Jesaja 54:4
Frykt ikke; for du skal ikke bli til skam; verken bli forlegen, for du skal ikke skamme deg: for du skal glemme skammen fra din ungdom, og ikke lenger huske vanæren fra ditt enkeskap.
Frykt ikke; for du skal ikke bli til skam; verken bli forlegen, for du skal ikke skamme deg: for du skal glemme skammen fra din ungdom, og ikke lenger huske vanæren fra ditt enkeskap.
Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme; vær ikke motløs, for du skal ikke bli vanæret. For du skal glemme din ungdoms skam og ikke lenger huske din enkestands vanære.
Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme. Vær ikke motløs, for du skal ikke bli vanæret. Skammen fra din ungdom skal du glemme, og din enkestands vanære skal du ikke minnes mer.
Vær ikke redd, du skal ikke bli til skamme; kvi deg ikke, for du blir ikke gjort til skamme. Skammen fra din ungdom skal du glemme, og vanæren ved din enkestand skal du ikke mer huske.
Frykt ikke, for du skal ikke bli skammet. Skam deg ikke, for du skal ikke bli ydmyket. Du skal glemme skammen fra ungdommen din og ikke mer huske skammet fra din fortid.
Frykt ikke; for du skal ikke bli skamfull: heller ikke skal du bli ydmyket; for du skal ikke leve i skam: for du skal glemme din ungdoms skam, og ikke mer minnes den skam din enketid påførte deg.
Vær ikke redd, for du skal ikke bli til skamme. Vær ikke beskjemmet, for du skal ikke bli ydmyket. Du skal glemme skammen fra ungdommen og ikke mer huske din enkehets vanære.
Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme; vær ikke ydmyket, for du skal ikke bli vanæret. Du skal glemme din ungdoms skam og ikke lenger minnes ditt enkeskaps skam.
Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme; verken skal du bli forvirret, for du skal ikke bli gjort til skamme: for du skal glemme din ungdoms skam og ikke lenger huske vanæren som enke.
Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme; la deg ikke ydmykes, for du skal ikke bli satt til skamme. Du skal glemme ungdommens skam og aldri mer huske vanæren fra din enkemors tid.
Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme; verken skal du bli forvirret, for du skal ikke bli gjort til skamme: for du skal glemme din ungdoms skam og ikke lenger huske vanæren som enke.
Vær ikke redd, for du skal ikke bli til skamme; la deg ikke ydmyke, for du skal ikke bli vanæret. For du skal glemme din ungdoms skam og ikke lenger huske skammen for din enketilstand.
Do not be afraid, for you will not be put to shame; do not be humiliated, for you will not be disgraced. Instead, you will forget the shame of your youth, and you will no longer remember the reproach of your widowhood.
Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme, og vær ikke skamfull, for du skal ikke bli ydmyket. Du skal glemme din ungdoms skam og ikke mer huske din enkeskapstid.
Frygt ikke, thi du skal ikke beskjæmmes, og vær ikke skamfuld, thi du skal ikke blive tilskamme; men du skal glemme din Jomfrudoms Skam, og ikke ydermere ihukomme din Enkestands Forsmædelse.
Fear not; for thou shalt not be ashamed: neither be thou confounded; for thou shalt not be put to shame: for thou shalt forget the shame of thy youth, and shalt not remember the reproach of thy widowhood any more.
Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme; vær ikke forvirret, for du skal ikke bli ydmyket; du skal glemme skammen fra din ungdom, og ikke lenger huske vanæren over ditt enkeskap.
Fear not; for you shall not be ashamed: neither be you confounded; for you shall not be put to shame: for you shall forget the shame of your youth, and shall not remember the reproach of your widowhood anymore.
Frykt ikke; for du skal ikke bli til skamme: vær ikke forvirret; for du skal ikke bli vanæret: for du skal glemme din ungdoms skam; og din enkes forakt skal du ikke lenger minnes.
Og øde byer skal de gjøre bebodd. Frykt ikke, for du skal ikke skamme deg, og rødme ikke, for du skal ikke bli til skamme. Din ungdoms skam skal du glemme, og din enkes sorg skal du ikke lenger huske.
Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme; vær ikke forvirret, for du skal ikke bli vanæret. For du skal glemme skammen fra din ungdom og ikke mer minnes vanæren fra ditt enkestand.
Frykt ikke; for du vil ikke bli gjort til skamme eller være uten håp: du skal ikke bli ydmyket, for skammen fra din fortid vil gå ut av minnet ditt, og du vil ikke lenger huske sorgene fra dine enkeår.
Feare not, for thou shalt not be confouded: Be not ashamed, for thou shalt not come to confucion. Yee thou shalt forget the shame off thy youth, and shalt not remembre the dishonoure of thy wedowheade.
