Hosea 12:4
Ja, han hadde makt over engelen og seiret: han gråt og ba om nåde, og han fant ham i Betel, og der talte han med oss.
Ja, han hadde makt over engelen og seiret: han gråt og ba om nåde, og han fant ham i Betel, og der talte han med oss.
Ja, han kjempet med engelen og vant; han gråt og bønnfalt ham. I Betel fant han ham, og der talte han med oss.
I mors liv holdt han broren i hælen, og i sin kraft kjempet han med Gud.
I mors liv holdt han sin bror i hælen, og i sin kraft kjempet han med Gud.
I sin mors liv grep han tak i sin brors hæl, og han stridte med Gud.
Ja, han kjempet mot engelen og vant; han gråt og bønnfalt ham om nåde. Han fant ham i Betel, og der snakket han med oss.
Han holdt sin brors hæl i mors liv, og han kjempet som en prins med Gud i sin styrke.
I mors liv grep han sin bror i hælen, og han kjempet med Gud i sin styrke.
Ja, han kjempet med engelen og vant; han gråt og bønnfalt ham. Han fant ham i Betel, og der talte han med oss.
Ja, han hadde makt over engelen og seiret: han gråt og bad til ham; han fant ham i Betel, og der talte han med oss;
Ja, han kjempet med engelen og vant; han gråt og bønnfalt ham. Han fant ham i Betel, og der talte han med oss.
I mors liv holdt han broren i hælen, og i sin styrke kjempet han mot Gud.
In the womb, he grasped his brother’s heel; and in his strength, he struggled with God.
I mors liv grep han sin bror i hælen, og i sin styrke kjempet han med Gud.
Han holdt sin Broders Hæl i Moders Liv, og han holdt sig fyrstelig med Gud i sin Kraft.
Yea, he had power over the angel, and prevailed: he wept, and made supplication unto him: he found him in Beth-el, and there he spake with us;
Ja, han kjempet med engelen og vant; han gråt og bad om nåde. Han møtte ham i Betel, og der talte han med oss.
Yes, he had power over the angel, and prevailed; he wept and made supplication to him; he found him in Bethel, and there He spoke with us;
Ja, han kjempet mot engelen og vant; han gråt og bønnfalt ham. Han fant ham i Betel, og der snakket han med oss,
Ja, han var en fyrste over engelen, og han seiret ved gråt, han bad om nåde. I Betel fant han ham, og der talte Han med oss.
Ja, han hadde makt over engelen og vant; han gråt og tryglet om nåde: han fant ham i Betel, og der talte han til oss,
I sin mors liv grep han sin bror ved hælen, og i sin styrke kjempet han med Gud;
yea, he had power{H7786} over the angel,{H4397} and prevailed;{H3201} he wept,{H1058} and made supplication{H2603} unto him: he found{H4672} him at Beth-el,{H1008} and there he spake{H1696} with us,
Yea, he had power{H7786}{(H8799)} over the angel{H4397}, and prevailed{H3201}{(H8799)}: he wept{H1058}{(H8804)}, and made supplication{H2603}{(H8691)} unto him: he found{H4672}{(H8799)} him in Bethel{H1008}, and there he spake{H1696}{(H8762)} with us;
He stroue with the Angel, and gat the victory: so that he prayde and desyred him. He fande him at Bethel, & there he talked wt vs.
And had power ouer the Angel, and preuailed: he wept and praied vnto him: he founde him in Beth-el, and there he spake with vs.
He stroue with the angel and gat the victorie, he wept and prayed to him: he founde him at Bethel, and there he spake with vs.
Yea, he had power over the angel, and prevailed: he wept, and made supplication unto him: he found him [in] Bethel, and there he spake with us;
Indeed, he had power over the angel, and prevailed; He wept, and made supplication to him. He found him at Bethel, and there he spoke with us,
Yea, he is a prince unto the Messenger, And he overcometh `by' weeping, And he maketh supplication to Him, At Bethel He doth find him, And there He doth speak with us,
yea, he had power over the angel, and prevailed; he wept, and made supplication unto him: he found him at Beth-el, and there he spake with us,
yea, he had power over the angel, and prevailed; he wept, and made supplication unto him: he found him at Beth-el, and there he spake with us,
In the body of his mother he took his brother by the foot, and in his strength he was fighting with God;
Indeed, he struggled with the angel, and prevailed; he wept, and made supplication to him. He found him at Bethel, and there he spoke with us,
He struggled with an angel and prevailed; he wept and begged for his favor. He found God at Bethel, and there he spoke with him!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Han grep sin bror ved hælen i livmoren, og ved sin styrke fikk han makt med Gud.
