Markus 14:4
Og det var noen som hadde harme i seg selv og sa: Hvorfor ble denne oljen sløst bort?
Og det var noen som hadde harme i seg selv og sa: Hvorfor ble denne oljen sløst bort?
Noen ble forarget og sa til hverandre: Hvorfor dette sløseriet med salven?
Noen var harme og sa til hverandre: Hvorfor dette sløseriet med salven?
Da ble noen harme og sa seg imellom: Hvorfor dette sløseriet med salven?
Men noen av dem ble irritert innen seg, og sa: Hvorfor ble denne oljen sløst bort?
Noen av dem ble irriterte og sa til hverandre: "Hvorfor ble denne dyre myrrhaen kastet bort?"
Noen av dem som var til stede, ble sinte og sa til hverandre: Hvorfor dette sløseri med salven?
Men noen ble harm og sa ved seg selv: Hvorfor ble denne spilde av oljen gjort?
Noen ble forarget og sa til seg selv: «Hvorfor gikk denne kostbare oljen til spille?»
Men noen ble forarget og sa til hverandre: Hvorfor ble denne sløsingen med salven gjort?
Noen i forsamlingen ble opprørte og sa: Hvorfor kaste bort en så dyrebar olje?
Men noen ble harme og sa forarget seg imellom: «Hvorfor ble denne salven slik sløst bort?
Men noen ble harme og sa forarget seg imellom: «Hvorfor ble denne salven slik sløst bort?
Noen ble harme og sa til hverandre: «Hvorfor ble denne sløsing med oljen gjort?»
Some of those present were indignant and said to one another, "Why this waste of the perfume?
Noen av de tilstedeværende ble harme og sa til hverandre: «Hvorfor ble denne oljen kastet bort?»
Men der vare Nogle, som bleve vrede ved sig selv og sagde: Hvortil blev denne Salve spildt?
And there were some that had indignation within themselves, and said, Why was this waste of the ointment made?
Men noen der ble forarget og sa til seg selv, Hvorfor ble denne sløsingen med salven gjort?
And there were some who had indignation within themselves, and said, Why was this waste of the ointment made?
Men noen blant dem ble forarget og sa: «Hvorfor har denne salven blitt sløst bort?
Noen av dem var sinte og sa til seg selv: «Hvorfor denne sløsingen med oljen?
Men noen ble opprørt og sa til hverandre: Hvorfor blev denne salven ødelagt?
Da ble noen av dem opprørt og sa til hverandre: Hvorfor denne sløsingen med oljen?
But there were some that had indignation among themselves, [saying], To what purpose hath this waste of the ointment been made?
And there were some that had indignation within themselves, and said, Why was this waste of the ointment made?
And ther were some that were not content in them selves and sayde: what neded this waste of oyntment?
Then were there some, yt disdayned and sayde: Where to serueth this waist?
Therefore some disdained among themselues, and sayde, To what ende is this waste of oyntment?
And there were some, that had indignation within them selues, and sayde: what neded this waste of oyntment?
And there were some that had indignation within themselves, and said, Why was this waste of the ointment made?
But there were some who were indignant among themselves, saying, "Why has this ointment been wasted?
and there were certain much displeased within themselves, and saying, `For what hath this waste of the ointment been made?
But there were some that had indignation among themselves, `saying', To what purpose hath this waste of the ointment been made?
But there were some that had indignation among themselves, [saying], To what purpose hath this waste of the ointment been made?
But some of them were angry among themselves, saying, For what purpose has this oil been wasted?
But there were some who were indignant among themselves, saying, "Why has this ointment been wasted?
But some who were present indignantly said to one another,“Why this waste of expensive ointment?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Nå, da Jesus var i Betania, i huset til Simon,
7Da kom det en kvinne til ham med en vakker krukke med kostbar salve, og hun helte det over hodet hans mens han satt til bords.
8Men da disiplene så det, ble de opprørt og sa: Hva er meningen med denne sløsingen?
9For denne salven kunne vært solgt for mye penger og gitt til de fattige.
10Da Jesus forstod det, sa han til dem: Hvorfor plager dere kvinnen? Hun har utført en god gjerning for meg.
5For den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de klaget over henne.
6Men Jesus sa: La henne være; hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning for meg.
7For de fattige har dere alltid hos dere, og når som helst kan dere gjøre dem godt; men meg har dere ikke alltid.
8Hun har gjort det hun kunne: hun har kommet foran for å salve kroppen min til gravlegging.
9Sannelig sier jeg dere: Uansett hvor dette evangeliet skal bli forkynnet i hele verden, skal også dette hun har gjort bli fortalt til minne om henne.
2Men de sa: Ikke på festdagen, slik at det ikke skulle bli opprør blant folket.