Feare not: for thou shalt not be ashamed, neither shalt thou be confounded: for thou shalt not bee put to shame: yea, thou shalt forget the shame of thy youth, and shalt not remember the reproch of thy widdowhoode any more.
Feare not, for thou shalt not be confounded: be not ashamed, for thou shalt not come to confusion: Yea thou shalt forget the shame of thy youth, and shalt not remember the dishonour of thy widowhead.
Fear not; for thou shalt not be ashamed: neither be thou confounded; for thou shalt not be put to shame: for thou shalt forget the shame of thy youth, and shalt not remember the reproach of thy widowhood any more.
Don't be afraid; for you shall not be ashamed: neither be confounded; for you shall not be disappointed: for you shall forget the shame of your youth; and the reproach of your widowhood shall you remember no more.
And desolate cities they cause to be inhabited. Fear not, for thou art not ashamed, Nor blush, for thou art not confounded, For the shame of thy youth thou forgettest, And the reproach of thy widowhood Thou dost not remember any more.
Fear not; for thou shalt not be ashamed: neither be thou confounded; for thou shalt not be put to shame: for thou shalt forget the shame of thy youth; and the reproach of thy widowhood shalt thou remember no more.
Fear not; for thou shalt not be ashamed: neither be thou confounded; for thou shalt not be put to shame: for thou shalt forget the shame of thy youth; and the reproach of thy widowhood shalt thou remember no more.
Have no fear; for you will not be shamed or without hope: you will not be put to shame, for the shame of your earlier days will go out of your memory, and you will no longer keep in mind the sorrows of your widowed years.
"Don't be afraid; for you shall not be ashamed: neither be confounded; for you shall not be disappointed: for you shall forget the shame of your youth; and the reproach of your widowhood you shall remember no more.
Don’t be afraid, for you will not be put to shame! Don’t be intimidated, for you will not be humiliated! You will forget about the shame you experienced in your youth; you will no longer remember the disgrace of your abandonment.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5For din Skaper er din ektemann; Herren over hærskarene er hans navn; og din Gjenløser, Den Hellige i Israel; han skal kalles Gud over hele jorden.
6For Herren har kalt deg som en forlatt kvinne, som er bedrøvet i sjelen, og som en ung hustru, da du ble avvist, sier din Gud.
7For et lite øyeblikk har jeg forlatt deg; men med stor barmhjertighet vil jeg samle deg.
8I et lite sinne skjulte jeg mitt ansikt for deg et øyeblikk; men med evig godhet vil jeg ha barmhjertighet med deg, sier Herren din Gjenløser.
9For dette er som vannene fra Noah for meg: for jeg har sverget at vannene fra Noah ikke mer skal oversvømme jorden; så har jeg sverget at jeg ikke vil være sint på deg, eller irettesette deg.
10For fjellene skal vike, og åsene skal fjernes; men min godhet skal ikke vike fra deg, og min pakt om fred skal ikke fjernes, sier Herren som har barmhjertighet med deg.
3Du skal også være en krone av ære i HERRENs hånd, og et kongelig diadem i din Guds hånd.
4Du skal ikke lenger kalles Forlatt; ditt land skal ikke mer kalles Øde. Du skal kalles Hephzibah, og ditt land Beulah; for HERREN gleder seg over deg, og landet ditt skal bli forent med deg.
5Som en ung mann gifter seg med en jomfru, slik skal dine sønner gifte seg med deg; og som brudgommen gleder seg over bruden, slik skal din Gud glede seg over deg.
54Så du kan bære din egen skam, og bli forvirret i alt som du har gjort, i det at du er en trøst for dem.
1Syng, du som er barnløs, du som ikke har født; bryt ut i sang, og rop høyt, du som ikke har hatt svangerskap; for flere er barna til den barnløse enn barna til den gifte kvinnen, sier Herren.
2Utvid plassen for ditt telt, og la dem strekke ut gardinene for dine boliger; vær ikke sparsom, forleng dine tau, og styrk dine peler.
3For du skal bryte frem til høyre og til venstre; og dine etterkommere skal arve hedningene, og gjøre de ødelagte byene beboelige.
14I rettferdighet skal du bli grunnlagt; du skal være fri for undertrykkelse; for du skal ikke frykte; og fra terror; for det skal ikke komme nær deg.
60Likevel vil jeg huske min pakt med deg på dagen for din ungdom, og jeg vil opprette en evig pakt med deg.
61Så skal du huske dine veier, og bli skamfulle, når du skal motta dine søstre, din eldre og din yngre: og jeg vil gi dem til deg som døtre, men ikke ved din pakt.
14Men Sion sa: Herren har forlatt meg, og min Herre har glemt meg.
15Kan en kvinne glemme sitt spedbarn, slik at hun ikke har medlidenhet med sitt barn fra sin liv? Ja, de kan glemme, men jeg vil aldri glemme deg.
