Dommerne 19:14
Og de dro videre og gikk sin vei; og solen gikk ned over dem da de var ved Gibeah, som tilhører Benjamin.
Og de dro videre og gikk sin vei; og solen gikk ned over dem da de var ved Gibeah, som tilhører Benjamin.
Så dro de videre, og solen gikk ned for dem da de var ved Gibea, som tilhører Benjamin.
Så dro de videre, og solen gikk ned da de var nær Gibea, som hører til Benjamin.
De gikk videre og fortsatte, og solen gikk ned for dem ved Gibea, som hører Benjamin til.
Så dro de videre, og solen gikk ned da de nådde Gibea i Benjamin.
Så de gikk videre, og da de nærmet seg Gibea, som tilhørte Benjamin, gikk solen ned over dem.
De gikk videre, og solen gikk ned mens de var nær Gibea, som tilhører Benjamin.
Så dro de videre, og solen gikk ned over dem da de var nær Gibea, som tilhører Benjamin.
Og de gikk videre, og solen gikk ned over dem da de var ved Gibea, som tilhører Benjamin.
De fortsatte og drog sin vei, og solen gikk ned da de var ved Gibeah, som tilhørte Benjamin.
Og de gikk videre, og solen gikk ned over dem da de var ved Gibea, som tilhører Benjamin.
Så dro de videre, og solen gikk ned da de nådde Gibea, som tilhører Benjamins stamme.
So they passed on and continued their journey. The sun set as they came near Gibeah, which belongs to the tribe of Benjamin.
Så gikk de videre, og solen gikk ned da de nådde Gibea, som tilhørte Benjamin.
Og de gik over og vandrede, og Solen gik ned for dem, (der de vare nær) ved Gibea, som hører Benjamin til.
And they passed on and went their way; and the sun went down upon them when they were by Gibeah, which belongeth to Benjamin.
Så de drog videre og fortsatte sin reise. Solen gikk ned over dem da de var nær Gibea, som tilhører Benjamin.
So they passed on and went their way, and the sun went down upon them when they were near Gibeah, which belongs to Benjamin.
Så dro de videre, og da solen gikk ned på dem nær Gibea, som tilhører Benjamin.
De dro videre, og solen gikk ned over dem nær Gibea, som tilhører Benjamin;
Så dro de videre på sin vei; og solen gikk ned over dem nær Gibea, som tilhører Benjamin.
Så fortsatte de på veien; og solen gikk ned da de nærmet seg Gibea i Benjamins land.
So they passed on{H5674} and went their way;{H3212} and the sun{H8121} went down{H935} upon them near{H681} to Gibeah,{H1390} which belongeth to Benjamin.{H1144}
And they passed on{H5674}{(H8799)} and went their way{H3212}{(H8799)}; and the sun{H8121} went down{H935}{(H8799)} upon them when they were by{H681} Gibeah{H1390}, which belongeth to Benjamin{H1144}.
And they wente on and walked, and the Sonne wente downe vpon the harde by Gibea, which lyeth in the trybe of BenIamin:
So they went forward vpon their way, and the sunne went downe vpon them neere to Gibeah, which is in Beniamin.
And they went forwarde vpon their way, and the sunne went downe vpon them when they were fast by Gibea, which belongeth to them of Beniamin.
And they passed on and went their way; and the sun went down upon them [when they were] by Gibeah, which [belongeth] to Benjamin.
So they passed on and went their way; and the sun went down on them near to Gibeah, which belongs to Benjamin.
And they pass over, and go on, and the sun goeth in upon them near Gibeah, which is to Benjamin;
So they passed on and went their way; and the sun went down upon them near to Gibeah, which belongeth to Benjamin.
So they passed on and went their way; and the sun went down upon them near to Gibeah, which belongeth to Benjamin.
So they went on their way; and the sun went down when they were near Gibeah in the land of Benjamin.
So they passed on and went their way; and the sun went down on them near to Gibeah, which belongs to Benjamin.
So they traveled on, and the sun went down when they were near Gibeah in the territory of Benjamin.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Og de svingte av dit for å gå inn og overnatte i Gibeah; da han gikk inn, satte han seg ned i en gate i byen; for ingen tok dem inn i huset for å overnatte.
16 Og se, det kom en gammel mann fra sitt arbeid ute på marka om kvelden, som også var fra Efraims fjell; og han oppholdt seg i Gibeah; men mennene på stedet var benjamitter.
17 Og da han løftet opp øynene, så han en vandringsmann i gaten i byen; og den gamle mannen sa: "Hvor går du hen? Og hvor kommer du fra?"
18 Og han sa til ham: "Vi passerer fra Betlehem i Juda til Efraims fjell; derfra er jeg; jeg dro til Betlehem i Juda, men nå er jeg på vei til HERRENS hus; og ingen tar imot meg i huset."
8 Og han sto tidlig opp den femte dagen for å dra; svigerfaren sa: "Spis litt brød først, vær så snill." De ble der til ettermiddagen, og de spiste sammen.
9 Og da mannen sto opp for å dra, sa han, sammen med sin medhustru og sin tjener: "Se, nå nærmer det seg kveld. Jeg ber dere, bli hele natten her; dagen går mot slutten. Overnatt her, så deres hjerter kan bli glade; og i morgen kan dere dra tidlig hjem igjen."
10 Men mannen ville ikke bli over natten, men han sto opp og dro, og kom til Jebus, som er Jerusalem; og der var to saddede esler med ham, og hans medhustru var også med ham.
11 Og da de var ved Jebus, var dagen allerede langt omme; og tjeneren sa til mesteren: "Kom, jeg ber deg, la oss gå inn i denne jebusittbyen og overnatte der."
