Jeremia 7:24
Men de hørte ikke, og lyttet ikke, men fulgte i sine onde hjerters råd og i sine dårlige tanker, og de gikk bakover, ikke fremover.
Men de hørte ikke, og lyttet ikke, men fulgte i sine onde hjerters råd og i sine dårlige tanker, og de gikk bakover, ikke fremover.
Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til. De fulgte sine egne råd og sitt onde hjertes innfall; de gikk bakover og ikke framover.
Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til. De fulgte sine egne råd i sitt onde, hardnakkede hjerte. De gikk bakover og ikke framover.
Men de hørte ikke og bøyde ikke øret. De fulgte sine planer og sitt onde hjertes hardhet. De gikk bakover og ikke framover.
Men de hørte ikke og vendte ikke sine ører til meg; de fulgte sitt eget onde hjerte og gikk bakover, ikke fremover.
Men de hørte ikke, heller ikke lente de sitt øre, men vandret i sine egne onde hjerters planer, og gikk bakover og ikke fremover.
Men de hørte ikke og bøyde ikke øret, men fulgte sine egne råd i deres onde hjertes hårdhet og gikk bak ryggen på meg.
Men de hørte ikke og vendte ikke sitt øre til meg, men gikk etter sine egne råd i sine onde hjerters stahet, og de vendte ryggen til meg og ikke ansiktet.
Men de hørte ikke, og de bøyde ikke sitt øre, men vandret i de råd og innbilte tanker fra sitt onde hjerte, og gikk bakover og ikke fremover.
Likevel hørte de ikke, nektet å lytte; de fulgte rådene og forestillingene i sitt onde hjerte, og gikk tilbakes i stedet for frem.
Men de hørte ikke, og de bøyde ikke sitt øre, men vandret i de råd og innbilte tanker fra sitt onde hjerte, og gikk bakover og ikke fremover.
Men de hørte ikke og vendte ikke øret til meg. De fulgte sine egne råd og sitt onde hjertes egen stahet, og de vendte ryggen til meg og ikke ansiktet.
But they did not listen or incline their ear; instead, they walked in their own counsels and in the stubbornness of their evil hearts. They went backward, not forward.
Men de hørte ikke og bøyde ikke sitt øre, men gikk i følge sine egne onde råd og sitt hare hjerte. De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet.
Men de hørte ikke, bøiede ei heller deres Øre, men vandrede (i deres egne) Raad, i deres onde Hjertes Stivhed, og de holdt sig bag (mig) og ikke for (mit) Ansigt.
But they hearkened not, nor inclined their ear, but walked in the counsels and in the imagination of their evil heart, and went backward, and not forward.
Men de hørte ikke, ei heller vendte de øret til, men fulgte sine egne onde hjerters råd, og gikk baklengs, ikke forover.
But they did not listen, nor incline their ear, but walked in their own counsels and in the imagination of their evil heart, and went backward, and not forward.
Men de lyttet ikke eller vendte øret sitt mot meg, men fulgte sine egne råd og i sitt onde hjertes stahet, og gikk bakover, ikke fremover.
Men de lyttet ikke og vendte ikke øret til meg, men fulgte sine egne onde hjerters planer og vendte ryggen til meg.
Men de ville ikke høre, heller ikke bøyde de sitt øre, men fulgte sine egne råd og sin onde hjertes trass, og gikk bakover, og ikke fremover.
Men de hørte ikke og vendte ikke øret til, men fulgte deres onde hjerters tanker og stolthet, og gikk bakover i stedet for fremover.
But they hearkened{H8085} not, nor inclined{H5186} their ear,{H241} but walked{H3212} in [their own] counsels{H4156} [and] in the stubbornness{H8307} of their evil{H7451} heart,{H3820} and went backward,{H268} and not forward.{H6440}
But they hearkened{H8085}{(H8804)} not, nor inclined{H5186}{(H8689)} their ear{H241}, but walked{H3212}{(H8799)} in the counsels{H4156} and in the imagination{H8307} of their evil{H7451} heart{H3820}, and went backward{H268}, and not forward{H6440}.
But they were not obedient, they inclyned not their eares there vnto, but went after their owne ymagynacions and after the mocions of their owne wicked herte, and so turned them selues awaye, and conuerted not vnto me.
But they would not obey, nor incline their eare, but went after the counsels and the stubbernesse of their wicked heart, and went backewarde and not forwarde.
But they were not obedient, they inclined not their eares there vnto: but went after their owne imaginations, and after the motions of their owne wicked heart, and so turned them selues away, and conuerted not vnto me.
But they hearkened not, nor inclined their ear, but walked in the counsels [and] in the imagination of their evil heart, and went backward, and not forward.
