Josva 2:15
Da senket hun dem med et tau gjennom vinduet; for huset hennes var i bymuren, og hun bodde på muren.
Da senket hun dem med et tau gjennom vinduet; for huset hennes var i bymuren, og hun bodde på muren.
Så lot hun dem fire seg ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes var på selve bymuren, og hun bodde på muren.
Så lot hun dem fire ned med et tau gjennom vinduet; for huset hennes var i bymuren, og i muren bodde hun.
Så firte hun dem ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå i bymuren, og i muren bodde hun.
Så lot hun dem fire seg ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå i bymuren, og hun bodde i selve muren.
Hun lot dem deretter gå ned med et tau gjennom vinduet, for hennes hus var på bymuren, og hun bodde på muren.
Så lot hun dem fire ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå ved bymuren, og hun bodde i selve muren.
Så firte hun dem ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå i bymuren, og hun bodde i muren.
Så lot hun dem klatre ned med et tau gjennom vinduet, for hennes hus lå på bymuren, og hun bodde på muren.
Deretter førte hun dem ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå på bymuren, og hun bodde derpå muren.
Så lot hun dem klatre ned med et tau gjennom vinduet, for hennes hus lå på bymuren, og hun bodde på muren.
Hun lot dem da gå ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes var bygd i muren av byen, og hun bodde i muren.
Then she let them down by a rope through the window, for her house was part of the city wall, and she lived in the wall.
Deretter firte hun dem ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes var bygd inn i bymuren. Hun bodde i selve muren.
Saa lod hun dem ned ved et Reb igjennem Vinduet; thi hendes Huus var ved Stadens Muur, og hun boede ved Muren.
Then she let them down by a cord through the window: for her house was upon the town wall, and she dwelt upon the wall.
Da lot hun dem fire ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå på bymuren, og hun bodde på muren.
Then she let them down by a cord through the window: for her house was upon the town wall, and she dwelt upon the wall.
Så lot hun dem klatre ned med et tau gjennom vinduet, for hennes hus lå i muren, og hun bodde i muren.
Hun lot dem klatre ned gjennom et vindu med et tau, for huset hennes var bygd i bymuren, og hun bodde i muren.
Da lot hun dem komme ned med et tau ut av vinduet, for huset hennes lå ved siden av bymuren, og hun bodde ved muren.
Så lot hun dem fire seg ned fra vinduet med et tau, for huset hun bodde i, var på bymuren.
Then let she them downe thorow the wyndowe by a coarde: for hir house was in the wall of the cite, and in the wall was hir dwellynge.
Then she let them downe by a corde thorowe the windowe: for her house was vpon the towne wall, and she dwelt vpon the wall.
And then she let them downe by a corde through a wyndow: for her house was vpon the towne wall, & she dwelt vpon the towne wall.
Then she let them down by a cord through the window: for her house [was] upon the town wall, and she dwelt upon the wall.
Then she let them down by a cord through the window: for her house was on the side of the wall, and she lived on the wall.
And she causeth them to go down by a rope through the window, for her house `is' in the side of the wall, and in the wall she `is' dwelling;
Then she let them down by a cord through the window: for her house was upon the side of the wall, and she dwelt upon the wall.
Then she let them down by a cord through the window: for her house was upon the side of the wall, and she dwelt upon the wall.
Then she let them down from the window by a cord, for the house where she was living was on the town wall.
Then she let them down by a cord through the window; for her house was on the side of the wall, and she lived on the wall.
Then Rahab let them down by a rope through the window.(Her house was built as part of the city wall; she lived in the wall.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Og hun sa til dem: Gå opp i fjellet, så dere ikke blir møtt av forfølgerne; og skjul dere der i tre dager, så forfølgerne har returnert; så kan dere gå deres vei.
17Og mennene sa til henne: Vi vil ikke bli ansett som ansvarlige for eden som du har fått oss til å sverge.
18Se, når vi kommer inn i landet, skal du binde en rød tråd i vinduet som du lot oss ned gjennom; og du skal bringe din far, din mor, og dine brødre, og hele din fars hus til deg.
19Og det skal bli slik, at den som går ut gjennom døren fra huset ditt til gaten, han er ansvarlig for seg selv, og vi vil være uskyldige; og den som er med deg i huset, hans blod skal være over vårt hode, hvis noen rører ved ham.
20Og hvis du forteller om denne saken, da vil vi anse eden som ugyldig.
21Og hun sa: Som dere har sagt, så skal det være. Og hun sendte dem bort, og de dro; og hun bandt den røde tråden i vinduet.
22Og de gikk og oppholdt seg der i tre dager, til forfølgerne hadde returnert; og forfølgerne søkte dem gjennom hele veien, men fant dem ikke.