11På den dagen skal du ikke skamme deg for alle dine handlinger, hvorved du har overtrådt mot meg; for da vil jeg ta bort dem som gledet seg over din stolthet fra midten av deg, og du skal ikke lenger være høymodig på grunn av mitt hellige fjell.
15For fordi du har vært forlatt og hatet, slik at ingen gikk gjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig herlighet, en glede for generasjoner.
40Og jeg vil bringe en evig skam over dere, og en vedvarende skam, som ikke skal glemmes.
17Men Israel skal bli frelst i Herren med en evig frelse; dere skal ikke bli skamfulle eller forvirret, i verdens ende.
12Deres mor skal bli dypt forvirret; hun som bar dere skal bli skamfull: se, de ytterste av nasjonene skal bli en ødemark, et tørt land, og en ørken.
15Og jeg vil ikke la menn høre skammen av hedningene i deg lengre, og du skal ikke lenger være en vanære for ditt folk. Du skal ikke føre nasjonene til fall mer, sier Herren Gud.
3Din nakenhet skal avdekkes, ja, din skam skal bli sett: jeg vil ta hevn, og jeg vil ikke møte deg som et menneske.
63Så du må huske, og bli forvirret, og aldri åpne munnen din mer på grunn av din skam, når jeg har blitt tilfreds med deg for alt det du har gjort, sier Herren Gud.
22Hvor lenge vil du vandre omkring, O frafalne datter? For Herren har skapt en ny ting på jorden: En kvinne skal omringe en mann.
7For dere skal få dobbelt for deres skam; og for skammen skal de glede seg over sin del: derfor skal de i sitt land eie det dobbelte: evig glede skal være dem.
26Derfor vil jeg avdekke skammen din.
15For da skal du løfte opp ansiktet ditt uten feil; ja, du skal være urokkelig, og du skal ikke frykte.
16Fordi du skal glemme din elendighet, og huske det som vann som renner bort.
10Frykt ikke, for jeg er med deg; vær ikke redd, for jeg er din Gud: jeg vil styrke deg; ja, jeg vil hjelpe deg; ja, jeg vil støtte deg med min rettferdige hånd.
11Se, alle de som har vært sinte på deg, vil bli skamfulle; de som strider med deg skal forgå.
4Igjen vil jeg bygge deg opp, og du skal bli gjenoppbygd, O jomfru av Israel; du skal på nytt kle deg i dine tamburiner og gå ut dansende med de glade.
43Fordi du ikke har husket ungdommens dager, men har gjort meg sint i alle disse ting; se, derfor vil jeg også gjengjelde din vei over hodet ditt, sier Herren Gud: og du skal ikke begå denne skamløshet over dine avskyeligheter.
20Din sol skal ikke lenger gå ned; heller ikke skal din måne trekke seg tilbake; for Herren skal være ditt evige lys, og dagene med din sorg skal være over.
22Derfor sier Herren, som har frikjøpt Abraham, om Jakobs hus: Jakob skal nå ikke bli skamfull, heller ikke skal hans ansikt bli blekt.
3Ja, la ingen som venter på deg bli skammet; la dem bli skammet som viser seg uten grunn.
11Ta vare på dine farløse barn; jeg vil beskytte dem; og la dine enker stole på meg.
1Den dagen skal syv kvinner ta hold på én mann og si: 'Vi vil spise vårt eget brød og ha våre egne klær; la oss bare bli kalt ved ditt navn, så vår skam kan fjernes.'
14Frykt ikke, Jakob, og dere, Israel; jeg vil hjelpe deg, sier Herren, og din forløser, Israels Hellige.
5Frykt ikke, for jeg er med deg: jeg vil hente dine etterkommere fra øst, og samle dem fra vest;
27Og dere skal vite at jeg er midt iblant Israel, og at jeg er Herren deres Gud, og ingen annen; og mitt folk skal aldri bli til skam.
17Dine barn skal skynde seg; de som har ødelagt deg skal gå bort fra deg.
18Løft opp dine øyne rundt deg, og se: alle disse samler seg og kommer til deg. Så klart jeg lever, sier Herren, du skal helt sikkert kle deg i dem alle som et smykke, og binde dem rundt deg, som en brud gjør.
17Som svikter veilederen sin fra sin ungdom og glemmer pakten med sin Gud.
21Husk disse, O Jakob og Israel; for du er min tjener: jeg har formet deg; du er min tjener: O Israel, du skal ikke bli glemt av meg.
35Derfor sier Herren Gud; Fordi du har glemt meg og kastet meg bak din rygg, så må du også bære din urenhet og ditt hor.
13Og glemmer Herren, din skaper, som har utstrakt himmelen, og lagt grunnvollene på jorden; og frykter stadig for undertrykkeren, som om han vil ødelegge? Hvor er undertrykkerens vrede?
58Du har båret din skamløshet og dine avskyeligheter, sier Herren.