Sakarja 7:11
Men de nektet å høre, trakk på skuldrene og stoppet ørene for å unngå å høre.
Men de nektet å høre, trakk på skuldrene og stoppet ørene for å unngå å høre.
Men de nektet å høre, trakk skulderen unna og holdt for ørene, så de ikke skulle høre.
Men de nektet å lytte; de vendte en gjenstridig skulder til og gjorde ørene sine tunge, så de ikke ville høre.
Men de ville ikke høre; de vendte en trassig skulder til og gjorde ørene sine tunge, så de ikke hørte.
Men de ville ikke høre; de snudde seg bort og gjorde ørene tunge for å ikke høre.
Men de nektet å lytte og trakk skulderen unna, og de stoppet til ørene for ikke å høre.
Men de ville ikke lytte, de vendte ryggen trassig og gjorde ørene tunghørte for ikke å høre.
Men de nektet å lytte, vendte seg vekk og holdt sine ører tunge for ikke å høre.
Men de nektet å høre, og trakk bort skulderen, og holdt for ørene for ikke å høre.
Men de ville ikke høre; de trakk seg unna og lukket ørene for å unngå å høre.
Men de nektet å høre, og trakk bort skulderen, og holdt for ørene for ikke å høre.
Men de nektet å høre og vendte en skulder til i trass, og de gjorde sine ører tunge for å ikke høre.
But they refused to pay attention and turned a stubborn shoulder. They stopped their ears so they would not hear.
Men de nektet å høre og ga en gjenstridig skulder, og de gjorde ørene tunge for ikke å høre.
Men de vægrede sig for at give Agt derpaa, og vendte Ryg modvilligen, og de gjorde deres Øren tunghørende for ikke at høre.
But they refused to hearken, and pulled away the shoulder, and stopped their ears, that they should not hear.
Men de nektet å høre og trakk skulderen bort og stoppet ørene så de ikke skulle høre.
But they refused to heed, and shrugged their shoulders, and stopped their ears, so they should not hear.
Men de nektet å lytte, og vendte ryggen til, og stoppet ørene for ikke å høre.
Men de nektet å lytte, ga en gjenstridig skulder, og gjorde ørene tunge mot å høre.
Men de nektet å høre, de dro skuldrene unna, og de tilstoppet ørene, så de ikke kunne høre.
Men de ville ikke lytte, de vendte ryggen til og lukket ørene for å ikke høre;
Neuertheles they wolde not take hede, but turned their backes, and stopped their eares, that they shulde not heare.
But they refused to hearken, and pulled away the shoulder, and stopped their eares, that they should not heare.
Neuerthelesse, they would not take heede, but turned their backes, & stopped their eares that they should not heare:
But they refused to hearken, and pulled away the shoulder, and stopped their ears, that they should not hear.
But they refused to listen, and turned their backs, and stopped their ears, that they might not hear.
And they refuse to attend, And they give a refractory shoulder, And their ears have made heavy against hearing.
But they refused to hearken, and pulled away the shoulder, and stopped their ears, that they might not hear.
But they refused to hearken, and pulled away the shoulder, and stopped their ears, that they might not hear.
But they would not give attention, turning their backs and stopping their ears from hearing;
But they refused to listen, and turned their backs, and stopped their ears, that they might not hear.
“But they refused to pay attention, turning away stubbornly and stopping their ears so they could not hear.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Ja, de gjorde hjertene sine harde som flint, så de ikke skulle høre loven og ordene som Herren hærskarenes Gud hadde sendt i sin Ånd gjennom de tidligere profetene; derfor kom en stor harme fra Herren hærskarenes Gud.
13Derfor har det skjedd at, ettersom han ropte og de ikke ville høre; så ropte de, men jeg ville ikke høre, sier Herren hærskarenes Gud.
23Men de adlød ikke, heller ikke bøyde de sitt øre, men gjorde nakken stiv, slik at de ikke ville høre eller ta imot veiledning.
14Likevel ville de ikke høre, men forherdet sine nakker, som nakken til deres fedre, som ikke trodde på Herren, sin Gud.
24Men de hørte ikke, og lyttet ikke, men fulgte i sine onde hjerters råd og i sine dårlige tanker, og de gikk bakover, ikke fremover.
8Likevel adlød de ikke, de lyttet ikke, men hver av dem fulgte sitt eget onde hjerte; derfor vil jeg føre over dem alle ordene i denne pakten, som jeg befalte dem å gjøre; men de gjorde dem ikke.
26Likevel hørte de ikke på meg, og bøyde ikke sitt øre, men stivnet sin nakke: de gjorde verre enn sine fedre.
27Derfor skal du tale alle disse ordene til dem; men de vil ikke høre på deg: du skal også kalle dem; men de vil ikke svare deg.
5Men de hørte ikke på meg, og de vendte ikke ørene sine for å snu seg fra sin ondskap, slik at de ikke skulle brenne røkelse til andre guder.
7Men Israels hus vil ikke lytte til deg; for de vil ikke lytte til meg, for hele Israels hus er sta og hardhjertet.
29Og du vitnet mot dem, for at du måtte bringe dem tilbake til din lov; men de handlet stolt og nektet å høre på dine bud, og syndet mot dine avgjørelser, og trakk tilbake skuldrene og ville ikke høre.
16Men de og våre forfedre handlet stolt og nektet å høre på dine bud,
10De har vendt tilbake til sine forfedres urettferdigheter, som nektet å høre mine ord; de har gått etter andre guder for å tjene dem: huset Israel og huset Juda har brutt min pakt som jeg gjorde med deres fedre.
