håpet som er lagt foran oss:
  • 1 Mos 28:11-19 : 11 Og han kom til et bestemt sted og ble der hele natten fordi solen var gått ned; og han tok steinene fra stedet og la dem som hodepute, og la seg ned for å sove. 12 Og han drømte, og se, en stige var reist opp fra jorden, og toppen nådde opp til himmelen; og Guds engler steg opp og ned på den. 13 Og, behold, Herren sto over den og sa: Jeg er Herren, Gud av Abraham, din far, og Gud av Isak: landet som du ligger på, vil jeg gi det til deg og til dine etterkommere; 14 Og dine etterkommere skal være som støvet på jorden, og du skal bre deg ut mot vest, øst, nord og sør; og i deg og i dine etterkommere skal alle folkeslag på jorden bli velsignet. 15 Og se, jeg er med deg, og vil bevare deg overalt hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet; for jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har talt til deg om. 16 Og Jakob våknet av sin søvn og sa: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke. 17 Og han ble redd og sa: Hvor forferdelig dette stedet er! Dette er ingen annen enn Guds hus, og dette er himmelens port. 18 Og Jakob stod tidlig opp om morgenen, tok steinen han hadde lagt som hodepute, reiste den opp som en søyle, og helte olje på toppen av den. 19 Og han kalte navnet på stedet Betel; men byen het tidligere Luz.
  • 1 Mos 32:9-9 : 9 Og Jakob sa: Å Gud av min far Abraham, og Gud av min far Isak, Herren som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og til din slekt, og jeg vil gjøre godt mot deg: 10 Jeg er ikke verdig til den minste av alle de barmhjertighetene og all den sannheten som du har vist din tjener; for med min stav krysset jeg denne Jordan, og nå er jeg blitt to skarer. 11 Frelst meg, ber jeg deg, fra min brors hånd, fra Esau; for jeg frykter ham, i frykt for at han vil komme og angripe meg, sammen med moren og barna. 12 Og du sa: Jeg vil helt sikkert gjøre deg godt, og gjøre din etterkommer som sanden ved havet, som ikke kan telles for mengden.
  • 1 Mos 32:29 : 29 Og Jakob spurte ham og sa: Si meg, vær så snill, hva er ditt navn? Og han sa: Hvorfor spør du meg om mitt navn? Og han velsignet ham der.
  • 1 Mos 35:9-9 : 9 Og Gud viste seg for Jakob igjen da han kom ut fra Padan-Aram, og velsignet ham. 10 Og Gud sa til ham: Ditt navn er Jakob; du skal ikke lenger kalles Jakob, men Israel skal være ditt navn; og han kalte ham Israel.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 3 Han grep sin bror ved hælen i livmoren, og ved sin styrke fikk han makt med Gud.

  • 72%

    23 Og han tok dem og sendte dem over bekken, og sendte over det han hadde.

    24 Og Jakob ble igjen alene; og det kom en mann og kjempet med ham til daggry.

    25 Og da han så at han ikke kunne overvinne ham, berørte han hoftelåsen hans; og hoftelåsen til Jakobs lår ble ut av ledd, mens han kjempet med ham.

    26 Og han sa: La meg gå, for daggryet bryter. Og han sa: Jeg vil ikke la deg gå, med mindre du velsigner meg.

    27 Og han sa til ham: Hva er ditt navn? Og han sa: Jakob.

    28 Og han sa: Ditt navn skal ikke lenger kalles Jakob, men Israel; for som en Prins har du makt med Gud og med mennesker, og har overvunnet.

    29 Og Jakob spurte ham og sa: Si meg, vær så snill, hva er ditt navn? Og han sa: Hvorfor spør du meg om mitt navn? Og han velsignet ham der.

    30 Og Jakob kalte stedet Peniel; for jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og mitt liv er bevart.

  • 5 Selv Herren, Gud over hærer; Herren er hans minne.

  • 4 Og det skjedde at da engelen av Herren talte disse ordene til hele Israels barn, hevet folket sine stemmer og gråt.

  • 68%

    13 Og Gud fór opp fra ham på stedet hvor han talte med ham.

    14 Og Jakob reiste en søyle på stedet hvor han talte med ham, en steinsøyle; han helte et drikkoffer over den, og han helte olje over den.

    15 Og Jakob kalte navnet på stedet hvor Gud talte med ham, Betel.

  • 68%

    6 Så kom Jakob til Luz, som ligger i Kanaan, det vil si Betel, han og hele folket som var med ham.

    7 Og han bygde der et alter og kalte stedet Elbetel, fordi Gud åpenbarte seg for ham der da han flyktet fra sin bror.

  • 12 Og Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: Herren er med deg, du tapre kriger.

  • 8 Deretter flyttet Abram til fjellene øst for Betel og slo leir med Betel i vest og Ai i øst. Der bygde han et alter for Herren og påkalte hans navn.

  • 1 Og Jakob gikk videre på sin vei, og Guds engler møtte ham.

  • 3 Og la oss stå opp og dra til Betel; jeg vil lage et alter til Gud der, som svarte meg i min nød, og var med meg på veien jeg gikk.

  • 17 For dere vet hvordan at senere, da han ville arve velsignelsen, ble han avvist; for han fant ikke noe rom for omvendelse, selv om han søkte den med tårer.

  • 12 Og han drømte, og se, en stige var reist opp fra jorden, og toppen nådde opp til himmelen; og Guds engler steg opp og ned på den.

  • 9 Og Gud viste seg for Jakob igjen da han kom ut fra Padan-Aram, og velsignet ham.

  • 11 Og Guds engel talte til meg i drømmen og sa: Jakob! Og jeg svarte: Her er jeg.

  • 2 Og Gud talte til Israel i drømmer om natten, og sa: Jakob, Jakob. Og han svarte: Her er jeg.

  • 23 Og han tok med seg sine brødre og forfulgte ham i syv dagers reise, og de innhentet ham i fjellet Gilead.

  • 42 Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud, og Isaks Gud hadde vært med meg, så ville du uten tvil ha sendt meg bort tomhendt.

  • 13 Jeg er Gud i Betel, der du salvet søylen og der du avla et løfte til meg: nå stå opp, dra bort fra dette landet og vend tilbake til din slekt.

  • 8 Og Rachel sa: «Med sterke stridigheter har jeg stridd med min søster, og jeg har vunnet; derfor kalte hun hans navn Naftali.»

  • 36 Og han sa: Er ikke han riktig kalt Jakob? For han har bedratt meg disse to gangene: han tok min førstefødselsrett; og se, nå har han tatt bort min velsignelse. Og han sa: Har du ikke reservert en velsignelse for meg?

  • 22 Og han sa: Mens barnet ennå var i live, fastet og gråt jeg; for jeg tenkte: Hvem kan si om Gud vil være nådig mot meg, slik at barnet kan leve?

  • 17 Og han sa til ham: Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, så vis meg et tegn på at du taler med meg.

  • 16 Engelen som frelste meg fra alt ondt, velsigne guttene; og la mitt navn bli kalt over dem, og navnet til mine fedre Abraham og Isak; og la dem vokse til en stor folkeskar midt blant jorden.

  • 17 Og han rev ned tårnet i Penuel og drepte mennene i byen.

  • 22 Og huset til Josefs hus gikk også opp mot Betel; og Herren var med dem.

  • 22 Og da Gideon forstod at han var en Herrens engel, sa Gideon: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett en Herrens engel ansikt til ansikt.

  • 8 Og han dro derfra til Penuel og talte på samme måte til dem; mennene i Penuel svarte ham som mennene i Sukot hadde svart ham.