3Og mens han var i Betania i Simons hus, som var spedalsk, kom det en kvinne med en alabastkrukke med kostbart spikenard-olje; hun brøt krukken og helte det på hodet hans.
3Så tok Maria et pund med kostbar nardusolje og salvet føttene til Jesus, og tørket føttene med sitt hår; og huset ble fylt med duften av oljen.
4Da sa en av disiplene hans, Judas Iskariot, Simons sønn som skulle forråde ham,
5Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
6Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv, hadde pengeposen under sitt ansvar, og stjal fra den.
7Da sa Jesus: La henne være; hun har spart denne oljen til min begravelse.
12For ved å helle denne salven på kroppen min, har hun forberedt meg til min begravelse.
13Sannelig, jeg sier dere: Der hvor dette evangeliet skal bli forkynt i hele verden, skal også dette som denne kvinnen har gjort bli fortalt som et minne om henne.
14Da gikk en av de tolv disiplene, kalt Judas Iskariot, til de overste prestene,
37Og se, en kvinne i byen som var en synder, da hun fikk vite at Jesus satt til bords i fariseens hus, brakte en alabasterboks med salve,
38Og sto bak hans føtter og gråt, og begynte å vaske hans føtter med tårer, og tørket dem med håret sitt, og kysset hans føtter og salvet dem med salven.
39Da fariseeren som hadde invitert ham, så dette, tenkte han og sa: Denne mannen, hvis han var en profet, ville ha visst hvem og hva slags kvinne dette er som berører ham; for hun er en synder.
2Det var denne Maria som salvet Herren med duftolje og tørket føttene hans med håret sitt; broren hennes, Lasarus, var syk.
44Og han vendte seg til kvinnen, og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg gikk inn i huset ditt, men du ga meg ingen vann til mine føtter; men hun har vasket mine føtter med tårer og tørket dem med håret sitt.
45Du ga meg ingen kyss; men denne kvinnen har ikke holdt opp med å kysse mine føtter siden jeg kom inn.
46Du salvet ikke mitt hode med olje; men denne kvinnen har salvet mine føtter med salve.
29Noen av dem trodde, fordi Judas hadde pengeposen, at Jesus sa til ham, Kjøp det vi trenger til høytiden; eller, at han skulle gi noe til de fattige.
5Og mens noen snakket om tempelet og hvordan det var vakkert pyntet med steiner og gaver, sa han.
24Og da de ti hørte det, ble de opprørt over de to brødrene.
41Og da de ti hørte det, begynte de å bli sinte med Jakob og Johannes.
28Og alle i synagogen, da de hørte disse tingene, ble fylt med vrede,
23Og de begynte å spørre hverandre, hvem av dem som skulle gjøre dette.
24Og det oppsto også en strid blant dem om hvem av dem som skulle anses som den største.
30Og noen av prestesønnene laget salven av krydderne.
15Men da overprestene og de skriftlærde så de underfulle tingene han gjorde, og barna som ropte i templet og sa: Hosianna til Davids sønn, ble de meget opprørte.
37Og noen av dem sa: Kunne ikke denne mannen, som åpnet øynene til de blinde, også ha fått til at selv denne mannen ikke skulle ha dødd?
41Og Jesus satte seg tvers over fra skattkassen og så hvordan folket kastet penger i den; mange rike kastet inn mye.
1Han sa også til disiplene sine: Det var en viss rik mann som hadde en forvalter; og denne ble anklaget for å ha sløst bort godene hans.
11Og da de hadde fått det, murmuret de mot husbonden,
29Og de som gikk forbi, spottet ham, ristet på hodet og sa: Å, du som ødelegger templet og bygger det igjen på tre dager,
15Og de kom til Jerusalem; og Jesus gikk inn i templet og begynte å kaste ut dem som solgte og kjøpte i templet, og velta bordene til pengevekslerne og stolene til dem som solgte duer.
16Og han tillot ikke at noen skulle bære noe kar gjennom templet.
43Og han kalte på sine disipler og sa til dem: Sannelig sier jeg dere, at denne fattige enken har gitt mer enn alle de som har kastet inn i kassen:
16Og han sa til dem som solgte duer: Ta bort disse tingene; gjør ikke min fars hus til en handelsplass.
14Og fariseerne, som var grådige, hørte alt dette og hånte ham.
1Han så opp og så de velstående menneskene kaste sine gaver i tempelkassen.
45Og han gikk inn i templet og begynte å jage ut dem som solgte der, og dem som kjøpte;
12Da kom hans disipler og sa til ham: Vet du at fariseerne ble fornærmet etter at de hørte dette?
3Og se, noen av skriftlærde sa i sitt hjerte: «Denne mannen blasfemerer.»