23 Og han tok dem og sendte dem over bekken, og sendte over det han hadde.
24 Og Jakob ble igjen alene; og det kom en mann og kjempet med ham til daggry.
25 Og da han så at han ikke kunne overvinne ham, berørte han hoftelåsen hans; og hoftelåsen til Jakobs lår ble ut av ledd, mens han kjempet med ham.
26 Og han sa: La meg gå, for daggryet bryter. Og han sa: Jeg vil ikke la deg gå, med mindre du velsigner meg.
27 Og han sa til ham: Hva er ditt navn? Og han sa: Jakob.
28 Og han sa: Ditt navn skal ikke lenger kalles Jakob, men Israel; for som en Prins har du makt med Gud og med mennesker, og har overvunnet.
29 Og Jakob spurte ham og sa: Si meg, vær så snill, hva er ditt navn? Og han sa: Hvorfor spør du meg om mitt navn? Og han velsignet ham der.
30 Og Jakob kalte stedet Peniel; for jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og mitt liv er bevart.
5 Selv Herren, Gud over hærer; Herren er hans minne.
4 Og det skjedde at da engelen av Herren talte disse ordene til hele Israels barn, hevet folket sine stemmer og gråt.
13 Og Gud fór opp fra ham på stedet hvor han talte med ham.
14 Og Jakob reiste en søyle på stedet hvor han talte med ham, en steinsøyle; han helte et drikkoffer over den, og han helte olje over den.
15 Og Jakob kalte navnet på stedet hvor Gud talte med ham, Betel.
6 Så kom Jakob til Luz, som ligger i Kanaan, det vil si Betel, han og hele folket som var med ham.
7 Og han bygde der et alter og kalte stedet Elbetel, fordi Gud åpenbarte seg for ham der da han flyktet fra sin bror.
12 Og Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: Herren er med deg, du tapre kriger.
8 Deretter flyttet Abram til fjellene øst for Betel og slo leir med Betel i vest og Ai i øst. Der bygde han et alter for Herren og påkalte hans navn.
1 Og Jakob gikk videre på sin vei, og Guds engler møtte ham.
3 Og la oss stå opp og dra til Betel; jeg vil lage et alter til Gud der, som svarte meg i min nød, og var med meg på veien jeg gikk.
17 For dere vet hvordan at senere, da han ville arve velsignelsen, ble han avvist; for han fant ikke noe rom for omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
12 Og han drømte, og se, en stige var reist opp fra jorden, og toppen nådde opp til himmelen; og Guds engler steg opp og ned på den.
9 Og Gud viste seg for Jakob igjen da han kom ut fra Padan-Aram, og velsignet ham.
11 Og Guds engel talte til meg i drømmen og sa: Jakob! Og jeg svarte: Her er jeg.
2 Og Gud talte til Israel i drømmer om natten, og sa: Jakob, Jakob. Og han svarte: Her er jeg.
23 Og han tok med seg sine brødre og forfulgte ham i syv dagers reise, og de innhentet ham i fjellet Gilead.
42 Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud, og Isaks Gud hadde vært med meg, så ville du uten tvil ha sendt meg bort tomhendt.
13 Jeg er Gud i Betel, der du salvet søylen og der du avla et løfte til meg: nå stå opp, dra bort fra dette landet og vend tilbake til din slekt.
8 Og Rachel sa: «Med sterke stridigheter har jeg stridd med min søster, og jeg har vunnet; derfor kalte hun hans navn Naftali.»
36 Og han sa: Er ikke han riktig kalt Jakob? For han har bedratt meg disse to gangene: han tok min førstefødselsrett; og se, nå har han tatt bort min velsignelse. Og han sa: Har du ikke reservert en velsignelse for meg?
22 Og han sa: Mens barnet ennå var i live, fastet og gråt jeg; for jeg tenkte: Hvem kan si om Gud vil være nådig mot meg, slik at barnet kan leve?
17 Og han sa til ham: Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, så vis meg et tegn på at du taler med meg.
16 Engelen som frelste meg fra alt ondt, velsigne guttene; og la mitt navn bli kalt over dem, og navnet til mine fedre Abraham og Isak; og la dem vokse til en stor folkeskar midt blant jorden.
17 Og han rev ned tårnet i Penuel og drepte mennene i byen.
22 Og huset til Josefs hus gikk også opp mot Betel; og Herren var med dem.
22 Og da Gideon forstod at han var en Herrens engel, sa Gideon: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett en Herrens engel ansikt til ansikt.
8 Og han dro derfra til Penuel og talte på samme måte til dem; mennene i Penuel svarte ham som mennene i Sukot hadde svart ham.