12 Men mesteren sa til ham: "Vi vil ikke gå inn i en fremmed by som ikke er av Israels folk; vi vil dra videre til Gibeah."
13 Og han sa til sin tjener: "Kom, la oss nærme oss en av disse stedene for å overnatte, enten i Gibeah eller i Ramah."
42 Derfor snudde de ryggen mot Israels barn mot ørkenveien; men kampen innhentet dem; og dem som kom ut fra byene drepte de midt i dem.
43 Så omringet de Benjaminittane rundt omkring, og forfulgte dem, og tråkket dem ned lett mot Gibeah mot soloppgangen.
19 Og Israels barn sto opp om morgenen og leirnet seg rundt Gibeah.
20 Og mennene i Israel gikk ut for å kjempe mot Benjamin; de stilte seg opp til kamp mot dem ved Gibeah.
12 Og Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamin, og sa: Hvilket ondskap er dette som er gjort blant dere?
13 Nå, gi oss mennene som har begått forbrytelser i Gibeah, så vi kan dømme dem til døden og fjerne det onde fra Israel.
14 Men Benjaminittene samlet seg fra byene til Gibeah, for å gå ut mot Israels barn.
31 Og Benjamin gikk ut mot folket, og ble lokket bort fra byen; og de begynte å slå ned folket og drepte, som før, på veiene, den som gikk opp til Guds hus, og den andre til Gibeah i markene, om tretti menn av Israel.
32 Og Benjaminittene sa: De er slått foran oss, som i den første kampen. Men Israels barn sa: La oss flykte, og lokke dem bort fra byen til veiene.
4 Og han dro gjennom Efraims fjell, og gikk gjennom landet Shalisha, men de fant dem ikke; så dro de gjennom landet Shalim, men der var de ikke; deretter dro han gjennom Benjamin-land, men de fant dem ikke.
28 Og de nærmet seg landsbyen de skulle til; og han syntes å ville gå videre.
29 Men de ba ham: Bli hos oss, for det er mot kveld, og dagen er snart omme. Så gikk han inn for å bli hos dem.
5 Og det skjedde omtrent da porten ble stengt, da det var mørkt, at mennene gikk ut; hvor de dro, vet jeg ikke; forfølg dem raskt, så dere vil nå dem.
24 Joab og Abishai forfulgte også Abner; og solen gikk ned da de kom til Ammah-fjellet, som ligger foran Giah på veien fra ørkenen til Gibeon.
3 Da sa Israels barn: Forklar oss, hvordan kunne dette onde skje med oss?
4 Og levitten, mannen til den drepte kvinnen, svarte og sa: Jeg kom inn i Gibeah som hører til Benjamin, jeg og min medhustru, for å overnatte.
5 De angrep meg, omringet huset om natten, og truet livet mitt; de har voldtatt min medhustru, og hun døde.
21 Så han tok ham inn i sitt hus, og ga fôr til eslene; de vasket føttene sine, og spiste og drakk.
22 Mens de gledet seg, se, mennene i byen, noen onde menn, omringet huset og banket på døren, og sa til husets herre, den gamle mannen: "Bring ut mannen som kom inn i ditt hus, så vi kan misbruke ham."
23 Og mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa: "Nei, mine brødre, nei, vær så snill, gjør ikke så vondt; siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne dårskapen."
29 De har gått over passasjene: de har tatt opp sin overnatting ved Geba; Rama er redd; Gibeah av Saul er flyktet.
2 Og han sa: Se, mine herrer, kom inn til deres tjeners hus, og bli over natten. Vask føttene deres, så skal dere stå opp tidlig om morgenen og dra på veien deres. Men de sa: Nei, vi vil bli i gaten hele natten.
3 Men han presset dem sterkt, så de snudde seg og gikk inn til ham, og han laget et måltid for dem og bakte usyret brød, og de spiste.
25 Men mennene ville ikke høre på ham; så mannen tok sin medhustru og førte henne ut til dem; og de misbrukte henne hele natten til morgen; og da dagens lys begynte å komme, slapp de henne.
26 Så kom kvinnen i daggryet og falt sammen ved døren til mannens hus, hvor hennes herre var, til det ble lyst.
13 De gikk derfra til Efraims fjell og kom til Micahs hus.
27 Den snodde seg mot soloppgangen til Bethdagon, strakk seg til Zebulun, dalen av Jiphthahel på nordsiden av Bethemek og Neiel, og gikk ut til Cabul til venstre.
29 Og Abner og mennene hans gikk hele natten gjennom sletten, og krysset Jordan, og gikk gjennom hele Bithron, og de kom til Mahanaim.
28 Og han sa til henne: "Stå opp, og la oss dra." Men ingen svarte. Så mannen tok henne opp på en esel og dro til sitt sted.
36 Så Benjaminittene så at de var altså på defensiven: for Israels menn ga plass til Benjaminittane, fordi de stolte på liers i venten som de hadde satt ved Gibeah.
16 Og Sauls vakter i Gibea i Benjamin så, og behold, folket smeltet bort, og de begynte å slå på hverandre.
25 Og Benjamin gikk ut mot dem fra Gibeah den andre dagen, og drepte av Israels barn igjen atten tusen menn; all disse dro sverd.
22 Og de gikk og oppholdt seg der i tre dager, til forfølgerne hadde returnert; og forfølgerne søkte dem gjennom hele veien, men fant dem ikke.
9 Men nå er dette planen vår mot Gibeah;
14 Og de gikk opp til byen; og da de kom inn i byen, se, Samuel kom ut imot dem for å gå opp til høysletten.
22 Og huset til Josefs hus gikk også opp mot Betel; og Herren var med dem.