23Så de to mennene vendte tilbake, krysset over og kom til Josva, sønn av Nun, og fortalte ham alt som skjedde med dem.
13Og at dere vil redde min far, min mor, mine brødre, mine søstre og alt de har, og berge livene våre fra døden.
14Og mennene svarte henne: Vårt liv for deres liv, hvis dere ikke forteller om denne saken. Og det skal bli slik, når Herren har gitt oss landet, at vi vil behandle dere vennlig.
1Og Josva, sønn av Nun, sendte to menn fra Shittim for å speide i hemmelighet, og sa: Gå og se på landet, selv Jeriko. De dro og kom inn i et hus til en sexarbeider, som het Rahab, og ble der.
2Og det ble sagt til kongen i Jeriko: Se, menn har kommet hit i natt fra Israels barn for å utforske området.
3Og kongen i Jeriko sendte bud til Rahab og sa: Bring mannen som har gått inn i huset ditt, for de er kommet for å undersøke hele landet.
4Og kvinnen tok de to mennene og skjulte dem, og sa: Det kom menn til meg, men jeg vet ikke hvor de er fra.
5Og det skjedde omtrent da porten ble stengt, da det var mørkt, at mennene gikk ut; hvor de dro, vet jeg ikke; forfølg dem raskt, så dere vil nå dem.
6Men hun hadde ført dem opp på taket av huset og skjult dem med lin hun hadde lagt i orden der oppe.
7Og mennene forfulgte dem veien til Jordan, til der hvor man kan krysse. Og så snart de som forfulgte dem hadde gått ut, stengte de porten.
8Og før de la seg ned, kom hun opp til dem på taket.
9Og hun sa til mennene: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at vi er redde for dere.
22Men Joshua hadde sagt til de to mennene som hadde speidet i landet: "Gå inn i huset til Rahab, og redd henne og alt hun har, som dere sverget til henne."
23Og de unge mennene som var speidere gikk inn og hentet ut Rahab, og hennes far, og hennes mor, og hennes brødre, og alt hun hadde; de brakte ut all hennes slekt og lot dem være utenfor Israels leir.
24Og speiderne så en mann komme ut fra byen, og de sa til ham: Vis oss, vi ber deg, inngangen inn til byen, så vil vi vise deg barmhjertighet.
25Og da han viste dem inngangen inn til byen, slo de byen med sverdet; men de lot mannen og hele hans familie gå.
14Og hun la seg ned ved føttene hans til morgen; og hun sto opp før noen kunne kjenne den ene fra den andre. Og han sa: "La det ikke bli kjent at en kvinne kom inn til treskeplassen."
15Og han sa også: "Ta sløret som du har på deg, og hold det. Og når hun holdt det, målte han seks mål bygg, og la det på henne; og hun gikk inn i byen."
20Igjen sa han til henne: "Stå i døren til teltet; og når noen mann kommer og spør deg om det er noen mann her, så skal du si: Nei."
12Så lot Michal David ned gjennom et vindu; og han flyktet, og slapp unna.
25Og Joshua reddet Rahab, skjøgen, til live, sammen med hennes fars hus og alt hun hadde; hun bor i Israel helt til denne dag, fordi hun skjulte budbringere som Joshua sendte for å speide ut Jeriko.
16De var som en mur for oss både om natten og om dagen, så lenge vi var med dem og passet på sauene.
18Og hun sa, Drikk, min herre: og hun skyndte seg, og senket krukken sin på hånden, og ga ham å drikke.
15Og de kom og beleiret ham i Abel av Bethmaachah, og de bygde en bank mot byen, og den stod i grøften; og alt folket som var med Joab, banket på muren for å kaste den ned.
16Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør; si, vær så snill, til Joab: Kom hit, så jeg kan snakke med deg.
19Og kvinnen tok og bredde et dekke over brønnens åpning, og strødde malt korn over; og saken ble ikke kjent.
51Men det var et sterkt tårn i byen, og dit flyktet alle mennene og kvinnene, og alle i byen, og låste døren bak seg, og gikk opp til toppen av tårnet.
14At hun ropte til husets menn og sa til dem: Se, han har brakt oss en hebraisk mann for å ertete oss; han kom inn til meg for å ligge med meg, og jeg ropte med høy stemme.
17Og byen skal være forbannet, ja, forbannet er den, og alt som er der, til Herren: bare Rahab, skjøgen, skal leve, hun og alt som er med henne i huset, fordi hun skjulte budbringere som vi sendte.
10La oss lage et lite rom på muren, og der sette opp en seng, et bord, en stol og en lampe; når han kommer til oss, skal han trekke inn der.
26Så kom kvinnen i daggryet og falt sammen ved døren til mannens hus, hvor hennes herre var, til det ble lyst.