Markus 14:5
For den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de klaget over henne.
For den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de klaget over henne.
Den kunne ha vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de klandret henne.
Den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de skjelte henne ut.
Den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige. Og de snakket hardt til henne.
For denne kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de mumlet mot henne.
For det kunne ha blitt solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. De begynte å kritisere henne.
Denne salven kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene kunne blitt gitt til de fattige, og de snakket strengt til henne.
For denne nardusoljen kunne ha vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de klandret henne hårdt.
«Den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige.» Og de kjente harme mot henne.
For den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de klagde på henne.
For den kunne ha blitt solgt for over tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige. De murret imidlertid imot henne.
Den kunne jo vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige!» Og de klandret henne strengt.
Den kunne jo vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige!» Og de klandret henne strengt.
«Denne oljen kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige.» Og de kritiserte henne sterkt.
It could have been sold for more than three hundred denarii and given to the poor." And they scolded her harshly.
Den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige.» Og de irettesatte henne streng.
Thi den kunde blevet solgt for mere end tre hundrede Penninge og givet de Fattige; og de overfusede hende.
For it might have been sold for more than three hundred pence, and have been given to the poor. And they murmured against her.
Den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige. Og de klaget på henne.
For it might have been sold for more than three hundred pence, and given to the poor. And they murmured against her.
Denne kunne ha blitt solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige." Og de klandret henne.
Denne kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige.» Og de kritiserte henne.
Denne salven kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de klandret henne.
Denne oljen kunne ha vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige. Og de kritiserte henne imellom seg.
For it myght have bene soolde for more then thre hundred pens and bene geve vnto the poore. And they grudged agaynste hir.
This oyntment might haue bene solde for more then thre hundreth pens, & bene geue to ye poore. And they grudged agaynst her.
For it might haue bene sold for more then three hundreth pence, and bene giuen vnto the poore, and they murmured against her.
For it myght haue ben solde for more then three hundred pence, and haue ben geuen to the poore. And they grudged agaynst her.
For it might have been sold for more than three hundred pence, and have been given to the poor. And they murmured against her.
For this might have been sold for more than three hundred denarii,{300 denarii was about a years wages for an agricultural laborer.} and given to the poor." They grumbled against her.
for this could have been sold for more than three hundred denaries, and given to the poor;' and they were murmuring at her.
For this ointment might have been sold for above three hundred shillings, and given to the poor. And they murmured against her.
For this ointment might have been sold for above three hundred shillings, and given to the poor. And they murmured against her.
We might have got more than three hundred pence for it, and given the money to the poor. And they said things against her among themselves.
For this might have been sold for more than three hundred denarii, and given to the poor." They grumbled against her.
It could have been sold for more than three hundred silver coins and the money given to the poor!” So they spoke angrily to her.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Nå, da Jesus var i Betania, i huset til Simon,
7Da kom det en kvinne til ham med en vakker krukke med kostbar salve, og hun helte det over hodet hans mens han satt til bords.
8Men da disiplene så det, ble de opprørt og sa: Hva er meningen med denne sløsingen?
9For denne salven kunne vært solgt for mye penger og gitt til de fattige.
10Da Jesus forstod det, sa han til dem: Hvorfor plager dere kvinnen? Hun har utført en god gjerning for meg.
11For de fattige vil dere alltid ha hos dere; men meg har dere ikke alltid.
12For ved å helle denne salven på kroppen min, har hun forberedt meg til min begravelse.
13Sannelig, jeg sier dere: Der hvor dette evangeliet skal bli forkynt i hele verden, skal også dette som denne kvinnen har gjort bli fortalt som et minne om henne.
14Da gikk en av de tolv disiplene, kalt Judas Iskariot, til de overste prestene,
15Og sa til dem: Hva vil dere gi meg, så jeg kan utlevere ham til dere? Og de ble enige med ham om tretti sølvpenger.
2Men de sa: Ikke på festdagen, slik at det ikke skulle bli opprør blant folket.
3Og mens han var i Betania i Simons hus, som var spedalsk, kom det en kvinne med en alabastkrukke med kostbart spikenard-olje; hun brøt krukken og helte det på hodet hans.
4Og det var noen som hadde harme i seg selv og sa: Hvorfor ble denne oljen sløst bort?
3Så tok Maria et pund med kostbar nardusolje og salvet føttene til Jesus, og tørket føttene med sitt hår; og huset ble fylt med duften av oljen.