11Derfor sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dem, som de ikke vil kunne unnslippe; og selv om de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.
10Til hvem skal jeg tale og gi advarsel, så de kan høre? Se, de kan ikke høre; se, HERRENs ord er for dem en krenkelse; de finner ikke glede i det.
10Gjør hjertene til dette folket tunge, og gjør ørene deres vanskelige å høre, og lukk øynene deres; så de ikke skal se med sine øyne, høre med sine ører, forstå med sine hjerter, omvende seg og bli helbredet.
40Likevel hørte de ikke, men gjorde etter sine tidligere skikker.
17Jeg har også satt vaktmenn over dere, og sagt: Hør på lyden av trompeten. Men de sa: Vi vil ikke høre.
4Da skal de rope til HERREN, men han vil ikke høre dem; på den tiden vil han skjule sitt ansikt for dem, fordi de har opptrådt ondt.
27For hjertet til dette folket har blitt hardere, og deres ører har blitt tunghørt, og deres øyne har de lukket; ellers skulle de se med øynene sine, høre med ørene sine og forstå med hjertet sitt, og bli omvendt, og jeg skulle helbrede dem."
27Fordi de snudde ryggen til ham og ikke ville vurdere hans veier.
15For dette folkets hjerte er blitt hardt, og de har tunge ører for å høre, og de har lukket sine øyne; ellers ville de se med sine øyne, og høre med sine ører, og forstå med sitt hjerte, og bli omvendt, og jeg ville helbrede dem.
21Hør nå dette, O uforstandige folk, som har øyne, men ikke ser; som har ører, men ikke hører:
19Likevel sendte han profeter til dem for å føre dem tilbake til Herren; og de vitnet mot dem, men de hørte ikke på dem.
16Derfor skal du ikke be for dette folket, ikke løfte opp bønn for dem; for jeg vil ikke høre deg.
51Dere stivehalsede, med uomskårne hjerter og ører, motsetter dere alltid Den Hellige Ånd; slik deres fedre gjorde, gjør også dere.
8Som det står skrevet: Gud har gitt dem en søvnens ånd, øyne så de ikke kan se, og ører så de ikke kan høre; helt til i dag.
13Og nå, fordi dere har gjort alle disse gjerningene, sier Herren, og jeg har talt til dere, har stått opp tidlig og talt, men dere hørte ikke; og jeg kalte dere, men dere svarte ikke.
13Og Herren sier: Fordi de har forlatt min lov som jeg satte foran dem, og ikke har adlydt min røst, heller ikke vandret i den;
17De har ører, men hører ikke; det finnes ingen ånd i munnen deres.
11Men mitt folk ønsket ikke å høre på meg; og Israel ville ikke ha meg.
10Og Herren talte til Manasse og til hans folk, men de ville ikke høre.
7Men dere har ikke hørt meg, sier Herren; da vil dere gjøre meg sint med deres handlinger, til skade for dere selv.
3Herre, ser ikke du på sannheten? Du har slått dem, men de sørger ikke; du har fortært dem, men de tar ikke imot rettledning: de har gjort ansiktene sine hardere enn stein; de nekter å vende om.
4Vær ikke som fedrene deres, som de tidligere profetene har ropt til, og sagt: Slik sier Herren over hærskarene; Vend fra deres onde veier og fra deres onde gjerninger: men de hørte ikke, og hørte ikke på meg, sier Herren.
10Og undertrykk ikke enker, farløse, fremmede eller de fattige; og la ingen av dere tenke ondt i hjertet mot sin bror.
15Så sier Herren over hærer, Israels Gud; Se, jeg vil bringe over denne byen og over alle dens byer all den ulykke som jeg har uttalt mot den, fordi de har gjort nakken hard og ikke vil høre mine ord.
13Og har ikke adlydt stemmen til lærerne mine, heller ikke lent øret mitt til dem som instruerte meg!
13Og han forherdet Faraos hjerte, så han ikke hørte på dem, slik Herren hadde sagt.
26Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg, kastet bort din lov, og drepte dine profeter som forkynte mot dem for å få dem til å vende tilbake til deg, og de provoserte deg sterkt.
19Fordi de ikke har hørt mine ord, sier HERREN, som jeg sendte til dem ved mine tjenere profetene, som jeg tidlig har reist opp og sendt; men dere ville ikke høre, sier HERREN.
14Og de har ikke ropt til meg med sitt hjerte, når de skrek fra sine senger: de samles for korn og vin, og de reiser opprør mot meg.
30De ville ikke ha mine råd; de forkastet alle mine tilrettevisninger.
15Hør, og vær oppmerksom; vær ikke stolte, for Herren har talt.
57Da ropte de med høy røst, stappet ørene igjen, og stormet frem mot ham.
11For som beltet sitter tett rundt livet på en mann, slik har jeg gjort hele Israels hus og hele Judas hus nære til meg, sier Herren, for at de skal være mitt folk, ett navn, en ros og en ære; men de ville ikke høre.
12Fordi de ikke adlød Herrens stemme, sin Gud, men brøt hans pakt, og alt det som Moses, Herrens tjener, hadde befalt; de ville verken høre på ham eller følge det.
17Derfor, slik sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil bringe over Juda og over alle innbyggerne i Jerusalem alt det onde som jeg har talt mot dem; fordi jeg har talt til dem, men de har ikke hørt; og jeg har kalt til dem, men de har ikke svart.