Klagesangene 4:15
De ropte til dem: Gå bort! Det er urent; gå bort, rør ikke ved det: Når de flyktet og vandret, sa de blant folkene: De skal ikke oppholde seg der lenger.
De ropte til dem: Gå bort! Det er urent; gå bort, rør ikke ved det: Når de flyktet og vandret, sa de blant folkene: De skal ikke oppholde seg der lenger.
Det ble ropt til dem: Gå bort! Uren! Gå bort, gå bort, rør ikke! Når de flyktet og drev omkring, sa folk blant hedningene: Der skal de ikke bo mer.
Vik! Uren! ropte de til dem. Vik, vik, rør ikke! For de flyktet, også de vandret. Blant folkene sa de: «De får ikke lenger bo her.»
«Gå bort! Uren!» ropte de til dem. «Vik unna, vik unna, rør ikke!» For de flyktet og vandret bort; blant folkene sa man: «Her skal de ikke lenger få bo.»
Bort, urene! ropte de til dem, bort! Kom ikke nær oss! De flyktet blant folkene, men sa: de skal ikke bo her lenger.
Folk ropte til dem, Gå bort; det er urent; gå bort, berør ikke: når de flyktet bort og vandret, sa de blant nasjonene, De skal ikke mer bo der.
'Vik unna, hver uren!' ropte man til dem; 'vik unna, vik unna! Ikke rør dem!' For de flyktet og vandret. Blant nasjonene sa man: 'De skal ikke bo her lenger.'
'Vik unna, uren!' ble det ropt etter dem. 'Vik unna, vik unna, rør oss ikke!' Når de flyktet og vandret, sa folkeslagene: 'De skal ikke bo her lenger.'
De ropte til dem: Gå bort! Det er urent; gå bort! Rør ikke! Da de flyktet og vandret omkring, sa de blant nasjonene: De skal ikke lenger bo her.
De ropte til dem: 'Dra bort, dere! Det er urent! Dra bort, dra bort, berør ikke!' Og da de flyktet og forvillet seg, sa de blant hedningene: 'De skal ikke lenger oppholde seg der.'
De ropte til dem: Gå bort! Det er urent; gå bort! Rør ikke! Da de flyktet og vandret omkring, sa de blant nasjonene: De skal ikke lenger bo her.
Gå bort, uren! ropte de til dem, gå bort, gå bort, ikke rør! For de flyktet, selv vandret de fra folket, og sa: De vil ikke mer bo her.
“Go away! You are unclean!” people shouted at them. “Away, away! Do not touch us!” When they fled and wandered, the nations said, “They can stay here no longer.”
Bort! Uren! ropte de til dem. Bort! Bort! Rør oss ikke! For de har flyktet og vandret omkring. Blant nasjonene sies det, de skal ikke bli der lengre.
Viger, (hver) Ureen! raabte man til dem; viger, viger! I skulle ikke røre (ved dem), thi de bortfløi, ja vankede hid og did; man sagde iblandt Hedningerne: De skulle ikke boe ydermere (hos eder).
They cried unto them, Depart ye; it is unclean; depart, depart, touch not: when they fled away and wandered, they said among the heathen, They shall no more sojourn there.
Man ropte til dem: Gå bort, det er urent, gå bort, gå bort, rør ikke! Når de flyktet og vandret, sa man blant hedningene: De skal ikke bo der mer.
They cried to them, 'Depart! Unclean! Depart, depart, do not touch!' When they fled and wandered, they said among the nations, 'They shall no longer dwell there.'
Gå bort, ropte de til dem, Uren! gå bort, gå bort, ikke rør! Da de flyktet og vandret omkring, sa folk blant nasjonene, De skal ikke bo her lenger.
«Hold deg unna — uren,» ropte de til dem, «Gå bort, gå bort, rør ikke,» for de flyktet og vandret, de sa blant folkeslagene: «De skal ikke bo her mer.»
Vik unna, ropte de til dem, Uren! vik unna, vik unna, rør ikke! Da de flyktet bort og vandret omkring, sa folk blant nasjonene, De skal ikke lenger være her.
Bort! Uren! ble det ropt til dem, Bort! Bort! Rør dem ikke: når de flyktet og vandret omkring, sa folkene blant nasjonene, Det er ingen hvilested for dem lenger.
Depart{H5493} ye, they cried{H7121} unto them, Unclean!{H2931} depart,{H5493} depart,{H5493} touch{H5060} not! When they fled away{H5132} and wandered,{H5128} men said{H559} among the nations,{H1471} They shall no more{H3254} sojourn{H1481} [here].
They cried{H7121}{(H8804)} unto them, Depart{H5493}{(H8798)} ye; it is unclean{H2931}; depart{H5493}{(H8798)}, depart{H5493}{(H8798)}, touch{H5060}{(H8799)} not: when they fled away{H5132}{(H8804)} and wandered{H5128}{(H8804)}, they said{H559}{(H8804)} among the heathen{H1471}, They shall no more{H3254}{(H8686)} sojourn{H1481}{(H8800)} there.