4Da sa en av disiplene hans, Judas Iskariot, Simons sønn som skulle forråde ham,
5Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
6Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv, hadde pengeposen under sitt ansvar, og stjal fra den.
7Da sa Jesus: La henne være; hun har spart denne oljen til min begravelse.
8For de fattige har dere alltid med dere; men meg har dere ikke alltid.
6Men Jesus sa: La henne være; hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning for meg.
7For de fattige har dere alltid hos dere, og når som helst kan dere gjøre dem godt; men meg har dere ikke alltid.
8Hun har gjort det hun kunne: hun har kommet foran for å salve kroppen min til gravlegging.
9Sannelig sier jeg dere: Uansett hvor dette evangeliet skal bli forkynnet i hele verden, skal også dette hun har gjort bli fortalt til minne om henne.
2Det var denne Maria som salvet Herren med duftolje og tørket føttene hans med håret sitt; broren hennes, Lasarus, var syk.
11Og da de hadde fått det, murmuret de mot husbonden,
37Og se, en kvinne i byen som var en synder, da hun fikk vite at Jesus satt til bords i fariseens hus, brakte en alabasterboks med salve,
38Og sto bak hans føtter og gråt, og begynte å vaske hans føtter med tårer, og tørket dem med håret sitt, og kysset hans føtter og salvet dem med salven.
39Da fariseeren som hadde invitert ham, så dette, tenkte han og sa: Denne mannen, hvis han var en profet, ville ha visst hvem og hva slags kvinne dette er som berører ham; for hun er en synder.
29Noen av dem trodde, fordi Judas hadde pengeposen, at Jesus sa til ham, Kjøp det vi trenger til høytiden; eller, at han skulle gi noe til de fattige.
41Og Jesus satte seg tvers over fra skattkassen og så hvordan folket kastet penger i den; mange rike kastet inn mye.
42Og det kom en fattig enke og kastet inn to mynter, som utgjorde en skilling.
43Og han kalte på sine disipler og sa til dem: Sannelig sier jeg dere, at denne fattige enken har gitt mer enn alle de som har kastet inn i kassen:
44For de kastet inn av sin rikdom; men hun kastet inn av sin fattigdom, alt hun hadde, hele sitt liv.
44Og han vendte seg til kvinnen, og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg gikk inn i huset ditt, men du ga meg ingen vann til mine føtter; men hun har vasket mine føtter med tårer og tørket dem med håret sitt.
45Du ga meg ingen kyss; men denne kvinnen har ikke holdt opp med å kysse mine føtter siden jeg kom inn.
46Du salvet ikke mitt hode med olje; men denne kvinnen har salvet mine føtter med salve.
1Han så opp og så de velstående menneskene kaste sine gaver i tempelkassen.
2Og han så også den fattige enke som kastet inn to små mynt.
3Og han sa: Sannelig, jeg sier dere, denne fattige enken har kastet inn mer enn alle de andre:
4For alle disse har gitt av sitt overflod til Guds offer; men hun har, i sin fattigdom, kastet inn alt hun hadde.
5Og mens noen snakket om tempelet og hvordan det var vakkert pyntet med steiner og gaver, sa han.
11Og da de hørte dette, ble de glade og lovet å gi ham penger. Han søkte derfor etter hvordan han kunne forråde ham på en praktisk måte.
9Da ble det oppfylt det som er sagt av profeten Jeremias, som sier: 'Og de tok de tretti sølvmyntene, prisen for ham som ble verdsatt, som de av Israels barn anså som verdifull.'
14Og fariseerne, som var grådige, hørte alt dette og hånte ham.
5Og de ble glade og inngikk en avtale om å gi ham penger.
40Men Martha var opptatt med mye tjeneste, og kom til ham og sa: Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg tjene alene? Be henne derfor at hun hjelper meg.
31Jødene som var med henne i huset og trøstet henne, da de så Maria reise seg raskt og gå ut, fulgte etter henne og sa: Hun går til graven for å gråte der.
13Og Herren sa til meg: Kast det til pottemakeren; en god pris som de satte på meg. Jeg tok de tretti sølvpengene og kastet dem til pottemakeren i Herrens hus.
46Som, når han har funnet en perle av stor verdi, går og selger alt han har og kjøper den.
43Jesus svarte derfor og sa til dem: Murre ikke blant dere selv.