But they didn't listen nor turn their ear, but walked in [their own] counsels [and] in the stubbornness of their evil heart, and went backward, and not forward.
And they have not hearkened, nor inclined their ear, And they walk in the counsels, In the stubbornness, of their evil heart, And are for backward, and not for forward.
But they hearkened not, nor inclined their ear, but walked in `their own' counsels `and' in the stubbornness of their evil heart, and went backward, and not forward.
But they hearkened not, nor inclined their ear, but walked in [their own] counsels [and] in the stubbornness of their evil heart, and went backward, and not forward.
But they took no note and did not give ear, but were guided by the thoughts and the pride of their evil hearts, going back and not forward.
But they didn't listen nor turn their ear, but walked in [their own] counsels [and] in the stubbornness of their evil heart, and went backward, and not forward.
But they did not listen to me or pay any attention to me. They followed the stubborn inclinations of their own wicked hearts. They acted worse and worse instead of better.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Likevel adlød de ikke, de lyttet ikke, men hver av dem fulgte sitt eget onde hjerte; derfor vil jeg føre over dem alle ordene i denne pakten, som jeg befalte dem å gjøre; men de gjorde dem ikke.
26 Likevel hørte de ikke på meg, og bøyde ikke sitt øre, men stivnet sin nakke: de gjorde verre enn sine fedre.
27 Derfor skal du tale alle disse ordene til dem; men de vil ikke høre på deg: du skal også kalle dem; men de vil ikke svare deg.
23 Men de adlød ikke, heller ikke bøyde de sitt øre, men gjorde nakken stiv, slik at de ikke ville høre eller ta imot veiledning.
11 Men de nektet å høre, trakk på skuldrene og stoppet ørene for å unngå å høre.
12 Ja, de gjorde hjertene sine harde som flint, så de ikke skulle høre loven og ordene som Herren hærskarenes Gud hadde sendt i sin Ånd gjennom de tidligere profetene; derfor kom en stor harme fra Herren hærskarenes Gud.
14 Likevel ville de ikke høre, men forherdet sine nakker, som nakken til deres fedre, som ikke trodde på Herren, sin Gud.
15 De avviste hans forskrifter og hans pakt som han hadde inngått med deres fedre. De fulgte tomhet, og ble tomme, og gikk etter hedningene som var rundt dem, om hvem Herren hadde sagt til dem at de ikke skulle følge.
5 Men de hørte ikke på meg, og de vendte ikke ørene sine for å snu seg fra sin ondskap, slik at de ikke skulle brenne røkelse til andre guder.
12 Og dere har gjort verre enn fedrene deres; for se, dere vandrer hver og en etter sitt onde hjerte, slik at de ikke vil lytte til meg.
40 Likevel hørte de ikke, men gjorde etter sine tidligere skikker.
13 Og Herren sier: Fordi de har forlatt min lov som jeg satte foran dem, og ikke har adlydt min røst, heller ikke vandret i den;
14 Men har vandret etter hjertets lyster, og etter Baalim, som deres fedre lærte dem:
11 Gå derfor til mennene i Juda og til innbyggerne i Jerusalem, og si: "Så sier Herren: Se, jeg bringer over dere en ulykke: vend dere fra deres onde veier og gjør gode gjerninger."
12 Men de sa: "Det er ingen håp; vi vil følge våre egne veier og gjøre det som vårt hjertes fantasi dikterer."
4 Vær ikke som fedrene deres, som de tidligere profetene har ropt til, og sagt: Slik sier Herren over hærskarene; Vend fra deres onde veier og fra deres onde gjerninger: men de hørte ikke, og hørte ikke på meg, sier Herren.
27 Fordi de snudde ryggen til ham og ikke ville vurdere hans veier.
10 De har vendt tilbake til sine forfedres urettferdigheter, som nektet å høre mine ord; de har gått etter andre guder for å tjene dem: huset Israel og huset Juda har brutt min pakt som jeg gjorde med deres fedre.
11 Derfor sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dem, som de ikke vil kunne unnslippe; og selv om de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.
17 Men de ville ikke høre på sine dommere; de oppsøkte andre guder og bøyde seg for dem. De vendte raskt bort fra veien som deres fedre hadde gått, som adlød Herrens bud; men det gjorde ikke de.
23 Men dette folket har et opprørsk hjerte; de har revoltert og dratt bort.
33 Og de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet: selv om jeg underviste dem, sto jeg tidlig opp og lærte dem, likevel har de ikke hørt på meg for å ta imot undervisning.