But they cried vnto euery ma: fle the staynynge, awaye, get you hece, touch it not. Yee (sayde they) ye must be brent, ye must dwell amonge the Gentiles, & byde no longer here.
But they cried vnto them, Depart, ye polluted, depart, depart, touch not: therefore they fled away, and wandered: they haue sayd among the heathen, They shal no more dwell there.
But they cryed vnto them, flee ye polluted, away, get you hence, touche not: for they are vncleane and be remoued, yea they haue said among the heathen, they shall no more dwell in this citie.
They cried unto them, Depart ye; [it is] unclean; depart, depart, touch not: when they fled away and wandered, they said among the heathen, They shall no more sojourn [there].
Depart you, they cried to them, Unclean! depart, depart, don't touch! When they fled away and wandered, men said among the nations, They shall no more sojourn [here].
`Turn aside -- unclean,' they called to them, `Turn aside, turn aside, touch not,' For they fled -- yea, they have wandered, They have said among nations: `They do not add to sojourn.'
Depart ye, they cried unto them, Unclean! depart, depart, touch not! When they fled away and wandered, men said among the nations, They shall no more sojourn `here'.
Depart ye, they cried unto them, Unclean! depart, depart, touch not! When they fled away and wandered, men said among the nations, They shall no more sojourn [here] .
Away! unclean! they were crying out to them, Away! away! let there be no touching: when they went away in flight and wandering, men said among the nations, There is no further resting-place for them.
Depart! they cried to them, Unclean! depart, depart, don't touch! When they fled away and wandered, men said among the nations, They shall no more live [here].
ס(Samek) People cry to them,“Turn away! You are unclean! Turn away! Turn away! Don’t touch us!” So they have fled and wander about; but the nations say,“They may not stay here any longer.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 De har vandret som blinde i gatene, forurenset av blod, så ingen kunne røre ved klærene deres.
11 Gå bort, gå bort, dra ut derfra, rør ikke ved noe urent; gå ut fra hennes midte; vær rene, dere som bærer Herrens kar.
16 Herrens vrede har delt dem; han vil ikke lenger se på dem: de hadde ikke respekt for prestene; de viste ikke nåde mot de eldre.
10 Reis dere og dra bort; for dette stedet er ikke deres hvile: fordi det er vanhelliget, vil det ødelegge dere.
19 Og jeg spredte dem blant hedningene, og de ble utsprøytet blant landene; etter deres veier og etter deres gjerninger dømte jeg dem.
20 Og da de kom inn til hedningene, dit de gikk, vanhelliget de mitt hellige navn ved å si til dem: "Dette er Herrens folk, de har forlatt hans land."
13 Og Herren sa, Slik skal også Israels barn spise sitt uren brød blant hedningene, dit jeg vil drive dem.
14 Men jeg spredte dem som et virvelvindu blant nasjonene de ikke kjente. Slik ble landet øde etter dem, så ingen gikk gjennom eller kom tilbake; for de la det deilige landet øde.
11 Som du har befalt gjennom dine profeter, og sagt: Landet som dere går for å ta i eie, er et urent land, fylt med urenheter fra folkene og deres avskyeligheter.
31 Slik skal dere skille Israels barn fra deres urenhet, så de ikke dør i sin urenhet når de vanhelliger mitt helligdom som er blant dem.
17 Derfor, kom ut fra dem, og vær adskilt, sier Herren, og rør ikke ved det urene; så vil jeg ta imot dere,
2 Befal Israels barn at de skal utvise fra leiren enhver leprøs og enhver som har en utflod, og enhver som er uren på grunn av de døde:
3 Både menn og kvinner skal dere utvise; utenfor leiren skal dere sette dem, så de ikke skal gjøre leiren urene, der jeg bor midt iblant dem.
4 Og Israels barn gjorde slik, og førte dem ut utenfor leiren: som Herren hadde sagt til Moses, slik gjorde Israels barn.
10 Så sier HERREN til dette folket: Slik har de elsket å gå, de har ikke holdt tilbake sine føtter; derfor vil ikke HERREN ta imot dem; han vil nå huske deres synder og straffe dem.
24 Vanhellig ikke dere selv med noen av disse handlingene; for gjennom dem er folkene som jeg driver ut foran dere, vanhelliget.
25 Og landet er vanhelliget; derfor straffer jeg dets ugudelighet, og landet vil spy ut sine innbyggere.
27 For alle disse avskyelighetene har folkene i landet gjort før dere, og landet er vanhelliget.
28 At landet ikke også skal spy dere ut når dere vanhelliger det, slik det gjorde med nasjonene før dere.
18 Og de skal komme dit, og de skal ta bort alle avskyelige tingene der og alle de avskyelige handlingene derfra.
26 Han talte til menigheten og sa: 'Gå, jeg ber dere, vekk fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke noe av deres, så dere ikke blir fortært med dem i syndene deres.'