16 Men de og våre forfedre handlet stolt og nektet å høre på dine bud,
10 Dette onde folket, som nekter å høre mine ord, som følger sine egne ønsker og dyrker andre guder, skal bli som dette beltet, som ikke er til nytte.
23 Men dette befalte jeg dem, og sa: Lytt til min røst, og jeg skal være deres Gud, og dere skal være mitt folk, og vandre i alle de veiene jeg har befalt dere, så det kan gå dere vel.
11 Men mitt folk ønsket ikke å høre på meg; og Israel ville ikke ha meg.
12 Så jeg ga dem opp til sine egne lyster; og de fulgte sine egne råd.
17 De sier fortsatt til dem som forakter meg: 'Herren har sagt, dere skal ha fred'; og de sier til hver og en som vandrer etter sitt eget hjertes fantasi: 'Ingen ondskap skal komme over dere.'
5 Hvorfor vender dette folk i Jerusalem tilbake i evig frafall? De holder fast på svik, de nekter å vende tilbake.
6 Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett: ingen angret på sin ondskap, de sa: Hva har jeg gjort? Hver enkelt vendte seg til sin egen vei, som hester som kaster seg inn i kampen.
2 Og de tenker ikke i sine hjerter at jeg husker all deres ondskap: nå har deres egne gjerninger omringet dem; de står foran meg.
10 De har ikke blitt ydmyket selv til i dag, hverken fryktet, eller vandret i min lov, eller i mine forordninger som jeg har satt foran dere og deres fedre.
29 Og du vitnet mot dem, for at du måtte bringe dem tilbake til din lov; men de handlet stolt og nektet å høre på dine bud, og syndet mot dine avgjørelser, og trakk tilbake skuldrene og ville ikke høre.
7 Men Israels hus vil ikke lytte til deg; for de vil ikke lytte til meg, for hele Israels hus er sta og hardhjertet.
22 Men hvis de hadde stått i mitt råd, og fått mitt folk til å høre mine ord, da skulle de ha vendt dem fra deres onde veier, og fra ondskapene i deres handlinger.
35 De har ikke tjent deg i sitt rike, og i din store godhet, som du ga dem, og i landet som var stort og frodig, ei heller har de ventet fra sine onde gjerninger.
19 Likevel sendte han profeter til dem for å føre dem tilbake til Herren; og de vitnet mot dem, men de hørte ikke på dem.
10 Så sier HERREN til dette folket: Slik har de elsket å gå, de har ikke holdt tilbake sine føtter; derfor vil ikke HERREN ta imot dem; han vil nå huske deres synder og straffe dem.
26 Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg, kastet bort din lov, og drepte dine profeter som forkynte mot dem for å få dem til å vende tilbake til deg, og de provoserte deg sterkt.
9 Men de hørte ikke: og Manasse forførte dem til å gjøre mer ondt enn de nasjoner som Herren hadde ødelagt foran Israels barn.
7 Men dere har ikke hørt meg, sier Herren; da vil dere gjøre meg sint med deres handlinger, til skade for dere selv.
6 For våre fedre har begått synder og gjort det som er ondt i Herrens, vår Guds, øyne, og har forlatt Ham, og vendt ansiktene bort fra Herrens bolig og ryggen til.
15 Jeg har sendt til dere mine tjenere, profetene, og sendt dem tidlig med budskapet: Vend om hver av dere fra sin onde vei og endre deres gjerninger; følg ikke etter andre guder for å tjene dem, så skal dere bo i det landet som jeg har gitt dere og deres fedre; men dere har ikke bøyd deres ører eller lyttet til meg.
39 Som våre fedre ikke ville adlyde, men skjøv ham bort, og i sine hjerter vendte tilbake til Egypt,
31 Og de kommer til deg som folket kommer, og de sitter foran deg som mitt folk, og de hører dine ord, men de vil ikke gjøre dem; for med sin munn uttrykker de mye kjærlighet, men deres hjerter søker etter sin grådighet.
7 Mitt folk er tilbøyelig til å vende seg bort fra meg: selv om de kaller på den Høyeste, vil ingen ære ham.
23 Og de kom inn og eide det; men de adlød ikke din røst, og fulgte ikke din lov; de har ikke gjort noe av det du befalte dem å gjøre; derfor har du latt alt dette onde komme over dem.
10 De holdt ikke Guds pakt, og nektet å vandre i den.
8 Slik at de kunne sette sin lit til Gud, ikke glemme Guds gjerninger, men holde fast ved hans bud, og være oppriktige i sitt hjerte.
19 Hør, O jord: se, jeg vil bringe ondskap over dette folket, selv frukten av deres tanker, fordi de ikke har hørt mine ord eller min lov, men har forkastet den.