5 De ble drevet bort fra menneskene; de ble behandlet som tyver.
17 Menneskesønn, da Israels hus bodde i sitt eget land, gjorde de det urent med sine handlinger og veier. Deres oppførsel var for meg som urenhet.
15 Og jeg vil spre deg blant folkene, fordele deg i landene, og vil fjerne din urenhet fra deg.
17 Min Gud vil kaste dem bort, fordi de ikke hørte på ham; de skal være fremmede blant folkene.
12 Og Herren har fjernet menneskene langt bort, og det vil være et stort frafall.
6 Se, de er borte på grunn av ødeleggelse; Egypt skal samle dem, Memphis skal begrave dem; stedene der de pleide å ha sin rikdom, skal bli fylt med brennende nesler, og torner skal vokse i deres hjem.
23 Og dere skal ikke følge folkene skikker, som jeg drev ut foran dere; for de begikk alt dette, og derfor avskydde jeg dem.
5 De sier, Hold deg unna, kom ikke nær meg; for jeg er helligere enn deg. Dette er som røyk for nesen min, en flamme som brenner hele dagen.
22 Dere skal også vanhelge dekoren av deres gravbilder av sølv, og smykkene av deres støpte bilder av gull; dere skal kaste dem bort som en skitten klut; dere skal si til dem: Gå bort herfra.
22 Så HERREN kunne ikke lenger bære det på grunn av de onde gjerningene deres og avskyelige handlingene dere har begått; derfor er deres land blitt en ødemark, en fryktelig ting, og en forbannelse, uten innbyggere, som på denne dag.
6 De skal gå med sine flokker og buskap for å søke Herren; men de skal ikke finne ham; han har trukket seg unna dem.
1 Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel stod foran meg, kunne jeg ikke rette mitt sinn mot dette folket; send dem bort fra mitt syn, og la dem dra.
14 Og det skal være som en hjort som blir jaget, og som en sau som ingen tar seg av: hver mann skal vende tilbake til sitt eget folk, og hver enkelt skal flykte til sitt eget land.
46 Alle dagene der pesten skal være i ham, skal han være uren; han er uren: han skal bo alene; utenfor leiren skal hans bolig være.
11 Bare gå bort fra veien, vike bort fra stien, og la den Hellige av Israel forsvinne for oss.
28 Og den som bærer deres kadaver skal vaske klærne sine, og være uren til kvelden; de er urene for dere.
7 Og han sa til dem: Vanhellig dette huset, og fyll gårdsrommene med de drepte; gå ut. Og de gikk ut og drepte i byen.
13 Ve dem! For de har flyktet fra meg: ødeleggelse venter dem! Fordi de har falt fra meg: selv om jeg har forløst dem, har de likevel talt svik mot meg.
3 De skal ikke bo i HERRENS land; Efraim skal vende tilbake til Egypt, og de skal spise det som er urent i Assyria.
7 At dere har brakt inn fremmede til mitt helligdom, både uomskårne i hjerte og kjøtt, for å være i mitt helligdom og forurense mitt hus når dere ofrer mitt brød, fettet og blodet, og dermed har dere brutt min pakt på grunn av deres avskyeligheter.
27 Og Herren skal spre dere blant nasjonene, og dere skal bli få i antall blant folkene, dit Herren fører dere.
2 Åh, at jeg hadde et herberge for reisende i ødemarken, så jeg kunne forlate mitt folk og dra bort fra dem! For de er alle utro, en samling av svikefulle menn.
15 Hvor enn de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde lovet dem; og de ble sterkt plaget.
16 Jeg vil også spre dem blant folkeslagene, som hverken de eller deres fedre har kjent; og jeg vil sende et sverd etter dem, til jeg har fortært dem.
11 Da er det en gammel form for spedalskhet på huden hans, og presten skal erklære ham uren, og han skal ikke bli isolert; for han er uren.
10 Og levittene som har vendt seg bort fra meg, da Israel forlot meg, og som fulgte avgudene sine; de skal bære sin urett.
19 Og når de går ut til den ytre forgården, til folket, skal de ta av seg klærne de har vært i tjeneste med, legge dem i de hellige rom, og ta på seg andre klær; og de skal ikke hellige folket med sine klær.
22 Og alt det den urene rører ved, skal være urent; og den sjel som berører det, skal være uren til kvelden.
20 Men mannen som er uren, og ikke renser seg, skal bli avskåret fra menigheten, fordi han har vanhelliget Herrens helligdom; vannet til renselse ble ikke sprinklet over ham; han er uren.